Krangelen mellom Lutz og Worm-Petersen

1930

Det sparker igang med en artikkel i Jernindustrien, skrevet av Ulf Worm-Petersen. Som på sin side representerte norske motorprodusenter, og hadde, etter min oppfatning en agenda å forsvare den fortsatte byggingen av det som allerede da var en gammeldags motortype, glødehodemotoren. På den andre siden var Reinholdt Lutz, som var leder ved oljemaskinlaboratoriet ,

Vi kan i ettertid ta fram popkornet og nyte en meningsutveksling mellom en representant for motorindustrien, og en professor ved NTHs Oljemaskinlaboratorium.

Det hele sparkes i gang med en bestillingsartikkel i Jenindustri Nummer 5 (Mai-utgaven) 1930, artikkelen finner du her. Den etterfølgende debatten er på denne siden.

---

I neste nummer (Jernindustri utgitt Juni 1930 - Nummer 6) kommer Lutz med tilsvar.

Fra Jernindustri utgitt Juni 1930 - Nummer 6

Norske motorer.

Av professor dr. R. Lutz.

Under ovenstående titel har ingeniør Worm-Peter sen rettet et angrep på såvel Høiskolen som spesielt på mig, og jeg vil hermed fremkomme med en til bakevisning, om jeg enn er i tvil om et angrep av denne art krever et svar. Ingeniøren har i sin tid vært ansatt som prøveingeniør ved Høiskolens oljemaskin-laboratorium, men viste sig lite skikket for en sådan stilling. Han betrakter sig øiensynlig allikevel som særlig berettiget til å uttale sig om laboratoriets og mine forhold, og som spesielt kallet til å iklæ sig den nasjonaletoga like overfor mig som utlending. Dette til tross for at han seiv, såvidt jeg vet, som agent selger utenlandske varer.

Denne ophøiede argumentasjonsmåte er jeg for øvrig ikke helt ukjent med. Mange av våre motoragenter langs kysten argumenterer like overfor fiskere, som interesserer sig for en dieselmaskin, med at jeg er utlending. En av industriens representanter har først nylig stillet mig i utsikt, at man offentlig vilde henvise til at jeg var utlending, dersom jeg fortsatte med å interessere mig for fiskeridieselmaskiner. Jeg har da svart ham, at man roligkunde røpe denne store hemmelighet, når man mente derved å kunne øke forståelsen for dieselmotorens

grunnleggende egenskaper.

Forøvrig har ing. Worm-Petersen tilsynelatende

en dårlig hukommelse. For noen år siden var han

nemlig ansatt i en svensk motorfabrikk og forsøkte

da å utkonkurrere norske maskiner. Dengang lov

priste han endog i en publikasjon den svenske kon

kurranse som særdeles nyttig for den norske motor

industris utvikling. Nu, hvor han igjen sitter på

denne side Kjølen, er han altså av den opfatning, at

den samme svenske konkurranse på dieselmaskin

området skader vår industri. Det må da være til

fredsstillende å ha en slik fast overbevisning!

Sin innledende, delvis lyriske prosedyre for gløde

hodemaskiner utpynter hr. Worm-Petersen med for

brukstall fra jubileumsutstillingen 1914. Ett av

disse tall har allerede vært gjenstand for en offent

lig diskusjon mellem vedkommende fabrikk og mig.

Nu forsvarer ing. Worm-Petersen tallet og beklager

sig bittert over, at jeg beskyldte fabrikken for å

opgi uriktige forbruksdata. Jeg vil like overfor dette

fremdeles oprettholde min påstand om, at forbruks

tallene i fabrikkens katalog er uriktige fordi de er

umulige.

En annen, riktig utekkelig påstand som hr. Worm-

Petersen kommer med i sin innledning, er at jeg ved

Høiskolen angivelig docerer: «Bort med de norske

fiskerimotorer, og inn med de utenlandske diesel

motorer». Jeg har som allerede bemerket ingen stor

mening om hr. Worm-Petersens kvalifikasjoner.

Men jeg trodde dog at han i det minste kunde lese.

I min brosjyre «Fiskerimotorer», som han kjenner,

har jeg nemlig påpekt at de norske glødehodemaski

ner i den tekniske utviklings interesse burde erstat

tes med norske dieselmaskiner, hvis fabrikasjon jeg

har tilrådet å opta. Dette er jo vel noe annet enn

hvad hr. Worm-Petersen påstår. Han burde forøvrig

vite, at man allerede nu kan få dieselmotorer av

norsk fabrikat. I dieselmotorsaken gjelder det såle

des overhodet ikke mer spørsmålet utlandet mot

innlandet, men moderne mot eldre maskintype.

Ingeniørens omtale av 13 motorfabrikker kan her

forbigåes; den er holdt i reklamekatalogers stil og

byr forsåvidt lite. At der dessuten eksisterer ca.

100 verksteder, og at disse nettop ligger på «den

smale strand hvor verksted og motorkonstruktøren

er inn på livet av sjømannen og fiskeren», synes

altså efter hans opfatning ikke å ha satt noe preg

på norsk motorindustri. — Interessant for mig er

kun den omtale han vier Høiskolen og da spesielt

mig.

Han klager — som også andre før ham — over,

at mine uttalelser skader landets motorindustri.

Like overfor dette må jeg dog forklare mitt prinsi

pielle standpunkt ved et særdeles pregnant eksempel

fra min praksis.

En av våre største motorfabrikker hadde latt mig

prøve en av sine maskiner. Prøveberetningen blev

av fabrikken trykt som brosjyre og benyttet til re

klame. Man var således fornøiet med min under

søkelse. På grunnlag av denne prøve skaffet jeg som

kjøpernes konsulent firmaet bestilling på en ma

skin, riktignok av en annen type enn den prøvede.

Denne maskin viste sig imidlertid langtfra å komme

op mot den prøvede og fantes helt utilfredsstillende.

