Krangelen mellom Lutz og Worm-Petersen

1930

Det sparker igang med en artikkel i Jernindustrien, skrevet av Ulf Worm-Petersen. Som på sin side representerte norske motorprodusenter, og hadde, etter min oppfatning en agenda å forsvare den fortsatte byggingen av det som allerede da var en gammeldags motortype, glødehodemotoren. På den andre siden var Reinholdt Lutz, som var leder ved oljemaskinlaboratoriet ,

Det hele sparkes i gang med en bestillingsartikkel i Jenindustri nr 5 (Mai-utgaven) 1930, artikkelen finner du her.

---

Jernindustri Juni 1930 - Nummer 5

Norske motorer.

Av professor dr. R. Lutz.

Under ovenstående titel har ingeniør Worm-Peter sen rettet et angrep på såvel Høiskolen som spesielt på mig, og jeg vil hermed fremkomme med en til bakevisning, om jeg enn er i tvil om et angrep av denne art krever et svar. Ingeniøren har i sin tid vært ansatt som prøveingeniør ved Høiskolens oljemaskin-laboratorium, men viste sig lite skikket for en sådan stilling. Han betrakter sig øiensynlig allikevel som særlig berettiget til å uttale sig om laboratoriets og mine forhold, og som spesielt kallet til å iklæ sig den nasjonaletoga like overfor mig som utlending. Dette til tross

1931

Norske motorer.

Vårt mainummer for 1930 inneholdt to artikler av maskiningeniør Ulf Worm-Petersen om «Norske motorer» og om «Norges Tekniske Høiskoles for hold til vår motorindustri».

Begge artikler var skrevet efter opdrag av oss, og foranledningen hertil var forskjellige uttalelser om, at vår ganske betydningsfulle motorindustri ikke alene ikke hadde den selvfølgelige støtte fra Høiskolens side, men tvertimot så sine interesser motarbeidet av denne eller nærmere angitt av professor ved samme, dr. R. Lutz.

Vi fant det derfor å være av betydning både å få en samlet oversikt over våre mere betydningsfulle motorfabrikker og å få nærmere presisert de tanker, som man mente kunde rettes mot Høiskolens og professor Lutz’s forhold til disse. Artikkelen om «Norske motorer» blev da også mottatt med megen opmerksomhet blandt de motorinteresserte.

Den annen artikkel, som formet sig som et skarpt angrep på professor Lutz for hans stilling til den norske motorindustri, viste sig å gi uttrykk for den opfatning, som var den almindelige blandt motorfabrikantene. Denne blev ikke avsvekket ved det utførlige til svar, som professor Lutz fikk plass for i vårt juni nummer, og som han dessverre hadde gitt en form, som vi går ut fra at han seiv senere har beklaget. Diskusjonen mellem de to herrer er senere fortsatt med to innlegg fra hver side, idet vi i nærværende nummer har inntatt professor Lutz’s tredje artikkel.

Da der således er gitt begge rikelig anledning til å fremkomme med alle saklige argumenter og bevisligheter, bør denne diskusjon i vårt blad hermed kunne ansees som avsluttet.

Juni 1930 (Nummer 6)

Norske motorer.

Av professor dr. R. Lutz.

Da ing. Worm-Petersen skrev sin av katalog materiale sammenlappede reklameartikkel i hefte 5 av «Jernindustri» og benyttet denne artikkel som utgangspunkt for angrep på Høiskolen og mig, var jeg i tvil om man overhodet skulde svare på slike utgydelser. Jeg fikk også høre fra flere hold at man ikke skulde ta notis av sådant, og en fremragende svensk ingeniør og videnskapsmann skrev til mig:

«... . och är det mycket beklämmande for mig att erfara de former, som ovederhåftiga angrepp kunna taga sig i norsk propaganda.»

Når jeg allikevel har svart, er det skjedd av 2 grunner: For det første fordi ingeniørens artikkel — til min store forundring må jeg tilstå — var optatt i et ansett tidsskrift som «Jernindustri», for det annet fordi jeg den gang stod på reisefot. Man kunde lett ha mistydet min avreise som en slags flukt for hr. Worm-Petersens åndsprodukt. Men det er ganske riktig at jeg ved slutten av mitt første svar har avvist all videre diskusjon med ham, og forsåvidt foreligger den «selvmotsigelse» han klandrer. Selvmotsigelsen er dog ganske lett for klarlig når man blir opmerksom på hvordan saken har utviklet sig i de måneder jeg har tilbragt i utlandet.

