Færd Motorverksted: Forskjell mellom revisjoner

Fra MotorWiki
Hopp til navigering Hopp til søk
(Mindre justering ang Solarstykket.)
(Utvidet med litt ny informasjon.)
 
(21 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[Fil:Norge Flagg.jpg|rammeløs|48x48px|høyre]]
Aktive som motorprodusent: 1923-1970


Antall motorer produsert: 687 stk.


Viktigste produkt: Bensinmotorer 3 - 9 hk
Lokalisert i: Gressvik, Fredrikstad[[Fil:Norge Flagg.jpg|rammeløs|48x48px|høyre]]
[[Fil:Færd 4 hk 1928.jpg|miniatyr|1922-1928 Færd 3 hk - første serien. ]]
[[Fil:1917 BJM 2.jpg|miniatyr|Brødrene Johansens motorverksted fra 1917|lenke=Special:FilePath/1917_BJM_2.jpg]]
[[Fil:Fra elva.tif|miniatyr|Færd motorverksted]]
[[Fil:Fra elva.tif|miniatyr|Færd motorverksted]]
[[Fil:1932 Færd motor.png|miniatyr|Reklame fra 1932]]
[[Fil:1932 Færd motor.png|miniatyr|Reklame fra 1932]]
[[Fil:Arbeidsstokken på Færd 1935.jpg|miniatyr|Jens Johansen i midten foran, Andreas til høyre. Ola nr 3 fv. i bakre rekke. ]]
[[Fil:1934 Færd motor.png|thumb|Reklame fra 1934]]
[[Fil:1934 Færd motor.png|thumb|Reklame fra 1934]]
[[Fil:1937 Færd motorverksted.png|thumb|Reklame fra 1937]]
[[Fil:1937 Færd motorverksted.png|thumb|Reklame fra 1937]]


Færd Motorverksted ble opprettet i 1917 av Jens Edvard og Andreas Johansen på Bure, under navnet Brødrene Johansens Motorverksted. Jens var den teknisk ansvarlige, som sto for konstruksjon og utvikling. Allerede som 16-åring skal han ha bygget en dampmotor, så han viste tidlig teknisk innsikt. Jens startet sin første totakt bensinmotor i 1906, og det sies at det var den første forbrenningsmotoren i båt i Østfold. Denne ble etter sigende ble montert i snekka "Færd".  Trolig var den basert på en amerikansk forbilde. Denne motoren er fremdeles i familiens eie
Færd Motorverksted ble opprettet i 1917 av Jens Edvard og Andreas Johansen på Bure ved Gressvik, under navnet Brødrene Johansens Motorverksted. Jens var den teknisk ansvarlige, som sto for konstruksjon og utvikling. Allerede som 16-åring skal han ha bygget en dampmotor, så han viste tidlig teknisk innsikt. Jens startet sin første totakt bensinmotor i 1906, og det sies at det var den første bensinmotoren i båt i Østfold. Denne ble etter sigende montert i snekka "Færd".  Trolig var den basert på et amerikansk forbilde. Denne motoren er fremdeles i familiens eie.   
 
Fra 1909 var han ansatt i Guldbergsidens mek verksted, og senere ved Nabbetorp motorfabrikk. I 1917 slo han sine pjalter sammen med broren Andreas. Andreas var svært dyktig trearbeider, og sammen lagde de alle tremodeller, plugger etc for motordelene. Brødrene anskaffet en tomt nær hjemmet på Bure v Gressvik, og satte der opp verkstedet sitt. Murbygningen var basert på en 100 år gammel teglverksbygning, som de kjøpte på rot, slo ned stein for stein, fraktet på lekter til tomten sin, og murte opp bygningen som så sto til 1999.   


