Edv. Bjørnerud: Forskjell mellom revisjoner
mIngen redigeringsforklaring |
m (.) |
||
(5 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Fil:Norge Flagg.jpg|rammeløs|48x48px|høyre]] | [[Fil:Norge Flagg.jpg|rammeløs|48x48px|høyre]] | ||
[[Fil:Edv Bjørnerud maskinfabrik.png|alt=Edv. Bjørnerud Maskinfabrik - (ukjent årstall)|miniatyr|Edv. Bjørnerud Maskinfabrik - (ukjent årstall)]] | |||
Edv. Bjørnruds Maskinfabrik i Moelven hadde utsalg blant annet i Jernbanetorvet 4 i Oslo. Bedriften drev med egen motorproduksjon men også import av den Tyske dieselmotoren Junkers. Disse importerte motorene var 2-taktsmotorer med motgående stempler. | |||
== Personer == | |||
'''Edv. Bjørnerud''' var en rik, og omstridt mann. Han ble av flere medier omtalt som En Norsk Røverbaron. Allerede på 1920 tallet figurerer i skattelistene for Aker Herred med millionformue, og høy skattbar inntekt. | |||
Han var dog en upopulær mann blant arbeiderne som var ansatt hos han på 1920 tallet. Dårlige arbeidsforhold og lav lønn førte til flere streiker blant arbeiderne på Moelv. En av streikene startet i 1927 varte i over 2 år. | |||
Han ville ikke gi ved dørene, og da støperier i Hedmark sluttet å levere støpegods til Bjørnerud i 1928 i solidaritet med arbeiderne, hentet han inn unge gårdsgutter fra området, og de ble lært opp til å ta de streikendes jobber, i strid med overenskomsten. | |||
Støperimesteren sa opp, med begrunnelsen "Det å lære opp streikebrytere bør være en ting som intet mennesker med æresfølelse bør utføre". Bjørnerud måtte hente støpegods fra Värnamo i Sverige, som leverte støpegods frem til støperiet der brant ned våren 1929. | |||
Av en viss nasjonal interesse var også en "Støperimester" som ble tilkalt fra Sverige, som fikk oppholdstillatelse av Centralpasskontoret i tre måneder i 1929, som arbeiderne mente var en proff streikebryter for å lære opp stekebryterene. | |||
Bjørnerud ble i 1915 også beskyldt for fare med uriktigheter i salgskatalogene sine, ved å pynte på tall fra prøveanstalten, noe prøveanstalten også offentlig tok avstand fra. | |||
== Fønix-motoren == | |||
Fabrikken produserte horisontale stasjonære bensinmotorer. | |||
[[Norske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]] | [[Norske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]] | ||
[[Kategori:Norske motorprodusenter]] | [[Kategori:Norske motorprodusenter]] | ||
[[Kategori:Hedmark]] | [[Kategori:Hedmark]] | ||
''Første bidrag: 18. okt. 2016 kl. 15:27'' |
Nåværende revisjon fra 3. okt. 2018 kl. 19:41
Edv. Bjørnruds Maskinfabrik i Moelven hadde utsalg blant annet i Jernbanetorvet 4 i Oslo. Bedriften drev med egen motorproduksjon men også import av den Tyske dieselmotoren Junkers. Disse importerte motorene var 2-taktsmotorer med motgående stempler.
Personer
Edv. Bjørnerud var en rik, og omstridt mann. Han ble av flere medier omtalt som En Norsk Røverbaron. Allerede på 1920 tallet figurerer i skattelistene for Aker Herred med millionformue, og høy skattbar inntekt.
Han var dog en upopulær mann blant arbeiderne som var ansatt hos han på 1920 tallet. Dårlige arbeidsforhold og lav lønn førte til flere streiker blant arbeiderne på Moelv. En av streikene startet i 1927 varte i over 2 år.
Han ville ikke gi ved dørene, og da støperier i Hedmark sluttet å levere støpegods til Bjørnerud i 1928 i solidaritet med arbeiderne, hentet han inn unge gårdsgutter fra området, og de ble lært opp til å ta de streikendes jobber, i strid med overenskomsten.
Støperimesteren sa opp, med begrunnelsen "Det å lære opp streikebrytere bør være en ting som intet mennesker med æresfølelse bør utføre". Bjørnerud måtte hente støpegods fra Värnamo i Sverige, som leverte støpegods frem til støperiet der brant ned våren 1929.
Av en viss nasjonal interesse var også en "Støperimester" som ble tilkalt fra Sverige, som fikk oppholdstillatelse av Centralpasskontoret i tre måneder i 1929, som arbeiderne mente var en proff streikebryter for å lære opp stekebryterene.
Bjørnerud ble i 1915 også beskyldt for fare med uriktigheter i salgskatalogene sine, ved å pynte på tall fra prøveanstalten, noe prøveanstalten også offentlig tok avstand fra.
Fønix-motoren
Fabrikken produserte horisontale stasjonære bensinmotorer.
Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter
Første bidrag: 18. okt. 2016 kl. 15:27