Motoren Rapp
(A/S Motoren Rap frem til februar 1931, A/S Motoren Rapp Fra 1931, senere Rapp Fabrikker A/S) A/S Motoren Rap ble grunnlagt av sveitseren Ferdinand Münz som "Akteieselskapet Motoren Rap" våren 1907 i Malmøgata 5.
Aksjekapitalen var på 15 000 kroner, fordelt på 30 aksjer. Selskapets første styre besto av to medlemmer, J. W. Johannessen, og Ragnar Enger.
J. W. Johansen var også ansatt som skipsinspektør i Fred. Olsen, og var Olsens betrodde man i styret. Firmaet startet i leide lokaler i Malmøgata 5.
Münz kom Norge via et opphold i Gøteborg, der han hadde giftet seg og fått barn. Han fungerte som fabrikkens verksmester. Den daglige administrasjon ble ivaretatt av I. A. Sletten, som hadde studert storindustriens verktøybruk og produksjonsmetoder i Amerika, og han var en viktig brikke i produksjonen av det verktøyet Rapp benyttet i sin produksjon, som også ga Rapp lavere produksjonskostnader pr. enhet, sammenlignet med konkurrentene.
Münz første motor fikk pris allerede samme år den ble satt i produksjon, under Bergensutstillingen. Motoren ble stadig forbedret, og en ting som Rapp solgte på, var at alle forbedringer som ble utført og lansert kunne monteres på tidligere utgaver av samme motor, og dermed sikret man kundene muligheten til å stadig oppgradere sin eksisterende motor til de nyeste versjonene.
A/S Motoren Rapp etablerte seg i Bodø i 1958, etter at Utbyggingsfondet for Nord-Norge ønsket en motorfabrikk i landsdelen, og selvfølgelig salget av fabrikken nordover. Til å begynne med produserte Rapp i Bodø semidiselmotorene, og tanken var at de etterhvert skulle produsere dieselmotorer. Motorproduksjonen i Bodø tok slutt rundt 1965.
Dieselmotor
I januar 1928 begynte Rapp å eksperimentere med Dieselmotorer, på disponent Sættens initiativ. Arbeidet ble overlatt til en av datidens fremste norsk eksperter på forbrenningsmotorer, ingeniør Sundre. De hadde en prøvemotor klar rundt årsskifte 1928/29. Og de neste to åren gikk med til eksperimenter og utprøving. Sommeren 1930 ble den første motoren installert i en båt fra Arendal, som tilhørte Rapps agent der, Bartholsen. Og de var veldig positive til motoren, som var en totakter, på ca 25 HK. I 1935 hadde de en 2 sylindret totakter på ca 80 HK klar, men totalt endte produksjonen på 21 motorer, så det var ingen stor suksess. Rapp fortsatte å bygge Semi-Diesel, og tanken på diesel kom ikke på banen igjen før midten av 50 tallet.
Kjøp av Gulowsens konkursbo
I 1933 kjøpte Motoren Rapp opp konkursboet fra A. Gulowsen som frem til da hadde vært Norges største motorprodusent, og med det fikk de eierrett over konstruksjonstegninger, de overtok modeller og reservedelslager, verktøy og alt annet som tilhørte produksjonen I den forbindelse økte aktiviteten i Rapp mye.
En ny avansert og drivstoffeffektiv semi-dieselmotor ble introdusert av Rapp i 1939. Denne motortypen hadde stempel-spyleluftpumpe og trykksmøring. Selv om nyvinningen i seg selv var et betydelig fremskritt, ble motoren noe dyrere, noe som sannsynligvis var årsaken til at det ikke ble solgt så mange av denne modellen.
Omtaler i media
Tidens Tegn, onsdag 25. juli 1934
Nye typer av norske Dieselmotorer
Den norske råoljemotor i begrep med å bli en verdensartikkel.
Den norske råoljemotor-industri har i løpet av det siste decennium utviklet sig til å bli en virksomhet av betydelig nasjonaløkonomisk verdi. Der finnes jo nu næsten ikke et norsk fisketartøi som ikke har motor. La oss allikevel sette motorenes antall i den norske fiskeflåte til bare 15.000 (dette er meget lavt regnet) og motorenes gjennemsnittsverdi til kr. 2000, så får vi som fasitt at motorene representerer en kapital på 30 millioner.
Vi skulde dog anta at det virkeligs tall ligger betydelig høiere. Visstnok er det ennu en del bensinmotorer i drftt. Disses tall er dog forsvinnende, og ferre og ferre blir det av dem for hvert år. Efterhvert som de slites ut byttes de inn med råoljemotorer. En råoljemotors levetid kan rundt regnet settes til 20 år. For å førsyne den norske fiskerflåte med råoljemotorer trenges derfor rundt regnet en årsproduksjon til en verdi av 1½ mill. Kroner. Hertil Kommer dessuten den årlige verdi av solgte reservedeler.
Motorfabrikken Rap her i Oslo har i alle år innehnatt en ledende stilling innen norsk råoljemotor-industri. I de seners år nar firmaet også som den første norske fabrikk gåt over til fremstilling av rene dieselmotorer.