Selv om den første motoren Jens hadde bygd var en totakter, var alle Færd motorer firtaktere. Fellestrekk for alle er den helstøpte toppen, som ligner tidlig Sleipner og ensylindrede FM. Etter 1928 hadde alle Færd tverrstilt kamaksel og ventiltøy aktenfor sylinderen.  
Fra 1909 var han ansatt ved [[Nabbetorp|Nabbetorp motorfabrikk]]. Senere ble Nabbetorps motorproduksjon videreført av [[Guldbergsiden Mekaniske Verksted|Guldbergsidens mek verksted]], og Jens kan ha jobbet noen år også der. Andre sier at han jobbet hos Chr. Halvorsen på Fredrikstad Motorverksted, forløperen til Fredrikstad Motorfabrikk. I 1917 slo han sine pjalter sammen med broren Andreas og etablerte "Brødrene Johansens Motorverksted". Brødrene anskaffet en tomt nær hjemmet på Bure, og satte der opp verkstedet sitt. Til å begynne med tok de reparasjonsoppdrag på allehånde motorer, men etterhvert begynte de å tenke på produksjon av egne motorer. Andreas var svært dyktig trearbeider, og sammen lagde de alle tremodeller, plugger etc for motordelene. Opprinnelig foregikk produksjonen i en enkel trebygning, men etter noen år ble verkstedet utvidet med en murbygning. Denne var basert på en 50 år gammel bygning fra Teie bruk, som de kjøpte på rot, slo ned stein for stein, fraktet med pram til tomten sin, og murte opp bygningen, som så sto til 1999.


Navnet Færd som varemerke på motorene fra Brødrene Johansens Motorverksted ble tatt i bruk i 1923. Firmaet fikk etterhvert godt ry for motorene sine. På grunn av uoverenstemmelser forlot Andreas firmaet etter noen få år, og startet senere Bure Båtbyggeri vegg i vegg med Færd. De to brødrene fikk senere et godt samarbeid, og de anbefalte hverandres produkter. Det ble også eksportert motorer, og på 30-tallet ble motoren kjent som en god og billig båtmotor.   
Selv om den første motoren Jens hadde bygd var en totakter, var alle Færd motorer firetaktere. Fellestrekk for alle er den helstøpte toppen, som ligner tidlig Sleipner og ensylindrede FM. Etter 1928 hadde alle Færd tverrstilt kamaksel og ventilene aktenfor sylinderen.   


I 1935 var det ansatt 9 mann ved verkstedet, og man solgte opp til 20 motorer pr år. Av de 9 bar 8 etternavnet Johansen, så det er naturlig å kalle det en familiebedrift. Etter at Jens døde i 1958, fortsatte hans sønn Ola driften med eksisterende konstruksjoner. Aktiviteten falt raskt etter krigen, på 60-tallet bygde to eller tre mann 1 motor i måneden.
Navnet "Færd", som varemerke på motorene fra Brødrene Johansens Motorverksted, ble tatt i bruk i 1923. Firmaet fikk etterhvert godt ry for motorene sine. På grunn av uoverenstemmelser forlot Andreas firmaet etter noen år, og startet senere Bure Båtbyggeri vegg i vegg med Færd. De to brødrene fikk senere et godt samarbeid, og de anbefalte hverandres produkter. Det ble også eksportert motorer, og 30-tallet ble motoren kjent som en god og billig båtmotor. I 1931 ble firmanavnet endret til Færd Motorverksted.  


Produksjonen av motorer opphørte i 1970. Det var da produsert temmelig nøyaktig 700 motorer ved verkstedet. Det høyeste serienr som er kjent er 688 som står på en motor fra 1969. Enkelte kilder angir antallet til ca 1000, men det er ikke riktig.   
I 1935 var det ansatt 9 mann ved verkstedet, og man solgte opp til 40 motorer pr år. Av de 9 bar 8 etternavnet Johansen, så det er naturlig å kalle det en familiebedrift. Under krigen falt aktiviteten katastrofalt, og verkstedet slet med å komme seg opp etter stillstand i 5 år. Konkurranse fra utlandet og mer effektiv produksjon og utvikling av norske motorer, gjorde at Færd forble et nisjeprodukt som ble solgt til en mer eller mindre lukket krets av fiskere. Etter at Jens døde i 1958, fortsatte hans sønn Ola driften med eksisterende konstruksjoner. Aktiviteten falt raskt etter krigen, på 60-tallet bygde to eller tre mann 1 motor i måneden. 
[[Fil:Årsproduksjon på Færd.jpg|miniatyr]]
Produksjonen av motorer opphørte i 1970. Det var da produsert nøyaktig 687 motorer ved verkstedet, i følge Færds egne arkiver. Enkelte kilder angir antallet til ca 1000, men det er ikke riktig.   