Jeg måtte da vareta kjøpernes interesser under en

påfølgende rettsprocess, likesom jeg ofte har vare

tatt fiskernes interesser under sådanne processer, og

blev nu med en gang brennemerket som «skadelig»

for motorindustrien. — Hvad beviser dette tilfelle?

Det beviser, at en del av industrien bare dømmer

ut fra sin øieblikkelige forretningsinteresse. Det er

altså denne, det er reklamen en professor uteluk

kende skal tjene og ikke sannheten forsåvidt den

går imot disse interesser.

Efter min opfatning skal imidlertid en professor

tjene den tekniske utvikling og dermed samfundet.

Det er ikke likegyldig for dette, om en industri gir

renter eller om den ødelegger sparernes penger og

arbeidslivets trygghet. Det er heller ikke likegyldig,

om den viktige fiskerinæring får oljebesparende eller

oljeødslende og tildels teknisk mindreverdige ma

skiner. Stiller industrien sig i den tekniske utvik

lings tjeneste, så vil dens samarbeide med landets

høieste tekniske læreanstalt gå glatt for sig. Dersom

derimot bakstreveriet får lov til å gjøre sig gjel

dende, så må den nok finne sig i å høre kritikk. Jeg

vil alltid forbeholde mig å si min mening om disse

ting, og jeg har gjort dette åpent og anført mine

argumenter, så at enhver kan imøtegå dem. Det for

holder sig altså ikke således, at jeg på en eller annen

måte har utnyttet den autoritet som min stilling ved

Høiskolen kanskje medfører. — Da den økonomisk

beste maskintype inntil for kort tid siden bare blev bygget i utlandet, har jeg i overensstemmelse med

mitt foran skisserte standpunkt med råd og dåd

bistått til at den også skulde kunne bygges her i

landet for å møte den utenlandske konkurranse.

Jeg arbeider også nettop nu på det alvorligste med

disse spørsmål.

Hvorfor Fiskeridirektøren ikke skal få lov til å

utgi laboratoriets eller mine publikasjoner, er mig

en gåte. Dersom hr. Worm-Petersen en gang skulde

skrive noe forstandig angående spørsmålet gløde

hode- og dieselmotorer, vilde han sikkert kunne

regne med direktørens elskverdigste hjelp ved publi

kasjonen.

Ingeniøren grubler over spørsmålet, i hvilket til

felle jeg uttaler mig «som konsulent», i hvilket på

laboratoriets vegne. Jeg tilråder ham da å studere

de brevark jeg benytter mig av. Dessverre kan jeg

ikke hjelpe ham ved hans dypsindige funderinger

over spørsmålet om jeg ved et foredrag optrer som

menneske, konsulent, professor, instituttsleder eller

på Høiskolens vegne. Jeg må da nok dessangående

henvise ham til et orakel.

Hr. Worm-Petersen dadler at jeg på forespørsler

fra fiskere anbefaler bestemte dieselmaskiner. Det

er riktig at fiskerne begynner å interessere sig for

denne maskintype, samt rådfører sig med mig an

gående en god sådan og spør hvem der leverer den.

Selvfølgelig får de da svar, og like så selvfølgelig

anbefaler jeg kun typer som ved Høiskolens prøver

har vist sig verdig dertil. Ingeniøren glemmer imid

lertid å fortelle, at jeg også anbefaler gode norske

glødehodemaskiner, når noen ønsker denne maskin

type. At jeg derved ikke kan tilråde et produkt som

jeg av egen erfaring har lært å kjenne som dårlig,

er vel ikke å klandre. Det et nettop en av olje

maskin-laboratoriets opgaver å levere fiskerne, som

fra en del av våre motorfabrikker ikke en gang får

klarhet over maskinens ydelsesforhold og som dess

uten som ovenfor nevnt undertiden får opgitt feil

aktige forbruksdata, et pålitelig tallmateriell.

De prøver som efter Handelsdepartementets god

kjennelse utføres av oljemaskin-laboratoriet og som

skaffer sådant bedømmelsesmateriell er selvfølgelig

av kritisk art: Maskinens tilstand blir konstatert og

derved dens mulige mangler. Det ved denne anled

ning av laboratoriet medleverte utførlige tallmate

riale, undertiden også ledsaget av en underhånds

skrivelse inneholdende forslag til forbedringer,

skulde gi en virkelig ingeniør fingerpek av verdi.

Dersom man vil ha uteksperimentert spesielle for

bedringer ved laboratoriet, må maskinen naturligvis

innsendes i dette øiemed. Forøvrig henviser jeg hvad

laboratoriets virksomhet angår til tidligere publi-

certe uttalelser fra enkelte hold. Den aversjon som

en del norske motorfabrikker har mot laboratorie

forsøk kan kun forklares ved at disse ikke gjelder

reklame, men er en kritisk foranstaltning. Men det

er heldigvis også flere norske fabrikker som har

benyttet sig av laboratoriet.

Sine betraktninger av spørsmålet glødehode- mot

dieselmaskiner begynner ing. Worm-Petersen med

å angi hvad jeg tidligere skulde ha sagt derom. Han

påstår at jeg vedkommende glødehodemotorer en

gang skal ha gjort «ikke så liten reklame» for tyske

mptorer, dels gjennem pressen, dels ved foredrag.

Jeg erindrer ikke å ha gjort noen sådan «reklame»,

og må derfor herved opfordre hr. Worm-Petersen

til å nevne sin kilde, så jeg kan kontrollere hans på

stand. Denne opfordring gjelder også hans frem

stilling av en tidligere pressediskusjon mellem oss

forøvrig, og jeg anmoder ham da om å oversende

mig vedkommende publikasjoner, så jeg blir satt

istand til å orientere mig. En ting er jeg imidlertid

sikker på, nemlig at jeg ikke har uttalt mig på en

sådan konfus måte som han påstår.

