Krangelen mellom Lutz og Worm-Petersen

1930

Krangelen sparker igang med en artikkel i Jernindustrien, skrevet av Ulf Worm-Petersen. Som på sin side representerte norske motorprodusenter, og hadde, etter min oppfatning en agenda å forsvare den fortsatte byggingen av det som allerede da var en gammeldags motortype, glødehodemotoren. På den andre siden var Reinholdt Lutz, som var leder ved oljemaskinlaboratoriet, og en forkjemper for at norske motorfabrikker måtte komme i gang med byggingen av dieselmotorer, ellers så ville industrien dø ut.

Vi kan i ettertid ta fram popkornet og nyte en meningsutveksling mellom en representant for motorindustrien, og en professor ved NTHs Oljemaskinlaboratorium.

Det hele sparkes i gang med en bestillingsartikkel i Jenindustri Nummer 5 (Mai-utgaven) 1930, artikkelen finner du her. Den etterfølgende debatten er på denne siden.

---

tldr;

I dette tilsvaret tilbakeviser professor dr. R. Lutz kritikk fra ingeniør Worm-Petersen og forsvarer sin rolle ved Høiskolen, hvor han argumenterer for at teknisk utvikling og sannhet skal prioriteres over industriens kortsiktige forretningsinteresser. Lutz avviser anklager om å motarbeide norsk industri, og presiserer at han forfekter overgang fra eldre glødehodemotorer til moderne, norske dieselmaskiner basert på objektive prøveresultater fra oljemaskin-laboratoriet.

--

I neste nummer (Jernindustri utgitt Juni 1930 - Nummer 6) kommer Lutz med tilsvar.

Fra Jernindustri utgitt Juni 1930 - Nummer 6

Norske motorer.

Av professor dr. R. Lutz.

Under ovenstående titel har ingeniør Worm-Peter sen rettet et angrep på såvel Høiskolen som spesielt på mig, og jeg vil hermed fremkomme med en til bakevisning, om jeg enn er i tvil om et angrep av denne art krever et svar. Ingeniøren har i sin tid vært ansatt som prøveingeniør ved Høiskolens oljemaskin-laboratorium, men viste sig lite skikket for en sådan stilling. Han betrakter sig øiensynlig allikevel som særlig berettiget til å uttale sig om laboratoriets og mine forhold, og som spesielt kallet til å iklæ sig den nasjonaletoga like overfor mig som utlending. Dette til tross for at han seiv, såvidt jeg vet, som agent selger utenlandske varer.

Denne ophøiede argumentasjonsmåte er jeg for øvrig ikke helt ukjent med. Mange av våre motoragenter langs kysten argumenterer like overfor fiskere, som interesserer sig for en dieselmaskin, med at jeg er utlending. En av industriens representanter har først nylig stillet mig i utsikt, at man offentlig vilde henvise til at jeg var utlending, dersom jeg fortsatte med å interessere mig for fiskeridieselmaskiner. Jeg har da svart ham, at man roligkunde røpe denne store hemmelighet, når man mente derved å kunne øke forståelsen for dieselmotorens grunnleggende egenskaper.

Forøvrig har ing. Worm-Petersen tilsynelatende en dårlig hukommelse. For noen år siden var han nemlig ansatt i en svensk motorfabrikk og forsøkte da å utkonkurrere norske maskiner. Dengang lovpriste han endog i en publikasjon den svenske konkurranse som særdeles nyttig for den norske motor industris utvikling. Nu, hvor han igjen sitter på denne side Kjølen, er han altså av den opfatning, at den samme svenske konkurranse på dieselmaskinområdet skader vår industri. Det må da være til fredsstillende å ha en slik fast overbevisning!

Sin innledende, delvis lyriske prosedyre for glødehodemaskiner utpynter hr. Worm-Petersen med forbrukstall fra jubileumsutstillingen 1914. Ett av disse tall har allerede vært gjenstand for en offentlig diskusjon mellem vedkommende fabrikk og mig. Nu forsvarer ing. Worm-Petersen tallet og beklager sig bittert over, at jeg beskyldte fabrikken for å opgi uriktige forbruksdata. Jeg vil like overfor dette fremdeles oprettholde min påstand om, at forbrukstallene i fabrikkens katalog er uriktige fordi de er umulige.

En annen, riktig utekkelig påstand som hr. Worm-Petersen kommer med i sin innledning, er at jeg ved Høiskolen angivelig docerer: «Bort med de norske fiskerimotorer, og inn med de utenlandske dieselmotorer». Jeg har som allerede bemerket ingen stor mening om hr. Worm-Petersens kvalifikasjoner. Men jeg trodde dog at han i det minste kunde lese. I min brosjyre «Fiskerimotorer», som han kjenner, har jeg nemlig påpekt at de norske glødehodemaskiner i den tekniske utviklings interesse burde erstattes med norske dieselmaskiner, hvis fabrikasjon jeg har tilrådet å opta. Dette er jo vel noe annet enn hvad hr. Worm-Petersen påstår. Han burde forøvrig vite, at man allerede nu kan få dieselmotorer av norsk fabrikat. I dieselmotorsaken gjelder det således overhodet ikke mer spørsmålet utlandet mot innlandet, men moderne mot eldre maskintype.

Ingeniørens omtale av 13 motorfabrikker kan her forbigåes; den er holdt i reklamekatalogers stil og byr forsåvidt lite. At der dessuten eksisterer ca. 100 verksteder, og at disse nettop ligger på «den smale strand hvor verksted og motorkonstruktøren er inn på livet av sjømannen og fiskeren», synes altså efter hans opfatning ikke å ha satt noe preg på norsk motorindustri. — Interessant for mig er kun den omtale han vier Høiskolen og da spesielt mig.

Han klager — som også andre før ham — over, at mine uttalelser skader landets motorindustri. Like overfor dette må jeg dog forklare mitt prinsipielle standpunkt ved et særdeles pregnant eksempel fra min praksis. En av våre største motorfabrikker hadde latt mig prøve en av sine maskiner. Prøveberetningen blev av fabrikken trykt som brosjyre og benyttet til reklame. Man var således fornøiet med min under søkelse. På grunnlag av denne prøve skaffet jeg som kjøpernes konsulent firmaet bestilling på en maskin, riktignok av en annen type enn den prøvede.

Denne maskin viste sig imidlertid langtfra å komme op mot den prøvede og fantes helt utilfredsstillende. Jeg måtte da vareta kjøpernes interesser under en påfølgende rettsprocess, likesom jeg ofte har varetatt fiskernes interesser under sådanne processer, og blev nu med en gang brennemerket som «skadelig» for motorindustrien. — Hvad beviser dette tilfelle? Det beviser, at en del av industrien bare dømmer ut fra sin øieblikkelige forretningsinteresse. Det er altså denne, det er reklamen en professor utelukkende skal tjene og ikke sannheten forsåvidt den går imot disse interesser.

Efter min opfatning skal imidlertid en professor tjene den tekniske utvikling og dermed samfundet. Det er ikke likegyldig for dette, om en industri gir renter eller om den ødelegger sparernes penger og arbeidslivets trygghet. Det er heller ikke likegyldig, om den viktige fiskerinæring får oljebesparende eller oljeødslende og tildels teknisk mindreverdige maskiner. Stiller industrien sig i den tekniske utviklings tjeneste, så vil dens samarbeide med landets høieste tekniske læreanstalt gå glatt for sig. Dersom derimot bakstreveriet får lov til å gjøre sig gjeldende, så må den nok finne sig i å høre kritikk. Jeg vil alltid forbeholde mig å si min mening om disse ting, og jeg har gjort dette åpent og anført mine argumenter, så at enhver kan imøtegå dem. Det for holder sig altså ikke således, at jeg på en eller annen måte har utnyttet den autoritet som min stilling ved Høiskolen kanskje medfører. — Da den økonomisk beste maskintype inntil for kort tid siden bare blev bygget i utlandet, har jeg i overensstemmelse med mitt foran skisserte standpunkt med råd og dåd bistått til at den også skulde kunne bygges her i landet for å møte den utenlandske konkurranse. Jeg arbeider også nettop nu på det alvorligste med disse spørsmål.

Hvorfor Fiskeridirektøren ikke skal få lov til å utgi laboratoriets eller mine publikasjoner, er mig en gåte. Dersom hr. Worm-Petersen en gang skulde skrive noe forstandig angående spørsmålet glødehode- og dieselmotorer, vilde han sikkert kunne regne med direktørens elskverdigste hjelp ved publikasjonen. Ingeniøren grubler over spørsmålet, i hvilket til felle jeg uttaler mig «som konsulent», i hvilket på laboratoriets vegne. Jeg tilråder ham da å studere de brevark jeg benytter mig av. Dessverre kan jeg ikke hjelpe ham ved hans dypsindige funderinger over spørsmålet om jeg ved et foredrag optrer som menneske, konsulent, professor, instituttsleder eller på Høiskolens vegne. Jeg må da nok dessangående henvise ham til et orakel.

Hr. Worm-Petersen dadler at jeg på forespørsler fra fiskere anbefaler bestemte dieselmaskiner. Det er riktig at fiskerne begynner å interessere sig for denne maskintype, samt rådfører sig med mig angående en god sådan og spør hvem der leverer den. Selvfølgelig får de da svar, og like så selvfølgelig anbefaler jeg kun typer som ved Høiskolens prøver har vist sig verdig dertil. Ingeniøren glemmer imidlertid å fortelle, at jeg også anbefaler gode norske glødehodemaskiner, når noen ønsker denne maskin type. At jeg derved ikke kan tilråde et produkt som jeg av egen erfaring har lært å kjenne som dårlig, er vel ikke å klandre. Det et nettop en av olje maskin-laboratoriets opgaver å levere fiskerne, som fra en del av våre motorfabrikker ikke en gang får klarhet over maskinens ydelsesforhold og som dessuten som ovenfor nevnt undertiden får opgitt feil aktige forbruksdata, et pålitelig tallmateriell.

De prøver som efter Handelsdepartementets god kjennelse utføres av oljemaskin-laboratoriet og som skaffer sådant bedømmelsesmateriell er selvfølgelig av kritisk art: Maskinens tilstand blir konstatert og derved dens mulige mangler. Det ved denne anledning av laboratoriet medleverte utførlige tallmateriale, undertiden også ledsaget av en underhåndsskrivelse inneholdende forslag til forbedringer, skulde gi en virkelig ingeniør fingerpek av verdi.

Dersom man vil ha uteksperimentert spesielle for bedringer ved laboratoriet, må maskinen naturligvis innsendes i dette øiemed. Forøvrig henviser jeg hvad laboratoriets virksomhet angår til tidligere publicerte uttalelser fra enkelte hold. Den aversjon som en del norske motorfabrikker har mot laboratorieforsøk kan kun forklares ved at disse ikke gjelder reklame, men er en kritisk foranstaltning. Men det er heldigvis også flere norske fabrikker som har benyttet sig av laboratoriet.

Sine betraktninger av spørsmålet glødehode- mot dieselmaskiner begynner ing. Worm-Petersen med å angi hvad jeg tidligere skulde ha sagt derom. Han påstår at jeg vedkommende glødehodemotorer en gang skal ha gjort «ikke så liten reklame» for tyske motorer, dels gjennem pressen, dels ved foredrag. Jeg erindrer ikke å ha gjort noen sådan «reklame», og må derfor herved opfordre hr. Worm-Petersen til å nevne sin kilde, så jeg kan kontrollere hans påstand. Denne opfordring gjelder også hans fremstilling av en tidligere pressediskusjon mellem oss forøvrig, og jeg anmoder ham da om å oversende mig vedkommende publikasjoner, så jeg blir satt istand til å orientere mig. En ting er jeg imidlertid sikker på, nemlig at jeg ikke har uttalt mig på en sådan konfus måte som han påstår. Hvad dieselmotorer angår, så anerkjenner ing. Worm-Petersen som deres «eneste tilsynelatende fordel» et «noe mindre» brennstoff-forbruk. En brennstoffreduksjon av ca. 18—20 % ved normal-ydelsen og av ca. 36—38 % ved gjennemsnittsydelsen kan vel ikke med rette betegnes som «noe mindre». Jeg henviser i denne forbindelse til et firmas katalog, hvor et for glødehodemaskiner umulig lavt brennstoff-forbruk blir karakterisert som «nær dieselmotorens». Når vedkommende firma, som sikkert ikke har noe tilovers for dieselmaskiner, anser disses forbruk som et tilstrebelsesverdig ideal, så må der nok være noe i saken — seiv om hr. Worm-Petersen mener noe annet. Han forsøker å hevde sin opfatning med talemåter uten noen motivering.