== Færd Motoren ==
== Færd Motoren ==
Motorene produsert ved '''Færd Motorverksted''' var 1- og 2-sylindrede 4-takt bensinmotorer. Noen modeller fra fabrikken var:
Motorene produsert ved '''Færd Motorverksted''' var 1- og 2-sylindrede 4-takt bensinmotorer. Modellene fra fabrikken var:


{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
Linje 33: Linje 40:
|-
|-
|3 HK
|3 HK
|
|750
|1
|1
|
|
|4
|4
|
|
|Færds første motor, lansert i 1922 og eneste produkt fram til 1928. Hadde opprinnelig langsgående kam på SB side, men ble omarbeidet til tverrliggende kam etter 1928.
|-
|6 HK
|ukjent
|ukjent
|ukjent
|4
|
|
|I arkivene står det oppgitt at det er solgt ca 3 stk 6 hk motorer på 20-tallet. Ingen detaljer er kjent. Det er trolig ikke samme motor som den senere 5-6 hk eller 6 hk. 
|-
|-
|4 HK
|4 HK
|700 - 750
4-5 HK
|750
|1
|1
|105 x 120
|105 x 120
|4
|4
|157
|157
|Også kalt type B
|Introdusert i 1928 som modell B. Vekt av ren motor med svinghjulsstart. Kunne etterhvert leveres med lukket frikopling og bakstart.
|-
|-
|4 - 5 HK
|5 HK
|
5-6 HK
|1
|105 x 120
|4
|155
|
|-
|5 - 6 HK
|750
|750
|1
|1
Linje 62: Linje 71:
|4
|4
|165
|165
|prinnelig levert som ren motor m svinghjulsstart. Kunne etterhvert leveres med frikopling, bakstart, og alle kombinasjoner av disse. p
|Introdusert ca 1930. Vekt av ren motor med svinghjulsstart. Kunne etterhvert leveres med åpen, senere lukket frikopling og bakstart, og alle kombinasjoner av dette.
|-
|-
|6 HK
|6 HK
|
|680
|1
|1
|120 x 150
|120 x 150
|4
|4
|208
|208
|Samme blokk som 7-9 HK, men mindre boring og svinghjul
|Introdusert ca 1934. Vekt av ren motor med svinghjulsstart. Samme bunnkasse og veiv som 7-9 HK, men mindre boring og svinghjul. Sylinderen er litt lettere dimensjonert enn 7-9 hk.
|-
|-
|7 - 9 HK
|7 HK
7-9 HK
|680
|680
|1
|1
|130 x 150
|130 x 150
|4
|4
|215
|280
|0 kg med lukket frikopling og bakstart.8
|Videreutvikling av 6 hk. Sylinderen litt grovere støpt pga større boring. Totalvekt med lukket frikopling og rearstart. Kunne leveres uten frikopling og bakstart, kun frikopling eller med både frikopling og bakstart.
|-
|-
|6 - 8 HK
|6 - 8 HK
|
|1000
|2
|2
|x 1100
|90 x 110
|4
|4
|
|230
|
|Produsert 1936-1970. Totalvekt med lukket frikopling og rearstart
|}
|}
Motorene brukte Bosch eller Sem-magneter og engelske Zenith-forgassere, Solex eller FMM-gassere som var kopier av den amerikanske "Monarch", selv en kopi av den originale "Schebler" type D, patentert i 1902.  
Motorene brukte opprinnelig FMM-forgassere, som var kopier av den amerikanske "Monarch", selv en kopi av den originale "Schebler" type D, patentert i 1902. Dette er den klassiske kuleforgasseren med dysenål og luftchoke på toppen. Fram til krigen var FMM nærmest enerådende. Etterhvert ble Solex NV-serien introdusert, og utover på 50-tallet kom Zenith 24T2 i bruk på motorene opp til 5 hk ensylindret og 6-8 hesteren. Dette er de klassiske "selvregulerende" forgasserne, der man slapp å regulere dysa ved endring i pådrag. Kunden fikk valget ut fra pris og tilgang. 