Det har hittil stått for mig som selvsagt, at man ikke nedrakker en som er fraværende, som kanskje ikke engang hører om det, og som i ethvert fall ikke kan forsvare sig. Ved min tilbakekomst fra utlandet fikk jeg imidlertid vite, at et sådant krav ikke var blitt anerkjent likeoverfor mig. Ing. Worm-Petersens artikkel i hefte 7 av «Jernindustri» var behandlet i dagspressen under delvis ganske sensasjonelle overskrifter. Og ikke nok med det: Man hadde endog sendt dette hefte til små dagbladene med «opfordring» til å omtale artikkelen. Det forelå med andre ord en vel organisert kampanje mot den fraværende. Hr. Worm-Petersen lot sig der under naturligvis også høre i dagbladene, og hans fortelling om sin «avskjedsansøkning» fra Høiskolen (en fortelling han forhåpentlig seiv av og til smiler over) foranlediget endog en ansett Oslo-avis til den fornærmende overskrift: «Er professor Lutz kommet med feilaktige oplysninger ?». — Det er ganske betegnende for situasjonen, at vedkommende avis hittil ikke har funnet det påkrevet å innta et svar fra min side.

Sådant kan man selvfølgelig ikke finne sig i uten å reagere, men det var på forhånd håpløst å befatte sig med alle avisskriverier over hele landet. Jeg fikk jo ikke engang vite hvad der var skrevet, da man ikke hadde vært loyal nok til å sende mig ved kommende aviseksemplarer. Forsåvidt var den iscenesatte forretningskampanje overmåte vellykket. Hr. Worm-Petersen protesterer riktignok mot at det står forretningsinteresser bak hans aksjon, idet han erklærer ikke å være knyttet til motorindustrien. Hvem av motorindustrien der har stått bak aksjonen sier han imidlertid ikke noget om. — Han har forøvrig også påstått i dagspressen, at han har handlet efter opdrag av de Mekaniske Verksteders Landsforening, men det viser sig nu, at dette ikke er sant, som jeg fikk meddelt. I henhold til den som sagt håpløse situasjon hvad avisskriverienes omfang angår, har jeg nøiet mig med å svare kort i bladene «Nidaros» og «Norges Handels- og Sjøfartstidende», og har i det siste blad meddelt, at jeg ikke mere vil ta notis av hr. Worm-Petersens innlegg. Men dette gjelder bare aviser. Når han har håpet å kunne fortsette med å skrive uten å få svar også i «Jernindustri», så tar han feil.

I sitt siste innlegg (hefte 11 av «Jernindustri») har han inntatt materiale fra dagsavisene, som hit til overhodet ikke har stått i «Jernindustri», og han blander derved stoffet således at det resulterer i en — delvis vel tilsiktet — konfus behandling. Jeg vil motarbeide denne behandlingsmåte, som er egnet til å kaste folk blår i øinene, ved å gruppere stoffet under bestemte overskrifter.

1. Erfaringer med dieselmaskiner.

Oprindelig argumenterte ing. Worm-Petersen med dieselmotorenes høiere trykk. Nu synes han å ha opgitt denne argumentasjon, efter å ha hørt — formodentlig med en viss forbauselse — at dieselmaskiner tiltross for dette trykk nu allerede i over 30 år er blitt benyttet hele verden over. Så har jeg henvist til de gode erfaringer med

kompressorløse dieselmaskiner, som man har samlet i den tyske fiskeribedrift. — Likeoverfor dette citerer han i — én — tysk fabrikant som foretrek ker glødehodemaskiner for dieselmotorer, fabrikanten tilsynelatende har vært uheldig med, og forsøker ovenikjøpet å tilintetgjøre de officielle tyske uttalelser med nogen løse talemåter. Han mener endog — beskjeden som han nu engang er — å ha «godtgjort, at kompressorløse dieselmaskiner heller ikke i utlandet har vist sig skikket som fiskerimotorer». — Til dette vil jeg bemerke:

Man er i Tyskland meget forsiktig med å gi lån av offentlige midler til fiskerimotorer, og forlanger derfor at disse først blir prøvet såvel på prøvesta-sjon som i båt før de blir erklært som låneberettiget. Dermed sikrer man samtidig fiskeren og långiveren. Undersøkelsen på prøvestasjonen blir foretatt av høiskolen i Berlin (professor Romberg). Resultatene derav blir innlevert til «Deutscher Seefischerei-Verein» som foranlediger prøven i båt (utført under ingeniørkontroll) og i det hele tatt bearbeider det foreliggende undersøkelsesmateriale. Det er innlysende, at man på denne måte innsamler et meget omfattende og pålitelig materiale. Jeg har nu for flere år siden henvendt mig til såvel professor Romberg som «Deutscher Seefischerei-Verein» for å høre deres erfaringer med kompressorløse dieselmaskiner, og gjengir i det følgende en del av de innkomne svar i norsk oversettelse:

Professor Romberg:

«Erfaringene med slike maskiner er naturligvis enda ikke avsluttet, men kan hittil betegnes som helt ut gunstige. Mange mangler som tidligere med regelmessighet pleiet å optre ved glødehodemaskiner, er forsvunnet ved de kompressorløse dieselmaskiner. Heller ikke blir disse maskiner ved riktig konstruksjon så meget mere kompliserte at en fisker ikke skulde kunne betjene dem på en uklanderlig måte. Hittil er vi altså helt ut fornøiet med resultatet av innføringen av den kompressorløse motor. Innføringen går frem, og vi kan efter våre hittil samlede erfaringer bare fremme den.»

Deutscher Seefischerei-Verein:

«Den innvending at de tyske erfaringer med kompressorløse dieselmaskiner på fiskerbåter ikke skulde være gode, er uberettiget. Tvertimot kan sies, at glødehodemotorer har ført til stadige klager, mens disse er sjeldne ved dieselmotorer, hvis innbygningen er foretatt med omhu. De kan se dette også derav, at også de siste låneberettigede motorfabrikker av rang, som kun fabrikerer glødehodemaskiner (Hanseatische Motoren-Gesellschaft i Bergedorf og Kromhout-Motoren-Fabrik i Brake) er gått over til fremstilling av små dieselmotorer.

A.E.G. (Allgemeine Elektrizitåts-Gesellschaft) vil av spesielle grunner holde fast ved sin middeltrykksmotor. Innen kort tid vil således glødehodemotoren kun fabrikeres av nogen små motorfabrik ker ved kysten.»

Disse uttalelser er jo tydelige nok, og enhver kan derefter avgjøre, om han setter mest pris på slike uttalelser fra officielt hold, eller på herr Worm-Petersens «bevisførsel» hvad utenlandske erfaringer angår. — Min henvisning til, at han ikke engang har erfaring med utenlandske- eller overhodet med dieselmotorer erklærer han for «plump». Kanhende, men jeg står nu engang på det — for ham tilsynelatende merkelige — standpunkt, at man kun skal skrive om en maskintype når man kjenner den. Hans argument at utenlandske erfaringer ikke lar sig overføre på våre forhold, har jeg besvart med en henstilling om å spesifisere de forhold som stod i veien, men måtte da dessverre konstatere, at han tidde til dette. — Nei, sier han nu energisk, «jeg tier ikke», og — tier fremdeles bortsett fra nogen løse talemåter! Jeg har videre anført, at der jo også her i landet går en del fiskeridieselmotorer på en helt tilfretsstillende måte. På dette svarer han, at det er bare ca. 0,00075 av fiskerimotorene, altså for få, og støtter denne sin innvending med et skjellsord, hvilket synes å falle ham særdeles lett når argumentasjonen svikter. Hvor han har tallet fra vet jeg ikke; efter mine informasjoner går det minst 25 dieselmotorer i den norske fiskerflåte, hvorav en del alle rede har gått i flere år. Tallet er lite, det er sant.

Men at disse motorer går på en så tilfretsstillende måte, er dog i et hvert fall et bevis for at dieselmotoren ikke som påstått på forhånd er uskikket for norske forhold. — Ganske morsom er forøvrig den måte hvorpå visse folk — deriblandt hr. Worm-Petersen — stiller sig til spørsmålet driftserfaring med dieselmaskiner. Utenlandske erfaringer gjelder ikke, sier de, d.v.s. de venter på innenlandske. Samtidig vil de dog hindre fiskerne i å kjøpe diesel maskiner, altså samle erfaringer med dem. Dette er jo en mere forretningsdyktig enn logisk frem gangsmåte.