Oh vi håper og tror at denne fabrikasjon skal bli til glede, ikke bare for oss selv, men også for de norsks forbrukere og norsk næringsliv, uttaler motorfabrikken „Rap"s disponent, dr. ing. Leif Lyche, under en samtale med en av „Tidens Tegn"s medarbeidere forleden.
Den torste dieselmotor-tvpe vi utarbeidet var en 1-sylindret maskin. Den har omkring 400 omdreininger og er utrustet med veivhusspyling,. d. v. s. uten kompressor. Maskinen startes med komprimert luft som oplades av maskinen selv, og uten andre spesielle tennorganer. Den har en størrelse av —26 - 34 Hk. og er konstruert som båtmotor.
Dens vekt er fra 2.4 til 2.6 tonn. Maskinen er helt og holdent av norsk tabrikat med undtagelse av oljepumpe og innsprøitningsdyse som leveres av Bosch. Dessuten er rammelagrene og krysslagrene der er utrustet som rullelager innkjøpt tra SKF Gøteborg, fremholder disponent Lyche. Og han oplyser at firmaets dieselmotorer bruker 30 prosent mindre olje enn de almindelige Fiskebådmotorer.
Var det ikke sa at fiskerne til å begynne med var redd for å få vanskeligheter ved starten av dieselmotorene, hvis av en eller annen grunn den Komprimerte luft gikk tapt? — Ja, de var redd for det. Denne risiko nar vi imidlertid eliminert ved en konstruksjon, spesielt paten tert for vårt tirma. Ved denne anordning Kan vare dieselmotorer drives også som FlsdenodemasKiner. „Rap" nar nittil levert 8 maskiner av denne tvpe. Og det nar vist sig at en sådan motor går mellem 60 og 80 timer på 200 liter. — Noruten den nevnts 1«ev1in drede motor pa 26—30 nk. leverer vi også en mindre 1-ovlindret ma skin pa 15 nk., en 2-eMndret på 20 nk., en 2-ovlindret på 52—60 nk.. 1-evlindret på 40 nk. 03 2-ovlindret på 80 nk. vessuten nar vi også op tatt tabriKasHonen av stasjonære motorer i samme typer som vars førskjellige båtmotorer. Ved disse maskiner mener vi a Kunne tiltrsds stille de tleste behov innen f. eks. landbruket, — som drivkraft til saF bruk, pumpeverk, KompressoranleFF, tresking osv. En 1-cylindret stasjo nær motor på 26—34 nk. vil f. eks. kunne tremstills elektrisk strsm til en pris av mellem 3 og 3.5 øre pr. kilowatt-time. Nn sadan kraftpro duksjon skulde være særlig lsnnsom pa steder hvor man nar fast ars pris uansett forbruk og der nvor man f. eks. arbeider 8 timer i døg net på dagtid. Motoriseringen av den norske tiskertlate begynte for alvor etter
Personer
- Ferdinand Münz
- I. A. Sletten
- Ingeniør Sundre
- Fred. Olsen
Modeller
Rap Motor A/S er hovedsaklig kjent for å ha produsert 2-takt semidieselmotorer, men det ble også eksperimentert med produksjon av 4-takt bensinmotorer rundt 1908-10.
| 1907 - 1920 | 1920 - 1927 | 1928 - | 1930 - 1950 | 1950 - | Boring
(mm) |
Slag
(mm) |
Volum | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Type | Ytelse | Type | Ytelse | Type | Ytelse | Type | Ytelse | Type | Ytelse | Sveipet volum
pr sylinder | ||
| G | 4 | G | 4 | G | 4,5 | G | 4,5 | 120 | 140 | 1,583 L | ||
| E | 5 | EA | 6 | EA | 7,5 | EA | 7,5 | 140 | 160 | 2,463 L | ||
| F | 7 | FA | 8 | FA | 10 | FC | 10 | 170 | 195 | 4,426 L | ||
| H | 9 | HA | 11 | HB | 14 | HC | 14 | 190 | 220 | 6,238 L | ||
| I | 12 | IA | 15 | IB | 17 | IC | 17 | I | 22 | 210 | 245 | 8,486 L |
| K | 18 | KA | 20 | KB | 24 | KC | 24 | K | 32 | 250 | 280 | 13,744 L |
| L | 22 | |||||||||||
| PA | 25 | PB | 29 | PC | 29 | P | 40 | 270 | 300 | 17,176 L | ||
| NA | 30 | NB | 35 | NC | 35 | 290 | 320 | 21,136 L | ||||
| M | 40 | M | 40 | MB | 40 | MC | 45 | M | 56 | 320 | 350 | 28,148 L |
| Motor | Ytelse | Sylindre | Turtall | Boring x Slag | Slagvolum |
|---|---|---|---|---|---|
| C2 | 100 | ||||
| C3 | 150 | ||||
| C4 | 200 | ||||
| P2 | 2 | 270 x 300 | 34,35 L |
- Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter Første bidrag 24. apr. 2015 kl. 06:17