De første Færd-motorene var bygget konvensjonelt med sideplassert kamaksel. Etter en redesign i 1928 fikk alle motorene snekkedrev og tverrstilt kamaksel, som gir penere gange. Frikopling var tilgjengelig fra siste del av 30-tallet. Bakstart kom først etter krigen. Færd leverte det kunden bestilte, så både naken motor, frikobling m svinghjulsstart, frikopling m rearstart, og rearstart uten frikopling var mulig å få levert. Det siste alternativet innebar at man kappet ned en ordinær frikopling til en brakett som kunne holde rearstart-tårnet.   
De første Færd-motorene var bygget konvensjonelt med sideplassert kamaksel på styrbord side. Etterhvert ble dette endret til babord side, sannsynligvis etter påtrykk fra fiskerne, som helst ville ha eksosen ut på babord. Etter en redesign i 1928 fikk alle motorene snekkedrev og tverrstilt kamaksel, som gir penere gange. Frikopling var tilgjengelig fra siste del av 30-tallet. Bakstart kom først etter krigen. Færd leverte det kunden bestilte, så både naken motor, frikobling med svinghjulsstart, frikopling med rearstart, og rearstart uten frikopling var mulig å få levert. Det siste alternativet innebar at man kappet ned en ordinær frikopling til en brakett som kunne holde rearstart-tårnet.   


Ca 1935/6 endret Jens de store motorene (5, 6 hk) etter "desaxe"-prinsipp, hvor senter av sylinderen var plassert lengre til babord for veivakselens senterlinje. 5 hk fikk rett og slett toppen plassert 10 mm mot babord ved at hullene i bunnkassa ble boret tilsvarende, mens 6 hk ble konstruert fra bunnen med skjev bunnramme. For å få ventilene til å treffe ventilløfterne, måtte modellen for toppen endres, ved at kassen som holder ventilene ble flyttet 10 mm tilbake til senterlinjen. Dette ga da den "forrykka" formen på Færd-toppen. Endringen gjør at veivstaken står mere loddrett når veiva er i arbeidsslaget, noe som forbedret dreiemomentet til motoren. Motorene hadde støpte bronselagre i bunnramme og hvittmetallager i rådelageret, med sleiker til plaskesmøring. Sylinder og kamaksel smøres fra vekeapparat.  
Ca 1935/36 endret Jens de store motorene (5, 6 HK) etter "Desaxe"-prinsipp. Dette innebærer at senter av sylinderen var plassert til babord for veivakselens senterlinje. 5 hk fikk rett og slett toppen plassert 10 mm mot babord, ved at hullene i bunnkassa ble boret tilsvarende, mens 6 hk ble konstruert fra bunnen med skjev bunnramme. For å få ventilene til å treffe ventilløfterne, måtte modellen for toppen endres, ved at huset som holder ventilene, eksos og innsugskanaler, ble flyttet 10 mm tilbake til senterlinjen. Dette ga da den usymmetriske eller "forrykka" formen på Færd-toppen. Endringen gjør at veivstaken står mere loddrett når veiva er i arbeidsslaget, noe som forbedret dreiemomentet til motoren. Motorene hadde støpte bronselagre i bunnramme og hvittmetallager i rådelageret, med sleiker til plaskesmøring. Sylinder og kamaksel smøres fra vekeapparat.  
[[Fil:6 - 8 hk, 1954 modell.jpg|miniatyr|En tosylindret 6-8 hk Færd i tungt patinert skikk, tikker og går som en symaskin. Foto Arnt Johnny Rånes, Stavern ]]
Samtidig med Desaxe-modifikasjonen, fikk 5 hk motoren byttet om innsug og eksos, slik at innsug havnet på babord side mot tidligere styrbord. Eksosmanifolden vendte alltid ut mot babord side som skikken var. 


Samtidig med desaxe-modifikasjonen, fikk 5 hk motoren byttet om inntak og uttak, slik at inntak havnet på babord side mot tidligere styrbord.  
Den to-sylindrede 6-8 hk motoren er svært stillegående og vibrasjonsfri.        