Han har vel heller neppe hatt anledning til å samle erfaring i denne henseende, så han må nøie sig med tekniske funderinger. Ing. Worm-Petersens betenkeligheter like over for dieseltypen er først og fremst basert på det høie trykk hvormed den arbeider, og han kommer med en lang liste over de skrekkelige følger av et sådant trykk. Hans varsko minner mig uvilkårlig om noe lignende på et annet område, nemlig hastighetens. Da man for mer enn 100 år siden i England begynte å bygge dampautomobiler med hastigheter større enn andre kjøretøiers, blev der også ét ramaskrik, og det engelske parlament var så nærsynt å gripe inn ved å bestemme, at der foran hver automobil skulde gå en mann med et rødt flagg. Følgen var naturligvis, at automobilfabrikasjonen blev ødelagt i England. En slik flaggbærer synes mig ing. Worm-Petersen å være, og jeg vilde ikke være forbauset om han tilslutt kom til å anbefale å anvende de gamle fordampermaskiner. Disse arbeidet jo med et ennu lavere trykk enn glødehodemaskiner, kun ca.¼ så høit.

Han vilde naturligvis svare mig, at man har lært å greie de vanskeligheter glødehodemotorens høiere trykk medfører, og vilde ha fullstendig rett deri. Men på samme måte svarer jeg ham, at man nu også har lært å greie de vanskeligheter, dieseltypens enda høiere trykk medfører. Hans uttalelse, at «de midler man har til rådighet for å motstå trykkene ikke har utviklet sig i samme grad som trykkene er øket», er nettop hovedfeilen i grunnlaget for hans omstendelige prosedyre. Riktignok er ikke et hvilket som helst verksted i besiddelse av disse midler, og nettop derfor er det påkrevet at den norske motorindustri konsentrerer sig for derved å kunne for høie sin prestasjonsevne. Man kan vel ikke godt gå ut fra, at hr. Worm-Petersen har drevet studier i anerkjente dieselmaskinfabrikker, som forlengst har løst de opgaver som trykkforhøielsen stiller. Det finnes verksteder som allerede for lang tid siden har levert sin 10 000de kompressorløse dieselmotor og som kan se tilbake på mangeårige gode erfaringer. Dette beviser, at det ved fabrikasjon av kom pressorløse dieselmaskiner ikke gjelder noe nytt, som må betraktes med mistro, men en avgjort sukcess. Men seiv om ing. Worm-Petersen ikke kjenner til noe av dette, så skulde han dog i det minste være orientert om, at det også her i Norge allerede i mange år har vært brukt små kompressorløse diesel maskiner som har arbeidet til almindelig tilfredshet.

— Hans henvisning til at en kjøper engang har vært misfornøiet med en levert dieselmaskin, må vel tas fra den komiske side. Om han studerer listen over processer blandt sine spesielle venner, vil han finne materiale nok som viser, at sådant også fore kommer ved glødehodemaskiner. — De med trykk forhøielsen forbundne opgaver er forøvrig løst allerede ved den kompressorløse dieselmaskins forgjenger, nemlig ved dieselmotoren med kompressor. Denne maskintype er imidlertid så gammel, at seiv hr. Worm-Petersen kunde ha gjort sig bekjent med dens kvalifikasjon.

Ing. Worm-Petersen skulde engang forsøke å betrakte maskinbygningens utvikling fra et litt høiere synspunkt. Han vilde da opdage, at man overalt benytter sig av stadig voksende hastigheter, trykk, temperaturer o.s.v. for derved å muliggjøre store økonomiske forbedringer. Ingeniøren ser imidlertid saken fra et lavere synspunkt og nøier sig med betraktninger som: Vi greier ikke å tilpasse oss høiere trykk og må derfor bli stående ved en gammeldags maskintype; vi greier ikke å holde en startluftbeholder tett og må derfor fremdeles anvendeden antikviterte opfyringslampe; vi greier ikke å utføre våre maskiner således at fiskerne under farten ikke er tvunget til å utføre reparasjoner — vi greier ikke ditt og greier ikke datt. Vi må derfor innrette oss på den mest primitive måte. Dette er så omtrent ekstrakten av hans betraktningsmåte. Den som opmuntrer til kraftig å ta fatt på et nytt fabrikasjonsproblem, den som kommer med så formastelige forslag som prøvning i utviklingens interesse, skader bare industrien, agiterer for utlandet og spreder mismot blandt våre fabrikanter, som da føler sig «forfulgt». — Jeg kan forsikre ingeniøren like overfor hans beklagelse over mig som utlending, som «ikke har hatt evnen til å sette sig inn i de spesielle norske forhold ....», at jeg opfatter denne klage som en ros, dersom han med forholdene mener de forhold som karakteriseres av hans åndelige nivå og så kultiverte optreden. Heldigvis er disse forhold ikke identisk med de norske. — Nettop nu skriver en av industriens representanter til mig: «Jeg vil meddele Dem, at mine forhåpninger til de kompressorløse dieselmaskiners fremtid ikke er blitt svek ket, men tvertimot styrket ved de personlige angrep som visse herrer her i landet har funnet å kunne gjøre Dem til gjenstand for — med den tydelige baktanke, derved å holde liv i en hendøende motortype — glødekulemotoren.» Flere lignende uttalelser fra ansett hold er i min hånd.

Da jeg for øieblikket står på reisefot, har jeg ingen tid og heller ikke noen lyst til å gå inn på alle de små enkeltheter hr. Worm-Petersen tar opsamlet fra mine publikasjoner. Han har revet dem ut fra sin sammenheng og blandet dem sammen på en helt meningsløs måte. Jeg kan kun henvise til mine publikasjoner, hvor de vil sees i sin rette sammenheng. I hvilken grad ingeniøren mishandler problemet glødehode- og dieselmaskiner viser allerede den diskusjon han vier en del prøveattestutdrag oljemaskin-laboratoriet har utgitt. Han vil gjerne bevise, at også de av Høiskolen undersøkte dieselmotorer har vist sig som mindreverdige, sammenlignet med de prøvede glødehodemaskiner. Dette gjør han på den måte, at han plukker ut av attestenes omfangsrike «Almindelige undersøkelser» bare to punkter som passer ham, og derefter dels ved ubekjentskap med prøveforholdene, dels ved overdrivelser eller fortielser forsøker å utlede det ønskede resultat. Mens maskinene ellers bare står ganske få uker på prøvestasjonen, har en av dieselmotorene stått der i over ett år, og har herunder fått den hårdeste medfart for å skaffe full sikkerhet angående dens pålitelighet. Maskinen har hele iden gåt som et ur, uten en eneste gang å klikke. Men selvfølgelig kommer under sådanne forhold driftens virkninger skarpere frem enn ved motorer som blir åpnet efter mer kortvarige prøver. Den nevnte usedvanlige påkjenning kjenner hr. Worm-Petersen intet til og er forsåvidt undskyldt. Men det er en annen sak når han hvad tilsmusningen angår, fortier at sotavsetningen i forbrenningsrummet efter en så langvarig og hård prøve har vært «helt forsvinnende», mens han derimot gjør et nummer av at brennstoffventilen var «litt tilbøielig» til sotavsetning. Videre fortier han, at en sådan ventil ellers ifølge driftsforskriftene fra tid til annen må renses, noe som er et øieblikks sak, og at den observerte sotavsetning dog ingen gang forstyrret driften. — Ganske på høide med denne hans pålitelighet i citater står den sensasjonelle behandling han vier en oprivning av stempel og cylinder. Han kjenner dog seiv ikke noe til oprivningens omfang, men gjør allikevel et stort nummer av den.

Selve oprivningen har på ingen måte influert på driftssikkerheten og er i den officielle attest blitt betegnet som følge av en «tilfeldighet under drift». Dette hindrer dog ikke på noen måte hr. Worm-Petersen i å skrive næsten ¾ spalte om saken. Også den omtale han vier den øverste stempelfjær ved en annen dieselmotor er av samme karakter. Prøveberetningen sier om fjæren, at den «satt fast», et ved alle forbrenningsmaskiner hyppig forekommende tilfelle. Hr. Worm-Petersen derimot citerer, at den har «brent sig fast». Han nevner dessuten ikke at fjærens ytre side var blank, så at den allikevel har funksjonert. Også hvad denne dieselmotor angår, må fremheves at den er blitt prøvet ualmindelig hårdt og i ualmindelig lang tid. Det vil fremgå av det ovenfor fremførte, at det ikke vil lønne sig å føre en videre diskusjon med en mann, som hvad pålitelighet, kritisk evne og loyalitet angår, ikke holder mål.

---

tldr;

Maskiningeniør Ulf Worm-Petersen utfordrer professor Lutz’ faglige vurderinger og påstår at kompressorløse dieselmotorer er teknisk underlegne glødehodemotorer for fiskeribruk, med henvisning til dårlige testresultater fra Høiskolen. Han anklager Lutz for å motarbeide norsk motorindustri ved å fremme utenlandske alternativer med mangelfull driftssikkerhet, herunder varmkjøring og fastbrente stempelfjærer.

Professor Lutz’s forhold til norsk motorindustri.

Av maskiningeniør Ulf Worm-Petersen.

Professor Lutz har svart — om enn under tvil — hvor vidt et «angrep av denne art krever et svar». — Tvilen er kommet over ham ejter at han gav sitt foreløbige svar til pressen med bebudet: Imøtegåelse i detalj. — Nu har han ikke tid og «heller ikke nogen lyst til å gå inn på alle de små enkelt heter» jeg har opsamlet fra hans publikasjoner. Disse enkeltheter fra hans brosjyre er nemlig ordrette citater av teknisk art, som tydelig beviser den kompressorløse dieselmotors fullstendige underlegenhet overfor glødehodemotoren til fiskeribruk.

Han søker nu å svekke betydningen ved å erklære, at jeg sammenblander dem på en meningsløs måte. Jeg henviser til disse citater, for at enhver kan se at citatene beviser, at han også seiv i ethvert fall burde være opmerksom på hvilket nivå denne maskintype befinner sig. Jeg vil henvise til de kjennsgjerninger som jeg har dokumentert i min første artikkel.*)

Siden det imidlertid er til fabrikasjon av denne type han så smukt har søkt å «stimulere» samt an befale norske fiskere å kjøpe fra utlandet, er det forståelig at han ikke har lyst til å gå inn på enkelthetene. Isteden har han både tid og lyst til å vie min person en omtale, kommer inn på mitt åndelige nivå samt flagg som bruktes i England for hundre år siden og anbefaler mig å se maskinbygningen fra et høiere synspunkt. Videre opspinn om en publikasjon jeg skulde ha skrevet da jeg i sin tid var tilknyttet den svenske glødehodemotorindustri, en stilling jeg blev tilbudt nettop på grunn av min erfaring i den fremragende norske glødehode-motorindustri. Den publikasjon han sikter til var tvert imot en avsløring av hans reklame for utenlandske motorer.

Da imidlertid selve saken og ikke min person er det viktige, skal jeg holde mig til saken alene. Efter at min redegjørelse av professor Lutz’s forhold til norsk motorindustri og hans motarbeidelse av samme industri var skrevet, har en norsk ingeniør like overfor en utenlandsk motoragent erklært, at der står norske fabrikker rede til å levere kompressorløse dieselmotorer hvis kravet engang er der og vel å merke når typen i lengere tid har vært uteksperimentert i praksis. — Denne erklæring griper nu professor Lutz med begjærlighet, av lett forståelige grunner, og sier at jeg burde vite at man allerede nu kan få dieselmotorer av norsk fabrikat og at det således ikke lenger gjelder utlandet mot innlandet! ! — Dette synes mig å være et skralt halmstrå, og spesielt når man erindrer hvilke slette resultater han seiv har erfaring for med en kompressorløs dieselmotor, prøvet ved Høiskolens oljemaskinlaboratorium. Professoren er meget fortørnet over, at jeg trekker frem disse resultater, og over at jeg gjør vesen av at en kompressorløs dieselmotor hadde såvel stempel som cylinder oprevet ejter prøven. Han bebreider mig at jeg tier med typens gode egenskaper og bare taler om dens slette. Jeg skal herved med fornøielse erklære, at brennstofføkonomien var god.

Dog ikke mere enn 11 % bedre enn den beste glødehodemotor. Da jeg imidlertid som tidligere har forsøkt å få ham til å forstå, at det for fiskeren først og fremst er sikkerheten det gjelder, har jeg tillatt mig å fremholde, at nettop de to for driftssikkerheten helt avgjørende faktorer, nemlig varmgang og tilsmutsning (som han erklærer at jeg «plukker ut» fordi de passer mig), ifølge prøveattesten fra Høiskolen har bevist denne kompressorløse dieselmotors absolutte ubrukbarhet til fiskeribruk hos den norske fisker. (Noget som man forøvrig før visste beskjed om.) Jeg er fullt opmerksom på, at professoren seiv gjør minst mulig vesen av både varmkjøringen (oprivningen av cylinder og stempel), sot- og bekdannelsen samt fastbrenningen av stempelfjæren (på en annen dieselmotor), men med sans for realiteter og ca. 20 års erfaring i branchen vet jeg hvilke følger disse ting hadde fått, dersom maskinen hadde vært installert i båten hos fiskeren. Jeg stirrer mig ikke som professoren blind på det lavere brennstoffforbruk som opnåes på bekostning av driftssikkerheten, og som har avstedkommet den oprevne cylinder og det oprevne stempel, sotdannelse på brennstoffventilen etc. Jeg innrømmer som sagt den gode brennstofføkonomi, som var 207 gram pr. hkt. ved de kortere prøver, men som ifølge prøveattesten viste høiere forbruk ved lengere prøver. Jeg har også påvist, at samtlige glødehodemotorer var i ypperlig stand efter prøven.

