Færd Motorverksted: Forskjell mellom revisjoner

Fra MotorWiki
Hopp til navigering Hopp til søk
(Mindre endringer, lagt til et bilde.)
m (Mindre oppdatering)
Linje 16: Linje 16:
Færd Motorverksted ble opprettet i 1917 av Jens Edvard og Andreas Johansen på Bure ved Gressvik, under navnet Brødrene Johansens Motorverksted. Jens var den teknisk ansvarlige, som sto for konstruksjon og utvikling. Allerede som 16-åring skal han ha bygget en dampmotor, så han viste tidlig teknisk innsikt. Jens startet sin første totakt bensinmotor i 1906, og det sies at det var den første forbrenningsmotoren i båt i Østfold. Denne ble etter sigende ble montert i snekka "Færd".  Trolig var den basert på et amerikansk forbilde. Denne motoren er fremdeles i familiens eie.   
Færd Motorverksted ble opprettet i 1917 av Jens Edvard og Andreas Johansen på Bure ved Gressvik, under navnet Brødrene Johansens Motorverksted. Jens var den teknisk ansvarlige, som sto for konstruksjon og utvikling. Allerede som 16-åring skal han ha bygget en dampmotor, så han viste tidlig teknisk innsikt. Jens startet sin første totakt bensinmotor i 1906, og det sies at det var den første forbrenningsmotoren i båt i Østfold. Denne ble etter sigende ble montert i snekka "Færd".  Trolig var den basert på et amerikansk forbilde. Denne motoren er fremdeles i familiens eie.   


Fra 1909 var han ansatt ved [[Nabbetorp|Nabbetorp motorfabrikk]]. Senere ble Nabbetorps motorproduksjon videreført av [[Guldbergsiden Mekaniske Verksted|Guldbergsidens mek verksted]], og Jens jobben noen år også der. I 1917 slo han sine pjalter sammen med broren Andreas. Brødrene anskaffet en tomt nær hjemmet på Bure, og satte der opp verkstedet sitt. Til å begynne med tok de reparasjonsoppdrag på allehånde motorer, men etterhvert begynte de å tenke på produksjon av egne motorer. Andreas var svært dyktig trearbeider, og sammen lagde de alle tremodeller, plugger etc for motordelene. Opprinnelig foregikk produksjonen i en enkel trebygning, men etter noen år ble verkstedet utvidet med en murbygning. Denne var basert på en 100 år gammel bygning fra Teie teglverk, som de kjøpte på rot, slo ned stein for stein, fraktet med pram til tomten sin, og murte opp bygningen, som så sto til 1999.   
Fra 1909 var han ansatt ved [[Nabbetorp|Nabbetorp motorfabrikk]]. Senere ble Nabbetorps motorproduksjon videreført av [[Guldbergsiden Mekaniske Verksted|Guldbergsidens mek verksted]], og Jens jobbet noen år også der. I 1917 slo han sine pjalter sammen med broren Andreas. Brødrene anskaffet en tomt nær hjemmet på Bure, og satte der opp verkstedet sitt. Til å begynne med tok de reparasjonsoppdrag på allehånde motorer, men etterhvert begynte de å tenke på produksjon av egne motorer. Andreas var svært dyktig trearbeider, og sammen lagde de alle tremodeller, plugger etc for motordelene. Opprinnelig foregikk produksjonen i en enkel trebygning, men etter noen år ble verkstedet utvidet med en murbygning. Denne var basert på en 50 år gammel bygning fra Teie bruk, som de kjøpte på rot, slo ned stein for stein, fraktet med pram til tomten sin, og murte opp bygningen, som så sto til 1999.   


