Norske motorer

Norske motorer.

Av maskiningenior Ulf Worm-Petersen.

I.

Oversikt over norske motorer og motorfabrikker, deres utvikling og utbredelse samt konkurransen fra utlandet. Det var omkring arene 1904/05 vi her i landet optok fabrikasjonen av forbrenningsmotorer av 2-takttypen, den type som idag praktisk talt er enerädende innen var fiskerinæring.

Tidligere var det 4-takttypen som var enerädende pa värt dengang sterkt begrensede marked Disse blev for en meget stor del dels importert fra utlandet, kanskje vesentlig fra Danmark, og dels blev de bygget eller ofte kun sammensatt under licens fra utenlandske fabrikker. Vär fiskerfläte var da vesentlig en fläte under seil, og selv om maskinkraften allerede forlengst hadde begynt à vinne terreng i farkostene med de tungtbyggede og voluminose 4-taktmotorer, sä blev der dog ikke noen fart i avlosningen fra seil til motor.

Det var forst da den enkle ventillose norskbyggede 2-taktmotor blev fremstillet fabrikkmessig, at maskinkraften begynte sin seiersgang i vär fiskerflâte — en fläte som idag teller ca. 22 300 merkepliktige fiskefarkoster, hvorav ca. 17 500 eller omtrent 80 % er motordrevne med tilsammen over 200 000 hk., og hvor vel à merke det helt dominerende antall motorer er levert av norske verksteder med norsk kapital og norske arbeidere og bragt pả markedet gjennem de norske verksteders egne folk, for endelig à bli montert i farkostene av norske montorer for väre norske fiskere.

Det kan muligens ha sin betydning à ha dette for diet, at en sà vidt ung industri som altsà nu kan feire sitt 25 ars jubileum, i skarp konkurranse med utenlandsk, har vart i stand til & tilfredsstille de strenge krav, som selvsagt stilles og mã stilles av en sả farefull naringsvei som fiskeribedrift langs vär varhärde og stormfulle kyst. (I ovenstäende opgave er ikke medregnet alle de mindre farkoster, som ikke er merkepliktige samt tallrike andre for forskjellige piemed).

Det helt forsvinnende antall ulykker som ảr om annet finner sted i form av forlis taler ogsà sitt

tydelige sprog om en motor, som er fortrinlig avpasset for den norske kyst og for den norske fisker.

Det har gjennem ärene kanskje ikke vært for

mange omräder hvor vi har vært selvhjulpne, men

forskjellige omstendigheter har her truffet forholdsvis heldig sammen. — En sjofarende nasjon med litt av en sjomannssjel i hver kropp, en kystbefolkning som kjenner havet og dets luner — den smale

strand hvor verksted og motorkonstruktoren er inn

pả livet av sjomannen og fiskeren, hvor konstruktoren inngäende kjenner fiskerens virke og hans

krav, har alt sammen vært faktorer, som i forbindelse med planmessige forsok og, undersokelser

under dyktige ingeniprers ledelse har fremelsket vàr

fiskerimotortype av idag.

Den medfodte sjomannsmessige ansvarsfolelse

under fremstilling av motorene har kanskje, med

fiskerens tarv for die, ofte dominert pa bekostning

av det for fabrikkene rent forretningsmessig sett

gunstigste i gieblikket, idet fabrikkene ofte har hatt

vanskelige kär, men takket være ovenfor nevnte omstendigheter, har vi idag pa dette omräde en industri hvis marked, under forutsetning av en mere

gjennemfort utenriks-handelsrepresentasjon, nảr

som helst kan utvides til langt storre felter pả det

utenlandske marked.

Begynnelsen er allerede gjort av bedriftene selv,

idet flere av väre motorfabrikker eksporterer motorer, men der er ennu ikke kommet det nodvendige system i vär offentlige handelsrepresentasjon i utlandet, og bedriftene mangler ennu den nódvendige orientering for à kunne dra nytte av de utenlandske

markeder.