Professoren er indignert fordi jeg tier stille med, at han har erklært at den fastbrente stempelfjærs ytre flate var blank, «så at den allikevel har funksjonert». — Jeg må til tross for hans bedømmelse av min kritiske evne få gratulere ham med at denne stempelfjær som ifølge prøveattesten satt fast, ifølge senere erklæring allikevel har funksjonert. Jeg henleder våre fagfolks opmerksomhet på fenomenet! — Den omstendighet at fjærens ytre flate var blank viser jo intet annet enn at den fremdeles har hatt kontakt med cylinderveggen på en eller annen måte, enten slik at den har satt sig fast på en sådan måte at den er blitt blank av slitasje eller derved at maskinen ikke har vært kjørt så lenge efter fastbrenningen, at fjæren ennu hadde mistet sin tetningsevne. Det er jo imidlertid som alle vet bare et tidsspørsmål om minutter, når en fjær som har satt sig fast, også har mistet sin tetningsevne, og dermed sin blankhet.

En fastbrent fjær er riktignok ingen farlig ting, i hvert fall ikke som oprevet stempel og oprevet cylinder, men jeg har ikke villet undlate å medta også dette, siden det gjelder sammenligning med våre norske glødehodemotorer, som alle var i ypperlig stand efter prøven, og siden professoren driver agitasjon for de kompressorløse dieselmotorer.

Om den før nevnte slette kompressorløse diesel motor (oprevne) uttaler professoren i prøveattesten under «Almindelige bemerkninger: «Da de med sendte munnstykker var bestemt til gassolje, men forsøkene blev gjennemført med «Solarolje», representerer de angitte økonomiske resultater ikke de fordelaktigste, som kan opnåes. — Det er jo selv sagt, at maskinen arbeider økonomisk sett best, når det anvendte munnstykke passer spesielt til den anvendte olje. Dette krav blir tilgodesett ved levering av munnstykker fra fabrikken. Maskinen har altså under prøven ved Høiskolen ikke engang vært forsynt med de organer den skulde ha under våre forhold. Det er således «verdifulle» prøver som ligger til grunn for anbefaling av maskintypen for våre norske fiskere.

Hvorfor medsendte ikke fabrikken det for prøven gunstigste munnstykke? — Eller hvorfor sørget ikke professoren for å skaffe sig dette? — En erklæring i en prøveattest om, at resultatene vilde blitt bedre, hvis det og det hadde vært så og så, har ingen annen verdi enn til å illustrere den bengalske belysning han søker å sette maskiner i når de er utenlandske.

Professor Lutz oplyste som bevis for, at han ikke hadde motarbeidet norsk motorindustri, at han hadde arbeidet som konsulent for 2 norske verksteder, av hvilke det ene hadde gitt op på grunn av bankvanskeligheter. Jeg kan nu oplyse, at hans arbeide som konsulent for dette verksted bestod i forsøk på å «stimulere» til fabrikasjon av kompressorløse dieselmotorer (lisensoverdragelse) og vel å merke nettop fra den utenlandske fabrikk som har hatt ovenfor nevnte kompressorløse dieselmotor til undersøkelse ved Høiskolen og som har vist så slette egenskaper.

Når professoren, som jeg forutsetter ikke seiv har utført prøven, til tross for kjennsgjerninger uttaler sig som han gjør, kan det være interessant å få en nærmere redegjørelse fra vedkommende prøveingeniør (laboratorieingeniør), som har vært den ut førende i laboratoriet, og jeg opfordrer ham herved til å la dette skje, idet jo laboratorieingeniøren best må kunne uttale sig om de nevnte kalamiteter under driften og om denne types brukbarhet. Jeg går ut fra, at professoren intet har imot dette. Når professoren både kjenner de slette egenskaper ved den kompressorløse dieselmotor samt i sin brosjyre eksempelvis har uttalt: «Et firma, som optar fabrikasjon av forkammermaskiner, må derfor være forberedt på en kostbar forsøks-tid,» — og allikevel anbefaler våre fiskere å anskaffe typen eller «stimulerer» til dens fabrikasjon, så lyder det unektelig — mildt uttrykt — litt besynderlig, når han til forsvar for sin virksomhet erklærer, at hans opfatning er, at en professor ikke skal tjene reklamen, men sannheten og samjundet. — Jeg glemmer, sier han, å oplyse, at han også anbefaler norske fiskere gode norske glødehodemotorer, når nogen ønsker denne maskintype. For å illustrere verdien av denne hans erklæring skal jeg herved til late mig å offentliggjøre et brev i klisjeavtrykk av hans svar til en norsk fisker, som ber om råd ved anskaffelse av en 20 HK. motor, og hvor fiskeren også uttrykkelig har spurt om hans eventuelle kjennskap til en bestemt norsk glødehodemotor, nemlig «Helseth»-motoren. Professorens svar ser således ut:

hans svar til en norsk fisker, som ber om råd ved anskaffelse av en 20 HK. motor, og hvor fiskeren også uttrykkelig har spurt om hans eventuelle kjennskap til en bestemt norsk glødehodemotor, nemlig «Helseth»-motoren. Professorens svar ser således ut:

Dette brev gjør ikke alene hans erklæring, at han tjener sannheten og samfundet tilskamme, men viser også at hans påstand, at han ikke har utnyttet den autoritet som hans stilling ved Høiskolen med fører, er verdiløs, idet han ikke alene underretter hovedagenten om den nye reflektant, men også for anlediger, at der oversendes offerte. — Det er denne mann som har den freidighet å tale om min på litelighet og loyalitet, samt hovere over den «nasjonale toga» jeg iklær mig. — Det er ham som i samme åndedrag sier, at han da og da riktignok anbefalte en annen motortype enn den prøvete, og nogen linjer senere, at han selvfølgelig gir våre fiskere svar og «likeså selvfølgelig kun anbefaler typer som ved Høiskolens prøver har vist sig verdige dertil». — Den norske glødehodemotor «Helseth»-motoren som fiskeren spurte om, hadde han ikke prøvet. Da kunde han, som ofrer sig for sannheten og den tekniske utvikling og samfundet med god grunn anbefale en annen motor, og da naturligvis en utenlandsk type som «dessverre» ikke fabrikertes her — en kompressorløs dieselmotor —

til hvis fabrikasjon han jo heldigvis hadde «stimulert». Han betales av den norske stat. Det gjelder sannheten og samfundet, pålitelighet og loyalitet. Professoren, som beskylder mig for å ha dårlig hukommelse, erklærer at han ikke erindrer å ha gjort reklame for tyske motorer, og ber mig hjelpe sig i å finne kilden for min påstand, så han kan kontrollere om han har gjort det. Jeg skal hjelpe ham her. Han kan bare lese trondhjemsavisen «Nidaros»for 19. septbr. 1923. Der vil han finne, at han har vært tidlig ute med reklamen, og fortsatt i senere numre, samt at han allerede dengang, da typen var helt ny, også i foredrag gjorde reklame ved å fremheve det lave brennstoff-forbruk uten å nevne hvad der var det viktigste, usikkerheten under driften.

Til slutt skal jeg oplyse, at de norske motor fabrikker forlengst har anstillet undersøkelser over driftsresultatene vedrørende de kompressorløse dieselmotorer for fiskeridrift, også i utlandet (uaktet det jo i virkeligheten har liten betydning for våre forhold), således i det store fiskericentrum Essbjerg og andre steder, og disse undersøkelser har tilfulle bevist riktigheten av mine påstander. En større tysk fabrikant, som leverer både glødehode motorer og kompressorløse dieselmotorer, har like ledes uttalt, at den kompressorløse dieselmotor ikke egner sig til fiskeridrift.

P. t. Trondhjem, 3. juli 1930.

Ulf Worm-Petersen,

maskiningeniør.

---

Norske motorer.

Av profesor dr. R. Lutz.

Ing. Worm-Petersens innlegg i hefte 7 av «Jernindustri», som jeg fikk se først efter tilbakekomsten fra en lengere utenlandsreise, trenger et svar. Jeg har spurt ham hvor jeg ifølge hans påstand skulde ha gjort «ikke så liten reklame» for tyske glødehodemaskiner, og han henviser da til bladet «Nidaros» 1923. Der har jeg nu, som jeg ser, på bladets anmodning uttalt mig om en ny tysk glødehodemotor, og tilføiet bemerkninger om den begynnende tyske industri på området. Jeg har sagt («Nidaros» 5/10 1923) angående denne industri, at

den først måtte «samle de driftserfaringer vi har»

— sikkert en for oss faretruende opreklamering! —,

men riktignok gjort opmerksom på, at man allike

vel ikke skulde undervurdere den kommende kon

kurranse, fordi den tyske industri p. g. a. sin kon

centrasjon var prestasjonsdyktig. Derfor har jeg

anbefalt eventuell statsstøtte for vår motorindustri

og en større koncentrasjon av denne. Det er altså

ved dette jeg har forbrutt mig mot norske interes

ser. — Er alle ing. Worm-Petersens påstande så vel

funderte? Det vilde jo være en sneversynthet uten

like, når man i hvilkensomhelst omtale av uten

landsk prestasjonsevne vilde se en «reklame»,

skadelig for norsk industri.

Min henvisning til at ingeniøren i en publikasjon

hadde «lovprist den svenske konkurranse som sær

deles nyttig for den norske industris utvikling»,

forsøker han å avfeie som «opspinn». Ja, da står

det virkelig dårlig til med hans hukommelse og

ovenikjøpet med hans evne til å lese en avis han

seiv har gjort mig opmerksom på. I «Nidaros»

1/10 1923 har jeg nemlig funnet følgende bemerk

ning fra hans side:

«Den største konkurranse på dette» (glødehode-)

«område har vi hatt og har vi fremdeles fra vårt

naboland Sverige. Denne konkurranse har imidler

tid vært sund, og turde dette være ennu en årsak

til at vår motorindustri har utviklet sig som den

har.»

Jeg er aldeles enig i denne hans uttalelse; ti jeg

betrakter en loyal konkurranse som nyttig for

begge parter. Monopoliserte industrier stanser bare

i sin tekniske utvikling og blir uskikket til even

tuell maskineksport, en eksport som jo også hr.

Worm-Petersen slår til lyd for. Men i hans munn

tar uttalelsen sig dog litt komisk ut, all den stund

han bannlyser anvendelsen av en fremragende

svensk dieselmaskin, mens vi seiv ennu ikke brin

ger dieselmaskiner på markedet. Når man taler om norsk motorindustri, må man

være klar over begrepets omfang. Jeg forstår der

under industrien i sin helhet, d.v.s. omfattende alle

de ca. 120 verksteder hvis produkter er represen

tert i vår fiskerflåte. Hvor skadelig denne opstyk

ning i så mange verksteder er, hvilken teknisk og

økonomisk svakhet den medfører, har jeg behand

let i et foredrag i Bergen og henviser til dette fore

drag («Teknisk Ukeblad» 1928, hefte 26/27). Endog

ing. Worm-Petersen er opmerksom på disse forhold.

Ti i hans katalogutdrag om motorindustrien i hefte

5 av «Jernindustri» nevner han bare 13 fabrikker,

mens han sky forbigår de «adskillig flere» som

eksisterer. Derfor skulde igrunnen også han ha for

ståelse for min uttalelse at der fantes motorkon

struksjoner som; helst burde forsvinne. At jeg der

med ikke sikter til konstruksjoner som f. eks.

«Rap»- eller «Wichmann»-typen, burde jo være

innlysende.

Men heller ikke ved våre større fabrikker står

det heltut bra til. Dette bevises best ved de op

nådde dårlige resultater i økonomisk henseende.

Gode økonomiske resultater danner imidlertid den

avgjørende målestokk for verkstedenes eksistens

berettigelse.

At motorindustrien, som for tiden bare leverer

glødehodemaskiner, under sådanne forhold stiller

sig avvisende likeoverfor nye tanker og problemer,

og da spesielt likeoverfor dieselmaskiner, som stil

ler større krav til fabrikasjonen enn glødehodemoto

rer, er jo forståelig, men dermed ikke riktig. Hel

digvis begynner forståelsen for, at man ikke på

forhånd bør avvise en ny konstruksjon som har

fått så stor anvendelse i utlandet, å gå op for mere

vidtskuende fagfolk — tiltross for ing. Worm-

Petersens profetutgydelser mot konstruksjonen.

