Motoren Rapp
A/S Motoren Rap Frem til februar 1931
A/S Motoren Rapp Fra 1931
A/S Motoren Rap ble grunnlagt av sveitseren Ferdinand Münz. Han kom til Norge via et opphold i Gøteborg, der han hadde giftet seg og fått barn. Han fungerte som fabrikkens verksmester. Den daglige administrasjon ble ivaretatt av A. I. Sletten, som hadde studert storindustriens verktøybruk i Amerika, og han var en viktig brikke i produksjonen av det verktøyet Rapp benyttet i sin produksjon.
Firmaet ble stiftet i 1907, i Malmøgaten 5, i Oslo (Kristiania). Finansieringen av oppstarten ble gjort av skipsreder Fred. Olsen.
Münz første motor fikk pris allerede samme år den ble satt i produksjon, under Bergensutstillingen. Motoren ble stadig forbedret, og en ting som Rapp solgte på, var at alle forbedringer som kom til denne modellen kunne monteres på tidligere utgaver.
A/S Motoren Rapp etablerte seg i Bodø i 1957, etter at Utbyggingsfondet for Nord-Norge ønsket en motorfabrikk i landsdelen, og selvfølgelig salget av fabrikken nordover. Til å begynne med produserte Rapp i Bodø semidiselmotorene, og tanken var at de etterhvert skulle produsere dieselmotorer.
Dieselmotor
I januar 1928 begynte Rapp å eksperimentere med Dieselmotorer, på disponent Sættens initiativ. Arbeidet ble overlatt til en av datidens fremste norsk eksperter på forbrenningsmotorer, ingeniør Sundre. De hadde en prøvemotor klar rundt årsskifte 1928 1929. Og de neste to åren gikk med til eksperimenter og utprøving. Sommeren 1930 ble den første motoren instalert i en båt fra Arendal, som tilhørte Rapps agentder ,Bartholsen. Og de var veldig positive til motoren, som var en totakter, på ca 25 HK. I 1935 hadde de en 2 sylindret totakter på ca 80 HK klar, men totalt endte produksjonen på 21 motorer, så det var ingen stor suksess. Rappp fortsatte å bygge Semi-Diesel, og tanken på diesel kom ikke på banen igjen før midten av 50 tallet.
Personer
- Ferdinand Münz
- I. A. Sletten
Modeller
Rap Motor A/S er hovedsaklig kjent for å ha produsert 2-takt semidieselmotorer, men det ble også eksperimentert med produksjon av 4-takt bensinmotorer rundt 1908-10.
| 1907 - 1920 | 1920 - 1927 | 1928 - | 1930 - 1950 | 1950 - | Boring
(mm) |
Slag
(mm) |
Volum | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Type | Ytelse | Type | Ytelse | Type | Ytelse | Type | Ytelse | Type | Ytelse | Sveipet volum pr sylinder | ||
| G | 4 | G | 4 | G | 4,5 | G | 4,5 | 120 | 140 | 1,583 L | ||
| E | 5 | EA | 6 | EA | 7,5 | EA | 7,5 | 140 | 160 | 2,463 L | ||
| F | 7 | FA | 8 | FA | 10 | FC | 10 | 170 | 195 | 4,426 L | ||
| H | 9 | HA | 11 | HB | 14 | HC | 190 | 220 | 6,238 L | |||
| I | 12 | IA | 15 | IB | 17 | IC | 17 | I | 22 | 210 | 245 | 8,486 L |
| K | 18 | KA | 20 | KB | 24 | KC | K | 32 | 250 | 280 | 13,744 L | |
| L | 22 | |||||||||||
| PA | 25 | PB | 29 | PC | 29 | P | 40 | 270 | 300 | 17,176 L | ||
| NA | 30 | NB | 35 | NC | 35 | 290 | 320 | 21,136 L | ||||
| M | 40 | M | 40 | MB | 40 | MC | 45 | M | 56 | 320 | 350 | 28,148 L |
| Motor | Ytelse | Sylindre | Turtall | Boring x Slag | Slagvolum |
|---|---|---|---|---|---|
| C2 | 100 | ||||
| C3 | 150 | ||||
| C4 | 200 | ||||
| P2 | 2 | 270 x 300 | 34,35 L |
Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter Første bidrag 24. apr. 2015 kl. 06:17