Norske motorer: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| (3 mellomliggende sideversjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Av maskiningenior Ulf Worm-Petersen. | Av maskiningenior Ulf Worm-Petersen. | ||
Publisert i 1930 i Jernindustri. | |||
Oversikt over norske motorer og motorfabrikker, deres utvikling og utbredelse samt konkurransen fra utlandet. | === I. Oversikt over norske motorer og motorfabrikker, deres utvikling og utbredelse samt konkurransen fra utlandet. === | ||
Det var | Det var omkring årene 1904/05 vi her i landet optok fabrikasjonen av forbrenningsmotorer av 2-takttypen, den type som idag praktisk talt er enerådende innen var fiskerinæring. | ||
Tidligere var det 4-takttypen som var enerådende pa vårt dengang sterkt begrensede marked Disse blev for en meget stor del dels importert fra utlandet, kanskje vesentlig fra Danmark, og dels blev de bygget eller ofte kun sammensatt under licens fra utenlandske fabrikker. Vår fiskerflåte var da vesentlig en flåte under seil, og selv om maskinkraften allerede forlengst hadde begynt å vinne terreng i farkostene med de tungtbyggede og voluminose 4-taktmotorer, så blev der dog ikke noen fart i avlosningen fra seil til motor. | |||
Det helt | Det var først da den enkle ventilløse norskbyggede 2-taktmotor blev fremstillet fabrikkmessig, at maskinkraften begynte sin seiersgang i vår fiskerflâte — en flåte som idag teller ca. 22 300 merkepliktige fiskefarkoster, hvorav ca. 17 500 eller omtrent 80% er motordrevne med tilsammen over 200 000 hk., og hvor vel å merke det helt dominerende antall motorer er levert av norske verksteder med norsk kapital og norske arbeidere og bragt pả markedet gjennem de norske verksteders egne folk, for endelig å bli montert i farkostene av norske montorer for våre norske fiskere. | ||
Det kan muligens ha sin betydning å ha dette for diet, at en så vidt ung industri som altså nu kan feire sitt 25 ars jubileum, i skarp konkurranse med utenlandsk, har vart i stand til & tilfredsstille de strenge krav, som selvsagt stilles og må stilles av en sả farefull naringsvei som fiskeribedrift langs vår varhårde og stormfulle kyst. (I ovenstående opgave er ikke medregnet alle de mindre farkoster, som ikke er merkepliktige samt tallrike andre for forskjellige piemed). | |||
Det | Det helt forsvinnende antall ulykker som ảr om annet finner sted i form av forlis taler også sitt tydelige sprog om en motor, som er fortrinlig avpasset for den norske kyst og for den norske fisker. | ||
mange | Det har gjennem årene kanskje ikke vært for mange områder hvor vi har vært selvhjulpne, men forskjellige omstendigheter har her truffet forholdsvis heldig sammen. — En sjofarende nasjon med litt av en sjømannssjel i hver kropp, en kystbefolkning som kjenner havet og dets luner — den smale strand hvor verksted og motorkonstruktoren er inn pả livet av sjomannen og fiskeren, hvor konstruktoren inngående kjenner fiskerens virke og hans | ||
krav, har alt sammen vært faktorer, som i forbindelse med planmessige forsok og, undersøkelser under dyktige ingeniprers ledelse har fremelsket vår fiskerimotortype av idag. | |||
Den medfodte sjomannsmessige ansvarsfølelse under fremstilling av motorene har kanskje, med fiskerens tarv for die, ofte dominert pa bekostning av det for fabrikkene rent forretningsmessig sett | |||
gunstigste i gieblikket, idet fabrikkene ofte har hatt vanskelige kår, men takket være ovenfor nevnte omstendigheter, har vi idag pa dette område en industri hvis marked, under forutsetning av en mere gjennemført utenriks-handelsrepresentasjon, nảr som helst kan utvides til langt storre felter pả det utenlandske marked. | |||
Begynnelsen er allerede gjort av bedriftene selv, idet flere av våre motorfabrikker eksporterer motorer, men der er ennu ikke kommet det nodvendige system i vår offentlige handelsrepresentasjon i utlandet, og bedriftene mangler ennu den nødvendige orientering for å kunne dra nytte av de utenlandske markeder. | |||
Det er dog ikke bare som fiskerimotorer at den norske 2-taktmotor er slått gjennem. Man kan imidlertid kanskje med en viss rett si, at det var pả grunn av sukcessen her, at den også fikk anvendelse og utbredelse pa tallrike andre områder, til stasjonært bruk som landbruksmotorer, til motor- lokomotiver, winsher og spill etc. etc., og man kan kanskje ogsa si, at dens seiersgang i fiskerflåten | |||
var en medvirkende arsak til at 4-taktmaskinen efterhvert fant sig nye felter, hvor den rettelig og bedre horer hjemme, og hvor den heller ikke fullt ut kan erstattes av 2-taktmotoren, f. eks. som mindre forgassermaskiner. | |||