Vår største motorfabrikk har allerede begynt å

bygge, to andre verksteder befatter sig med fabri

kasjonsplaner, og et fjerde har nettop henvendt sig

til mig dessangående. Det vil glede ingeniøren å

høre, at henvendelsen er skjedd nettop under på

beropning av vår diskusjon, — kanskje belærer det

nevnte ham også engang om, at det her ikke gjel

der ting som skulde foranledige nasjonalistiske vre

desutbrudd i trangsynt forretningsinteresse, men en

verdensomfattende utvikling på teknisk område.

Nettop i disse dager har jeg fått forespørsel an

gående levering av norske dieselmaskiner til Kina,

hvor det er stort behov for maskintypen. Petersen, skjønt han riktignok forsøker å redusere

denne overlegenhet ved å sammenligne det midlere

forbruk ved førstnevnte med det laveste forbruk

ved sistnevnte maskintype, og herunder dessuten

overser ydelsesforskjellen ved de sammenlignede

typer. Men han sier at jeg «stirrer mig blind» på

denne overlegenhet, som angivelig opnås på bekost

ning av driftssikkerheten. Nei, det gjør jeg nu ikke;

jeg er fullt ut opmerksom på, at driftssikkerheten

er hovedkravet, og dessuten også økonomisk av

gjørende. I min brosjyre «Hvad bør en fisker iaktta

ved innkjøp av motor» har jeg således uttalt (side

11/12):

«Den viktigste basis for en rentabel drift av

hvert maskinanlegg er dets driftssikkerhet. Også

den ellers billigst arbeidende motor kan bli uhyre

dyr, når betydelige driftsforstyrrelser optrer.»

Dissensen mellem hr. Worm-Petersen og mig lig

ger kun i, at han anser dieselmotoren p. g. a. an

givelig manglende driftssikkerhet som ubrukbar til

fiskeribruk, mens jeg er av den motsatte opfatning.

Han baserer sin påstand, som blir fremsatt med

diktatorisk myndighet, først og fremst på diesel

maskinens høiere trykk, som man angivelig ikke

kan greie i driftsteknisk henseende. Jeg har da hen

vist til, at dieselmaskinen nu er over 30 år gam

mel, at allerede dens første form (med kompressor)

har hatt det høie trykk og allikevel greiet sig godt.

— Dertil tier hr. Worm-Petersen.

Jeg har videre, hvad den kompressorløse diesel

motor angår, gjort opmerksom på en officiell ut

talelse fra den høieste tyske myndighet for fiske

riene, hvorefter alle tyske motorfabrikker av rang

er gått over fra glødehode- til dieselmaskinen p. g. a.

sistnevntes overlegenhet. Likeoverfor dette forteller

ing. Worm-Petersen nu, at én tysk fabrikant som

leverer begge maskintyper, skal ha erklært at die

selmotoren ikke egner sig til fiskeridrift. — Det er

da å spørre om fabrikanten har opnådd å bygge en

god dieseltype, og å henvise til at én manns mening

ikke kan veie likeoverfor en officiell uttalelse som

angår hele den tyske motorindustri.

Erfaringer i utlandet har liten betydning for våre

forhold, sier hr. Worm-Petersen. Ja, det er det sed

vanlige, lettkjøpte argument likeoverfor ubekvemme

innflytelser utenfra. Vil man anvende det, så må

man dog i det minste begrunne hvorfor våre for

hold er så anderledes, at de utelukker utnyttelsen

av utenlandske erfaringer.

Gjør man dessuten opmerksom på, at der også

her i landet, altså under «våre forhold», blir an

vendt en hel del dieselmotorer i fiskerflåten, og

delvis allerede i lang tid, og at disse motorer, såvidt

mig bekjent har arbeidet godt, så tier ing. Worm-Petersen igjen. — Under sådanne forhold er det

naturligvis vanskelig å diskutere med ham.

Hans kamp mot fiskeridieselmaskiner er således

ikke basert på de erfaringer som foreligger i inn

eller utlandet, og heller ikke på nogen egen prak

tisk befatning med maskintypen, men ene og alene

på fortolkningsforsøk likeoverfor de publikasjoner

Høiskolen eller jeg har utgitt om typen. Det gjelder

her mitt foredrag «Fiskerimotorer» (Årsberetning

vedk. Norges Fiskerier 1928 nr. VIH) og Høisko

lens prøveattester.

Foredraget blev holdt for fagfolk (Norsk Inge

niørforening, Trondhjemsavdelingen) og efterfulgt

av en diskusjon, hvori også representanter for mo

torindustrien deltok (kfr. «Teknisk Ukeblad» 1928,

hefte 49). Det var ikke mitt inntrykk at der blev

fremsatt altfor slående argumenter mot foredragets

innhold. — Ing. Worm-Petersen utnytter foredra

get med et forut bestemt mål for øiet til en proce

dyre, jeg allerede har karakterisert i hefte 6 av

«Jernindustri». Han er naturligvis ikke enig i denne

karakterisering, men leverer i sitt svar igjen et

slående eksempel på sin evne til å benytte sig av

foredraget slik som det passer for hans formål. Jeg

har nemlig angående dieselmaskinens forkammer

type uttalt: «Et firma som optar fabrikasjon av

forkammermaskiner må derfor være forberedt på

en kostbar forsøkstid». Denne min uttalelse for

anlediger nu ingeniøren til et ramaskrik over, at jeg

«allikevel anbefaler våre fiskere å anskaffe typen».

— Hvad har den kostbare forsøkstid å bestille med

fiskeren, når forsøkene bare har ført til et heldig

resultat ?

Som allerede tidligere bemerket har jeg ingen

lyst til å diskutere et foredrags innhold med en

herre, som plukker ut av sammenhengen det som

passer for hans formål, og mishandler det utpluk

kede, hvorved han med en viss konsekvens forveks

ler fabrikasjons- og driftsvanskeligheter. Men jeg

vil her meddele, at jeg fra to av våre beste motor

fabrikker har fått skrivelser med innvendinger mot

mitt foredrag. Sådanne innvendinger fra alvorlig

hold, fra hold altså som ønsker diskusjon på saklig

basis, d.v.s. uten forut fastsatt resultat, lønner det

sig naturligvis å diskutere. Derfor har jeg tenkt å

behandle de saklig funderte betenkeligheter like

overfor fiskeridieselmaskiner i et foredrag for fag

folk.

Hvordan ing. Worm-Petersen, som dog hverken

har erfaring med dieselmaskiner eller har sett noget

somhelst om de ved Høiskolen prøvede, gransker

prøveattestenes ordlyd, for å bevise at prøvene

burde ha vist mig dieselmotorers ubrukbarhet til fiskeribruk, har jeg allerede karakterisert i hefte 6

av «Jernindustri», og henviser dertil. Hans fornyede

forsøk i denne retning gir mig ikke nogen grunn

til å rette på min karakterisering. Han tier om så

godt som alt jeg har sagt i det nevnte hefte, spesielt

også om at ingen av de av ham nevnte fenomener

har medført den ringeste driftsvanskelighet under

en usedvanlig lang og hård kjøring — en kjøring

ingen av de undersøkte glødehodemaskiner kun til

nærmelsesvis er blitt utsatt for. Jeg har henvist til,

at tilsmusningen til tross for denne lange kjøring

har vært forsvinnende og momentant å fjerne ved

den for normale forhold forutsatte, lett gjennem

førlige rensning, og at den oprivning han gjør et

stort nummer av, skyldtes en tilfeldighet under

drift, altså ingen organisk feil. Jeg vil her tilføie,

at vi efter endt prøve lot maskinen ved normal

ydelse enda gå i 3 døgn uten stans og uten å røre

på den. Den gikk også herunder som et ur, og intet

tydet på at denne kjøring ikke kunde fortsettes i

flere døgn til. Men ing. Worm-Petersen har nu en

gang fått i opdrag å «bevise» at dieselmaskiner,

som i massevis går i fiskeridriften, er «absolutt

ubrukbare» til denne drift, og karrikerer derfor

muntert igjen de skrekkelige følger som tilsmusning

og oprivning vil medføre. Herved kjører den ivrige

herre sig forsåvidt fast, som han også regner en

stempelfjærs fastsettelse til de farlige fenomener,

mens han nogen linjer efterpå uttaler: «En fast

brent fjær er riktignok ingen farlig ting». Hvorfor

skriver han da så meget om vedkommende fjær?

— At ting som koks- og bekdannelse, oprivninger,

fastsatte stempelfjær o.s.v. også forekommer ved

glødehodemotorer, og ikke så sjeldent heller, har

han øiensynlig ingen anelse om, heller ikke at en

fjærs fastsettelsesgrad kan være forskjellig, og at

også munnstykker av glødehodemotorer fra tid til

annen må renses.

Et nytt nummer i hans agitasjonsprogram er labo

ratoriets bemerkning om at en utenlandsk diesel

maskins munnstykke ikke var best passende til vår

brennolje. Hvorfor hr. Worm-Petersen ophisser sig

dessangående, begriper jeg åpent talt ikke. I hen

hold til hans mentalitet ellers burde han dog være

glad over, at vedkommende maskin derved ikke op

nådde sitt lavest mulige forbruk. — Det er en for

sømmelse, sier han videre, at man ikke har forlangt

levert et bedre passende munnstykke. Dertil vil jeg

bemerke, at vedkommende firma er blitt behandlet

nøiaktig således som ethvert annet. Laboratoriets

bestemmelser henviser til at maskinen blir prøvet

med dets brennolje. Innretter man sig ikke derpå,

så må man seiv ta konsekvensen i form av et høiere oljeforbruk på sig. Jeg er forøvrig virkelig glad over

å ha begått den av ham klandrede forsømmelse.

Hadde jeg nemlig forlangt et annet, bedre passende

munnstykke, så hadde jeg nu sikkert fått høre

noget om min særinteresse for utenlandske maski

ner. — At laboratoriet i sin prøveattest overens

stemmende med sannheten har gjort opmerksom på

den manglende harmoni mellem munnstykke og

oljesort og dens følge for oljebruket, er ifølge ing.

Worm-Petersen også forkastelig. Ja, Høiskolen

mangler nu engang ved redigering av attestene dess

verre en mann av ingeniørens redaksjonelle bega

velse. — Forøvrig bemerker jeg at redaksjonen av

attestene blir besørget av Fiskefartøi-komiteen og

laboratoriet i fellesskap.

«Maskinen må, hvad konstruksjon, fabrikasjon,

driftssikkerhet og økonomi angår, betegnes som

førsteklasses.»

Ved denne dom, uttalt av Høiskolens Fiskefartøi-

Komité og oljemaskinlaboratoriet i fellesskap,

burde efter min mening seiv en så fremragende

dieselekspert som hr. Worm-Petersen nu engang

mener å være, slå sig til ro.

*

De i mitt ovenfor nevnte foredrag «Fiskerimoto

rer» behandlede fabrikasjonsvanskeligheter ved

dieselmaskiner, den lange og kostbare forsøkstid,

som spesielt må til ved de for små ydelser mere og

mere fremtredende forkammermotorer, gjør det

under våre forhold ikke tilrådelig å utvikle en ny

dieseltype. Dertil trenges altfor lang tid og altfor

store kapitaler. Det er mere praktisk å erhverve

fabrikasjonslicens på en god utenlandsk type, så at

man med en gang kan begynne på den tekniske ut

viklings daværende trin. Denne vei har da også tre

av de fire norske fabrikker som interesserer sig for

dieselmaskinfabrikasjonen, fått øinene op for.

Denne vei har jeg også tilrådet det av mig nevnte

femte verksted, som har gitt op p. g. a. bankvanske

ligheter.

Ing. Worm-Petersen mener å kunne «oplyse», at

mitt arbeide som konsulent for dette verksted skal

ha bestått i «forsøk» på å «stimulere» til fabrika

sjon av kompressorløse dieselmaskiner. Er det

egentlig så fullstendig umulig for ingeniøren å ut

trykke sig på en nogenlunde korrekt måte, når han

nu engang føler sig beføiet til å gi «oplysninger» ?

I virkeligheten har jeg nemlig under vedkommende

konsulentvirksomhet reist med verkstedets direk

tør til utlandet for der å studere fabrikasjonen av

dieselmaskiner, og har seiv i flere uker drevet tids

studier i den utenlandske fabrikk. Jeg har videre bistått ved utarbeidelsen av licenstraktaten, fabri

kasjonsplanen, rentabilitetsberegningen, har for

midlet ved hele korrespondansen, deltatt i forhand

linger o.s.v. — Hvad den dieselmaskintype angår,

som herved var påtenkt, så er, som foran vist,

Fiskefartøi-Komiteen og laboratoriet av den dia

metrale opfatning som hr. Worm-Petersen.