Hvad dieselmotorer angår, så anerkjenner ing.

Worm-Petersen som deres «eneste tilsynelatende

fordel» et «noe mindre» brennstoff-forbruk. En

brennstoffreduksjon av ca. 18—20 % ved normal-

ydelsen og av ca. 36—38 % ved gjennemsnittsydel

sen kan vel ikke med rette betegnes som «noe min

dre». Jeg henviser i denne forbindelse til et firmas

katalog, hvor et for glødehodemaskiner umulig lavt

brennstoff-forbruk blir karakterisert som «nær

dieselmotorens». Når vedkommende firma, som sik

kert ikke har noe tilovers for dieselmaskiner, anser

disses forbruk som et tilstrebelsesverdig ideal, så

må der nok være noe i saken — seiv om hr. Worm-

Petersen mener noe annet. Han forsøker å hevde

sin opfatning med talemåter uten noen motivering.

Han har vel heller neppe hatt anledning til å samle

erfaring i denne henseende, så han må nøie sig med

tekniske funderinger.

Ing. Worm-Petersens betenkeligheter like over

for dieseltypen er først og fremst basert på det høie

trykk hvormed den arbeider, og han kommer med

en lang liste over de skrekkelige følger av et sådant

trykk. Hans varsko minner mig uvilkårlig om noe

lignende på et annet område, nemlig hastighetens.

Da man for mer enn 100 år siden i England begynte

å bygge dampautomobiler med hastigheter større

enn andre kjøretøiers, blev der også ét ramaskrik,

og det engelske parlament var så nærsynt å gripe

inn ved å bestemme, at der foran hver automobil

skulde gå en mann med et rødt flagg. Følgen var

naturligvis, at automobilfabrikasjonen blev ødelagt i England. En slik flaggbærer synes mig ing. Worm-

Petersen å være, og jeg vilde ikke være forbauset

om han tilslutt kom til å anbefale å anvende de

gamle fordampermaskiner. Disse arbeidet jo med

et ennu lavere trykk enn glødehodemaskiner, kun

ca. % så høit.

Han vilde naturligvis svare mig, at man har lært

å greie de vanskeligheter glødehodemotorens høiere

trykk medfører, og vilde ha fullstendig rett deri.

Men på samme måte svarer jeg ham, at man nu

også har lært å greie de vanskeligheter, dieseltypens

enda høiere trykk medfører. Hans uttalelse, at «de

midler man har til rådighet for å motstå trykkene

ikke har utviklet sig i samme grad som trykkene er

øket», er nettop hovedfeilen i grunnlaget for hans

omstendelige prosedyre. Riktignok er ikke et hvil

ket som helst verksted i besiddelse av disse midler,

og nettop derfor er det påkrevet at den norske mo

torindustri konsentrerer sig for derved å kunne for

høie sin prestasjonsevne. Man kan vel ikke godt

gå ut fra, at hr. Worm-Petersen har drevet studier

i anerkjente dieselmaskinfabrikker, som forlengst

har løst de opgaver som trykkforhøielsen stiller. Det

finnes verksteder som allerede for lang tid siden

har levert sin 10 ooode kompressorløse dieselmotor

og som kan se tilbake på mangeårige gode erfarin

ger. Dette beviser, at det ved fabrikasjon av kom

pressorløse dieselmaskiner ikke gjelder noe nytt,

som må betraktes med mistro, men en avgjort suk

cess. Men seiv om ing. Worm-Petersen ikke kjenner

til noe av dette, så skulde han dog i det minste være

orientert om, at det også her i Norge allerede i

mange år har vært brukt små kompressorløse diesel

maskiner som har arbeidet til almindelig tilfredshet.

— Hans henvisning til at en kjøper engang har

vært misfornøiet med en levert dieselmaskin, må vel

tas fra den komiske side. Om han studerer listen

over processer blandt sine spesielle venner, vil han

finne materiale nok som viser, at sådant også fore

kommer ved glødehodemaskiner. — De med trykk

forhøielsen forbundne opgaver er forøvrig løst alle

rede ved den kompressorløse dieselmaskins forgjen

ger, nemlig ved dieselmotoren med kompressor.

Denne maskintype er imidlertid så gammel, at seiv

hr. Worm-Petersen kunde ha gjort sig bekjent med

dens kvalifikasjon.

Ing. Worm-Petersen skulde engang forsøke å be

trakte maskinbygningens utvikling fra et litt høiere

synspunkt. Han vilde da opdage, at man overalt

benytter sig av stadig voksende hastigheter, trykk,

temperaturer o.s.v. for derved å muliggjøre store

økonomiske forbedringer. Ingeniøren ser imidler

tid saken fra et lavere synspunkt og nøier sig med

betraktninger som: Vi greier ikke å tilpasse oss

høiere trykk og må derfor bli stående ved en gam

meldags maskintype; vi greier ikke å holde en start

luftbeholder tett og må derfor fremdeles anvende

den antikviterte opfyringslampe; vi greier ikke å

utføre våre maskiner således at fiskerne under far

ten ikke er tvunget til å utføre reparasjoner — vi

greier ikke ditt og greier ikke datt. Vi må derfor

innrette oss på den mest primitive måte. Dette er

så omtrent ekstrakten av hans betraktningsmåte.

Den som opmuntrer til kraftig å ta fatt på et nytt

fabrikasjonsproblem, den som kommer med så for

mastelige forslag som prøvning i utviklingens inter

esse, skader bare industrien, agiterer for utlandet og

spreder mismot blandt våre fabrikanter, som da

føler sig «forfulgt». — Jeg kan forsikre ingeniøren

like overfor hans beklagelse over mig som utlending,

som «ikke har hatt evnen til å sette sig inn i de

spesielle norske forhold ....», at jeg opfatter denne

klage som en ros, dersom han med forholdene mener

de forhold som karakteriseres av hans åndelige nivå

og så kultiverte optreden. Heldigvis er disse forhold

ikke identisk med de norske. — Nettop nu skriver

en av industriens representanter til mig: «Jeg vil

meddele Dem, at mine forhåpninger til de kompres

sorløse dieselmaskiners fremtid ikke er blitt svek

ket, men tvertimot styrket ved de personlige angrep

som visse herrer her i landet har funnet å kunne

gjøre Dem til gjenstand for — med den tydelige

baktanke, derved å holde liv i en hendøende motor

type — glødekulemotoren.» Flere lignende uttalel

ser fra ansett hold er i min hånd.