I vårt lands jubileumsår 1914 kunde vi da ogsa mote op pa jubileumsutstillingen med en samling motorer, som vakte beundring i alle kretser, og med forbrukstall som var helt uovertrufne. Her blev provet motorer med sa lave forbrukstall som 230 gr. pr. HK.t. for en 12 HK. «Levahn»-motor 0g 227 gr. pr. HK.t. for en 50 HK. «Grei»-motor. Samtlige provede motorer blev underkastet inngående prover pả en provestasjon under en jury bestående av våre dyktigste ingeniprer pả omrâdet. | |||
Hertil kom inngaende sjøprøver (prover i bảt), hvorunder inngikk såvel fullkraftsprover som tomgangsprover samt varighets- og manoverprover etc. | |||
Hertil kom inngaende | |||
hvorunder inngikk | |||
Samtlige fabrikker viste utmerkede og tallrike helt | Samtlige fabrikker viste utmerkede og tallrike helt | ||
| Linje 93: | Linje 42: | ||
Det er klart, at et sả stort felt som det norske | Det er klart, at et sả stort felt som det norske | ||
motormarked ikke har | motormarked ikke har undgått den utenlandske | ||
industris opmerksomhet. Den har naturligvis for- lengst sett, at her var en glimrende mulighet for | industris opmerksomhet. Den har naturligvis for- lengst sett, at her var en glimrende mulighet for | ||
«Geschåft», og utallige og hoist forskjelligartede | |||
energiske bestrebelser har da ogsa gjennem arene vart gjort i den hensikt | energiske bestrebelser har da ogsa gjennem arene vart gjort i den hensikt å erobre markedet for sig, og det både ved smukke forespeilinger og vakre løfter; og utenlandske agenter og andre driver den dag | ||
idag de samme energiske bestrebelser av alle kref- ter. — Og kreftene er store og ofte lumske og slett ikke ufarlige for | idag de samme energiske bestrebelser av alle kref- ter. — Og kreftene er store og ofte lumske og slett ikke ufarlige for vår motorindustri. Den dag kan | ||
meget godt komme - dersom vi ikke er pa vakt | meget godt komme - dersom vi ikke er pa vakt | ||
— at hele | — at hele vår fiskerflåte er blitt en kasteball i den | ||
utenlandske storindustris hender. Det kan her vare | utenlandske storindustris hender. Det kan her vare | ||
pả sin plass | pả sin plass å minne om faren ved at utenlandske leverandorer leverer motorer pa kreditt mot pant i | ||
fartpiet. | fartpiet. | ||
| Linje 117: | Linje 66: | ||
bestrebelser, og kanskje nettop det som best illustrerer den norske fiskerimotors fortrinlighet er, at | bestrebelser, og kanskje nettop det som best illustrerer den norske fiskerimotors fortrinlighet er, at | ||
de ikke nettop er | de ikke nettop er så energiske i sin direkte salgsvirksomhet for sine maskiner, som i et systematisk | ||
«oplysningsarbeide» som alltid | «oplysningsarbeide» som alltid går ut pả & soke ả | ||
bevise hvor gammeldagse, avlegse og uokonomiske | bevise hvor gammeldagse, avlegse og uokonomiske | ||
våre norske fiskerimotorer er. «Vi må op med | |||
trykkene». — «Vi mả ha dieselmotorer». Vi | trykkene». — «Vi mả ha dieselmotorer». Vi må | ||
bort med ditt og avskaffe datt. Vi | bort med ditt og avskaffe datt. Vi må kjope utenlandske produkter for enhver pris, og aller helst | ||
slike som er fremstillet ved et eller annet stort | slike som er fremstillet ved et eller annet stort | ||
| Linje 141: | Linje 90: | ||
det forst var efter at liketrykksmotorer kom pả | det forst var efter at liketrykksmotorer kom pả | ||
markedet, at | markedet, at våre hjemlige fabrikanter av frykt for denne konkurrent av alle krefter sokte å forbedre sine typer og «sokte» & fremstille 2-takt | ||
glodehodemotorer. Dette er jo stikk i mot hvad der | glodehodemotorer. Dette er jo stikk i mot hvad der | ||
foreligger, idet 2-takt glodemotorer var | foreligger, idet 2-takt glodemotorer var på markedet her lenge for noen 2-takt-liketrykksmotor | ||
(dieselmotor). - Et moment som ogsả mả tas i betraktning er, at der dessverre | (dieselmotor). - Et moment som ogsả mả tas i betraktning er, at der dessverre også fra vår hoieste | ||
tekniske lereanstalt, «Norges Tekniske Hoiskole», | tekniske lereanstalt, «Norges Tekniske Hoiskole», | ||
| Linje 159: | Linje 108: | ||
avsnitt. | avsnitt. | ||
Når der ovenfor har vært nevnt norske fiskeri- motorer av 2-takttypen som den enerådende, sâ | |||
menes samtidig hermed motorer med glodekule eller glodehode og av vertikal type for drift med | menes samtidig hermed motorer med glodekule eller glodehode og av vertikal type for drift med | ||
petroleum eller | petroleum eller råolje. Den horisontale type finner | ||
kun anvendelse til stasjonart bruk. | kun anvendelse til stasjonart bruk. | ||
| Linje 171: | Linje 120: | ||
Man hadde lenge betraktet det som en mangel | Man hadde lenge betraktet det som en mangel | ||