I hefte 6 av «Jernindustri» har jeg nevnt, at jeg

har bistått fiskerne med råd og dåd, når de i hen

hold til oljemaskinlaboratoriets prøveerjaringer

interesserte sig for en eller annen maskintype, og

har tilføiet at dette gjaldt såvel diesel- som gløde

hodemaskiner. Hr. Worm-Petersen tillater sig i den

anledning å ytre tvil om min uttalelses pålitelighet

hvad glødehodemaskiner, og da spesielt norske,

angår. Sådan tvil om ens ord trenger jo igrunnen

intet svar. Men efterat han har gjort sig den umake

å la reprodusere en av laboratoriets uttalelser, og

efter at denne reproduksjon har funnet inngang og

så i dagspressen, vil jeg her citere av to av labora-

toriets andre uttalelser.

Den 7. januar 1928 har jeg til en fisker som fore-

spurte angående laboratoriets prøveerfaringer, skre-

vet på laboratoriets vegne som følger:

«Som god, solid og økonomisk fiskerimotor kan

jeg anbefale Dem » (norsk maskin) ....

«Jeg har prøvet forskjellige typer av denne maskin

og herunder fått gode såvel tekniske som økono-

miske resultater »

Den 26. januar 1929 har jeg gjort en annen

fisker, som vilde ha en dieselmaskin, opmerksom på

at denne maskintype riktignok har levert gode

prøveresultater, men ikke kom i betraktning i hans

tilfelle. Jeg har tilføiet:

«Jeg kan — likeledes på grunn av omhyggelig

forsøk — tilråde Dem å anskaffe en »

(norsk maskin) «En sådan vil opfylle alle

rimelige krav.»

Ing. Worm-Petersen tillater sig videre i favør av

motorindustriens momentane forretningsinteresse

ved sofistiske betraktninger å ironisere mine begrep

om sannhet, samfund o.s.v. Jeg må da dog tilkjenne

gi mitt prinsipielle standpunkt som kanskje endog

for ham vil klarlegge den av ham tidligere efter

lyste forskjell i min optreden som konsulent og som

instituttleder.

Som allerede angitt, har jeg nektet å virke som

konsulent for en norsk fabrikk som tenker på å

opta fabrikasjonen av dieselmaskiner efter licens

fra utlandet, men som i forbigående vilde optre som

agent for vedkommende utenlandske verksted, så

lenge agenturvirksomheten varte. — Men som in

stituttleder er jeg i en ganske annen situasjon. Høi-skolens laboratorier er ikke reklameinstitutter i

sneversynt forretningsinteresse, og jeg har aldri

lært et mere bedrøvelig standpunkt å kjenne enn

hr. Worm-Petersens, når han doserer: En professor

«betales» av den norske stat, og må derfor i for

nødent tilfelle jenke på sine uttalelser når forret

ningsinteresser står imot hans overbevisning. Høi

skolen er efter min opfatning simpelthen jorpliktet

til å gi den norske interessent (reder, fisker) sann

ferdige oplysninger når der blir forespurt angående

prøveresultater, og skal i det tilfelle hvor innen

landske og utenlandske produkter kommer i be

traktning, overlate avgjørelsen til vedkommende

interessent. Også kjøpernes interesser er norske

likesågodt som fabrikantenes. En fisker spesielt

kjemper hårdt nok for sin eksistens, og tilhører

dessuten en for Norge overmåde viktig nærings

gruppe, en gruppe som — i motsetning til en annen

— bringer penger inn i landet. Han har rett til å

få vite, at det fins fiskerimotorer hvis brennstoff

besparelse sikrer ham en så stor sum, at han der

med kan kjøpe en ny maskin ved slutten av mo

torens levetid. Han har rett til å høre Høiskolens

uforbeholdne mening om sådanne motorer. At han

får høre også tilstrekkelig i den motsatte retning,

sørger nok motorindustriens agenter for. — Ing.

Worm-Petersen ønsker åpenbart at fiskeren ikke

får vite noget om den nyere utvikling på fiskeri

motorområdet; han vil gjerne ha behandlet fiskeren

som et slags barn, som fra først av må ledes i en

for visse forretningshensyn ønskelig retning, og som

helst må holdes vekk fra hvilkensomhelst kritisk

medvirken ved avgjørelsen. Dessverre står han ikke

alene med denne sin anskuelse. Den avgjørelse som

nylig fait i motorkontraktsaken, og hvorved indu

strien nektet endog å diskutere fiskernes ønsker an

gående forandringer i de nuværende leveringsbetin

gelser («basert på livets erfaring likeoverfor kjø

pere av tvilsom karakter») taler jo forsåvidt et

tydelig sprog.

Jeg står på et ganske annet standpunkt. Går en

fiskers forespørsel i retning av en dieselmaskin, så

får han også høre vår mening om denne maskins

egenskaper, og hvor han kan få den, hvad han jo

alltid spør efter. Derved blir han uttrykkelig gjort

opmerksom på, at maskintypen inntil videre kun

kan fåes fra utlandet, og må altså i så henseende

seiv treffe sin avgjørelse. Jeg vil hvad dette punkt

angår her igjen citere av en av laboratoriets skri

velser til en fisker:

«Men jeg må da gjøre opmerksom på, at det er

en utenlandsk maskin, så at Deres penger ved kjøp

av denne vandrer til utlandet.»

Da laboratoriet ved slike forespørsler bestandig

også blir forespurt angående priser, leverings- og

betalingsbetingelser o.s.v., så har vi for å undgå vid

løftige formidlingsskriverier i den nyeste tid pleiet

simpelthen å sende kopi av laboratoriets uttalelse

til den anbefalte maskins fabrikk eller agent, så

disse leverer fiskeren det fornødne materiale til å

kunne treffe en endelig avgjørelse. At denne såvidt

det skulde gjelde en dieselmaskin, ikke faller uten

sterk motvirkning fra glødehodemaskinfabrikanter,

blev allerede nevnt. Disse fabrikanter leverer jo

fiskeren bedømmelsesmateriale nok, og jeg tror at

presset derfrå er betydelig virksommere enn den

«autoritet» jeg utøver ved å skaffe fiskeren bedøm

melsesmateriale til egen avgjørelse. — Jeg hører

sågodt som aldri noget om i hvilken retning avgjø

relsen går, og interesserer mig heller ikke for dette.

At der som fiskeridieselmaskin i Norge inntil

videre kun «Ellwe»-motoren kommer i betraktning,

vet hr. Worm-Petersen så godt som jeg, og jeg tør

vel gå ut fra at han bedømmer denne svenske kon

kurranse i overensstemmelse med hans innlednings

vis citerte uttalelse som nyttig for den norske mo

torindustris utvikling.

Når han angående den av ham reproduserte ut

talelse fra laboratoriet bemerker, at vedkommende

fisker «uttrykkelig har spurt» om mitt «eventuelle

kjennskap til en bestemt norsk glødehodemotor,

nemlig «Helseth»-motoren», så tar han feil. Jeg er

kun blitt spurt om jeg har prøvet denne motor, og

har da svart med nei. Men seiv om jeg hadde vært

spurt således som ingeniøren angir, så hadde jeg

ikke anbefalt maskinen, fordi jeg ikke har prøvet

den. Ingeniøren citerer riktignok av mitt tidligere

innlegg i saken, at jeg «da og da. . . .» har anbefalt

en annen motortype enn den prøvede. Men derom

står slett ingenting i mitt innlegg; han skulde dog

i det minste citere på en riktig måte når han disku

terer.

Jeg befinner mig forøvrig i min opfatning an

gående prøvenes nødvendighet for maskiners be

tryggende bedømmelse, i full overensstemmelse

med Trøndelagsutstillingens motorutvalg, hvori to

av industriens representanter sitter. Utvalget har

nemlig angående den oprindelig påtenkte premiering

av fiskerimotorer uttalt:

«Utvalget er enstemmig av den opfatning, at der

som grunnlag for en rettferdig jurybedømmelse nød

vendigvis må forlanges foretatt tilforlatelige prøver

med motorer.»

---

Professor Lutz’ forhold til vår motorindustri.

Av maskiningeniør Ulf Worm-Petersen.

For annen gang har professor Lutz erklært sig

uvillig til å «diskutere» med mig — første gang i

«Jernindustri»s juni-nr. Det var min pålitelighet,

kritiske evne og loyalitet som «ikke holdt mål».

Efterat jeg har skrevet mitt siste innlegg med

bl. a. dokumentasjon av hans arbeide for utenland

ske interesser fikk man allikevel fra ham 9 spalter i

septemberheftet av «Jernindustri». Her gir han bl. a.

en såre enkel forklaring på hvorfor han anbefalte

den norske fisker å kjøpe en utenlandsk diesel

maskin, til tross for at fiskeren spurte ham om en

norsk glødehodemotor, «Helseth»-motoren. Profes

soren hadde nemlig ikke prøvet noen «Helseth»-

motor. Det var grunnen. —

Professoren hadde riktignok prøvet flere andre

norske glødehodemotorer med glimrende resultat,

men anbefalte ingen av dem.

Professoren gir oss også en såre enkel forklaring

på hvorfor han underrettet den utenlandske hoved

agent om fiskerens forespørsel, og hvorfor han an

modet denne agent om å innsende offerte til fiske

ren. Han har «pleiet simpelthen å sende kopi

av laboratoriets uttalelse til den anbefalte maskins

fabrikk eller agent, så disse leverer jiskeren det for

nødne materiale — —».*) Det hele er således

enkelt.

«Laboratoriets uttalelse» — denne gang preget

av forretningstonens akkuratesse, med angivelse av

det utenlandske fabrikat, agentens navn og adresse

blev «simpelthen» i kopi oversendt den utenlandske

agent.

*) Uthevelsene er foretatt her.

Det er en betydningsfull uttalelse professoren her

kommer med. Motorer han ikke har prøvet an

befales ikke. Hvad sier våre motorfabrikker ? 12

motorfabrikata av de 13 jeg tidligere har omtalt

anbefaler han ikke, men denne gang — uvisst av

hvilken grunn — heller ikke den 13de, uaktet denne

var prøvet ved hans laboratorium og efter hans

egen uttalelse med udmerket resultat. Ei heller

nogen av de andre fabrikata blir anbefalt av ham.

I sin tid har professor Lutz anbefalt et par nor

ske glødehodemotorer, hvorav den ene endog efter

at nevnte utenlandske dieselmotorer var prøvet.

Hvorfor da ikke denne gang? Det gjaldt jo gløde

hodemotorer — og hvad har plutselig bevirket at

han til fiskeren anbefalte en utenlandsk dieseltype

isteden?

Professor Lutz har i N. H. og S. T. for 9. oktober

påny erklært, at nu vil han ikke diskutere mere

med mig. Han mener at jeg «beveger mig på

insinuasjonens ophøiede nivå». Fra min side fore

ligger overhodet ingen som helst insinuasjon. Jeg

erklærer derimot utvetydig og uten omsvøp, at han

fra sin offisielle stilling arbeider for utenlandske

interesser, og jeg har dokumentert dette — og kan

dokumentere det ytterligere. Jeg skal ikke provo

sere professoren til å besvare mine spørsmål, der

som han dermed påny må hvirvle sig inn i selvmot

sigelser.

Efter at jeg i «Jernindustri»s mai-nr. hadde på

talt professorens forhold til vår motorindustri, er

klærte han at jeg burde vite at man allerede nu

kunde få dieselmaskiner av norsk fabrikat, og at

det således ikke lenger gjaldt utland mot innland,

men moderne mot gammeldags maskin. (Se «Jern

industri» nr. 6 pag. 131 nederst.)

Nu, efter at jeg har dokumentert hans bekjente

brev til den norske fisker, hvor han anbefalte kjøp

av en utenlandsk dieselmotor, erklærer han til sitt

forsvar stikk imot hvad han tidligere har sagt, at vi

«seiv ennu ikke bringer dieselmøtorer på markedet»

(se «Jernindustri» nr. 9 pag. 203 nederst).

Efter som det passer for anledningen skifter pro

fessoren standpunkter.

På pag. 131 skriver han således også, at han

skaffet et firma bestilling på en maskin, «riktignok

av en annen type enn den prøvede». Og på næste

pag. 132:

« — selvfølgelig anbefaler jeg kun typer

som ved Høiskolens prøver har vist sig verdig

dertil.»*)

Herr maskiningeniør Ivar Stokke har i Teknisk Ukeblad» nr. 32 og 33 skrevet en artikkel: «Ana

lyse av oljemaskiner», hvori ingeniøren inngående

behandler såvel kompressorløse dieselmaskiner som

glødehodemotorer, og hvori med rette anføres:

«Glødehodemaskinen har med rette vunnet en

stor utbredelse som drivkraft for våre fiskerbåter

spesielt for cylinderydelser fra ca. 6 til ca. 40 HK.

pr. cylinder. Den har herunder vist sig særlig skik

ket, fordi den er robust og solid konstruert og der

for godt kan tåle den ofte hårdhendte behandling og

de skiftende forhold som en fiskerbåtmaskin nød

vendigvis må arbeide under. I sin beste utformning

er nemlig glødehodemaskinen såvel driftssikker i

det lange løp, som fordringsløs i behandling og går

en udmerket tomgang ved et meget lavt omdrei

ningstall. Den er mer ufdlsom like overfor små —

oftest uundgåelige driftsforstyrrelser enn f. eks. de

fleste typer kompressorløse dieselmotorer, og det

merforbruk (om det alltid eksisterer) i brennolje

den anvender i sammenligning med den sistnevnte,

spiller alt tatt i betraktning ikke den rolle det re

klamerer med, ved de cylinderydelser det her dreier

sig om.