At hr. Worm-Petersen i sin søken efter argumenter mot dieselmaskiner fremdeles befatter sig med Høiskolens officielle attest angående en tysk høitrykksinnsprøitnings-maskin, og herunder så beskjedent forsøker å sette sin mening i høisetet like overfor Høiskolens Fiskefartøi-Komité og oljemaskin-laboratorium, som har utstedt attesten i fellesskap, virker jo i lengden litt komisk, all den stund han seiv ikke har vært med under prøven. Men dette blir jo hans sak. En annen sak er det derimot, når han forsøker å tillegge mig en mening som jeg aldri har ytret, og som jeg ovenikjøpet ut trykkelig har tilbakevist. Synes han egentlig at sådan kampmåte er loyal, for ikke å bruke et enda tydeligere uttrykk? Jeg har nemlig uttalt, at inntil videre kun «Ellwe»-motoren kommer i betraktning som fiskerimaskin i Norge. Dette refererer utelukkende til markedets situasjon, hvad jeg til all overflod har fastslått i «Norges Handels- og Sjøfarts tidende». Ingeniøren tillater sig allikevel fremdeles å fortolke min uttalelse derhen, at andre dieselmaskiner (f. eks. den nettop nevnte tyske) på grunn av deres tekniske egenskaper ikke kan komme i betraktning, at jeg altså nu forsøker, som han ut-trykker sig, «å ro i land». Han går herved spillfekteriets istedenfor en ærlig argumentasjons vei.

Til dette mitt angivelige forsøk på å «ro i land» skal efter hans opfatning ovenikjøpet ing. Stokkes mening om høitrykksinnsprøitnings-maskiner ha bidratt. Hr. Worm-Petersen kan rolig gå ut fra, at jeg har en bestemt egen mening i saken, bygget på utstrakte undersøkelser, og derfor ikke så lett forkaster denne.

2. Glødehodemotorer kontra dieselmaskiner.

Som allerede meddelt akter jeg å behandle dette omfattende tema ved et særforedrag, og vil der under også komme inn på hr. Stokkes artikkel i «Teknisk Ukeblad», en artikkel som hr. Worm-Petersen nu tyr til. Foreløbig vil jeg hvad hr. Stokkes meninger angår kun bemerke, at det ingen ting er i veien for å bygge like så solide og ved hvert innreguleringsstadium uømfintlige dieselmotorer som glødehodemaskiner, at man ikke av gjør de førstnevntes store økonomiske overlegenhet med talemåter, og at de av ham savnede totaldriftserfaringer foreligger i meget høiere grad enn han kjenner til. Men ing. Worm-Petersen, som jo er klærer dieselmaskinen som «absolutt ubrukbar» for fiskeridriften, skulde dog vokte sig for å påberope sig nettop hr. Stokke. Ti denne, som forsøker å innta en formidlende holdning i striden om fiskeridieselmaskinen, kommer heller ikke forbi den ut talelse, at «forkammermaskinen er glødehode maskinens farligste konkurrent».

Dieselmotorens økonomiske overlegenhet i brennstofforbruket som hr. Worm-Petersen tidligere uttrykkelig har anerkjent, skjønt ikke i fullt om fang, forsøker han nu å komme tillivs med nye, høist eiendommelige funderinger angående over belastningsevnen — funderinger som allerede på grunn av de derved anvendte elskverdigheter mot mig («absurd, agitasjonsøiemed, jonglerer, misvisende, lettsindig, redelighet?») ikke virker tillitsvekkende. Da det her gjelder tall, skulde man tro at et uimotsigelig resultat lot sig opnå under diskusjonen. Men hr. Worm-Petersen regner dessverre ikke, han bare snakker. Hvad han herunder mener, er mig åpent talt en gåte. Kun én ting vil jeg bemerke til hans dypsindigheter. Han skriver nemlig angående brennstoffbesparelsen ved gjennemsnittsydelsen: «Disse tall fremstiller han» (jeg) «på den helt ut misvisende for ikke å si lettsindige måte, at han tar middeltallet mellem normalydelsen og topp ydelsen for de to maskintyper, uten å ...... Er hr. Worm-Petersen så sikker på det? Når han en gang vil ha forstått, at vedkommende besparelse er funnet på en ganske annen måte, er tidspunktet kanskje inne til å opta en debatt med ham hvad tallregninger angår. For tiden lønner det sig ikke.

— Hans tendensartikkel «Hovedhensyn ved valg av fiskerimotorer etc.» (hefte 11 av «Jernindustri»), som han henviser til, og som befatter sig med overbelastningsspørsmålet, vil senere bli gjenstand for en særskilt kritikk, forat den her foreliggende diskusjon ikke skal bli mere omfangsrik enn påkrevet.