ved 4-taktmotorer, at der kun | ved 4-taktmotorer, at der kun utførtes positivt arbeide for hvert 4de slag, d.v.s. for hver annen omdreining av veivakselen, idet iste slag av stemplet | ||
(Iste takt) bevirket innsugning av brennstoff og | (Iste takt) bevirket innsugning av brennstoff og | ||
| Linje 177: | Linje 126: | ||
luft, znet slag kompressjon av blandingen, 3dje slag positivt arbeide (ekspansjonsslaget), og 4de | luft, znet slag kompressjon av blandingen, 3dje slag positivt arbeide (ekspansjonsslaget), og 4de | ||
slag | slag utblåsning av forbrenningsproduktene. | ||
Man forsokte derfor | Man forsokte derfor å forandre virkemåten slik | ||
at stemplet skulde fả en arbeidsimpuls for hver omdreining av veivakselen, hvilket den nu fár ved de | at stemplet skulde fả en arbeidsimpuls for hver omdreining av veivakselen, hvilket den nu fár ved de | ||
såkalte 2-taktmotorer. Her har man altså kun et | |||
kompressjonsslag og et arbeidsslag. Innsugningsog | kompressjonsslag og et arbeidsslag. Innsugningsog utblåsningsslagene bortfaller som sådanne. Istedet renspyles cylindren for forbrenningsprodukter ved slutten av arbeidsslaget samt får sin tilforsel av | ||
frisk blanding i begynnelsen av kompressjonsslaget, | frisk blanding i begynnelsen av kompressjonsslaget, | ||
idet stemplet er iferd med | idet stemplet er iferd med å vende. - En stor del | ||
av de forbrente gasser forlater herved cylinderen | av de forbrente gasser forlater herved cylinderen | ||
under den | under den såkalte forutstromningsperiode med relativt stor hastighet pả grunn av det overtrykk som | ||
er etablert ved slutten av ekspansjonsslaget. Den | er etablert ved slutten av ekspansjonsslaget. Den | ||
gjenstående rest utblåses naturligvis da mere eller | |||
mindre fullstendig for de forskjellige motorer, be- -roende pa hvor fullkomment den er konstruert. Den | mindre fullstendig for de forskjellige motorer, be- -roende pa hvor fullkomment den er konstruert. Den såkalte glodekule (glodehode) mả forenn | ||
motoren kan settes igang ophetes med en | motoren kan settes igang ophetes med en såkalt | ||
blaselampe. Motoren har i veivhuset innbygget | blaselampe. Motoren har i veivhuset innbygget | ||
| Linje 207: | Linje 156: | ||
ventilklapper, som styres automatisk ved trykkvariasjonene i veivhuset, hvilket altsả sammen med | ventilklapper, som styres automatisk ved trykkvariasjonene i veivhuset, hvilket altsả sammen med | ||
cylinder og stempel | cylinder og stempel også kommer til å fungere som | ||
luftpumpe. | luftpumpe. | ||
| Linje 217: | Linje 166: | ||
Hvad startning av motorene angảr, sả har i det | Hvad startning av motorene angảr, sả har i det | ||
minste én av | minste én av våre storste fabrikker allerede for | ||
flere ar siden optatt problemet: «elektrisk og фiеblikkelig start» til losning, og har sả vidt kan forstảes lost dette helt tilfredsstillende. Der blir senere | flere ar siden optatt problemet: «elektrisk og фiеblikkelig start» til losning, og har sả vidt kan forstảes lost dette helt tilfredsstillende. Der blir senere | ||
| Linje 231: | Linje 180: | ||
praktisk talt aldri. | praktisk talt aldri. | ||
Det er klart, at det har en for | Det er klart, at det har en for vårt lands fiskerinæring enorm betydning, at maskiner til dens store flâte kan fảes i vårt eget land. Det gjelder jo en | ||
flåte som for bare de merkepliktige farkosters vedkommende utgjor mere enn 22 000 fartpier. Denne | |||
veldige norske | veldige norske fiskerflåte er fordelt langs hele vår lange kyst og danner ryggraden for hele fiskerinaringen. Hele fiskeribefolkningen, d. v. s. praktisk talt hele vår kystbefolkning, er direkte avhengig av denne flåte. Den er bemannet med utelukkende norske fiskere, som i mere enn 25 ar har fått sine | ||
maskiner fra alle de norske motorfabrikker som | maskiner fra alle de norske motorfabrikker som | ||
likeledes er fordelte langs | likeledes er fordelte langs vår lange kyst. Fra disse | ||
fabrikker kan fiskerne fả veiledning i bruk av maskinene, fa reservedeler, | fabrikker kan fiskerne fả veiledning i bruk av maskinene, fa reservedeler, få reparert sine maskiner | ||
eller fa nye og bedre maskiner efter hvert som utviklingen gar frem, og efter hvert som de | eller fa nye og bedre maskiner efter hvert som utviklingen gar frem, og efter hvert som de må fornyes. | ||