Av de kompressorløse dieselmaskiner er imidler

tid totakt forkammermaskinen glødehodemaskinens

farligste konkurrent, som det er verd å ha opmerk

somheten henvendt på, men man sitter dog knapt

ennu inne med såvidt gunstige og omfattende total

driftserfaringer vedrørende denne maskintypes an

vendelse som fiskerbåtmaskin, at det for tiden er

noen grunn til å se altfor pessimistisk på den vel

konstruerte glødehodemaskins nærmeste fremtid

som fiskerbåtmaskin.»

Hvem er så maskiningeniør Stokke som skriver

dette ? Som så klart fremholder glødehodemotorens

store fortrin fremfor den kompressorløse diesel

motor for fiskeribruk. — Uheldigvis for den slette

sak professor Lutz agiterer for er det nettop den

mann som personlig utfører motorprøvene ved Nor

ges Tekniske Høiskoles Oljemaskin-Laboratorium

som skriver dette.

Efterat laboratorieingeniøren har skrevet dette,

har herr Lutz begynt å ro iland og erklærer nu, at

det kun er en svensk dieselmotor som for øieblikket

kan komme i betraktning for våre fiskere.

Man vil erindre, at herr Lutz så sent som i juni

nummeret av dette blad erklærte om den tyske

kompressorløse dieselmotor som hadde såvel stem

pel som cylinder oprevet, at selve oprivningen på

ingen måte hadde influert på driftssikkerheten, og

at den i den offisielle attest var blitt betegnet som

følge av en tilfeldighet under drift. I prøveattesten

står likeledes: «.Maskinen må, hvad konstruksjon,

fabrikasjon, drijtssikkerhet og økonomi angår, be

tegnes som førsteklasses'».

Motorer fra dette tyske verk søkte professor Lutz

også ved licensoverdragelse til et norsk verksted å

skaffe oss, men heldigvis forgjeves. Vedkommende

verksted kan nu prise sig lykkelig over i god tid å

ha betakket sig. Personlig erklærte jeg om denne

motor, som følge av det oprevne stempel og den

oprevne cylinder, at den selvsagt var helt uskikket

som kraftkilde i en fiskerbåt. Professor Lutz lov

priste den. Nu når vi også har hørt laboratorieinge

niørens dom om denne motortype, ror professoren

iland. Noe er altså opnådd, idet professor Lutz nu

erkjenner, at kompressorløse dieselmaskiner fra

dette tyske verk og andre tyske verker ikke kan

komme i betraktning for våre fiskere. Seiv profes

sor Lutz er nu klar over, at den av ham så høit lov

priste storindustri kan levere utilfredsstillende ar

beide. De siste dagers begivenheter har lært ham

noget. M. h. til hans erklæring om, at man må til

legge en offisiell tysk uttalelse en ganske annen be

tydning enn den uttalelse en tysk fabrikant (av

såvel glødehodemotorer som dieselmotorer) avgir til

fordel for glødehodemotoren, så burde han også av

de siste dagers begivenheter ha lært at såvel offi

sielle uttalelser som kontrakter og avtaler ikke

alltid er så meget å bygge på, seiv om der står stor

industrier bak.

Den svenske dieselmaskin som ifølge hans er

klæring for øieblikket kan komme i betraktning for

våre fiskere, er som enhver vil forstå nettop den

motor som professoren i sitt bekjente brev til den

norske fisker har anbefalt, og hvor han underrettet

hovedagenten.

Laboratorieingeniøren ved N. T. H. erklærer, at

man for å forbedre den kompressorløse dieselmaskin

med høitrykksinnsprøitning ikke kan undgå å kom

plisere typen, hvorved man måtte fjerne sig «fra

en hovedjordring som nettop totakt-glødehode

maskiner med veivkassespyling opfyller kanskje

bedre enn noen annen maskin; en enkel, billig og

drijtssikker maskin ved små og midlere cylinder

ydelser».

Professor Lutz’ uttalelse at glødehodemotoren er

en hendøende maskintype, kan derfor kun forklares

som et ledd i hans agitasjonstaktikk mot norsk

motorindustri og for utenlandske interesser.

Professorens omtale av dieselmotorfremstilling i

sin almindelighet og for andre forhold enn norsk

jiskeridrift, samt hans omtale av motorer til rederi

bruk, har som jeg tidligere har fremholdt ingen

som helst interesse i en diskusjon om den best skik

kede motor for den norske fisker under norske for

hold. Jeg tier ikke — som han påstår — om hvori

disse forhold er spesielle, og jeg bebreider ham ikke

at han ikke kjenner disse forhold — men jeg be

breider ham sterkt at han har lagt sig op i saker som han har mangelfullt kjennskap til, og jeg kan

kun henvise ham til hvad jeg tidligere har skrevet

herom. Jeg har forøvrig i en tidligere artikkel også

godtgjort, at kompressorløse dieselmaskiner heller

ikke i utlandet har vist sig skikket som fiskeri

motorer.

Professor Lutz angir i en provinsavis, at det er

forretningsinteresser som står bak min «aksjon».

Jeg vil i den anledning gjerne meddele, at jeg ikke

på noen måte, hverken direkte eller indirekte er

tilknyttet vår motorindustri, det være sig ved noen

enkelt fabrikk eller sammenslutning av sådanne.

*

Den uttalelse av mig, at vi på glødehodemotor

området har hatt den største konkurranse fra Sve

rige, og at denne konkurranse har vært sund, fragår

jeg selvsagt ikke. Men professoren fremkom med

den freidige påstand at jeg, mens jeg var tilknyttet

den svenske industri, hadde fremholdt denne kon

kurranse som særlig nyttig for oss, og denne hans

påstand stemplet jeg som opspinn. Det er nemlig

usannhet. Mine uttalelser var jo nettop en frem

hevelse av våre fortrinlige glødehodemotorer som

hadde hevdet sig i skarp konkurranse med utenland

ske sådanne. Det er derfor litt ubehendig av pro

fessoren å benytte mine uttalelser om gode norske

glødehodemotorer til forsvar for den agitasjon for

slette utenlandske dieselmaskiner (til fiskeribruk),

han i offisiell stilling driver.

Professor Lutz meddeler, at jeg søker å forringe

dieselmaskinens «økonomiske overlegenhet» ved å

sammenligne det midlere forbruk ved dieselmaski

nen med det laveste forbruk ved glødehodemotoren.

— Jeg har selvsagt ikke foretatt noen sådan tåpe

lig sammenligning. Professorens hensikt er jo imid

lertid åpenbar. Forholdet er nemlig det, at om man

foretar en så absurd sammenligning som professoren

har utført et regnestykke over, så vil resultatet bli

praktisk talt det samme på grunn av dieselmaski

nens ringe overbelastningsevne i motsetning til

glødehodemaskinens. Differansen blir i begge til

feller ca. 11 pct. Den omstendighet at glødehode

motoren i det tilfelle som gjelder sammenligningen

kan overbelastes med hele 34 pct. imot kun 10 pct.

for ideselmaskinen, utnytter altså professor Lutz

for det første for å gi det utseende at jeg ingen rede

har på hvad jeg taler om, og for det annet i fortsatt

agitasjonsøiemed for dieselmaskinen.

På lignende måte jonglerer professoren med tek

niske kjennsgjerninger når han angir dieselmaski

nens brennstoffbesparelse ved gjennemsnittsydelsen

til 36—38 pct. — Disse tall fremstiller han på den

helt ut misvisende for ikke å si lettsindige måte, at

han tar middeltallet mellem normalydelsen og topp

ydelsen for de to maskintyper, uten å ta hensyn til,

eller å gjøre opmerksom på, glødehodetypens langt

høiere overbelastningsevne. — Den glimrende egen

skap ved glødehodemotoren, at den kan overbelastes

sterkt, vet jo riktignok våre fiskere å sette pris på,

selvom professor Lutz helst vil overse den.

Enhver vil vite at man, når man vil gjøre krav

på teknisk redelighet, så må man ved angivelse av

det spesifike brennstofforbruk også angi den til

svarende procentuelle verdi av over- eller under

belastning i forhold til normalbelastningen, når det

gjelder sammenligning mellem forskjellige maskin

typer.

(Om betydningen av overbelastningsevnen hen

viser jeg til min artikkel om dette punkt i samme

nr. av dette blad.)

Lignende eksempler på professor Lutz’ tekniske

redelighet danner den i hans brosjyre opsatte gra

fiske fremstilling av norske og utenlandske moto

rers salgspriser. Isteden for å la vedkommende ma

skiners normalydelse danne utgangspunkt for sam

menligning. benytter han det svevende begrep:

«Salgshestekraft» som basis for sammenligningen

og opnår på denne måte å fremstille en salgspris på

de norske maskiner, som i sammenligning med de

utenlandske gir et helt feilaktig billede av det man

ønsker og trenger å vite. Forholdet er nemlig det,

at de utenlandske motorfabrikker har en langt

høiere HK. betegnelse som «salgshestekraft» for

maskiner med samme normalydelse enn de norske.

— Et par eksempler vil illustrere forholdet:

En norsk glødehodemaskin selges f. eks. under

betegnelsen 30 hk., men yder normalt 35 hk.

En tysk dieselmotor selges f. eks. under beteg

nelsen 22 hk., og yder normalt kun 21,87 hk.

Hertil kommer som tidligere nevnt, at den norske

glødehodemotor kan overbelastes langt høiere enn

dieselmaskinen. — I sin brosjyre bortser han også

fra tolhitgifter.*

Professor Lutz’ meddelelse at «en hel del diesel

motorer» blir anvendt i fiskerflåten, og at disse så

vidt ham bekjent har arbeidet godt, er intet å

bygge på.

Den utenlandske dieselmotortype som han hjel

per agenten med å få inn i vår flåte, utgjør ca.

0,00075 av det samlede antall maskiner i vår fisker

flåte. Det er således en solid basis han har for sin

freidige påstand.

Våre motorfabrikkers økonomiske resultater dan

ner efter professor Lutz’ mening målestokk for fabrikkenes eksistensberettigelse! Når profes

soren fra sin offisielle stilling anbefaler våre fiskere

å gå til utlandet for å kjøpe sine maskiner, så har

han seiv skapt en av årsakene til at fabrikkene efter

hans mening ikke har eksistensberettigelse.

Professorens uttalelse at jeg ingen erfaring har

med dieselmaskiner og «øiensynlig» heller ingen

anelse om det ene og det annet ved glødehodemoto

rer, finner jeg ingen grunn til å gå inn på. Hen

sikten synes mig altfor plump.

*

Angående professorens omtale av de av ham ut-

arbeidede forslag til «leveringsbetingelser», så vil

også disse i tilfelle danne den beste støtte for nettop

de utenlandske leverandører. Jeg vil her henvise til

min annen artikkel om: Hovedhensyn ved valg av

fiskerimotorer.

Talemåter og fortolkninger om utenforliggende

ting kan ikke bortforklare:

1. At professor Lutz har talt nedsettende om vår

glødehodemotorindustri og om denne industris

produkter, som i skarp konkurranse med uten

landske har vist sig overlegne.

2. At han har anbefalt våre fiskere å kjøpe uten

landske motorer, samt anbefalt fabrikasjon av

sådanne motorer under licensoverdragelse

(kompressorløse dieselmotorer til fiskeridrift).

3. At han har erfaring for at sådanne kompressor

løse dieselmotorer ifølge prøver ved Norges

Tekniske Hdiskoles Oljemaskin-Laboratorium

har vist sig våre norske glødehodemotorer

underlegne.

4. At han har underrettet hovedagenten for en

utenlandsk dieselmotorfabrikk om forespørsel

fra en norsk fisker, og anmodet agenten om å

innsende offerte til fiskeren, uaktet fiskerens

forespørsel tydelig viste at han var interessert

i norsk glødehodemotortype.

5. At han beskylder en norsk fabrikk som kun nøkternt refererer de forbrukstall som en offisiell jury ved en offisiell prøve har stadfestet — for å opgi uriktige forbrukstall.