Det er riktig, at de av mig i mitt foredrag i ingeniørforeningen i Trondhjem angitte motorpriser — som forøvrig uttrykkelig meddelt — refererer til maskinenes salgsydelse. Når denne, som hr. Worm-Petersen mener, er et «svevende begrep», når fabrikantene med andre ord ikke engang arbeider med korrekte ydelsesbetegnelser, må de nok finne sig i konsekvensen. Denne representerer da simpelthen baksiden av medaljen, som på sin forside opviser den tendens ved nedskruet ydelsesbetegnelse å kunne skryte av en «overkraft» som i virkeligheten ikke eksisterer. — Jeg tror forresten ikke, at de av mig benyttede salgsydelser lå langt under normalydelsene, da prisene er innhentet fra solide firmaer som neppe benytter sig av misvisende ydelsesbetegnelser.

3. Norsk motorindustri.

I det underholdende register ing. Worm-Petersen har opstilt over mine synder, nevner han blandt annet, at jeg hadde talt nedsettende om vår motorindustri. Jeg formoder at han dermed sikter til mitt foredrag i Fiskernes Faglige Landslag, referert i «Teknisk Ukeblad». Til dette foredrag har jeg fremdeles ingenting å bemerke.

1 Heller ikke har jeg noget å bemerke angående min påstand at en motorfabrikk har reklamert med feilaktige — fordi umulige — forbrukstall. Skulde fabrikken forøvrig seiv tro på påliteligheten av de såkalte «officielle» prøver som har levert tallene, så finnes jo et lett middel til å overbevise også andre om tallenes riktighet, idet fabrikken ved fremtidig motorleveranse garanterer vedkommende forbruksdata. At de få fiskeridieselmaskiner i fiskerflåten, hvis antall ifølge hr. Worm-Petersen endog skal være bare 0,75 av motorbestanden, skulde ha med ført de dårlige økonomiske resultater motorindustrien har opnådd, tror hr. Worm-Petersen for håpentlig ikke seiv. Resultatene skriver sig nok fra de årsaker som er angitt av mig: Opsplittelse av industrien i altfor mange små og derfor teknisk og økonomisk sett svake verksteder. Den enkelte fabrikkeier er, sett fra privatøkonomisk stand punkt, sikkert å beklage når forretningen, som gjennemgående skjedd, er gått dårlig. Fra nasjonaløkonomisk standpunkt derimot vil det være en stor fordel om de mange fabrikker, som delvis lever av å ødelegge norsk sparekapital, forsvinner og blir erstattet med få levedyktige verksteder. Ing. Worm-Petersen erklærer, at de av mig «utarbeidede forslag til leveringsbetingelser» vil «danne den beste støtte for nettop de utenlandske leverandører». Hvor vet han dette fra? Jeg ut arbeider nemlig nettop nu disse leveringsbetingelser, som jeg imidlertid hittil ikke har vist til noget menneske.

4. Norske dieselmaskiner.

Dieselmaskinenes sukces i fiskeribedriften og diskusjonen derom har som bekjent allerede foranlediget vår ledende motorfabrikk A/S Motoren «Rap» i Oslo, som alltid har vært lydhør likeover for den tekniske utvikling, til å ta sig av saken. Hvor langt fabrikasjonen av firmaets dieselmotorer var fremskredet var det forskjellige meninger om, og jeg har da i hefte 6 av «Jernindustri» — riktignok overilet — uttalt at man kunde få dieselmaskiner av norsk fabrikat. Senere fikk jeg imidlertid høre, at firmaet enda ikke hadde bragt sine produkter på motormarkedet fordi de først skulde prøves i båt. Derfor har jeg i hefte 9 rettet på min uttalelse.

Mine betenkeligheter mot å utvikle en egen dieseltype i våre fabrikker har vært av rent praktisk art: Den lange forsøkstid og de tilsvarende høie forsøksomkostninger har vært bestemmende for mig. Derfor har jeg arbeidet for at en eller annen god fabrikk skulde erhverve licens fra utlandet, for så straks å kunne produsere i besiddelse av alle er faringer. Senere kunde man da fortsette på selv stendig basis. Hr. Worm-Petersen finner — selvfølgelig — også dette mitt forslag forkastelig, så jeg må trøste mig med at fremragende industriledere har anerkjent det praktiske i mitt forslag, og at en licenserhvervelse jo heller ikke er noget så aldeles nytt i Norge.