I krigstilfelle vil en sadan | I krigstilfelle vil en sadan flåte fordelt som den er kysten rundt med norsk bemanning som er stedkjent i alle sund og ved alle holmer kunne komme til å spille en meget stor rolle, og da vil det jo kan- skje spille enda storre rolle, at vi ogsa har vảr egen motorindustri og ikke blir avhengig av de da stengte utenlandske markeder. Bare én ubetydelig manglende reservedel kan da bety ineffektivitet. Det kan derfor ikke fremholdes kraftig nok, hvor betydningsfullt det er at vår fremragende motorindustri med de for vår kyst vel avpassede og ypperlige glodehodemotorer helt og fullt blir utviklet og fortsatt som hittil uten pavirkning fra utlandets helt andre forhold eller av utenlandske fabrikata, som er mindre driftsikre, men som sokes presset inn pả oss. Nedenfor skal narmere omtales endel av våre mest kjente fabrikker og deres produkter. | ||
=== A. Gulowsen A/S, Oslo | === ''A. Gulowsen A/S, Oslo.'' === | ||
Er en av landets eldste motorfabrikker og det firma som fremfor noe annet har vært banebrytende for vår motorindustri i sin almindelighet og ganske særlig for innfærelse av motorkraft i vår fiskerflåte. | |||
Det er mer enn 25 | Det er mer enn 25 år siden firmaet fremstillet sine 2-takt «Grei»-motorer. Denne motortype var i mange ar fremover forbillede for flere fabrikkers motorfremstilling. Fig. I viser en gammel «Grei»-motor. | ||
Efter hvert som maskiner sendtes ut | Efter hvert som maskiner sendtes ut på markedet, sorget fabrikken for å holde sig å jour pả selve fangstfeltet, og den forfulgte hurtig de erfaringer fiskerne gjorde med dette nye fremdriftsmiddel. | ||
Typen blev | Typen blev forøvrig noenlunde tidlig fremstillet ogsả som stasjonar motor for landbruk, skogdrift og småindustri. Av mere spesielle opgaver som firmaet har vært stillet overfor kan nevnes konstruksjon og bygning av forskjellige maskiner til krigsbruk. Eksempelvis byggedes der under krigen flyvemaskinmotorer samt andre mindre transportable anlegg til forskjellige diemed beregnet på feltbruk. Fig. 2 viser en aeroplanmotor fra A. Gulowsen. | ||
Hovedinteressen har dog gjennem arene stadig ligget i utviklingen av «Grei»-motoren som marine- motor, en utvikling som til enhver tid har funnet sted i kontakt og rapport med | Hovedinteressen har dog gjennem arene stadig ligget i utviklingen av «Grei»-motoren som marine- motor, en utvikling som til enhver tid har funnet sted i kontakt og rapport med sjømannen, fiskeren, losen og forbrukeren, i det hele - kort sagt i kontakt med den der stiller de strenge og nodvendige krav til en pålitelig kraftkilde pa apent hav eller i en farlig skjærgård. Resultatet er blitt en type som er kjent og skattet langs hele vår lange kyst, hvor «Grei»-motorer selvsagt finnes i et meget stort antall. | ||
Firmaet har lost problemet: «Den ideelle fiskerimotor» pả en | Firmaet har lost problemet: «Den ideelle fiskerimotor» pả en måte som har skaffet det kjøpere av | ||
«Grei»-motorer hele verden over. | «Grei»-motorer hele verden over. | ||
I | I jubileumsåret 1914 satte firmaet rekord i lavt brennstofforbruk for sine motorer, idet der under provningen av en jury bestående av våre fremste | ||
eksperter viste sig at en 50 HK. en cylindret «Grei»motor hadde et forbruk av kun 227 gr. pr. HK.t. Kravene til den driftssikre, ekonomiske, holdbare fiskerimotor okedes imidlertid stadig, og firmaet | |||
blev — takket vare sin årvåkenhet med selve fangstfeltet og livet der — det som selv stillet sig de storste krav og derfor stadig lå foran. Driftsforhold og metoder var ofte hoist forskjellige for de forskjellige fiskerier. Det gjaldt derfor å kunne tilfredsstille alle, og i typen «Nygrei» har firmaet | |||
motor | efter alt a domme funnet en nar sagt fullkommen losning. Denne maskin kan kort karakteriseres som en motor med moderate trykk og lave temperaturforholde, driftssikker og okonomisk med feilfri | ||
tomgang og ingen vanninnsproitning. Fig. 3 viser et norsk fiskerfartoi med «Nygrei»-motor og fig. 4 viser en encylindret «Nygrei»-motor. | |||
De mange anerkjennende uttalelser som forelig ger og som firmaet stadig mottar tyder også pả en særdeles heldig losning. | |||
Hvis noen enkelt egenskap ved denne maskin skulde nevnes, måtte det kanskje vare den ypperlige reguleringsevne, hvilket jo er en særdeles viktig egenskap hos en fiskerimotor. Det minimale omdreiningstall meddeles å være sả lavt som ca. ¼- | |||
Hvis noen enkelt egenskap ved denne maskin | |||
skulde nevnes, | |||
part av det normale. Fig. 5 viser en 2-cylindret «Nygrei»-motor, hvor man vil legge merke til den | part av det normale. Fig. 5 viser en 2-cylindret «Nygrei»-motor, hvor man vil legge merke til den | ||
| Linje 312: | Linje 233: | ||
derfor enklest mulig. | derfor enklest mulig. | ||
Fabrikasjonen | Fabrikasjonen foregår selvfolgelig efter helt moderne prinsipper, hvor samtlige deler er standardisert og fremstillet under toleransemål med en noiaktighetsgrad som muliggjør at alle deler er utbyttbare. Fremstillingen foregår efter et gruppesystem | ||
som muliggjor remplasering av deler | som muliggjor remplasering av deler på kortest | ||