Da jeg for øieblikket står på reisefot, har jeg

ingen tid og heller ikke noen lyst til å gå inn på

alle de små enkeltheter hr. Worm-Petersen tar op

samlet fra mine publikasjoner. Han har revet dem

ut fra sin sammenheng og blandet dem sammen på

en helt meningsløs måte. Jeg kan kun henvise til

mine publikasjoner, hvor de vil sees i sin rette

sammenheng.

I hvilken grad ingeniøren mishandler problemet

glødehode- og dieselmaskiner viser allerede den di

skusjon han vier en del prøveattestutdrag olje

maskin-laboratoriet har utgitt. Han vil gjerne be

vise, at også de av Høiskolen undersøkte dieselmoto

rer har vist sig som mindreverdige, sammenlignet

med de prøvede glødehodemaskiner. Dette gjør han

på den måte, at han plukker ut av attestenes om

fangsrike «Almindelige undersøkelser» bare to punk

ter som passer ham, og derefter dels ved ubekjent

skap med prøveforholdene, dels ved overdrivelser

eller fortielser forsøker å utlede det ønskede resul

tat. Mens maskinene ellers bare står ganske få uker på prøvestasjonen, har en av dieselmotorene stått

der i over ett år, og har herunder fått den hårdeste

medfart for å skaffe full sikkerhet angående dens

pålitelighet. Maskinen har hele iden gåt som et ur,

uten en eneste gang å klikke. Men selvfølgelig kom

mer under sådanne forhold driftens virkninger skar

pere frem enn ved motorer som blir åpnet efter mer

kortvarige prøver. Den nevnte usedvanlige påkjen

ning kjenner hr. Worm-Petersen intet til og er for

såvidt undskyldt. Men det er en annen sak når han

hvad tilsmusningen angår, fortier at sotavsetningen

i forbrenningsrummet efter en så langvarig og hård

prøve har vært «helt forsvinnende», mens han deri

mot gjør et nummer av at brennstoffventilen var

«litt tilbøielig» til sotavsetning. Videre fortier han,

at en sådan ventil ellers ifølge driftsforskriftene fra

tid til annen må renses, noe som er et øieblikks sak,

og at den observerte sotavsetning dog ingen gang

forstyrret driften. — Ganske på høide med denne

hans pålitelighet i citater står den sensasjonelle be

handling han vier en oprivning av stempel og cylin

der. Han kjenner dog seiv ikke noe til oprivningens

omfang, men gjør allikevel et stort nummer av den.

Selve oprivningen har på ingen måte influert på

driftssikkerheten og er i den officielle attest blitt

betegnet som følge av en «tilfeldighet under drift».

Dette hindrer dog ikke på noen måte hr. Worm-

Petersen i å skrive næsten % spalte om saken. Også

den omtale han vier den øverste stempelfjær ved en

annen dieselmotor er av samme karakter. Prøve

beretningen sier om fjæren, at den «satt fast», et

ved alle forbrenningsmaskiner hyppig forekom

mende tilfelle. Hr. Worm-Petersen derimot citerer,

at den har «brent sig fast». Han nevner dessuten

ikke at fjærens ytre side var blank, så at den allike

vel har funksjonert. Også hvad denne dieselmotor

angår, må fremheves at den er blitt prøvet ualminde

lig hårdt og i ualmindelig lang tid.

Det vil fremgå av det ovenfor fremførte, at det

ikke vil lønne sig å føre en videre diskusjon med en

mann, som hvad pålitelighet, kritisk evne og loyali

tet angår, ikke holder mål.

1931

Norske motorer.

Vårt mainummer for 1930 inneholdt to artikler av maskiningeniør Ulf Worm-Petersen om «Norske motorer» og om «Norges Tekniske Høiskoles for hold til vår motorindustri».

Begge artikler var skrevet efter opdrag av oss, og foranledningen hertil var forskjellige uttalelser om, at vår ganske betydningsfulle motorindustri ikke alene ikke hadde den selvfølgelige støtte fra Høiskolens side, men tvertimot så sine interesser motarbeidet av denne eller nærmere angitt av professor ved samme, dr. R. Lutz.

Vi fant det derfor å være av betydning både å få en samlet oversikt over våre mere betydningsfulle motorfabrikker og å få nærmere presisert de tanker, som man mente kunde rettes mot Høiskolens og professor Lutz’s forhold til disse. Artikkelen om «Norske motorer» blev da også mottatt med megen opmerksomhet blandt de motorinteresserte.

Den annen artikkel, som formet sig som et skarpt angrep på professor Lutz for hans stilling til den norske motorindustri, viste sig å gi uttrykk for den opfatning, som var den almindelige blandt motorfabrikantene. Denne blev ikke avsvekket ved det utførlige til svar, som professor Lutz fikk plass for i vårt juni nummer, og som han dessverre hadde gitt en form, som vi går ut fra at han seiv senere har beklaget. Diskusjonen mellem de to herrer er senere fortsatt med to innlegg fra hver side, idet vi i nærværende nummer har inntatt professor Lutz’s tredje artikkel.

Da der således er gitt begge rikelig anledning til å fremkomme med alle saklige argumenter og bevisligheter, bør denne diskusjon i vårt blad hermed kunne ansees som avsluttet.

Juni 1930 (Nummer 6)

Norske motorer.

Av professor dr. R. Lutz.

