Motoren Rapp
(A/S Motoren Rap frem til februar 1931, A/S Motoren Rapp Fra 1931, senere Rapp Fabrikker A/S) A/S Motoren Rap ble grunnlagt av sveitseren Ferdinand Münz som "Akteieselskapet Motoren Rap" våren 1907 i Malmøgata 5.
Aksjekapitalen var på 15 000 kroner, fordelt på 30 aksjer. Selskapets første styre besto av to medlemmer, J. W. Johannessen, og Ragnar Enger.
J. W. Johansen var også ansatt som skipsinspektør i Fred. Olsen, og var Olsens betrodde man i styret. Firmaet startet i leide lokaler i Malmøgata 5.
Münz kom Norge via et opphold i Gøteborg, der han hadde giftet seg og fått barn. Han fungerte som fabrikkens verksmester. Den daglige administrasjon ble ivaretatt av I. A. Sletten, som hadde studert storindustriens verktøybruk og produksjonsmetoder i Amerika, og han var en viktig brikke i produksjonen av det verktøyet Rapp benyttet i sin produksjon, som også ga Rapp lavere produksjonskostnader pr. enhet, sammenlignet med konkurrentene.
Münz første motor fikk pris allerede samme år den ble satt i produksjon, under Bergensutstillingen. Motoren ble stadig forbedret, og en ting som Rapp solgte på, var at alle forbedringer som ble utført og lansert kunne monteres på tidligere utgaver av samme motor, og dermed sikret man kundene muligheten til å stadig oppgradere sin eksisterende motor til de nyeste versjonene.
A/S Motoren Rapp etablerte seg i Bodø i 1958, etter at Utbyggingsfondet for Nord-Norge ønsket en motorfabrikk i landsdelen, og selvfølgelig salget av fabrikken nordover. Til å begynne med produserte Rapp i Bodø semidiselmotorene, og tanken var at de etterhvert skulle produsere dieselmotorer. Motorproduksjonen i Bodø tok slutt rundt 1965.
Dieselmotor
I januar 1928 begynte Rapp å eksperimentere med Dieselmotorer, på disponent Sættens initiativ. Arbeidet ble overlatt til en av datidens fremste norsk eksperter på forbrenningsmotorer, ingeniør Sundre. De hadde en prøvemotor klar rundt årsskifte 1928/29. Og de neste to åren gikk med til eksperimenter og utprøving. Sommeren 1930 ble den første motoren installert i en båt fra Arendal, som tilhørte Rapps agent der, Bartholsen. Og de var veldig positive til motoren, som var en totakter, på ca 25 HK. I 1935 hadde de en 2 sylindret totakter på ca 80 HK klar, men totalt endte produksjonen på 21 motorer, så det var ingen stor suksess. Rapp fortsatte å bygge Semi-Diesel, og tanken på diesel kom ikke på banen igjen før midten av 50 tallet.
Kjøp av Gulowsens konkursbo
I 1933 kjøpte Motoren Rapp opp konkursboet fra A. Gulowsen som frem til da hadde vært Norges største motorprodusent, og med det fikk de eierrett over konstruksjonstegninger, de overtok modeller og reservedelslager, verktøy og alt annet som tilhørte produksjonen I den forbindelse økte aktiviteten i Rapp mye.
En ny avansert og drivstoffeffektiv semi-dieselmotor ble introdusert av Rapp i 1939. Denne motortypen hadde stempel-spyleluftpumpe og trykksmøring. Selv om nyvinningen i seg selv var et betydelig fremskritt, ble motoren noe dyrere, noe som sannsynligvis var årsaken til at det ikke ble solgt så mange av denne modellen.
Personer
- Ferdinand Münz
- I. A. Sletten
- Ingeniør Sundre
- Fred. Olsen
Modeller
Rap Motor A/S er hovedsaklig kjent for å ha produsert 2-takt semidieselmotorer, men det ble også eksperimentert med produksjon av 4-takt bensinmotorer rundt 1908-10.
1907 - 1920 | 1920 - 1927 | 1928 - | 1930 - 1950 | 1950 - | Boring
(mm) |
Slag
(mm) |
Volum | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Type | Ytelse | Type | Ytelse | Type | Ytelse | Type | Ytelse | Type | Ytelse | Sveipet volum
pr sylinder | ||
G | 4 | G | 4 | G | 4,5 | G | 4,5 | 120 | 140 | 1,583 L | ||
E | 5 | EA | 6 | EA | 7,5 | EA | 7,5 | 140 | 160 | 2,463 L | ||
F | 7 | FA | 8 | FA | 10 | FC | 10 | 170 | 195 | 4,426 L | ||
H | 9 | HA | 11 | HB | 14 | HC | 14 | 190 | 220 | 6,238 L | ||
I | 12 | IA | 15 | IB | 17 | IC | 17 | I | 22 | 210 | 245 | 8,486 L |
K | 18 | KA | 20 | KB | 24 | KC | 24 | K | 32 | 250 | 280 | 13,744 L |
L | 22 | |||||||||||
PA | 25 | PB | 29 | PC | 29 | P | 40 | 270 | 300 | 17,176 L | ||
NA | 30 | NB | 35 | NC | 35 | 290 | 320 | 21,136 L | ||||
M | 40 | M | 40 | MB | 40 | MC | 45 | M | 56 | 320 | 350 | 28,148 L |
Motor | Ytelse | Sylindre | Turtall | Boring x Slag | Slagvolum |
---|---|---|---|---|---|
C2 | 100 | ||||
C3 | 150 | ||||
C4 | 200 | ||||
P2 | 2 | 270 x 300 | 34,35 L |
- Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter Første bidrag 24. apr. 2015 kl. 06:17