mulig varsel. De ar «Nygrei» har vart pả markedet | mulig varsel. De ar «Nygrei» har vart pả markedet | ||
| Linje 320: | Linje 241: | ||
har dessuten vist, at den er en særdeles solid bygget og meget holdbar maskin, som har skaffet den | har dessuten vist, at den er en særdeles solid bygget og meget holdbar maskin, som har skaffet den | ||
kjopere i stadig sterkere grad | kjopere i stadig sterkere grad også pa oversjoiske | ||
markeder. Fig. 6-9 viser forskjellige fremmede | markeder. Fig. 6-9 viser forskjellige fremmede | ||
| Linje 334: | Linje 255: | ||
er anbragt i forbrenningsrummet. Med denne anordning startes motoren momentant, idet glodepluggen straks overtar tenningen. Efter en kort tid | er anbragt i forbrenningsrummet. Med denne anordning startes motoren momentant, idet glodepluggen straks overtar tenningen. Efter en kort tid | ||
er | er så den egentlige tennkule blitt tilstrekkelig varm | ||
til | til å overta tenningen. Herved stiger omdreiningstallet, hvorved en liten dynamo som er direkte tilkoblet motorens hovedaksel og forsynt med en | ||
enkel reguleringsmekanisme, utkobler akkumulatorbatteriet, for samtidig | enkel reguleringsmekanisme, utkobler akkumulatorbatteriet, for samtidig å bringe dette siste under opladning, og selv overta tenningen. Det hele system | ||
virker | virker således helt automatisk. Et maskinagregat | ||
pả to stk. 200 HK. «Nygrei»-motorer er efter dette | pả to stk. 200 HK. «Nygrei»-motorer er efter dette | ||
| Linje 350: | Linje 271: | ||
startanlegg er av Bosch's fabrikat. | startanlegg er av Bosch's fabrikat. | ||
Med et slikt arrangement har man jo | Med et slikt arrangement har man jo også adgang til ả skaffe sig elektrisk lys ombord, eller for | ||
kanskje | kanskje å se saken fra den rette kant: Når man av | ||
sanitære og andre grunne vil ha elektrisk lys ombord, | sanitære og andre grunne vil ha elektrisk lys ombord, får man samtidig en lettvint adgang til elektrisk start. | ||
Motorer efter dette system vil utvilsomt med | Motorer efter dette system vil utvilsomt med | ||
| Linje 366: | Linje 287: | ||
stasjonar type. | stasjonar type. | ||
=== Motorfabrikken «Gideon» A/S, Molde | === ''Motorfabrikken «Gideon» A/S, Molde.'' === | ||
Er en av Norges eldste motorfabrikker. Den bygger motorer av enhver art for råolje, petroleum, bensin samt gassmaskiner for kull, koks og ved, og for ethvert bruk, så vel stasjonære som mobile, og marinebruk. | |||
Det er dog vesentlig som fartdismotor den har sin store utbredelse landet over. Oprinnelig levertes «Gideon»-motoren som 4-taktmotor, men da utviklingen gikk i retning av sterkere og sterkere motorer i fartgiene, gikk ogsả «Gideon» over til å fremstille 2-taktmotorer, som nu leveres i alle storrelser fra 4-250 HK., hvilke likesom de eldre typer, har vunnet megen anerkjennelse. I «Gideon» 2-taktmotorene er utvilsomt nyttiggjort de mange års erfaringer og den utvikling motorbygningen gjennem årene har undergått. Figur 1 og 2 viser henholdsvis en eldre og den nyeste konstruksjon av «Gideon»-motoren op til 60 HK. Som sees er så vel friksjonskoblingen som propellens omstyringsmekanisme innbygget i bunnrammen. | |||
Rammelagerne er bygget med lett demontable lagerskåler. I veivhuset er anbragt selvjusterende tetningsringer. Cylindrene og stempler er støpt i spesialgods, som gir hård og tett sliteflate. Topplokket er forsynt med svingbar innsprøitningsspiss med skala, hvorved motoren under alle belastningsforhold arbeider uten vanninnsproitning. | |||
Regulatoren er konstruert som vertikal centrifugalregulator, som under gang kan innstilles for tidligere eller senere innsproitningspieblikk, hvor- ved alltid opnås god økonomi. En i alle deler solid bygget maskin. Samtlige motorer er forsynt med trykksmøreapparat. Foruten motorer leverer fabrikken alle slags båter og fartøier i sjøklar stand, samt bil- og personferjer. | |||
Dessuten spill og styremaskiner og annet utstyr. Bilferjen som sees på fig. 13/14 har selvsagt sin misjon i vårt land med de mange sund og de mange øer, og fabrikken har allerede levert flere av disse ferjer med stort hell. | |||
=== ''M. Haldorsen & Søn, Motorjabrikk,'' ''Rubbestadnesset.'' === | |||
Fabrikken er en utmerket representant for Vestlandets motorfabrikker, og fabrikatet: «Wichmann»-motoren representerer også noe av det beste som bygges. Fabrikken er vokset op fra et helt ubetydelig verksted, som påbegynte bygning av motorer i året 1903. Nu beskjeftiger fabrikken henimot 100 mann og bygger motorer fra 2 —200 HK. | |||
Fabrikken har vært en av dem som allerede fra første stund har vært i stadig kontakt med fiskernes krav og ønsker. Den har vært lydhør i ordets beste betydning og fiskerne har også lært å sette pris på motoren, som har fått en svær utbredelse i fiskeridistriktene. | |||