Professorens spørsmål hvad den kostbare forsøks

tid for dieselmotorfremstilling har med fiskerne å

gjøre, burde også for ham stå klart nok, hvis han

leser mitt innlegg. Det fremgår nemlig tydelig av

dette, at der ingen direkte forbindelse er mellem

dette spørsmål og fiskeren, men også like tydelig, at

den kostbare forsøkstid har med fabrikasjonen å

gjøre, og at resultatet til tross for både kostbar for

søkstid og velorganisert rasjonell fabrikasjon — til og med ved storindustrier — er blitt helt utilfreds

stillende for fiskeren. (Kfr. også de slette resultater

ved den motor, der efter prøven ved N.T.H. hadde

såvel motor som cylinder oprevet.) Reszdtatet an

går nemlig fiskeren.

Den blamage som professoren har begått ved sin omtale av den fastbrente stempelfjær, blir ikke mindre om han nu søker å innføre et nytt begrep som han kaller stempelfjærens «fastsettelsesgrad». Angående den kinesiske forespørsel hr. Lutz har fått, vil jeg håpe at han ikke også vil narre kineserne ved den ene dag å si at vi lager dieselmotorer og den næste at vi ikke lager dem.

Ulf Worm-Petersen.

1931

Norske motorer.

Vårt mainummer for 1930 inneholdt to artikler av maskiningeniør Ulf Worm-Petersen om «Norske motorer» og om «Norges Tekniske Høiskoles for hold til vår motorindustri».

Begge artikler var skrevet efter opdrag av oss, og foranledningen hertil var forskjellige uttalelser om, at vår ganske betydningsfulle motorindustri ikke alene ikke hadde den selvfølgelige støtte fra Høiskolens side, men tvertimot så sine interesser motarbeidet av denne eller nærmere angitt av professor ved samme, dr. R. Lutz.

Vi fant det derfor å være av betydning både å få en samlet oversikt over våre mere betydningsfulle motorfabrikker og å få nærmere presisert de tanker, som man mente kunde rettes mot Høiskolens og professor Lutz’s forhold til disse. Artikkelen om «Norske motorer» blev da også mottatt med megen opmerksomhet blandt de motorinteresserte.

Den annen artikkel, som formet sig som et skarpt angrep på professor Lutz for hans stilling til den norske motorindustri, viste sig å gi uttrykk for den opfatning, som var den almindelige blandt motorfabrikantene. Denne blev ikke avsvekket ved det utførlige til svar, som professor Lutz fikk plass for i vårt juni nummer, og som han dessverre hadde gitt en form, som vi går ut fra at han seiv senere har beklaget. Diskusjonen mellem de to herrer er senere fortsatt med to innlegg fra hver side, idet vi i nærværende nummer har inntatt professor Lutz’s tredje artikkel.

Da der således er gitt begge rikelig anledning til å fremkomme med alle saklige argumenter og bevisligheter, bør denne diskusjon i vårt blad hermed kunne ansees som avsluttet.

Juni 1930 (Nummer 6)

Norske motorer.

Av professor dr. R. Lutz.

Da ing. Worm-Petersen skrev sin av katalog materiale sammenlappede reklameartikkel i hefte 5 av «Jernindustri» og benyttet denne artikkel som utgangspunkt for angrep på Høiskolen og mig, var jeg i tvil om man overhodet skulde svare på slike utgydelser. Jeg fikk også høre fra flere hold at man ikke skulde ta notis av sådant, og en fremragende svensk ingeniør og videnskapsmann skrev til mig:

«... . och är det mycket beklämmande for mig att erfara de former, som ovederhåftiga angrepp kunna taga sig i norsk propaganda.»

Når jeg allikevel har svart, er det skjedd av 2 grunner: For det første fordi ingeniørens artikkel — til min store forundring må jeg tilstå — var optatt i et ansett tidsskrift som «Jernindustri», for det annet fordi jeg den gang stod på reisefot. Man kunde lett ha mistydet min avreise som en slags flukt for hr. Worm-Petersens åndsprodukt. Men det er ganske riktig at jeg ved slutten av mitt første svar har avvist all videre diskusjon med ham, og forsåvidt foreligger den «selvmotsigelse» han klandrer. Selvmotsigelsen er dog ganske lett for klarlig når man blir opmerksom på hvordan saken har utviklet sig i de måneder jeg har tilbragt i utlandet.

Det har hittil stått for mig som selvsagt, at man ikke nedrakker en som er fraværende, som kanskje ikke engang hører om det, og som i ethvert fall ikke kan forsvare sig. Ved min tilbakekomst fra utlandet fikk jeg imidlertid vite, at et sådant krav ikke var blitt anerkjent likeoverfor mig. Ing. Worm-Petersens artikkel i hefte 7 av «Jernindustri» var behandlet i dagspressen under delvis ganske sensasjonelle overskrifter. Og ikke nok med det: Man hadde endog sendt dette hefte til små dagbladene med «opfordring» til å omtale artikkelen. Det forelå med andre ord en vel organisert kampanje mot den fraværende. Hr. Worm-Petersen lot sig der under naturligvis også høre i dagbladene, og hans fortelling om sin «avskjedsansøkning» fra Høiskolen (en fortelling han forhåpentlig seiv av og til smiler over) foranlediget endog en ansett Oslo-avis til den fornærmende overskrift: «Er professor Lutz kommet med feilaktige oplysninger ?». — Det er ganske betegnende for situasjonen, at vedkommende avis hittil ikke har funnet det påkrevet å innta et svar fra min side.

Sådant kan man selvfølgelig ikke finne sig i uten å reagere, men det var på forhånd håpløst å befatte sig med alle avisskriverier over hele landet. Jeg fikk jo ikke engang vite hvad der var skrevet, da man ikke hadde vært loyal nok til å sende mig ved kommende aviseksemplarer. Forsåvidt var den iscenesatte forretningskampanje overmåte vellykket. Hr. Worm-Petersen protesterer riktignok mot at det står forretningsinteresser bak hans aksjon, idet han erklærer ikke å være knyttet til motorindustrien. Hvem av motorindustrien der har stått bak aksjonen sier han imidlertid ikke noget om. — Han har forøvrig også påstått i dagspressen, at han har handlet efter opdrag av de Mekaniske Verksteders Landsforening, men det viser sig nu, at dette ikke er sant, som jeg fikk meddelt. I henhold til den som sagt håpløse situasjon hvad avisskriverienes omfang angår, har jeg nøiet mig med å svare kort i bladene «Nidaros» og «Norges Handels- og Sjøfartstidende», og har i det siste blad meddelt, at jeg ikke mere vil ta notis av hr. Worm-Petersens innlegg. Men dette gjelder bare aviser. Når han har håpet å kunne fortsette med å skrive uten å få svar også i «Jernindustri», så tar han feil.

I sitt siste innlegg (hefte 11 av «Jernindustri») har han inntatt materiale fra dagsavisene, som hit til overhodet ikke har stått i «Jernindustri», og han blander derved stoffet således at det resulterer i en — delvis vel tilsiktet — konfus behandling. Jeg vil motarbeide denne behandlingsmåte, som er egnet til å kaste folk blår i øinene, ved å gruppere stoffet under bestemte overskrifter.

1. Erfaringer med dieselmaskiner.

Oprindelig argumenterte ing. Worm-Petersen med dieselmotorenes høiere trykk. Nu synes han å ha opgitt denne argumentasjon, efter å ha hørt — formodentlig med en viss forbauselse — at dieselmaskiner tiltross for dette trykk nu allerede i over 30 år er blitt benyttet hele verden over. Så har jeg henvist til de gode erfaringer med

kompressorløse dieselmaskiner, som man har samlet i den tyske fiskeribedrift. — Likeoverfor dette citerer han i — én — tysk fabrikant som foretrek ker glødehodemaskiner for dieselmotorer, fabrikanten tilsynelatende har vært uheldig med, og forsøker ovenikjøpet å tilintetgjøre de officielle tyske uttalelser med nogen løse talemåter. Han mener endog — beskjeden som han nu engang er — å ha «godtgjort, at kompressorløse dieselmaskiner heller ikke i utlandet har vist sig skikket som fiskerimotorer». — Til dette vil jeg bemerke:

Man er i Tyskland meget forsiktig med å gi lån av offentlige midler til fiskerimotorer, og forlanger derfor at disse først blir prøvet såvel på prøvesta-sjon som i båt før de blir erklært som låneberettiget. Dermed sikrer man samtidig fiskeren og långiveren. Undersøkelsen på prøvestasjonen blir foretatt av høiskolen i Berlin (professor Romberg). Resultatene derav blir innlevert til «Deutscher Seefischerei-Verein» som foranlediger prøven i båt (utført under ingeniørkontroll) og i det hele tatt bearbeider det foreliggende undersøkelsesmateriale. Det er innlysende, at man på denne måte innsamler et meget omfattende og pålitelig materiale. Jeg har nu for flere år siden henvendt mig til såvel professor Romberg som «Deutscher Seefischerei-Verein» for å høre deres erfaringer med kompressorløse dieselmaskiner, og gjengir i det følgende en del av de innkomne svar i norsk oversettelse:

Professor Romberg:

«Erfaringene med slike maskiner er naturligvis enda ikke avsluttet, men kan hittil betegnes som helt ut gunstige. Mange mangler som tidligere med regelmessighet pleiet å optre ved glødehodemaskiner, er forsvunnet ved de kompressorløse dieselmaskiner. Heller ikke blir disse maskiner ved riktig konstruksjon så meget mere kompliserte at en fisker ikke skulde kunne betjene dem på en uklanderlig måte. Hittil er vi altså helt ut fornøiet med resultatet av innføringen av den kompressorløse motor. Innføringen går frem, og vi kan efter våre hittil samlede erfaringer bare fremme den.»

Deutscher Seefischerei-Verein:

«Den innvending at de tyske erfaringer med kompressorløse dieselmaskiner på fiskerbåter ikke skulde være gode, er uberettiget. Tvertimot kan sies, at glødehodemotorer har ført til stadige klager, mens disse er sjeldne ved dieselmotorer, hvis innbygningen er foretatt med omhu. De kan se dette også derav, at også de siste låneberettigede motorfabrikker av rang, som kun fabrikerer glødehodemaskiner (Hanseatische Motoren-Gesellschaft i Bergedorf og Kromhout-Motoren-Fabrik i Brake) er gått over til fremstilling av små dieselmotorer.

A.E.G. (Allgemeine Elektrizitåts-Gesellschaft) vil av spesielle grunner holde fast ved sin middeltrykksmotor. Innen kort tid vil således glødehodemotoren kun fabrikeres av nogen små motorfabrik ker ved kysten.»

Disse uttalelser er jo tydelige nok, og enhver kan derefter avgjøre, om han setter mest pris på slike uttalelser fra officielt hold, eller på herr Worm-Petersens «bevisførsel» hvad utenlandske erfaringer angår. — Min henvisning til, at han ikke engang har erfaring med utenlandske- eller overhodet med dieselmotorer erklærer han for «plump». Kanhende, men jeg står nu engang på det — for ham tilsynelatende merkelige — standpunkt, at man kun skal skrive om en maskintype når man kjenner den. Hans argument at utenlandske erfaringer ikke lar sig overføre på våre forhold, har jeg besvart med en henstilling om å spesifisere de forhold som stod i veien, men måtte da dessverre konstatere, at han tidde til dette. — Nei, sier han nu energisk, «jeg tier ikke», og — tier fremdeles bortsett fra nogen løse talemåter! Jeg har videre anført, at der jo også her i landet går en del fiskeridieselmotorer på en helt tilfretsstillende måte. På dette svarer han, at det er bare ca. 0,00075 av fiskerimotorene, altså for få, og støtter denne sin innvending med et skjellsord, hvilket synes å falle ham særdeles lett når argumentasjonen svikter. Hvor han har tallet fra vet jeg ikke; efter mine informasjoner går det minst 25 dieselmotorer i den norske fiskerflåte, hvorav en del alle rede har gått i flere år. Tallet er lite, det er sant.

Men at disse motorer går på en så tilfretsstillende måte, er dog i et hvert fall et bevis for at dieselmotoren ikke som påstått på forhånd er uskikket for norske forhold. — Ganske morsom er forøvrig den måte hvorpå visse folk — deriblandt hr. Worm-Petersen — stiller sig til spørsmålet driftserfaring med dieselmaskiner. Utenlandske erfaringer gjelder ikke, sier de, d.v.s. de venter på innenlandske. Samtidig vil de dog hindre fiskerne i å kjøpe diesel maskiner, altså samle erfaringer med dem. Dette er jo en mere forretningsdyktig enn logisk frem gangsmåte.