Selv om den første motoren Jens hadde bygd var en totakter, var alle Færd motorer firetaktere. Fellestrekk for alle er den helstøpte toppen, som ligner tidlig Sleipner og ensylindrede FM. Etter 1928 hadde alle Færd tverrstilt kamaksel og ventilene aktenfor sylinderen.   
Selv om den første motoren Jens hadde bygd var en totakter, var alle Færd motorer firetaktere. Fellestrekk for alle er den helstøpte toppen, som ligner tidlig Sleipner og ensylindrede FM. Etter 1928 hadde alle Færd tverrstilt kamaksel og ventilene aktenfor sylinderen.   
Linje 106: Linje 106:
Samtidig med Desaxe-modifikasjonen, fikk 5 hk motoren byttet om innsug og eksos, slik at innsug havnet på babord side mot tidligere styrbord. Eksosmanifolden vendte alltid ut mot babord side som skikken var.   
Samtidig med Desaxe-modifikasjonen, fikk 5 hk motoren byttet om innsug og eksos, slik at innsug havnet på babord side mot tidligere styrbord. Eksosmanifolden vendte alltid ut mot babord side som skikken var.   


Den to-sylindrede 6-8 hk motoren er svært stillegående og vibrasjonsfri. På grunn av et gear i kunstmaterialet "Turbax" går den ekstra stille.           
Den to-sylindrede 6-8 hk motoren er svært stillegående og vibrasjonsfri.           


== Solarstykket ==
== Solarstykket ==

Revisjonen fra 20. jan. 2020 kl. 13:01

Aktive som motorprodusent: 1923-1970

Antall motorer produsert: 687 stk.

Viktigste produkt: Bensinmotorer 3 - 9 hk

Lokalisert i: Gressvik, Fredrikstad

Norge Flagg.jpg
1922-1928 Færd 3 hk - første serien.
Færd motorverksted
Reklame fra 1932
Jens Johansen i midten foran, Andreas til høyre. Ola nr 3 fv. i bakre rekke.
Reklame fra 1934
Reklame fra 1937

Færd Motorverksted ble opprettet i 1917 av Jens Edvard og Andreas Johansen på Bure ved Gressvik, under navnet Brødrene Johansens Motorverksted. Jens var den teknisk ansvarlige, som sto for konstruksjon og utvikling. Allerede som 16-åring skal han ha bygget en dampmotor, så han viste tidlig teknisk innsikt. Jens startet sin første totakt bensinmotor i 1906, og det sies at det var den første forbrenningsmotoren i båt i Østfold. Denne ble etter sigende ble montert i snekka "Færd". Trolig var den basert på et amerikansk forbilde. Denne motoren er fremdeles i familiens eie.

Fra 1909 var han ansatt ved Nabbetorp motorfabrikk. Senere ble Nabbetorps motorproduksjon videreført av Guldbergsidens mek verksted, og Jens jobbet noen år også der. I 1917 slo han sine pjalter sammen med broren Andreas. Brødrene anskaffet en tomt nær hjemmet på Bure, og satte der opp verkstedet sitt. Til å begynne med tok de reparasjonsoppdrag på allehånde motorer, men etterhvert begynte de å tenke på produksjon av egne motorer. Andreas var svært dyktig trearbeider, og sammen lagde de alle tremodeller, plugger etc for motordelene. Opprinnelig foregikk produksjonen i en enkel trebygning, men etter noen år ble verkstedet utvidet med en murbygning. Denne var basert på en 50 år gammel bygning fra Teie bruk, som de kjøpte på rot, slo ned stein for stein, fraktet med pram til tomten sin, og murte opp bygningen, som så sto til 1999.

Selv om den første motoren Jens hadde bygd var en totakter, var alle Færd motorer firetaktere. Fellestrekk for alle er den helstøpte toppen, som ligner tidlig Sleipner og ensylindrede FM. Etter 1928 hadde alle Færd tverrstilt kamaksel og ventilene aktenfor sylinderen.

Navnet "Færd", som varemerke på motorene fra Brødrene Johansens Motorverksted, ble tatt i bruk i 1923. Firmaet fikk etterhvert godt ry for motorene sine. På grunn av uoverenstemmelser forlot Andreas firmaet etter noen år, og startet senere Bure Båtbyggeri vegg i vegg med Færd. De to brødrene fikk senere et godt samarbeid, og de anbefalte hverandres produkter. Det ble også eksportert motorer, og på 30-tallet ble motoren kjent som en god og billig båtmotor.

Feil under oppretting av miniatyrbilde: Fil med dimensjoner større enn 12,5 MP
Brødrene Johansens Motorverksted, det første bygget fra ca 1917.