5. Svensk konkurranse.

Min citering av hr. Worm-Petersens tidligere — for ham i hans nuværende rolle naturligvis litt pinlige — uttalelse om nytten av den svenske konkurranse for norsk motorindustris utvikling forsøker han å avsvekke ved stilltiende å gå forbi uttalelsens siste, nettop avgjørende passus. Han vil simpelthen ha fremhevet, at våre fortrinlige glødehodemotorer hadde hevdet sig i skarp konkurranse med utenlandske sådanne. Dessverre sier nu vedkommende, for ham så ubehagelige passus, at den sunde svenske konkurranse har vært «en årsak *) til at vår motorindustri har utviklet sig som den har». Dette betyr dog for et normalt tenkende menneske, at konkurransen har virket stimulerende, nyttig, etc. hvad vår industris utvikling angår.

Hvorfor inntar ingeniøren ikke det samme for standige standpunkt likeoverfor den nuværende svenske konkurranse på dieselmaskinområdet ?

6. Anbefaling av en svensk dieselmaskin.

Som meddelt vil hver interessent fra oljemaskin laboratoriet kunne få uforbeholdne oplysninger om de maskiner som er prøvet. Han får samtidig angitt hvor han kan få maskinene, så han kan inn hente de oplysninger vi ikke kan gi ham. Gjelder interessentens forespørsel en utenlandsk maskin, blir han gjort opmerksom på dette og må da seiv avgjøre om han vil kjøpe den eller ei. Det er jo voksne folk som forespør, ikke barn som må holdes under kontroll så de endelig ikke må få høre noget om det — for visse folk i motorindustrien så ubehagelige — fremskritt på motorteknisk område.

I overensstemmelse med denne fremgangsmåte, som jeg akter å følge også for fremtiden tiltross for ing. Worm-Petersens ramaskrik, har jeg anbefalt en fisker en «Ellwe»-motor og har besvart hans bispørsmål om vi hadde prøvet en «Helseth»-motor med nei. Dette er falt ingeniøren tungt for brystet, og han beskyller mig for inkonsekvens fordi jeg ved en tidligere anledning har anbefalt et norsk firmas maskintype, skjønt jeg bare hadde prøvet en annen type av samme firma. — Jeg har riktig nok denne gang handlet som konsulent, og før oljemaskinlaboratoriets arbeider kom i sving, så at vedkommende tilfelle ikke har noget med den nuværende situasjon å gjøre. Men allikevel vil jeg ikke gjøre det samme igjen. Vedkommende firma hadde nemlig bedt mig om en anbefaling, idet det fremhevet — ganske efter hr. Worm-Petersens recept — at der ved vedkommende leveranse gjaldt norske interesser mot utenlandske, og idet det videre høitidelig lovet at vedkommende maskintype «stod fullt på høide med de beste svenske». Følgen var, at de av denne type leverte motorer over hele linjen måtte erstattes med utenlandske, og dette har gjort mig forsiktig for fremtiden, så jeg ikke mere vil anbefale en maskin som tilhører en type jeg ikke har prøvet.

Ja, sier ing. Worm-Petersen, hvorfor har De da ikke anbefalt til fiskeren en annen norsk maskin som var prøvet ved Høiskolen? Simpelthen fordi fiskerens hovedforespørsel angikk den mest økonomiske fiskerimotor — dieselmaskinen, og en så dan i mai 1929 med sikkerhet ikke var å få i Norge. Den eneste dieselmotor som dengang var på motormarkedet her i landet, og som ved Høiskolens prøver var blitt karakterisert som «første klasses», var som allerede meddelt «Ellwe»-motoren, og denne blev derfor også nevnt.

Når hr. Worm-Petersen med den flotthet som utmerker hans uttalelser angir, at motorer av kun et av de 13 firmaer han omhandler i sin reklameartikkel, er blitt prøvet ved Høiskolen og således kunde anbefales, så medfører dette ikke sannhet. Det er da for det første betydelig flere, og for det annet er Høiskolen blitt søkt også av den del av motorindustrien, som hr. Worm-Petersen ikke finner det nødvendig å omtale.

Det er gjort et stort nummer av, at laboratoriet har sendt kopier av sine anbefalinger til vedkommende firma — vel å merke likegyldig om det gjaldt norske eller utenlandske — og jeg har allerede i hefte 9 av «Jernindustri» forklart hvorfor dette -er skjedd. Mistenker man denne kurante og åpne fremgangsmåte, så er det ingenting i veien for at den bortfaller, så ondt det enn gjør mig at fiskerne på den måte vil være tvunget til skriverier vi har forsøkt å fri dem for.