== Solarstykket ==
== Solarstykket ==
[[Fil:Collage færd solarstykke.jpg|miniatyr|Solarstykke på en 5hk Færd. Solarforgasseren er fjernet og bensinforgasseren står på dens plass. Foto: Johnny Nesvåg.]]
[[Fil:Collage færd solarstykke.jpg|miniatyr|Solarstykke på en 5hk Færd. Solarforgasseren er fjernet og bensinforgasseren står på dens plass. Foto: Johnny Nesvåg.]]
[[Fil:Solarstykke patent.jpg|miniatyr|Fra norsk patent nr 60938- Solarstykke på 5 hk Færd.]]
[[Fil:Solarstykke patent.jpg|miniatyr|Fra norsk patent nr 60938- Solarstykke på 5 hk Færd.]]
I 1938 konstruerte fabrikken en anordning hvor motoren kunne gå både på bensin og diesel/solarolje. Før krigen var det liten tilgang på bensin. For å kunne kjøre på et tyngre brennstoff måtte inntaktsluften varmes opp. På disse motorene gikk inntaksluften gjennom en varmeveksler i manifolden før den ble ført gjennom en egen forgasser. For å starte opp og få varme i manifolden måtte man ha en egen forgasser til bensin. Denne hadde eget inntaksgrenrør og en sjalteventil. Når motoren var driftsvarm, sjaltet man over til den andre forgasseren, som var matet med Solar. Denne sugde da forvarmet luft, som forstøvet solaren tilstrekkelig. I følge Færd fungerte dette over all forventning, men man kan vel anta at det var en fordel å slå tilbake til bensin ved lengre tids tomgangskjøring. Jens Johansen tok ut egen patent nr 60938 på solarstykket, som visstnok ikke hadde blitt produsert av andre kjente fabrikker i sin tid. Etter krigen ble produksjonen av solarstykket fort avviklet grunnet kostnader og manglende etterspørsel. De fleste eierne av slike motorer ettermonterte standard manifold, eller blokkerte ubrukte kanaler og monterte bensinforgasser der solargasseren hadde sittet.
I 1938 konstruerte fabrikken en anordning hvor motoren kunne gå både på bensin og diesel/solarolje. Før krigen var det liten tilgang på bensin. For å kunne kjøre på et tyngre brennstoff måtte inntaktsluften varmes opp. Dette skjedde ved å trekke inntaksluften gjennom en varmeveksler i manifolden før den ble ført gjennom en egen forgasser. For å starte opp og få varme i manifolden måtte man ha en egen forgasser til bensin. Denne hadde eget inntaksgrenrør og en sjalteventil. Når motoren var driftsvarm, sjaltet man over til den andre forgasseren, som var matet med Solar. Denne sugde da forvarmet luft, som forstøvet solaren tilstrekkelig.  
 
I følge Færd fungerte dette over all forventning, men man kan vel anta at det var en fordel å slå tilbake til bensin ved lengre tids tomgangskjøring. Jens Johansen tok ut egen patent nr 60938 på solarstykket, som visstnok ikke hadde blitt produsert av andre kjente fabrikker i sin tid. Etter krigen ble produksjonen av solarstykket fort avviklet grunnet kostnader og manglende etterspørsel. De fleste eierne av slike motorer ettermonterte standard manifold, eller blokkerte ubrukte kanaler og monterte bensinforgasser der solarforgasseren hadde sittet.
 
Det ble produsert 52 motorer med Solarstykke, de fleste av typen 5 hk til å begynne med, men etterhvert mest 6/7 hk. I følge arkivene ble det også laget 9 stk 4 hk med Solarstykke.
 
I 2019 dukket det opp et Færd-produsert Solarstykke som tydelig er konstruert for en Sleipner eller lignende motor. Dette tyder på at de også har laget "trimnings-deler" til konkurrenter.
 
== Færd i dag ==
Pr 2018 kjenner man til omtrent 50 Færd motorer, i varierende tilstand. I Stavern er det et aktivt miljø med ca 5 Færd i daglig bruk i båt. I tillegg finnes et titall motorer som er utstilt eller under restaurering.
 
Motorlaget Tøffe i Fredrikstad har en samling av forskjellige Færd motorer.


.