Det som fra første stund sprang en i øinene ved «Wichmann»-motoren var de voldsomme dimensjoner, den rent overdådige soliditet. Maskinen var også til å begynne med unødig tung, men det viste at nettop ansvarsfølelsen like overfor opgaven var ledemotivet ved konstruksjonen, og at man i mangel av tilstrekkelig erfaring vilde være på den sikre side. Efter hvert fikk man imidlertid erfaringen og mere moderne tekniske hjelpemidler, godt utdan-nede folk, og fabrikken har gjennem årene stadig bedre grunnfestet sitt renomé som leverandør av solide, førsteklasses fiskerimotorer. | |||
«Wichmann»-motoren er av den tidligere be skrevne 2-takt glødehodemotortype. Fig. 16 viser en 1-cylindret 25 HK. «Wichmann»-motor. Fabrikkens utvikling er så meget mere beundringsverdig som verkstedet jo er beliggende på et sted hvor der i mange år var og for så vidt ennu er store vanskeligheter forbundet med å fremskaffe materialer, likesom adgangen til å skaffe dyktige mekanikere og arbeidsfolk i det hele var sterkt begrenset. | |||
Verkstedene er nu forsynt med helt moderne maskiner, hvor omhyggelighet ved fremstilling av samtlige deler legges for dagen. Herdning og slipning foretas efter moderne metoder. Cylindergodset fremstilles ved elektrisk smeltning, hvorved verkstedet har kunnet få godset nettop av den beskaffenhet man anser for heldigst. Reverseringsmekanismen er særdeles tiltalende konstruert med færrest mulige sliteflater, i motsetning til mange utenlandske konstruksjoner. | |||
På større motorer er fabrikken forsøksvis begynt med cirkulerende smøresystem, og resultatet har vist sig meget godt. Under krigen blev bygget endel større motorer, ca. 200 HK. 2-cylindrede og utstyrte med gear. På grunn av en del larm fra det store gear blev dette senere utbyttet med propeller med svingbare blader. Propelleren var tobladet og veiet ca. 1000 kg. Den hadde en diameter av ca. 2 m. mellem vingespissene. Manøvreringen foregikk hydraulisk (med olje). Fabrikken meddeler, at om-styringen var så lettvint, at den kunde foretas av en 10 års gutt. Antagelig er dette den største vridbare propeller som noensinne er bygget her i landet. Fig. 17 viser propelleren med «Skålen» fjernet. Fabrikken har fullt op å gjøre og forbereder utvidelse. I disse dager installeres et førsteklasses moderne cylinderbormaskinanlegg. | |||
=== ''Brødr. Christensen Motorindustri A/S, Oslo'' === | |||
Verkstedet bygger råoljemotoren «Stabil», en 2-takt glødehodemotor. Den er en helt igjennem solid bygget motor, der fremstilles efter moderne prinsipper. Der er i konstruksjonen lagt særlig an på enkelhet. Fabrikken bygger maskiner op til ca. 300 HK. Fig. 18 viser en 2-cylindret 125 HK. «Stabil»-motor, og i fig. 19 ser man en 4-cylindret maskin direkte omstyrbar med trykkluft. I fig. 20 ser man en større farkost forsynt med 160 HK. «Stabil»-motor. Fabrikkens konstruksjoner adskiller sig forøvrig ikke særlig fra andre førsteklasses maskiner. Foruten motorer fabrikerer verkstedet en rekke maskindeler, som aksler, tannhjul og lignende, hvor på den har spesialisert sig. | |||
=== ''A/S De Forenede motorbabrikker, Bergen'' === | |||
Fabrikken fremstiller den velanskrevne «Union»-motor. En begeistret mann fra Lofoten skriver til verkstedet: | |||
«— Tar man en avis for sig, så er det næsten det første man ser: «Kjøp norske varer». Derfor for undrer det mig, at der enda kjøpes fiskerimtorer fra utlandet. Særlig nu når den norske motor efter min mening er de utenlandske overlegen. Jeg har nu i 20 år handsammet de forskjellige motorer til finske, svenske, danske og norske, bensin- og petroleumsmotorer. Men den siste norske motoren jeg kjøpte har overtruffet mine dristigste forventninger, hvad kraft, soliditet og fin regulering angår; særlig må nevnes den automatiske vanninnsprøitning, luftregulatoren og platekuplingen. Der for fiskere: gå ikke til utlandet når de skal ha motor, nu når de norske er overlegne, og ennu ett: hvad tap er det ikke for vedkommende når han midt i sesongen skal ha en reservedel fra utlandet. Hold Dem til norske motorer, de er best og billigst.» Disse ord sier i grunnen det som behøves å sies om «Union»-motoren. Det er mannen frå fangsfeltet som har talt. Motorfagmannen som kanskje ikke har personlig kjennskap til «Union»-motoren behøver forresten kun å gjennemlese fabrikkens illustrerte katalog for å forstå, at der står gedigen teknisk innsikt bak fabrikasjonen av denne motor. Fig. 21 viser en en-cylindret «Union»-motor. Man vil legge merke til den tiltalende korte rammekonstruksjon. Fig. 22 viser en 2-cylindret type. Man vil for begge typer legge merke til den godt sammenbyggede og lett tilgjengelige konstruksjon av kupling og reverseringsmekanismen. Fig. 23 viser «Union»-motoren sett akterfra. Fig. 24 og 25 viser et par forskjellige fartøityper med «Union»-motorer. | |||