I 1935 var det ansatt 9 mann ved verkstedet, og man solgte opp til 40 motorer pr år. Av de 9 bar 8 etternavnet Johansen, så det er naturlig å kalle det en familiebedrift. Under krigen falt aktiviteten katastrofalt, og verkstedet slet med å komme seg opp etter stillstand i 5 år. Konkurranse fra utlandet og mer effektiv produksjon og utvikling av norske motorer, gjorde at Færd forble et nisjeprodukt som ble solgt til en mer eller mindre lukket krets av fiskere. Etter at Jens døde i 1958, fortsatte hans sønn Ola driften med eksisterende konstruksjoner. Aktiviteten falt raskt etter krigen, på 60-tallet bygde to eller tre mann 1 motor i måneden.

Årsproduksjon på Færd.jpg

Produksjonen av motorer opphørte i 1970. Det var da produsert nøyaktig 687 motorer ved verkstedet, i følge Færds egne arkiver. Enkelte kilder angir antallet til ca 1000, men det er ikke riktig.

Færd Motoren

Motorene produsert ved Færd Motorverksted var 1- og 2-sylindrede 4-takt bensinmotorer. Modellene fra fabrikken var:

Ytelse Turtall Sylindre Boring / Slag Takt Vekt

Kg

Notat
3 HK 750 1 4 Færds første motor, lansert i 1922 og eneste produkt fram til 1928. Hadde opprinnelig langsgående kam på SB side, men ble omarbeidet til tverrliggende kam etter 1928.
6 HK ukjent ukjent ukjent 4 I arkivene står det oppgitt at det er solgt ca 3 stk 6 hk motorer på 20-tallet. Ingen detaljer er kjent. Det er trolig ikke samme motor som den senere 5-6 hk eller 6 hk.
4 HK

4-5 HK

750 1 105 x 120 4 157 Introdusert i 1928 som modell B. Vekt av ren motor med svinghjulsstart. Kunne etterhvert leveres med lukket frikopling og bakstart.
5 HK

5-6 HK

750 1 112 x 130 4 165 Introdusert ca 1930. Vekt av ren motor med svinghjulsstart. Kunne etterhvert leveres med åpen, senere lukket frikopling og bakstart, og alle kombinasjoner av dette.
6 HK 680 1 120 x 150 4 208 Introdusert ca 1934. Vekt av ren motor med svinghjulsstart. Samme blokk som 7-9 HK, men mindre boring og svinghjul
7 HK

7-9 HK

680 1 130 x 150 4 280 Totalvekt med lukket frikopling og rearstart. Kunne leveres uten frikopling og bakstart, kun frikopling eller med både frikopling og bakstart.
6 - 8 HK 1000 2 90 x 110 4 230 Produsert 1936-1970. Totalvekt med lukket frikopling og rearstart

Motorene brukte opprinnelig FMM-forgassere, som var kopier av den amerikanske "Monarch", selv en kopi av den originale "Schebler" type D, patentert i 1902. Dette er den klassiske kuleforgasseren med dysenål og luftchoke på toppen. Fram til krigen var FMM nærmest enerådende. Etterhvert ble Solex NV-serien introdusert, og utover på 50-tallet kom Zenith 24T2 i bruk på motorene opp til 5 hk ensylindret og 6-8 hesteren. Dette er de klassiske "selvregulerende" forgasserne, der man slapp å regulere dysa ved endring i pådrag. Kunden fikk valget ut fra pris og tilgang.

De første Færd-motorene var bygget konvensjonelt med sideplassert kamaksel. Etter en redesign i 1928 fikk alle motorene snekkedrev og tverrstilt kamaksel, som gir penere gange. Frikopling var tilgjengelig fra siste del av 30-tallet. Bakstart kom først etter krigen. Færd leverte det kunden bestilte, så både naken motor, frikobling med svinghjulsstart, frikopling med rearstart, og rearstart uten frikopling var mulig å få levert. Det siste alternativet innebar at man kappet ned en ordinær frikopling til en brakett som kunne holde rearstart-tårnet.