== Kilder ==
== Kilder ==
https://no.wikipedia.org/wiki/F%C3%A6rd_motorverksted
https://no.wikipedia.org/wiki/F%C3%A6rd_motorverksted
En Sabla gjeng på Færd - Intervju m Elling Johansen. Helgebilag Fredriksstad blad.
Varden 1985. Årsskrift Onsøy Historielag.


[[Norske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]
[[Norske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]
''Første bidrag 3. aug. 2015 kl. 11:53''


[[Kategori:Norske motorprodusenter]]
[[Kategori:Norske motorprodusenter]]
[[Kategori:Fredrikstad]]
[[Kategori:Fredrikstad]]
[[Kategori:Østfold]]
[[Kategori:Østfold]]

Nåværende revisjon fra 19. okt. 2021 kl. 11:27

Aktive som motorprodusent: 1923-1970

Antall motorer produsert: 687 stk.

Viktigste produkt: Bensinmotorer 3 - 9 hk

Lokalisert i: Gressvik, Fredrikstad

Norge Flagg.jpg
1922-1928 Færd 3 hk - første serien.
Feil under oppretting av miniatyrbilde: Fil med dimensjoner større enn 12,5 MP
Brødrene Johansens motorverksted fra 1917
Færd motorverksted
Reklame fra 1932
Jens Johansen i midten foran, Andreas til høyre. Ola nr 3 fv. i bakre rekke.
Reklame fra 1934
Reklame fra 1937

Færd Motorverksted ble opprettet i 1917 av Jens Edvard og Andreas Johansen på Bure ved Gressvik, under navnet Brødrene Johansens Motorverksted. Jens var den teknisk ansvarlige, som sto for konstruksjon og utvikling. Allerede som 16-åring skal han ha bygget en dampmotor, så han viste tidlig teknisk innsikt. Jens startet sin første totakt bensinmotor i 1906, og det sies at det var den første bensinmotoren i båt i Østfold. Denne ble etter sigende montert i snekka "Færd". Trolig var den basert på et amerikansk forbilde. Denne motoren er fremdeles i familiens eie.

Fra 1909 var han ansatt ved Nabbetorp motorfabrikk. Senere ble Nabbetorps motorproduksjon videreført av Guldbergsidens mek verksted, og Jens kan ha jobbet noen år også der. Andre sier at han jobbet hos Chr. Halvorsen på Fredrikstad Motorverksted, forløperen til Fredrikstad Motorfabrikk. I 1917 slo han sine pjalter sammen med broren Andreas og etablerte "Brødrene Johansens Motorverksted". Brødrene anskaffet en tomt nær hjemmet på Bure, og satte der opp verkstedet sitt. Til å begynne med tok de reparasjonsoppdrag på allehånde motorer, men etterhvert begynte de å tenke på produksjon av egne motorer. Andreas var svært dyktig trearbeider, og sammen lagde de alle tremodeller, plugger etc for motordelene. Opprinnelig foregikk produksjonen i en enkel trebygning, men etter noen år ble verkstedet utvidet med en murbygning. Denne var basert på en 50 år gammel bygning fra Teie bruk, som de kjøpte på rot, slo ned stein for stein, fraktet med pram til tomten sin, og murte opp bygningen, som så sto til 1999.

Selv om den første motoren Jens hadde bygd var en totakter, var alle Færd motorer firetaktere. Fellestrekk for alle er den helstøpte toppen, som ligner tidlig Sleipner og ensylindrede FM. Etter 1928 hadde alle Færd tverrstilt kamaksel og ventilene aktenfor sylinderen.

Navnet "Færd", som varemerke på motorene fra Brødrene Johansens Motorverksted, ble tatt i bruk i 1923. Firmaet fikk etterhvert godt ry for motorene sine. På grunn av uoverenstemmelser forlot Andreas firmaet etter noen år, og startet senere Bure Båtbyggeri vegg i vegg med Færd. De to brødrene fikk senere et godt samarbeid, og de anbefalte hverandres produkter. Det ble også eksportert motorer, og på 30-tallet ble motoren kjent som en god og billig båtmotor. I 1931 ble firmanavnet endret til Færd Motorverksted.