Da ing. Worm-Petersen skrev sin av katalog materiale sammenlappede reklameartikkel i hefte 5 av «Jernindustri» og benyttet denne artikkel som utgangspunkt for angrep på Høiskolen og mig, var jeg i tvil om man overhodet skulde svare på slike utgydelser. Jeg fikk også høre fra flere hold at man ikke skulde ta notis av sådant, og en fremragende svensk ingeniør og videnskapsmann skrev til mig:

«... . och är det mycket beklämmande for mig att erfara de former, som ovederhåftiga angrepp kunna taga sig i norsk propaganda.»

Når jeg allikevel har svart, er det skjedd av 2 grunner: For det første fordi ingeniørens artikkel — til min store forundring må jeg tilstå — var optatt i et ansett tidsskrift som «Jernindustri», for det annet fordi jeg den gang stod på reisefot. Man kunde lett ha mistydet min avreise som en slags flukt for hr. Worm-Petersens åndsprodukt. Men det er ganske riktig at jeg ved slutten av mitt første svar har avvist all videre diskusjon med ham, og forsåvidt foreligger den «selvmotsigelse» han klandrer. Selvmotsigelsen er dog ganske lett for klarlig når man blir opmerksom på hvordan saken har utviklet sig i de måneder jeg har tilbragt i utlandet.

Det har hittil stått for mig som selvsagt, at man ikke nedrakker en som er fraværende, som kanskje ikke engang hører om det, og som i ethvert fall ikke kan forsvare sig. Ved min tilbakekomst fra utlandet fikk jeg imidlertid vite, at et sådant krav ikke var blitt anerkjent likeoverfor mig. Ing. Worm-Petersens artikkel i hefte 7 av «Jernindustri» var behandlet i dagspressen under delvis ganske sensasjonelle overskrifter. Og ikke nok med det: Man hadde endog sendt dette hefte til små dagbladene med «opfordring» til å omtale artikkelen. Det forelå med andre ord en vel organisert kampanje mot den fraværende. Hr. Worm-Petersen lot sig der under naturligvis også høre i dagbladene, og hans fortelling om sin «avskjedsansøkning» fra Høiskolen (en fortelling han forhåpentlig seiv av og til smiler over) foranlediget endog en ansett Oslo-avis til den fornærmende overskrift: «Er professor Lutz kommet med feilaktige oplysninger ?». — Det er ganske betegnende for situasjonen, at vedkommende avis hittil ikke har funnet det påkrevet å innta et svar fra min side.

Sådant kan man selvfølgelig ikke finne sig i uten å reagere, men det var på forhånd håpløst å befatte sig med alle avisskriverier over hele landet. Jeg fikk jo ikke engang vite hvad der var skrevet, da man ikke hadde vært loyal nok til å sende mig ved kommende aviseksemplarer. Forsåvidt var den iscenesatte forretningskampanje overmåte vellykket. Hr. Worm-Petersen protesterer riktignok mot at det står forretningsinteresser bak hans aksjon, idet han erklærer ikke å være knyttet til motorindustrien. Hvem av motorindustrien der har stått bak aksjonen sier han imidlertid ikke noget om. — Han har forøvrig også påstått i dagspressen, at han har handlet efter opdrag av de Mekaniske Verksteders Landsforening, men det viser sig nu, at dette ikke er sant, som jeg fikk meddelt. I henhold til den som sagt håpløse situasjon hvad avisskriverienes omfang angår, har jeg nøiet mig med å svare kort i bladene «Nidaros» og «Norges Handels- og Sjøfartstidende», og har i det siste blad meddelt, at jeg ikke mere vil ta notis av hr. Worm-Petersens innlegg. Men dette gjelder bare aviser. Når han har håpet å kunne fortsette med å skrive uten å få svar også i «Jernindustri», så tar han feil.

I sitt siste innlegg (hefte 11 av «Jernindustri») har han inntatt materiale fra dagsavisene, som hit til overhodet ikke har stått i «Jernindustri», og han blander derved stoffet således at det resulterer i en — delvis vel tilsiktet — konfus behandling. Jeg vil motarbeide denne behandlingsmåte, som er egnet til å kaste folk blår i øinene, ved å gruppere stoffet under bestemte overskrifter.

1. Erfaringer med dieselmaskiner.

Oprindelig argumenterte ing. Worm-Petersen med dieselmotorenes høiere trykk. Nu synes han å ha opgitt denne argumentasjon, efter å ha hørt — formodentlig med en viss forbauselse — at dieselmaskiner tiltross for dette trykk nu allerede i over 30 år er blitt benyttet hele verden over. Så har jeg henvist til de gode erfaringer med

kompressorløse dieselmaskiner, som man har samlet i den tyske fiskeribedrift. — Likeoverfor dette citerer han i — én — tysk fabrikant som foretrek ker glødehodemaskiner for dieselmotorer, fabrikanten tilsynelatende har vært uheldig med, og forsøker ovenikjøpet å tilintetgjøre de officielle tyske uttalelser med nogen løse talemåter. Han mener endog — beskjeden som han nu engang er — å ha «godtgjort, at kompressorløse dieselmaskiner heller ikke i utlandet har vist sig skikket som fiskerimotorer». — Til dette vil jeg bemerke:

Man er i Tyskland meget forsiktig med å gi lån av offentlige midler til fiskerimotorer, og forlanger derfor at disse først blir prøvet såvel på prøvesta-sjon som i båt før de blir erklært som låneberettiget. Dermed sikrer man samtidig fiskeren og långiveren. Undersøkelsen på prøvestasjonen blir foretatt av høiskolen i Berlin (professor Romberg). Resultatene derav blir innlevert til «Deutscher Seefischerei-Verein» som foranlediger prøven i båt (utført under ingeniørkontroll) og i det hele tatt bearbeider det foreliggende undersøkelsesmateriale. Det er innlysende, at man på denne måte innsamler et meget omfattende og pålitelig materiale. Jeg har nu for flere år siden henvendt mig til såvel professor Romberg som «Deutscher Seefischerei-Verein» for å høre deres erfaringer med kompressorløse dieselmaskiner, og gjengir i det følgende en del av de innkomne svar i norsk oversettelse:

Professor Romberg:

«Erfaringene med slike maskiner er naturligvis enda ikke avsluttet, men kan hittil betegnes som helt ut gunstige. Mange mangler som tidligere med regelmessighet pleiet å optre ved glødehodemaskiner, er forsvunnet ved de kompressorløse dieselmaskiner. Heller ikke blir disse maskiner ved riktig konstruksjon så meget mere kompliserte at en fisker ikke skulde kunne betjene dem på en uklanderlig måte. Hittil er vi altså helt ut fornøiet med resultatet av innføringen av den kompressorløse motor. Innføringen går frem, og vi kan efter våre hittil samlede erfaringer bare fremme den.»

Deutscher Seefischerei-Verein:

«Den innvending at de tyske erfaringer med kompressorløse dieselmaskiner på fiskerbåter ikke skulde være gode, er uberettiget. Tvertimot kan sies, at glødehodemotorer har ført til stadige klager, mens disse er sjeldne ved dieselmotorer, hvis innbygningen er foretatt med omhu. De kan se dette også derav, at også de siste låneberettigede motorfabrikker av rang, som kun fabrikerer glødehodemaskiner (Hanseatische Motoren-Gesellschaft i Bergedorf og Kromhout-Motoren-Fabrik i Brake) er gått over til fremstilling av små dieselmotorer.

A.E.G. (Allgemeine Elektrizitåts-Gesellschaft) vil av spesielle grunner holde fast ved sin middeltrykksmotor. Innen kort tid vil således glødehodemotoren kun fabrikeres av nogen små motorfabrik ker ved kysten.»

Disse uttalelser er jo tydelige nok, og enhver kan derefter avgjøre, om han setter mest pris på slike uttalelser fra officielt hold, eller på herr Worm-Petersens «bevisførsel» hvad utenlandske erfaringer angår. — Min henvisning til, at han ikke engang har erfaring med utenlandske- eller overhodet med dieselmotorer erklærer han for «plump». Kanhende, men jeg står nu engang på det — for ham tilsynelatende merkelige — standpunkt, at man kun skal skrive om en maskintype når man kjenner den. Hans argument at utenlandske erfaringer ikke lar sig overføre på våre forhold, har jeg besvart med en henstilling om å spesifisere de forhold som stod i veien, men måtte da dessverre konstatere, at han tidde til dette. — Nei, sier han nu energisk, «jeg tier ikke», og — tier fremdeles bortsett fra nogen løse talemåter! Jeg har videre anført, at der jo også her i landet går en del fiskeridieselmotorer på en helt tilfretsstillende måte. På dette svarer han, at det er bare ca. 0,00075 av fiskerimotorene, altså for få, og støtter denne sin innvending med et skjellsord, hvilket synes å falle ham særdeles lett når argumentasjonen svikter. Hvor han har tallet fra vet jeg ikke; efter mine informasjoner går det minst 25 dieselmotorer i den norske fiskerflåte, hvorav en del alle rede har gått i flere år. Tallet er lite, det er sant.

Men at disse motorer går på en så tilfretsstillende måte, er dog i et hvert fall et bevis for at dieselmotoren ikke som påstått på forhånd er uskikket for norske forhold. — Ganske morsom er forøvrig den måte hvorpå visse folk — deriblandt hr. Worm-Petersen — stiller sig til spørsmålet driftserfaring med dieselmaskiner. Utenlandske erfaringer gjelder ikke, sier de, d.v.s. de venter på innenlandske. Samtidig vil de dog hindre fiskerne i å kjøpe diesel maskiner, altså samle erfaringer med dem. Dette er jo en mere forretningsdyktig enn logisk frem gangsmåte.

At hr. Worm-Petersen i sin søken efter argumenter mot dieselmaskiner fremdeles befatter sig med Høiskolens officielle attest angående en tysk høitrykksinnsprøitnings-maskin, og herunder så beskjedent forsøker å sette sin mening i høisetet like overfor Høiskolens Fiskefartøi-Komité og oljemaskin-laboratorium, som har utstedt attesten i fellesskap, virker jo i lengden litt komisk, all den stund han seiv ikke har vært med under prøven. Men dette blir jo hans sak. En annen sak er det derimot, når han forsøker å tillegge mig en mening som jeg aldri har ytret, og som jeg ovenikjøpet ut trykkelig har tilbakevist. Synes han egentlig at sådan kampmåte er loyal, for ikke å bruke et enda tydeligere uttrykk? Jeg har nemlig uttalt, at inntil videre kun «Ellwe»-motoren kommer i betraktning som fiskerimaskin i Norge. Dette refererer utelukkende til markedets situasjon, hvad jeg til all overflod har fastslått i «Norges Handels- og Sjøfarts tidende». Ingeniøren tillater sig allikevel fremdeles å fortolke min uttalelse derhen, at andre dieselmaskiner (f. eks. den nettop nevnte tyske) på grunn av deres tekniske egenskaper ikke kan komme i betraktning, at jeg altså nu forsøker, som han ut-trykker sig, «å ro i land». Han går herved spillfekteriets istedenfor en ærlig argumentasjons vei.

Til dette mitt angivelige forsøk på å «ro i land» skal efter hans opfatning ovenikjøpet ing. Stokkes mening om høitrykksinnsprøitnings-maskiner ha bidratt. Hr. Worm-Petersen kan rolig gå ut fra, at jeg har en bestemt egen mening i saken, bygget på utstrakte undersøkelser, og derfor ikke så lett forkaster denne.