=== ''A/S Motoren «Rap», Oslo.'' === | |||
Fabrikken blev startet i 1907 og oprinnelig finansiert av skibsreder Fred. Olsen. Det nuværende selskap blev konstituert i 1910. Den første «Rap»-motor blev prisbelønnet i Bergen samme år som den blev fremstillet. Moderne verktøi efter amerikansk mønster blev allerede ved starten lagt til grunn for fabrikasjonen. Motoren har stadig undergått forbedringer og blev atter prisbelønnet på jubileumsutstillingen i 1914. Den forarbeides efter presisjonsmål så nøiaktig, at reservedeler kan leveres fra lager hele kysten rundt. Fabrikken har også skaffet sig en særlig godt utdannet montørstab. Leveransene er steget fra år til år, slik at fabrikken hvad antall leverte motorer pr. år angår, nu inntar en lederstilling. Også på oversjøiske markeder har «Rap»-motoren trengt inn, likeså til Færøy og Island. — Fig. 2 6—28 viser forskjellige utførelser av «Rap»-maskiner og fig. 29 viser fiskerfartøier med 17 HK. «Rap»-motorer. Fig. 30 viser en meget benyttet passasjerbåt i Oslofjorden med «Rap»-motor. | |||
=== ''A/S Nabbetorp Mek. Verksted, Fredrikstad.'' === | |||
Firmaet leverer motoren «Sterk». Det optok fabrikasjon av bensinmotorer i 1910 og har gjennem årene levert 2- og 4-taktmotorer såvel 1- som 2-cylindrede. I de senere år har fabrikasjonen omfattet mest 4-takt-motorer, hvilke igjen er spesialisert i i-cylindrede motorer fra 4 til 7 HK. Disse er særlig solid bygget. I året 1912 optokes fabrikasjonen av glødehodemotorer av 2-takttypen for drift med petroleum og råolje. Disse omfatter mindre 1-cylindrede størrelser fra 4 til 15 HK. De er av enkel og solid konstruksjon og meget godt anskrevne blandt fiskerne. — Fig. 31 viser en 2-takt glødehodemotor «Sterk» og fig. 32 en 4-takt bensinmotor «Sterk». Fabrikken har funnet et godt marked for disse småmotorer der anvendes til bankefiske, spesielt nordenfor Trondhjem. Såvel bensin som glødehodemotoren har også ofte funnet anvendelse til stasjonære øiemed, f. eks. til drift av tåkelure. Fabrikkens spesialtype i småmotorer vil bli utstillet så vel på landsutstillingen i Trondhjem som på Østfoldutstillingen i Sarpsborg inneværende år. | |||
=== ''A/S Sterkodder, Kristiansund N.'' === | |||
Verkstedet har optatt fabrikasjon av 2-takt motorer der nu er helt utprøvet. Motoren leveres under merket «Sterkodder» med vridbar innsprøitningsspiss og arbeider uten, eller ved større belastninger med ubetydelig vannforbruk. Motoren er bygget efter norske Veritas’ fordringer. Lagerne er lett demontable bronselagre med patentmetall. Koblingen er forsynt med spennfjær, og dens bevegelige deler er utført av støpestål. De største motorer leveres direkte omstyrbare med fast propeller, eller med omstyrbare propellerblade. Alle motorer er bygget med henblikk på lett til gjengelighet til alle deler for eftersyn og tilfreds stiller fordringene til en førsteklasses fiskerimotor. Fig. 33 viser en fiskerbåt med 25 HK. «Sterkodder»-motor. | |||
=== ''Brødrene Brunvoll — Motorfabrikk, Molde.'' === | |||
Fabrikken, som sees på fig. 34, leverer 2-takt tungtbyggede glødehodemotorer for drift med petroleum eller råolje. Cylinderlokket er forsynt med svingbar innsprøitningsspiss, hvorved behagelig gang ved alle belastninger kan opnåes. — Fig. 35 viser en 1-cylindret «Brunvoll»-motor. Typen er som det vil sees av tiltalende kort konstruksjon, med vertikal innkapslet centrifugalregulator som virker direkte på brennstoffpumpene. Ved en heldig konstruksjon og et nøiaktig arbeide er der opnådd meget god reguleringsevne. — Fig. 36 viser en 2-cylindret «Brunvoll»-motor. Tidspunktet for brennstoffinnsprøitningen kan varieres under gang. — | |||
Fabrikken leverer maskiner optil 180 HK. med still-bare propellerblade. Motorer over ca. 30 HK. har igangsetning med trykkluft. 4-cylindrede motorer leveres optil 320 HK. Fabrikken leverer også spill og annet utstyr for fiskeribedrift. Fig. 37 og 38 viser snitt og billede av spill samt monterings skisse for samme. Fabrikatet er meget godt anskrevet og har stor utbredelse. | |||
=== ''Helseth — Motorfabrikk, Molde.'' === | |||
Fabrikken har siden 1909 fabrikert fiskerimotorer. Typen er en vanlig 2-takt glødehodemotor for drift med råolje og utføres i størrelser fra 4 HK. og opover. Den mest utbredte type er fra 20 til 50 HK. Den er av helt moderne konstruksjon. Samtlige deler er lett tilgjengelige for inspeksjon eller utskiftning. | |||