Det er dog ikke bare som fiskerimotorer at den

norske 2-taktmotor er slätt gjennem. Man kan

imidlertid kanskje med en viss rett si, at det var pả

grunn av sukcessen her, at den ogsä fikk anvendelse og utbredelse pa tallrike andre omräder, til stasjonært bruk som landbruksmotorer, til motor- lokomotiver, winsher og spill etc. etc., og man kan

kanskje ogsa si, at dens seiersgang i fiskerfläten

var en medvirkende arsak til at 4-taktmaskinen

efterhvert fant sig nye felter, hvor den rettelig og bedre horer hjemme, og hvor den heller ikke fullt

ut kan erstattes av 2-taktmotoren, f. eks. som mindre forgassermaskiner.

I värt lands jubileumsãr 1914 kunde vi da ogsa

mote op pa jubileumsutstillingen med en samling

motorer, som vakte beundring i alle kretser, og

med forbrukstall som var helt uovertrufne. Her

blev provet motorer med sa lave forbrukstall som 230 gr. pr. HK.t. for en 12 HK. «Levahn»-motor 0g 227 gr. pr. HK.t. for en 50 HK. «Grei»-motor. Samtlige provede motorer blev underkastet inn- gãende prover pả en provestasjon under en jury bestäende av väre dyktigste ingeniprer pả omrâdet.

Hertil kom inngaende sjopróver (prover i bảt),

hvorunder inngikk sävel fullkraftsprover som tomgangsprover samt varighets- og manoverprover etc.

Samtlige fabrikker viste utmerkede og tallrike helt

fremragende resultater.

Det er klart, at et sả stort felt som det norske

motormarked ikke har undgätt den utenlandske

industris opmerksomhet. Den har naturligvis for- lengst sett, at her var en glimrende mulighet for

«Geschäft», og utallige og hoist forskjelligartede

energiske bestrebelser har da ogsa gjennem arene vart gjort i den hensikt à erobre markedet for sig, og det bäde ved smukke forespeilinger og vakre lófter; og utenlandske agenter og andre driver den dag

idag de samme energiske bestrebelser av alle kref- ter. — Og kreftene er store og ofte lumske og slett ikke ufarlige for vär motorindustri. Den dag kan

meget godt komme - dersom vi ikke er pa vakt

— at hele vär fiskerfläte er blitt en kasteball i den

utenlandske storindustris hender. Det kan her vare

pả sin plass à minne om faren ved at utenlandske leverandorer leverer motorer pa kreditt mot pant i

fartpiet.

Det karakteristiske for de utenlandske agenters

bestrebelser, og kanskje nettop det som best illustrerer den norske fiskerimotors fortrinlighet er, at

de ikke nettop er sä energiske i sin direkte salgsvirksomhet for sine maskiner, som i et systematisk

«oplysningsarbeide» som alltid gàr ut pả & soke ả

bevise hvor gammeldagse, avlegse og uokonomiske

väre norske fiskerimotorer er. «Vi mà op med

trykkene». — «Vi mả ha dieselmotorer». Vi mà

bort med ditt og avskaffe datt. Vi mà kjope utenlandske produkter for enhver pris, og aller helst

slike som er fremstillet ved et eller annet stort

verksted, inne i midten av Europa et steds, hvor man kanskje ennu ikke har sett havet, men hvor

man har en godt utviklet forretningssans. En agent

for en utenlandsk dieselmotor har f. eks. utgitt en

brosjyre, hvor han soker a gi det utseende av, at

det forst var efter at liketrykksmotorer kom pả

markedet, at väre hjemlige fabrikanter av frykt for denne konkurrent av alle krefter sokte à forbedre sine typer og «sokte» & fremstille 2-takt

glodehodemotorer. Dette er jo stikk i mot hvad der

foreligger, idet 2-takt glodemotorer var pà markedet her lenge for noen 2-takt-liketrykksmotor

(dieselmotor). - Et moment som ogsả mả tas i betraktning er, at der dessverre ogsà fra vär hoieste

tekniske lereanstalt, «Norges Tekniske Hoiskole»,

— riktignok gjennem en utlending, som har fâtt

ansettelse der, doseres: «Bort med de norske

fiskerimotorer og inn med de utenlandske dieselmotorer». Der henvises herom til artiklens 2net

avsnitt.

När der ovenfor har vært nevnt norske fiskeri- motorer av 2-takttypen som den enerädende, sâ

menes samtidig hermed motorer med glodekule eller glodehode og av vertikal type for drift med

petroleum eller räolje. Den horisontale type finner

kun anvendelse til stasjonart bruk.