I 1935 var det ansatt 9 mann ved verkstedet, og man solgte opp til 40 motorer pr år. Av de 9 bar 8 etternavnet Johansen, så det er naturlig å kalle det en familiebedrift. Under krigen falt aktiviteten katastrofalt, og verkstedet slet med å komme seg opp etter stillstand i 5 år. Konkurranse fra utlandet og mer effektiv produksjon og utvikling av norske motorer, gjorde at Færd forble et nisjeprodukt som ble solgt til en mer eller mindre lukket krets av fiskere. Etter at Jens døde i 1958, fortsatte hans sønn Ola driften med eksisterende konstruksjoner. Aktiviteten falt raskt etter krigen, på 60-tallet bygde to eller tre mann 1 motor i måneden.

Årsproduksjon på Færd.jpg

Produksjonen av motorer opphørte i 1970. Det var da produsert nøyaktig 687 motorer ved verkstedet, i følge Færds egne arkiver. Enkelte kilder angir antallet til ca 1000, men det er ikke riktig.

Færd Motoren

Motorene produsert ved Færd Motorverksted var 1- og 2-sylindrede 4-takt bensinmotorer. Modellene fra fabrikken var:

Ytelse Turtall Sylindre Boring / Slag Takt Vekt

Kg

Notat
3 HK 750 1 4 Færds første motor, lansert i 1922 og eneste produkt fram til 1928. Hadde opprinnelig langsgående kam på SB side, men ble omarbeidet til tverrliggende kam etter 1928.
6 HK ukjent ukjent ukjent 4 I arkivene står det oppgitt at det er solgt ca 3 stk 6 hk motorer på 20-tallet. Ingen detaljer er kjent. Det er trolig ikke samme motor som den senere 5-6 hk eller 6 hk.
4 HK

4-5 HK

750 1 105 x 120 4 157 Introdusert i 1928 som modell B. Vekt av ren motor med svinghjulsstart. Kunne etterhvert leveres med lukket frikopling og bakstart.
5 HK

5-6 HK

750 1 112 x 130 4 165 Introdusert ca 1930. Vekt av ren motor med svinghjulsstart. Kunne etterhvert leveres med åpen, senere lukket frikopling og bakstart, og alle kombinasjoner av dette.
6 HK 680 1 120 x 150 4 208 Introdusert ca 1934. Vekt av ren motor med svinghjulsstart. Samme bunnkasse og veiv som 7-9 HK, men mindre boring og svinghjul. Sylinderen er litt lettere dimensjonert enn 7-9 hk.
7 HK

7-9 HK

680 1 130 x 150 4 280 Videreutvikling av 6 hk. Sylinderen litt grovere støpt pga større boring. Totalvekt med lukket frikopling og rearstart. Kunne leveres uten frikopling og bakstart, kun frikopling eller med både frikopling og bakstart.
6 - 8 HK 1000 2 90 x 110 4 230 Produsert 1936-1970. Totalvekt med lukket frikopling og rearstart

Motorene brukte opprinnelig FMM-forgassere, som var kopier av den amerikanske "Monarch", selv en kopi av den originale "Schebler" type D, patentert i 1902. Dette er den klassiske kuleforgasseren med dysenål og luftchoke på toppen. Fram til krigen var FMM nærmest enerådende. Etterhvert ble Solex NV-serien introdusert, og utover på 50-tallet kom Zenith 24T2 i bruk på motorene opp til 5 hk ensylindret og 6-8 hesteren. Dette er de klassiske "selvregulerende" forgasserne, der man slapp å regulere dysa ved endring i pådrag. Kunden fikk valget ut fra pris og tilgang.

De første Færd-motorene var bygget konvensjonelt med sideplassert kamaksel på styrbord side. Etterhvert ble dette endret til babord side, sannsynligvis etter påtrykk fra fiskerne, som helst ville ha eksosen ut på babord. Etter en redesign i 1928 fikk alle motorene snekkedrev og tverrstilt kamaksel, som gir penere gange. Frikopling var tilgjengelig fra siste del av 30-tallet. Bakstart kom først etter krigen. Færd leverte det kunden bestilte, så både naken motor, frikobling med svinghjulsstart, frikopling med rearstart, og rearstart uten frikopling var mulig å få levert. Det siste alternativet innebar at man kappet ned en ordinær frikopling til en brakett som kunne holde rearstart-tårnet.