2. Glødehodemotorer kontra dieselmaskiner.

Som allerede meddelt akter jeg å behandle dette omfattende tema ved et særforedrag, og vil der under også komme inn på hr. Stokkes artikkel i «Teknisk Ukeblad», en artikkel som hr. Worm-Petersen nu tyr til. Foreløbig vil jeg hvad hr. Stokkes meninger angår kun bemerke, at det ingen ting er i veien for å bygge like så solide og ved hvert innreguleringsstadium uømfintlige dieselmotorer som glødehodemaskiner, at man ikke av gjør de førstnevntes store økonomiske overlegenhet med talemåter, og at de av ham savnede totaldriftserfaringer foreligger i meget høiere grad enn han kjenner til. Men ing. Worm-Petersen, som jo er klærer dieselmaskinen som «absolutt ubrukbar» for fiskeridriften, skulde dog vokte sig for å påberope sig nettop hr. Stokke. Ti denne, som forsøker å innta en formidlende holdning i striden om fiskeridieselmaskinen, kommer heller ikke forbi den ut talelse, at «forkammermaskinen er glødehode maskinens farligste konkurrent».

Dieselmotorens økonomiske overlegenhet i brennstofforbruket som hr. Worm-Petersen tidligere uttrykkelig har anerkjent, skjønt ikke i fullt om fang, forsøker han nu å komme tillivs med nye, høist eiendommelige funderinger angående over belastningsevnen — funderinger som allerede på grunn av de derved anvendte elskverdigheter mot mig («absurd, agitasjonsøiemed, jonglerer, misvisende, lettsindig, redelighet?») ikke virker tillitsvekkende. Da det her gjelder tall, skulde man tro at et uimotsigelig resultat lot sig opnå under diskusjonen. Men hr. Worm-Petersen regner dessverre ikke, han bare snakker. Hvad han herunder mener, er mig åpent talt en gåte. Kun én ting vil jeg bemerke til hans dypsindigheter. Han skriver nemlig angående brennstoffbesparelsen ved gjennemsnittsydelsen: «Disse tall fremstiller han» (jeg) «på den helt ut misvisende for ikke å si lettsindige måte, at han tar middeltallet mellem normalydelsen og topp ydelsen for de to maskintyper, uten å ...... Er hr. Worm-Petersen så sikker på det? Når han en gang vil ha forstått, at vedkommende besparelse er funnet på en ganske annen måte, er tidspunktet kanskje inne til å opta en debatt med ham hvad tallregninger angår. For tiden lønner det sig ikke.

— Hans tendensartikkel «Hovedhensyn ved valg av fiskerimotorer etc.» (hefte 11 av «Jernindustri»), som han henviser til, og som befatter sig med overbelastningsspørsmålet, vil senere bli gjenstand for en særskilt kritikk, forat den her foreliggende diskusjon ikke skal bli mere omfangsrik enn påkrevet.

Det er riktig, at de av mig i mitt foredrag i ingeniørforeningen i Trondhjem angitte motorpriser — som forøvrig uttrykkelig meddelt — refererer til maskinenes salgsydelse. Når denne, som hr. Worm-Petersen mener, er et «svevende begrep», når fabrikantene med andre ord ikke engang arbeider med korrekte ydelsesbetegnelser, må de nok finne sig i konsekvensen. Denne representerer da simpelthen baksiden av medaljen, som på sin forside opviser den tendens ved nedskruet ydelsesbetegnelse å kunne skryte av en «overkraft» som i virkeligheten ikke eksisterer. — Jeg tror forresten ikke, at de av mig benyttede salgsydelser lå langt under normalydelsene, da prisene er innhentet fra solide firmaer som neppe benytter sig av misvisende ydelsesbetegnelser.

3. Norsk motorindustri.

I det underholdende register ing. Worm-Petersen har opstilt over mine synder, nevner han blandt annet, at jeg hadde talt nedsettende om vår motorindustri. Jeg formoder at han dermed sikter til mitt foredrag i Fiskernes Faglige Landslag, referert i «Teknisk Ukeblad». Til dette foredrag har jeg fremdeles ingenting å bemerke.

1 Heller ikke har jeg noget å bemerke angående min påstand at en motorfabrikk har reklamert med feilaktige — fordi umulige — forbrukstall. Skulde fabrikken forøvrig seiv tro på påliteligheten av de såkalte «officielle» prøver som har levert tallene, så finnes jo et lett middel til å overbevise også andre om tallenes riktighet, idet fabrikken ved fremtidig motorleveranse garanterer vedkommende forbruksdata. At de få fiskeridieselmaskiner i fiskerflåten, hvis antall ifølge hr. Worm-Petersen endog skal være bare 0,75 av motorbestanden, skulde ha med ført de dårlige økonomiske resultater motorindustrien har opnådd, tror hr. Worm-Petersen for håpentlig ikke seiv. Resultatene skriver sig nok fra de årsaker som er angitt av mig: Opsplittelse av industrien i altfor mange små og derfor teknisk og økonomisk sett svake verksteder. Den enkelte fabrikkeier er, sett fra privatøkonomisk stand punkt, sikkert å beklage når forretningen, som gjennemgående skjedd, er gått dårlig. Fra nasjonaløkonomisk standpunkt derimot vil det være en stor fordel om de mange fabrikker, som delvis lever av å ødelegge norsk sparekapital, forsvinner og blir erstattet med få levedyktige verksteder. Ing. Worm-Petersen erklærer, at de av mig «utarbeidede forslag til leveringsbetingelser» vil «danne den beste støtte for nettop de utenlandske leverandører». Hvor vet han dette fra? Jeg ut arbeider nemlig nettop nu disse leveringsbetingelser, som jeg imidlertid hittil ikke har vist til noget menneske.