En kort beskrivelse av den vertikale type i sammenligning med den eldre 4-taktmaskin kan kanskje vare pa sin plass.

Man hadde lenge betraktet det som en mangel

ved 4-taktmotorer, at der kun utfórtes positivt arbeide for hvert 4de slag, d.v.s. for hver annen omdreining av veivakselen, idet iste slag av stemplet

(Iste takt) bevirket innsugning av brennstoff og

luft, znet slag kompressjon av blandingen, 3dje slag positivt arbeide (ekspansjonsslaget), og 4de

slag utbläsning av forbrenningsproduktene.

Man forsokte derfor à forandre virkemäten slik

at stemplet skulde fả en arbeidsimpuls for hver omdreining av veivakselen, hvilket den nu fár ved de

säkalte 2-taktmotorer. Her har man altsä kun et

kompressjonsslag og et arbeidsslag. Innsugningsog utbläsningsslagene bortfaller som sädanne. Istedet renspyles cylindren for forbrenningsprodukter ved slutten av arbeidsslaget samt fär sin tilforsel av

frisk blanding i begynnelsen av kompressjonsslaget,

idet stemplet er iferd med à vende. - En stor del

av de forbrente gasser forlater herved cylinderen

under den säkalte forutstromningsperiode med relativt stor hastighet pả grunn av det overtrykk som

er etablert ved slutten av ekspansjonsslaget. Den

gjenstäende rest utbläses naturligvis da mere eller

mindre fullstendig for de forskjellige motorer, be- -roende pa hvor fullkomment den er konstruert. Den säkalte glodekule (glodehode) mả forenn

motoren kan settes igang ophetes med en säkalt

blaselampe. Motoren har i veivhuset innbygget

ventilklapper, som styres automatisk ved trykkvariasjonene i veivhuset, hvilket altsả sammen med

cylinder og stempel ogsà kommer til à fungere som

luftpumpe.

Hele motoren blir ved dette system enklest mulig, uten tvangstyrte ventiler, som ved 4-taktmoto- ren var utsatt for sterk varme og derfor ofte var

usikre.

Hvad startning av motorene angảr, sả har i det

minste én av väre storste fabrikker allerede for

flere ar siden optatt problemet: «elektrisk og фiеblikkelig start» til losning, og har sả vidt kan forstảes lost dette helt tilfredsstillende. Der blir senere

i korte drag beskrevet prinsippet herfor.

En motor konstruert efter ovenfor beskrevne

system og som arbeider med moderate trykk byr

en for fiskeren helt overlegen garanti for palite-lighet. Driftsstans av mer alvorlig art forekommer

praktisk talt aldri.

Det er klart, at det har en for värt lands fiskerinæring enorm betydning, at maskiner til dens store flâte kan fảes i värt eget land. Det gjelder jo en

fläte som for bare de merkepliktige farkosters vedkommende utgjor mere enn 22 000 fartpier. Denne

veldige norske fiskerfläte er fordelt langs hele vàr lange kyst og danner ryggraden for hele fiskerinaringen. Hele fiskeribefolkningen, d. v. s. praktisk talt hele vär kystbefolkning, er direkte avhengig av denne fläte. Den er bemannet med utelukkende norske fiskere, som i mere enn 25 ar har fätt sine

maskiner fra alle de norske motorfabrikker som

likeledes er fordelte langs vär lange kyst. Fra disse

fabrikker kan fiskerne fả veiledning i bruk av maskinene, fa reservedeler, fà reparert sine maskiner

eller fa nye og bedre maskiner efter hvert som utviklingen gar frem, og efter hvert som de mà fornyes.

I krigstilfelle vil en sadan fläte fordelt som den er kysten rundt med norsk bemanning som er stedkjent i alle sund og ved alle holmer kunne komme til à spille en meget stor rolle, og da vil det jo kan- skje spille enda storre rolle, at vi ogsa har vảr egen motorindustri og ikke blir avhengig av de da stengte utenlandske markeder. Bare én ubetydelig manglende reservedel kan da bety ineffektivitet. Det kan derfor ikke fremholdes kraftig nok, hvor betydningsfullt det er at vär fremragende motorindustri med de for vär kyst vel avpassede og ypperlige glodehodemotorer helt og fullt blir utviklet og fortsatt som hittil uten pavirkning fra utlandets helt andre forhold eller av utenlandske fabrikata, som er mindre driftsikre, men som sokes presset inn pả oss. Nedenfor skal narmere omtales endel av väre mest kjente fabrikker og deres produkter.