Ca 1935/36 endret Jens de store motorene (5, 6 HK) etter "Desaxe"-prinsipp. Dette innebærer at senter av sylinderen var plassert til babord for veivakselens senterlinje. 5 hk fikk rett og slett toppen plassert 10 mm mot babord, ved at hullene i bunnkassa ble boret tilsvarende, mens 6 hk ble konstruert fra bunnen med skjev bunnramme. For å få ventilene til å treffe ventilløfterne, måtte modellen for toppen endres, ved at huset som holder ventilene, eksos og innsugskanaler, ble flyttet 10 mm tilbake til senterlinjen. Dette ga da den usymmetriske eller "forrykka" formen på Færd-toppen. Endringen gjør at veivstaken står mere loddrett når veiva er i arbeidsslaget, noe som forbedret dreiemomentet til motoren. Motorene hadde støpte bronselagre i bunnramme og hvittmetallager i rådelageret, med sleiker til plaskesmøring. Sylinder og kamaksel smøres fra vekeapparat.

En tosylindret 6-8 hk Færd i tungt patinert skikk, tikker og går som en symaskin. Foto Arnt Johnny Rånes, Stavern

Samtidig med Desaxe-modifikasjonen, fikk 5 hk motoren byttet om innsug og eksos, slik at innsug havnet på babord side mot tidligere styrbord. Eksosmanifolden vendte alltid ut mot babord side som skikken var.

Den to-sylindrede 6-8 hk motoren er svært stillegående og vibrasjonsfri.

Solarstykket

Solarstykke på en 5hk Færd. Solarforgasseren er fjernet og bensinforgasseren står på dens plass. Foto: Johnny Nesvåg.
Fra norsk patent nr 60938- Solarstykke på 5 hk Færd.

I 1938 konstruerte fabrikken en anordning hvor motoren kunne gå både på bensin og diesel/solarolje. Før krigen var det liten tilgang på bensin. For å kunne kjøre på et tyngre brennstoff måtte inntaktsluften varmes opp. Dette skjedde ved å trekke inntaksluften gjennom en varmeveksler i manifolden før den ble ført gjennom en egen forgasser. For å starte opp og få varme i manifolden måtte man ha en egen forgasser til bensin. Denne hadde eget inntaksgrenrør og en sjalteventil. Når motoren var driftsvarm, sjaltet man over til den andre forgasseren, som var matet med Solar. Denne sugde da forvarmet luft, som forstøvet solaren tilstrekkelig.

I følge Færd fungerte dette over all forventning, men man kan vel anta at det var en fordel å slå tilbake til bensin ved lengre tids tomgangskjøring. Jens Johansen tok ut egen patent nr 60938 på solarstykket, som visstnok ikke hadde blitt produsert av andre kjente fabrikker i sin tid. Etter krigen ble produksjonen av solarstykket fort avviklet grunnet kostnader og manglende etterspørsel. De fleste eierne av slike motorer ettermonterte standard manifold, eller blokkerte ubrukte kanaler og monterte bensinforgasser der solarforgasseren hadde sittet.

Det ble produsert 52 motorer med Solarstykke, de fleste av typen 5 hk til å begynne med, men etterhvert mest 6/7 hk. I følge arkivene ble det også laget 9 stk 4 hk med Solarstykke.

I 2019 dukket det opp et Færd-produsert Solarstykke som tydelig er konstruert for en Sleipner eller lignende motor. Dette tyder på at de også har laget "trimnings-deler" til konkurrenter.

Færd i dag

Pr 2018 kjenner man til omtrent 50 Færd motorer, i varierende tilstand. I Stavern er det et aktivt miljø med ca 5 Færd i daglig bruk i båt. I tillegg finnes et titall motorer som er utstilt eller under restaurering.

Motorlaget Tøffe i Fredrikstad har en samling av forskjellige Færd motorer.

.

Kilder

https://no.wikipedia.org/wiki/F%C3%A6rd_motorverksted En Sabla gjeng på Færd - Intervju m Elling Johansen. Helgebilag Fredriksstad blad.

Varden 1985. Årsskrift Onsøy Historielag.

Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter

Første bidrag 3. aug. 2015 kl. 11:53