Flagg
Flagg er (som regel) et tøystykke med en farge- og mønsterkombinasjon som gir en bestemt mening. Flagg brukes særlig som symbol for en nasjon eller geografisk region, men kan også brukes av organisasjoner, selskaper og andre grupperinger med behov for å markere seg, enten det gjelder FN, Røde Kors, skipsrederier eller politiske bevegelser. Flagg kan dessuten anvendes til direkte visuell signalisering, for eksempel til semaforering og merking av tilstanden ombord i et skip, eller til å informere båttrafikk om pågående dykking under vann. Flagg ble opprinnelig brukt som lagmerker og felttegn i krig i form av bannere og faner.
Ordet flagg kommer fra det tyske ordet flagen, som betyr «å slå (i vinden)». Vexillologi er læren om flagg.
Historie
Bruken av flagg oppsto ganske sikkert i India og Kina.[1] Det spredte seg derfra til Burma, Siam og Sørøst-Asia.[1]
Perserne brukte et flagg som kaltes Drafsch e Kavian under Akamenide-dynastiet 500–330 f.Kr. Seinere ble flagget brukt med en annen utforming i Sassanidæraen (224–651). Det representerte også Sassanidstaten – Ērānshāhr, «Kongeriket Iran» – og kan derfor regnes som Irans første «nasjonalflagg».
Den romerske legionen brukte opprinnelig symboler og ikke flagg. Symbolene ble plassert på ei stang, og ble holdt opp under kampene. En militærenhet fra Dacia hadde imidlertid en drage som symbol, og denne hang løst og blafra i vinden. Legionene kopierte dette, og etter hvert brukte alle det som man i dag kjenner som flagg.
I middelalderen ble flagg brukt hovedsakelig i kamper for å identifisere lederne: i Europa var det ridderne; i Japan, samuraiene; og i Kina, generalene.
Fra og med 1500-tallet har det vært vanlig (og seinere også påbudt) at skip bærer flagg som viser nasjonaliteten. Disse flagg ble etter hvert til dagens nasjonalflagg og maritime flagg. Flagg ble også den vanligste kommunikasjonsmetoden til havs, noe som resulterte i flere systemer for signalisering med flagg.
Da de europeiske ridderne ble erstatta av sentraliserte hærer, begynte man å bruke flagg til å identifisere også individuelle militærenheter. Flagg ble objekter som ble erobret og forsvart. Det ble etter hvert altfor farlig å bære disse flagga, og fra og med første verdenskrig ble de ikke lenger brukt på slagmarka, kun i seremonier og lignende.
Flaggtyper
Lista viser et utvalg vanlige flaggtyper.
- Nasjonalflagg – et lands vanlige flagg til allmenn bruk
- Handelsflagg – nasjonalitetstegn for handelsskip og andre sivile fartøyer
- Statsflagg – flagg for statens sivile skip
- Orlogsflagg – flagg for krigs- eller orlogsskip (oorlog betyr «krig» på nederlandsk)
- Kongeflagg – flagg for regjerende monark
- Presidentflagg – flagg for statsoverhode i republikker
- Gjøs – lite flagg som føres i forstavnen av et skip
Flaggstørrelser
I Forsvaret i Norge eksisterer tre forskjellige definisjoner på flaggstørrelser, de to første avhengig av værforhold, den tredje av anledningen det skal flagges ved:
- Dagligflagg – nyttes til daglig flagging
- Stormflagg – nyttes ved sterk vind
- Festflagg – nyttes ved høytidelige anledninger
Beslektede begreper
- Banner – opprinnelig felt- og verdighetstegn, nå ofte avlangt dekorflagg, også med tekst
- Fane – opprinnelig felttegn, nå også brukt for institusjoner, lag og liknende, ordet fane betyr opprinnelig «tøy»
- Standart – opprinnelig banner ved feltherren, seinere felttegn for kavaleriet og andre
- Vimpel – trekantet flagg, ingen egne flaggregler, ordet betyr opprinnelig «hodetørkle»
Litteratur
- Whitney Smith: Flags through the ages and across the world, McGraw-Hill Book Co,Maidenhead 1975
Se også
- Flaggalleri
- Vexillologi
- Signalflagg – semafor
- Norges flagg
- Norges offisielle flaggdager
- Flaggbruk
- Flaggskjending
- Heraldikk
- Gonfalon
- Gonfanon
Referanser
Eksterne lenker
- Lua-feil i Modul:External_links, linje 387: attempt to index field 'wikibase' (a nil value).
- Nordisk Flaggselskap
- FOTW – Allverdens flagg
- Tysk flaggleksikon
- Flags Forum