A. Gulowsen A/S, Oslo,

er en av landets eldste motorfabrikker og det firma som fremfor noe annet har vært banebrytende for vär motorindustri i sin almindelighet og ganske sarlig for innfprelse av motorkraft i vär fiskerfläte.

Det er mer enn 25 är siden firmaet fremstillet sine 2-takt «Grei»-motorer. Denne motortype var i mange ar fremover forbillede for flere fabrikkers motorfremstilling. Fig. I viser en gammel «Grei»-motor.

Efter hvert som maskiner sendtes ut pà markedet, sorget fabrikken for à holde sig à jour pả selve fangstfeltet, og den forfulgte hurtig de erfaringer fiskerne gjorde med dette nye fremdriftsmiddel.

Typen blev forovrig noenlunde tidlig fremstillet ogsả som stasjonar motor for landbruk, skogdrift og smäindustri. Av mere spesielle opgaver som firmaet har vært stillet overfor kan nevnes konstruksjon og bygning av forskjellige maskiner til krigsbruk. Eksempelvis byggedes der under krigen flyvemaskinmotorer samt andre mindre transportable anlegg til forskjellige diemed beregnet pä feltbruk. Fig. 2 viser en aeroplanmotor fra A. Gulowsen.

Hovedinteressen har dog gjennem arene stadig ligget i utviklingen av «Grei»-motoren som marine- motor, en utvikling som til enhver tid har funnet sted i kontakt og rapport med sjomannen, fiskeren, losen og forbrukeren, i det hele - kort sagt i kontakt med den der stiller de strenge og nodvendige krav til en pälitelig kraftkilde pa apent hav eller i en farlig skjærgärd. Resultatet er blitt en type som er kjent og skattet langs hele vär lange kyst, hvor «Grei»-motorer selvsagt finnes i et meget stort antall.

Firmaet har lost problemet: «Den ideelle fiskerimotor» pả en mäte som har skaffet det kjópere av

«Grei»-motorer hele verden over.

I jubileumsäret 1914 satte firmaet rekord i lavt

brennstofforbruk for sine motorer, idet der under provningen av en jury bestäende av väre fremste

eksperter viste sig at en 50 HK. en cylindret «Grei»-

motor hadde et forbruk av kun 227 gr. pr. HK.t.

Kravene til den driftssikre, ekonomiske, holdbare

fiskerimotor okedes imidlertid stadig, og firmaet

blev — takket vare sin ärväkenhet med selve

fangstfeltet og livet der — det som selv stillet sig

de storste krav og derfor stadig là foran. Driftsforhold og metoder var ofte hoist forskjellige for

de forskjellige fiskerier. Det gjaldt derfor à kunne tilfredsstille alle, og i typen «Nygrei» har firmaet

efter alt a domme funnet en nar sagt fullkommen

losning. Denne maskin kan kort karakteriseres som

en motor med moderate trykk og lave temperaturforholde, driftssikker og okonomisk med feilfri

tomgang og ingen vanninnsproitning. Fig. 3 viser

et norsk fiskerfartoi med «Nygrei»-motor og fig. 4

viser en encylindret «Nygrei»-motor.

De mange anerkjennende uttalelser som forelig

ger og som firmaet stadig mottar tyder ogsà pả en

særdeles heldig losning.

Hvis noen enkelt egenskap ved denne maskin

skulde nevnes, mätte det kanskje vare den ypperlige reguleringsevne, hvilket jo er en særdeles viktig egenskap hos en fiskerimotor. Det minimale omdreiningstall meddeles à være sả lavt som ca. ¼-

part av det normale. Fig. 5 viser en 2-cylindret «Nygrei»-motor, hvor man vil legge merke til den

godt innbyggede konstruksjon, som dessuten er utfort med de enkelte hovedenheter greit ordnet for

sả vel montering som inspeksjon. Maskinens manovreringsorganer er farrest mulige, og betjeningen

derfor enklest mulig.