At hr. Worm-Petersen i sin søken efter argumenter mot dieselmaskiner fremdeles befatter sig med Høiskolens officielle attest angående en tysk høitrykksinnsprøitnings-maskin, og herunder så beskjedent forsøker å sette sin mening i høisetet like overfor Høiskolens Fiskefartøi-Komité og oljemaskin-laboratorium, som har utstedt attesten i fellesskap, virker jo i lengden litt komisk, all den stund han seiv ikke har vært med under prøven. Men dette blir jo hans sak. En annen sak er det derimot, når han forsøker å tillegge mig en mening som jeg aldri har ytret, og som jeg ovenikjøpet ut trykkelig har tilbakevist. Synes han egentlig at sådan kampmåte er loyal, for ikke å bruke et enda tydeligere uttrykk? Jeg har nemlig uttalt, at inntil videre kun «Ellwe»-motoren kommer i betraktning som fiskerimaskin i Norge. Dette refererer utelukkende til markedets situasjon, hvad jeg til all overflod har fastslått i «Norges Handels- og Sjøfarts tidende». Ingeniøren tillater sig allikevel fremdeles å fortolke min uttalelse derhen, at andre dieselmaskiner (f. eks. den nettop nevnte tyske) på grunn av deres tekniske egenskaper ikke kan komme i betraktning, at jeg altså nu forsøker, som han ut-trykker sig, «å ro i land». Han går herved spillfekteriets istedenfor en ærlig argumentasjons vei.

Til dette mitt angivelige forsøk på å «ro i land» skal efter hans opfatning ovenikjøpet ing. Stokkes mening om høitrykksinnsprøitnings-maskiner ha bidratt. Hr. Worm-Petersen kan rolig gå ut fra, at jeg har en bestemt egen mening i saken, bygget på utstrakte undersøkelser, og derfor ikke så lett forkaster denne.

2. Glødehodemotorer kontra dieselmaskiner.

Som allerede meddelt akter jeg å behandle dette omfattende tema ved et særforedrag, og vil der under også komme inn på hr. Stokkes artikkel i «Teknisk Ukeblad», en artikkel som hr. Worm-Petersen nu tyr til. Foreløbig vil jeg hvad hr. Stokkes meninger angår kun bemerke, at det ingen ting er i veien for å bygge like så solide og ved hvert innreguleringsstadium uømfintlige dieselmotorer som glødehodemaskiner, at man ikke av gjør de førstnevntes store økonomiske overlegenhet med talemåter, og at de av ham savnede totaldriftserfaringer foreligger i meget høiere grad enn han kjenner til. Men ing. Worm-Petersen, som jo er klærer dieselmaskinen som «absolutt ubrukbar» for fiskeridriften, skulde dog vokte sig for å påberope sig nettop hr. Stokke. Ti denne, som forsøker å innta en formidlende holdning i striden om fiskeridieselmaskinen, kommer heller ikke forbi den ut talelse, at «forkammermaskinen er glødehode maskinens farligste konkurrent».

Dieselmotorens økonomiske overlegenhet i brennstofforbruket som hr. Worm-Petersen tidligere uttrykkelig har anerkjent, skjønt ikke i fullt om fang, forsøker han nu å komme tillivs med nye, høist eiendommelige funderinger angående over belastningsevnen — funderinger som allerede på grunn av de derved anvendte elskverdigheter mot mig («absurd, agitasjonsøiemed, jonglerer, misvisende, lettsindig, redelighet?») ikke virker tillitsvekkende. Da det her gjelder tall, skulde man tro at et uimotsigelig resultat lot sig opnå under diskusjonen. Men hr. Worm-Petersen regner dessverre ikke, han bare snakker. Hvad han herunder mener, er mig åpent talt en gåte. Kun én ting vil jeg bemerke til hans dypsindigheter. Han skriver nemlig angående brennstoffbesparelsen ved gjennemsnittsydelsen: «Disse tall fremstiller han» (jeg) «på den helt ut misvisende for ikke å si lettsindige måte, at han tar middeltallet mellem normalydelsen og topp ydelsen for de to maskintyper, uten å ...... Er hr. Worm-Petersen så sikker på det? Når han en gang vil ha forstått, at vedkommende besparelse er funnet på en ganske annen måte, er tidspunktet kanskje inne til å opta en debatt med ham hvad tallregninger angår. For tiden lønner det sig ikke.

— Hans tendensartikkel «Hovedhensyn ved valg av fiskerimotorer etc.» (hefte 11 av «Jernindustri»), som han henviser til, og som befatter sig med overbelastningsspørsmålet, vil senere bli gjenstand for en særskilt kritikk, forat den her foreliggende diskusjon ikke skal bli mere omfangsrik enn påkrevet.

Det er riktig, at de av mig i mitt foredrag i ingeniørforeningen i Trondhjem angitte motorpriser — som forøvrig uttrykkelig meddelt — refererer til maskinenes salgsydelse. Når denne, som hr. Worm-Petersen mener, er et «svevende begrep», når fabrikantene med andre ord ikke engang arbeider med korrekte ydelsesbetegnelser, må de nok finne sig i konsekvensen. Denne representerer da simpelthen baksiden av medaljen, som på sin forside opviser den tendens ved nedskruet ydelsesbetegnelse å kunne skryte av en «overkraft» som i virkeligheten ikke eksisterer. — Jeg tror forresten ikke, at de av mig benyttede salgsydelser lå langt under normalydelsene, da prisene er innhentet fra solide firmaer som neppe benytter sig av misvisende ydelsesbetegnelser.

3. Norsk motorindustri.

I det underholdende register ing. Worm-Petersen har opstilt over mine synder, nevner han blandt annet, at jeg hadde talt nedsettende om vår motorindustri. Jeg formoder at han dermed sikter til mitt foredrag i Fiskernes Faglige Landslag, referert i «Teknisk Ukeblad». Til dette foredrag har jeg fremdeles ingenting å bemerke.

1 Heller ikke har jeg noget å bemerke angående min påstand at en motorfabrikk har reklamert med feilaktige — fordi umulige — forbrukstall. Skulde fabrikken forøvrig seiv tro på påliteligheten av de såkalte «officielle» prøver som har levert tallene, så finnes jo et lett middel til å overbevise også andre om tallenes riktighet, idet fabrikken ved fremtidig motorleveranse garanterer vedkommende forbruksdata. At de få fiskeridieselmaskiner i fiskerflåten, hvis antall ifølge hr. Worm-Petersen endog skal være bare 0,75 av motorbestanden, skulde ha med ført de dårlige økonomiske resultater motorindustrien har opnådd, tror hr. Worm-Petersen for håpentlig ikke seiv. Resultatene skriver sig nok fra de årsaker som er angitt av mig: Opsplittelse av industrien i altfor mange små og derfor teknisk og økonomisk sett svake verksteder. Den enkelte fabrikkeier er, sett fra privatøkonomisk stand punkt, sikkert å beklage når forretningen, som gjennemgående skjedd, er gått dårlig. Fra nasjonaløkonomisk standpunkt derimot vil det være en stor fordel om de mange fabrikker, som delvis lever av å ødelegge norsk sparekapital, forsvinner og blir erstattet med få levedyktige verksteder. Ing. Worm-Petersen erklærer, at de av mig «utarbeidede forslag til leveringsbetingelser» vil «danne den beste støtte for nettop de utenlandske leverandører». Hvor vet han dette fra? Jeg ut arbeider nemlig nettop nu disse leveringsbetingelser, som jeg imidlertid hittil ikke har vist til noget menneske.

4. Norske dieselmaskiner.

Dieselmaskinenes sukces i fiskeribedriften og diskusjonen derom har som bekjent allerede foranlediget vår ledende motorfabrikk A/S Motoren «Rap» i Oslo, som alltid har vært lydhør likeover for den tekniske utvikling, til å ta sig av saken. Hvor langt fabrikasjonen av firmaets dieselmotorer var fremskredet var det forskjellige meninger om, og jeg har da i hefte 6 av «Jernindustri» — riktignok overilet — uttalt at man kunde få dieselmaskiner av norsk fabrikat. Senere fikk jeg imidlertid høre, at firmaet enda ikke hadde bragt sine produkter på motormarkedet fordi de først skulde prøves i båt. Derfor har jeg i hefte 9 rettet på min uttalelse.

Mine betenkeligheter mot å utvikle en egen dieseltype i våre fabrikker har vært av rent praktisk art: Den lange forsøkstid og de tilsvarende høie forsøksomkostninger har vært bestemmende for mig. Derfor har jeg arbeidet for at en eller annen god fabrikk skulde erhverve licens fra utlandet, for så straks å kunne produsere i besiddelse av alle er faringer. Senere kunde man da fortsette på selv stendig basis. Hr. Worm-Petersen finner — selvfølgelig — også dette mitt forslag forkastelig, så jeg må trøste mig med at fremragende industriledere har anerkjent det praktiske i mitt forslag, og at en licenserhvervelse jo heller ikke er noget så aldeles nytt i Norge.

5. Svensk konkurranse.

Min citering av hr. Worm-Petersens tidligere — for ham i hans nuværende rolle naturligvis litt pinlige — uttalelse om nytten av den svenske konkurranse for norsk motorindustris utvikling forsøker han å avsvekke ved stilltiende å gå forbi uttalelsens siste, nettop avgjørende passus. Han vil simpelthen ha fremhevet, at våre fortrinlige glødehodemotorer hadde hevdet sig i skarp konkurranse med utenlandske sådanne. Dessverre sier nu vedkommende, for ham så ubehagelige passus, at den sunde svenske konkurranse har vært «en årsak *) til at vår motorindustri har utviklet sig som den har». Dette betyr dog for et normalt tenkende menneske, at konkurransen har virket stimulerende, nyttig, etc. hvad vår industris utvikling angår.

Hvorfor inntar ingeniøren ikke det samme for standige standpunkt likeoverfor den nuværende svenske konkurranse på dieselmaskinområdet ?

6. Anbefaling av en svensk dieselmaskin.

Som meddelt vil hver interessent fra oljemaskin laboratoriet kunne få uforbeholdne oplysninger om de maskiner som er prøvet. Han får samtidig angitt hvor han kan få maskinene, så han kan inn hente de oplysninger vi ikke kan gi ham. Gjelder interessentens forespørsel en utenlandsk maskin, blir han gjort opmerksom på dette og må da seiv avgjøre om han vil kjøpe den eller ei. Det er jo voksne folk som forespør, ikke barn som må holdes under kontroll så de endelig ikke må få høre noget om det — for visse folk i motorindustrien så ubehagelige — fremskritt på motorteknisk område.

I overensstemmelse med denne fremgangsmåte, som jeg akter å følge også for fremtiden tiltross for ing. Worm-Petersens ramaskrik, har jeg anbefalt en fisker en «Ellwe»-motor og har besvart hans bispørsmål om vi hadde prøvet en «Helseth»-motor med nei. Dette er falt ingeniøren tungt for brystet, og han beskyller mig for inkonsekvens fordi jeg ved en tidligere anledning har anbefalt et norsk firmas maskintype, skjønt jeg bare hadde prøvet en annen type av samme firma. — Jeg har riktig nok denne gang handlet som konsulent, og før oljemaskinlaboratoriets arbeider kom i sving, så at vedkommende tilfelle ikke har noget med den nuværende situasjon å gjøre. Men allikevel vil jeg ikke gjøre det samme igjen. Vedkommende firma hadde nemlig bedt mig om en anbefaling, idet det fremhevet — ganske efter hr. Worm-Petersens recept — at der ved vedkommende leveranse gjaldt norske interesser mot utenlandske, og idet det videre høitidelig lovet at vedkommende maskintype «stod fullt på høide med de beste svenske». Følgen var, at de av denne type leverte motorer over hele linjen måtte erstattes med utenlandske, og dette har gjort mig forsiktig for fremtiden, så jeg ikke mere vil anbefale en maskin som tilhører en type jeg ikke har prøvet.

Ja, sier ing. Worm-Petersen, hvorfor har De da ikke anbefalt til fiskeren en annen norsk maskin som var prøvet ved Høiskolen? Simpelthen fordi fiskerens hovedforespørsel angikk den mest økonomiske fiskerimotor — dieselmaskinen, og en så dan i mai 1929 med sikkerhet ikke var å få i Norge. Den eneste dieselmotor som dengang var på motormarkedet her i landet, og som ved Høiskolens prøver var blitt karakterisert som «første klasses», var som allerede meddelt «Ellwe»-motoren, og denne blev derfor også nevnt.

Når hr. Worm-Petersen med den flotthet som utmerker hans uttalelser angir, at motorer av kun et av de 13 firmaer han omhandler i sin reklameartikkel, er blitt prøvet ved Høiskolen og således kunde anbefales, så medfører dette ikke sannhet. Det er da for det første betydelig flere, og for det annet er Høiskolen blitt søkt også av den del av motorindustrien, som hr. Worm-Petersen ikke finner det nødvendig å omtale.

Det er gjort et stort nummer av, at laboratoriet har sendt kopier av sine anbefalinger til vedkommende firma — vel å merke likegyldig om det gjaldt norske eller utenlandske — og jeg har allerede i hefte 9 av «Jernindustri» forklart hvorfor dette -er skjedd. Mistenker man denne kurante og åpne fremgangsmåte, så er det ingenting i veien for at den bortfaller, så ondt det enn gjør mig at fiskerne på den måte vil være tvunget til skriverier vi har forsøkt å fri dem for.