4. Norske dieselmaskiner.

Dieselmaskinenes sukces i fiskeribedriften og diskusjonen derom har som bekjent allerede foranlediget vår ledende motorfabrikk A/S Motoren «Rap» i Oslo, som alltid har vært lydhør likeover for den tekniske utvikling, til å ta sig av saken. Hvor langt fabrikasjonen av firmaets dieselmotorer var fremskredet var det forskjellige meninger om, og jeg har da i hefte 6 av «Jernindustri» — riktignok overilet — uttalt at man kunde få dieselmaskiner av norsk fabrikat. Senere fikk jeg imidlertid høre, at firmaet enda ikke hadde bragt sine produkter på motormarkedet fordi de først skulde prøves i båt. Derfor har jeg i hefte 9 rettet på min uttalelse.

Mine betenkeligheter mot å utvikle en egen dieseltype i våre fabrikker har vært av rent praktisk art: Den lange forsøkstid og de tilsvarende høie forsøksomkostninger har vært bestemmende for mig. Derfor har jeg arbeidet for at en eller annen god fabrikk skulde erhverve licens fra utlandet, for så straks å kunne produsere i besiddelse av alle er faringer. Senere kunde man da fortsette på selv stendig basis. Hr. Worm-Petersen finner — selvfølgelig — også dette mitt forslag forkastelig, så jeg må trøste mig med at fremragende industriledere har anerkjent det praktiske i mitt forslag, og at en licenserhvervelse jo heller ikke er noget så aldeles nytt i Norge.

5. Svensk konkurranse.

Min citering av hr. Worm-Petersens tidligere — for ham i hans nuværende rolle naturligvis litt pinlige — uttalelse om nytten av den svenske konkurranse for norsk motorindustris utvikling forsøker han å avsvekke ved stilltiende å gå forbi uttalelsens siste, nettop avgjørende passus. Han vil simpelthen ha fremhevet, at våre fortrinlige glødehodemotorer hadde hevdet sig i skarp konkurranse med utenlandske sådanne. Dessverre sier nu vedkommende, for ham så ubehagelige passus, at den sunde svenske konkurranse har vært «en årsak *) til at vår motorindustri har utviklet sig som den har». Dette betyr dog for et normalt tenkende menneske, at konkurransen har virket stimulerende, nyttig, etc. hvad vår industris utvikling angår.

Hvorfor inntar ingeniøren ikke det samme for standige standpunkt likeoverfor den nuværende svenske konkurranse på dieselmaskinområdet ?

6. Anbefaling av en svensk dieselmaskin.

Som meddelt vil hver interessent fra oljemaskin laboratoriet kunne få uforbeholdne oplysninger om de maskiner som er prøvet. Han får samtidig angitt hvor han kan få maskinene, så han kan inn hente de oplysninger vi ikke kan gi ham. Gjelder interessentens forespørsel en utenlandsk maskin, blir han gjort opmerksom på dette og må da seiv avgjøre om han vil kjøpe den eller ei. Det er jo voksne folk som forespør, ikke barn som må holdes under kontroll så de endelig ikke må få høre noget om det — for visse folk i motorindustrien så ubehagelige — fremskritt på motorteknisk område.

I overensstemmelse med denne fremgangsmåte, som jeg akter å følge også for fremtiden tiltross for ing. Worm-Petersens ramaskrik, har jeg anbefalt en fisker en «Ellwe»-motor og har besvart hans bispørsmål om vi hadde prøvet en «Helseth»-motor med nei. Dette er falt ingeniøren tungt for brystet, og han beskyller mig for inkonsekvens fordi jeg ved en tidligere anledning har anbefalt et norsk firmas maskintype, skjønt jeg bare hadde prøvet en annen type av samme firma. — Jeg har riktig nok denne gang handlet som konsulent, og før oljemaskinlaboratoriets arbeider kom i sving, så at vedkommende tilfelle ikke har noget med den nuværende situasjon å gjøre. Men allikevel vil jeg ikke gjøre det samme igjen. Vedkommende firma hadde nemlig bedt mig om en anbefaling, idet det fremhevet — ganske efter hr. Worm-Petersens recept — at der ved vedkommende leveranse gjaldt norske interesser mot utenlandske, og idet det videre høitidelig lovet at vedkommende maskintype «stod fullt på høide med de beste svenske». Følgen var, at de av denne type leverte motorer over hele linjen måtte erstattes med utenlandske, og dette har gjort mig forsiktig for fremtiden, så jeg ikke mere vil anbefale en maskin som tilhører en type jeg ikke har prøvet.

Ja, sier ing. Worm-Petersen, hvorfor har De da ikke anbefalt til fiskeren en annen norsk maskin som var prøvet ved Høiskolen? Simpelthen fordi fiskerens hovedforespørsel angikk den mest økonomiske fiskerimotor — dieselmaskinen, og en så dan i mai 1929 med sikkerhet ikke var å få i Norge. Den eneste dieselmotor som dengang var på motormarkedet her i landet, og som ved Høiskolens prøver var blitt karakterisert som «første klasses», var som allerede meddelt «Ellwe»-motoren, og denne blev derfor også nevnt.

Når hr. Worm-Petersen med den flotthet som utmerker hans uttalelser angir, at motorer av kun et av de 13 firmaer han omhandler i sin reklameartikkel, er blitt prøvet ved Høiskolen og således kunde anbefales, så medfører dette ikke sannhet. Det er da for det første betydelig flere, og for det annet er Høiskolen blitt søkt også av den del av motorindustrien, som hr. Worm-Petersen ikke finner det nødvendig å omtale.

Det er gjort et stort nummer av, at laboratoriet har sendt kopier av sine anbefalinger til vedkommende firma — vel å merke likegyldig om det gjaldt norske eller utenlandske — og jeg har allerede i hefte 9 av «Jernindustri» forklart hvorfor dette -er skjedd. Mistenker man denne kurante og åpne fremgangsmåte, så er det ingenting i veien for at den bortfaller, så ondt det enn gjør mig at fiskerne på den måte vil være tvunget til skriverier vi har forsøkt å fri dem for.