Fabrikasjonen foregär selvfolgelig efter helt moderne prinsipper, hvor samtlige deler er standardisert og fremstillet under toleransemäl med en noiaktighetsgrad som muliggjór at alle deler er utbyttbare. Fremstillingen foregär efter et gruppesystem

som muliggjor remplasering av deler pà kortest

mulig varsel. De ar «Nygrei» har vart pả markedet

har dessuten vist, at den er en særdeles solid bygget og meget holdbar maskin, som har skaffet den

kjopere i stadig sterkere grad ogsà pa oversjoiske

markeder. Fig. 6-9 viser forskjellige fremmede

lands farkoster forsynt med «Nygrei»-maskiner. En spesiell omtale fortjener den «Nygrei»-type

som er forsynt med elektrisk startanordning.

Ved hjelp av et akkumulatorbatteri sendes en

elektrisk strom gjennem en spesiell glodeplugg som

er anbragt i forbrenningsrummet. Med denne anordning startes motoren momentant, idet glodepluggen straks overtar tenningen. Efter en kort tid

er sà den egentlige tennkule blitt tilstrekkelig varm

til à overta tenningen. Herved stiger omdreiningstallet, hvorved en liten dynamo som er direkte tilkoblet motorens hovedaksel og forsynt med en

enkel reguleringsmekanisme, utkobler akkumulatorbatteriet, for samtidig à bringe dette siste under opladning, og selv overta tenningen. Det hele system

virker säledes helt automatisk. Et maskinagregat

pả to stk. 200 HK. «Nygrei»-motorer er efter dette

system installert i Oslo Brandvesens nye sjosproite.

Startningen utfores med trykkluft. Det elektriske

startanlegg er av Bosch's fabrikat.

Med et slikt arrangement har man jo ogsà adgang til ả skaffe sig elektrisk lys ombord, eller for

kanskje à se saken fra den rette kant: När man av

sanitære og andre grunne vil ha elektrisk lys ombord, fär man samtidig en lettvint adgang til elektrisk start.

Motorer efter dette system vil utvilsomt med

tiden av sig selv vinne innpass i fiskeridistriktene. «Nygrei»-motorer er videre levert til flere radio-stasjoner som Oslo, Ingoy, Fauske, og Kings Bay,

foruten tallrike offentlige institusjoner.

Fig. Io viser en 2-cylindret «Nygrei»-motor av

stasjonar type.

Motorfabrikken «Gideon» A/S, Molde,

er en av Norges eldste motorfabrikker. Den bygger motorer av enhver art for räolje, petroleum, bensin samt gassmaskiner for kull, koks og ved, og for ethvert bruk, sã vel stasjonære som mobile, og marinebruk.

Det er dog vesentlig som fartdismotor den har sin store utbredelse landet over. Oprinnelig levertes «Gideon»-motoren som 4-taktmotor, men da utviklingen gikk i retning av sterkere og sterkere motorer i fartgiene, gikk ogsả «Gideon»

over til à fremstille 2-taktmotorer, som nu leveres i alle storrelser fra 4-250 HK., hvilke likesom de eldre typer, har vunnet megen anerkjennelse. I «Gideon» 2-taktmotorene er utvilsomt nyttiggjort de mange ärs erfaringer og den utvikling motorbygningen gjennem ärene har undergätt. Figur 1 og 2 viser henholdsvis en eldre og den nyeste konstruksjon av «Gideon»-motoren op til 60 HK. Som

sees er sà vel friksjonskoblingen som propellens omstyringsmekanisme innbygget i bunurammen.

Rammelagerne er bygget med lett demontable

lagerskäler. I veivhuset er anbragt selvjusterende

tetningsringer. Cylindrene og stempler er stópt i

spesialgods, som gir härd og tett sliteflate. Topplokket er forsynt med svingbar innsproitningsspiss

med skala, hvorved motoren under alle belastningsforhold arbeider uten vanninnsproitning.

Regulatoren er konstruert som vertikal centrifugalregulator, som under gang kan innstilles for

tidligere eller senere innsproitningspieblikk, hvor- ved alltid opnás god okonomi. En i alle deler solid

bygget maskin. Samtlige motorer er forsynt med trykksmøreapparat.