Ca 1935/36 endret Jens de store motorene (5, 6 HK) etter "Desaxe"-prinsipp. Dette innebærer at senter av sylinderen var plassert til babord for veivakselens senterlinje. 5 hk fikk rett og slett toppen plassert 10 mm mot babord, ved at hullene i bunnkassa ble boret tilsvarende, mens 6 hk ble konstruert fra bunnen med skjev bunnramme. For å få ventilene til å treffe ventilløfterne, måtte modellen for toppen endres, ved at huset som holder ventilene, eksos og innsugskanaler, ble flyttet 10 mm tilbake til senterlinjen. Dette ga da den usymmetriske eller "forrykka" formen på Færd-toppen. Endringen gjør at veivstaken står mere loddrett når veiva er i arbeidsslaget, noe som forbedret dreiemomentet til motoren. Motorene hadde støpte bronselagre i bunnramme og hvittmetallager i rådelageret, med sleiker til plaskesmøring. Sylinder og kamaksel smøres fra vekeapparat.

En tosylindret 6-8 hk Færd i tungt patinert skikk, tikker og går som en symaskin. Foto Arnt Johnny Rånes, Stavern

Samtidig med Desaxe-modifikasjonen, fikk 5 hk motoren byttet om innsug og eksos, slik at innsug havnet på babord side mot tidligere styrbord. Eksosmanifolden vendte alltid ut mot babord side som skikken var.

Den to-sylindrede 6-8 hk motoren er svært stillegående og vibrasjonsfri.

Solarstykket

Solarstykke på en 5hk Færd. Solarforgasseren er fjernet og bensinforgasseren står på dens plass. Foto: Johnny Nesvåg.
Fra norsk patent nr 60938- Solarstykke på 5 hk Færd.

I 1938 konstruerte fabrikken en anordning hvor motoren kunne gå både på bensin og diesel/solarolje. Før krigen var det liten tilgang på bensin. For å kunne kjøre på et tyngre brennstoff måtte inntaktsluften varmes opp. Dette skjedde ved å trekke inntaksluften gjennom en varmeveksler i manifolden før den ble ført gjennom en egen forgasser. For å starte opp og få varme i manifolden måtte man ha en egen forgasser til bensin. Denne hadde eget inntaksgrenrør og en sjalteventil. Når motoren var driftsvarm, sjaltet man over til den andre forgasseren, som var matet med Solar. Denne sugde da forvarmet luft, som forstøvet solaren tilstrekkelig.

I følge Færd fungerte dette over all forventning, men man kan vel anta at det var en fordel å slå tilbake til bensin ved lengre tids tomgangskjøring. Jens Johansen tok ut egen patent nr 60938 på solarstykket, som visstnok ikke hadde blitt produsert av andre kjente fabrikker i sin tid. Etter krigen ble produksjonen av solarstykket fort avviklet grunnet kostnader og manglende etterspørsel. De fleste eierne av slike motorer ettermonterte standard manifold, eller blokkerte ubrukte kanaler og monterte bensinforgasser der solarforgasseren hadde sittet.

Det ble produsert 52 motorer med Solarstykke, de fleste av typen 5 hk til å begynne med, men etterhvert mest 6/7 hk. I følge arkivene ble det også laget 9 stk 4 hk med Solarstykke.

I 2019 dukket det opp et Færd-produsert Solarstykke som tydelig er konstruert for en Sleipner eller lignende motor. Dette tyder på at de også har laget "trimnings-deler" til konkurrenter.

Færd i dag

Pr 2018 kjenner man til omtrent 50 Færd motorer, i varierende tilstand. I Stavern er det et aktivt miljø med ca 5 Færd i daglig bruk i båt. I tillegg finnes et titall motorer som er utstilt eller under restaurering.

Motorlaget Tøffe i Fredrikstad har en samling av forskjellige Færd motorer.

.

Kilder

https://no.wikipedia.org/wiki/F%C3%A6rd_motorverksted En Sabla gjeng på Færd - Intervju m Elling Johansen. Helgebilag Fredriksstad blad.

Varden 1985. Årsskrift Onsøy Historielag.

Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter

Første bidrag 3. aug. 2015 kl. 11:53