Statsflagg
.svg)
Statsflagg er et flagg som brukes av et områdes statlige myndigheter. Det vaier gjerne ved statlige bygninger og føres av statlige, ikke-militære fartøyer.
I noen land, som eksempelvis USA, Frankrike eller Japan, benyttes nasjonalflagget uforandret også av statlige myndigheter, mens statsflagget i andre land skiller seg fra nasjonalflagget. Postverket og Tollvesenet har egne monogram med krone over i sine statsflagg. Ingen privatpersoner kan benytte seg av statflagget, unntatt medlemmer av Kongelig Norsk Seilforening som kan ha en hvit kvadrat i midten påført et kongelig monogram.
Statsflagget konstrueres på flere måter. I de nordiske land dannes statsflagget ved at nasjonalflagget gis splitt, som i Danmark og Island, eller splitt og tunge, som i Finland, Norge og Sverige. I andre europeiske land land er det vanlig at statsflagget viser landets riksvåpen, slik som i Tyskland, Østerrike, Belgia og en rekke andre land.
Norges statsflagg
Norges stats- og orlogsflagg har splitt og tunge, og har forholdet 16:27, mens nasjonalflagget har forholdet 8:11. Det norske statsflagget er identisk med orlogsflagget, men dette er ikke tilfelle i alle land.
Fra 1899 til 9. juni 1905 var heller ikke i Norge statsflagget identisk med orlogsflagget. Da unionsmerket «sildesalaten» ble tatt ut av handelsflagget, ble det samtidig skapte en ny type flagg til bruk på statens sivile skip og bygninger, hvor man siden 1844 hadde brukt orlogsflagget, som var et unionsflagg med splitt og tunge. Norske myndigheter kunne ikke fjerne unionsmerket fra orlogsflagget, siden dette etter Grunnloven skulle være et unionsflagg. Det nye statsflagget av 1899 var et «rent» splittflagg uten unionsmerke, altså identisk med det nåværende orlogsflagget.
To dager etter unionsoppløsningen 7. juni 1905 ble det «rene» orlogsflagget heist på landets marinefartøyer og festninger, og landets orlogsflagg og statsflagg var igjen identiske.