Norske motorer
Norske motorer.
Av maskiningenior Ulf Worm-Petersen.
I.
Oversikt over norske motorer og motorfabrikker, deres utvikling og utbredelse samt konkurransen fra utlandet.
Det var omkring arene 1904/05 vi her i landet optok fabrikasjonen av forbrenningsmotorer av 2-
takttypen, den type som idag praktisk talt er enerädende innen var fiskerinæring.
Tidligere var det 4-takttypen som var enerädende pa värt dengang sterkt begrensede marked
Disse blev for en meget stor del dels importert fra
utlandet, kanskje vesentlig fra Danmark, og dels blev de bygget eller ofte kun sammensatt under
licens fra utenlandske fabrikker. Vär fiskerfläte var
da vesentlig en fläte under seil, og selv om maskinkraften allerede forlengst hadde begynt à vinne terreng i farkostene med de tungtbyggede og voluminose 4-taktmotorer, sä blev der dog ikke noen fart
i avlosningen fra seil til motor.
Det var forst da den enkle ventillose norskbyggede 2-taktmotor blev fremstillet fabrikkmessig, at
maskinkraften begynte sin seiersgang i vär fiskerflâte — en fläte som idag teller ca. 22 300 merkepliktige fiskefarkoster, hvorav ca. 17 500 eller omtrent 80 % er motordrevne med tilsammen over
200 000 hk., og hvor vel à merke det helt dominerende antall motorer er levert av norske verksteder
med norsk kapital og norske arbeidere og bragt pả
markedet gjennem de norske verksteders egne folk,
for endelig à bli montert i farkostene av norske
montorer for väre norske fiskere.
Det kan muligens ha sin betydning à ha dette for diet, at en sà vidt ung industri som altsà nu kan
feire sitt 25 ars jubileum, i skarp konkurranse med
utenlandsk, har vart i stand til & tilfredsstille de
strenge krav, som selvsagt stilles og mã stilles av
en sả farefull naringsvei som fiskeribedrift langs
vär varhärde og stormfulle kyst. (I ovenstäende
opgave er ikke medregnet alle de mindre farkoster,
som ikke er merkepliktige samt tallrike andre for
forskjellige piemed).
Det helt forsvinnende antall ulykker som ảr om annet finner sted i form av forlis taler ogsà sitt
tydelige sprog om en motor, som er fortrinlig avpasset for den norske kyst og for den norske fisker.
Det har gjennem ärene kanskje ikke vært for
mange omräder hvor vi har vært selvhjulpne, men
forskjellige omstendigheter har her truffet forholdsvis heldig sammen. — En sjofarende nasjon med litt av en sjomannssjel i hver kropp, en kystbefolkning som kjenner havet og dets luner — den smale
strand hvor verksted og motorkonstruktoren er inn
pả livet av sjomannen og fiskeren, hvor konstruktoren inngäende kjenner fiskerens virke og hans
krav, har alt sammen vært faktorer, som i forbindelse med planmessige forsok og, undersokelser
under dyktige ingeniprers ledelse har fremelsket vàr
fiskerimotortype av idag.
Den medfodte sjomannsmessige ansvarsfolelse
under fremstilling av motorene har kanskje, med
fiskerens tarv for die, ofte dominert pa bekostning
av det for fabrikkene rent forretningsmessig sett
gunstigste i gieblikket, idet fabrikkene ofte har hatt
vanskelige kär, men takket være ovenfor nevnte omstendigheter, har vi idag pa dette omräde en industri hvis marked, under forutsetning av en mere
gjennemfort utenriks-handelsrepresentasjon, nảr
som helst kan utvides til langt storre felter pả det
utenlandske marked.
Begynnelsen er allerede gjort av bedriftene selv,
idet flere av väre motorfabrikker eksporterer motorer, men der er ennu ikke kommet det nodvendige system i vär offentlige handelsrepresentasjon i utlandet, og bedriftene mangler ennu den nódvendige orientering for à kunne dra nytte av de utenlandske
markeder.
Det er dog ikke bare som fiskerimotorer at den
norske 2-taktmotor er slätt gjennem. Man kan
imidlertid kanskje med en viss rett si, at det var pả
grunn av sukcessen her, at den ogsä fikk anvendelse og utbredelse pa tallrike andre omräder, til stasjonært bruk som landbruksmotorer, til motor- lokomotiver, winsher og spill etc. etc., og man kan
kanskje ogsa si, at dens seiersgang i fiskerfläten
var en medvirkende arsak til at 4-taktmaskinen
efterhvert fant sig nye felter, hvor den rettelig og bedre horer hjemme, og hvor den heller ikke fullt
ut kan erstattes av 2-taktmotoren, f. eks. som mindre forgassermaskiner.
I värt lands jubileumsãr 1914 kunde vi da ogsa
mote op pa jubileumsutstillingen med en samling
motorer, som vakte beundring i alle kretser, og
med forbrukstall som var helt uovertrufne. Her
blev provet motorer med sa lave forbrukstall som 230 gr. pr. HK.t. for en 12 HK. «Levahn»-motor 0g 227 gr. pr. HK.t. for en 50 HK. «Grei»-motor. Samtlige provede motorer blev underkastet inn- gãende prover pả en provestasjon under en jury bestäende av väre dyktigste ingeniprer pả omrâdet.
Hertil kom inngaende sjopróver (prover i bảt),
hvorunder inngikk sävel fullkraftsprover som tomgangsprover samt varighets- og manoverprover etc.