Regulatoren er en vertikal skruhjulsdrevet centrifugalregulator helt innkapslet og med adgang til å variere innsprøitningsvinkelen under maskinens gang. — Fig. 39 og 40 viser 2 forskjellige utførelser av henholdsvis 6—8 HK. og 8—10 HK. «Helseth»-motorer. Reverseringsmekanismen består av en solid flatgjenget skrue direkte festet til omstyringslageret. Skruen beveges ved konisk justerbar tannhjulsutveksling. Man vil legge merke til den tiltalende lukkede konstruksjon. | |||
=== ''Fredrikstad Motorjabrik A/S, Fredrikstad.'' === | |||
Fabrikken blev anlagt i 1909 og var en av de første som optok fabrikasjonen av forgassermotorer med elektrisk tenning som 2- eller 4-taktmotorer og for drift med bensin og petroleum. Motorene utføres i størrelser optil 60 HK., under det kjente merke «F. M.» i 1- til 6-cylindrede motorer. Bedriften arbeidet sig hurtig frem til en betydelig industri og måtte et par ganger gå til større utvidelser. I 1914 erholdt «F.M.»-motoren høieste utmerkelse på jubileumsutstillingen. Senere har denne motor alltid inntatt en lederstilling innen sin gren i branchen, og foruten et stort innenlandsk marked nyder fabrikken også godt av en ikke så liten eksport. Motoren har stor utbredelse så vel til fiskeri som til lystbruk, og også innen den norske marine. Fig. 41 og 42 viser henholdsvis en i-cylindret og 4-cylindret type av særdeles tiltalende konstruksjon. Alle «F.M.»-motorer leveres med originale Robert Bosch magneter, og over 6 HK. tillike med Bosch impulsstarter. I forbindelse med motorene leveres også ferdige kraftagregater for elektrisk lys, kompressorer, pumpeanlegg etc. | |||
For tiden er under bygning en moderne patentslipp, for slippsetning av fartøier inntil 80 fots lengde og 9 fots dypgående. Fabrikken som sees på fig. 43 i eksteriør og fig. 44 i interiør er en i alle deler førsteklasses utstyrt fabrikk med de mest mo derne arbeidsmaskiner og metoder. | |||
=== ''A/S Real Motorfabrik, Oslo.'' === | |||
I 1920 kom «Real»-motoren inn på markedet. Og fabrikken måtte utvide sin virksomhet allerede 3 år efter. Motoren leveres som 2- eller 4-takt for gassermaskiner med elektrisk tenning. Til tenningen anvendes Bosch-magnet som er innbygget i motoren med vanntett kapsel, således at motoren fungerer like sikkert i den verste sjøsprøit. Motoren er konstruert for drift med bensin eller petroleum. En meget god forgasningsanordning, seiv for drift med petroleum, bevirker at maskinen går praktisk talt røkfritt. Maskinen har et tiltalende utseende og en gjennemkonstruert utførelse gjør at den er lett tilgjengelig for eftersyn og demontering. Hovedfabrikasjonen er lagt på 4-taktmaskinen, som leveres fra 3 til 10 HK. og én cylinder, og fra 6 til 16 HK. for 2-cylindrede typer. 4-cylindrede motorer leveres på bestilling helt op til 50 HK. | |||
Fig. 45 viser en liten 2 HK. 2-taktmotor. Fig. 46 en i-cylindret 4-taktmotor med innebygget gear og innkapslet magnet. Fig. 47 og 48 viser en 4-cylindret 4-takttype, likeledes med innebygget gear og innkapslet magnet. Maskinene vinner stadig større utbredelse blandt fiskere og innen lystflåten. | |||
=== ''Øveråsens Motorfabrik og mek. Verksted.'' === | |||
Verkstedet har gjennem mange år vært landskjent for sine utmerkede landmotorer som fabrikeres under merket «Trygg»-motorén. Denne er tilkjent flere førstepriser på utstillinger. Således gull medalje på utstillingen i 1914. Motoren er en horisontal 4-taktmotor med åpent vannkjølesystem, hvilket bevirker at den kan plaseres og flyttes hvor som helst uten hensyn til rørledninger eller vannbeholdere. Motoren er en kombinert bensin- og petroleumsmotor og representerer utvilsomt toppen av hvad som kan bys på området. Fabrikkens siste type har en rekke forenklinger og forbedringer, og fabrikken betegner den med rette: «Den moderne landbruksmotor». Særlig må fremheves en frem ragende forgaserkonstruksjon. Brennstofforbruket er helt nede i 230 gr. pr. HK.t. — Fig. 49 viser en «Trygg»-motor montert på jernslede. Fig. 50 viser «Trygg»-motor på stålvogn. Den har en meget stor utbredelse over det hele land, og har efter at den kom på markedet efter hvert slått sine utenlandske konkurrenter av markedet. Den leveres på tre- eller jernslede, eller på stålvogn. Mindre typer også på bærebår. | |||
med | Firmaet leverer også utmerkede båtmotorer. Den nye type «Viking» som sees på fig. 51 er en 4-takt bensinmotor av fremragende konstruksjon. Den leveres på 5 HK. helt innkapslet fra for til akter med gear eller vridbar propeller. Magnet og cirkulasjonspumpe drives av en felles høitliggende aksel. | ||
Magneten er av Bosch’ fabrikat. Helt moderne prinsipper er lagt til grunn for så vel konstruksjon som fabrikasjon av denne tiltalende båtmotor. — For uten denne leverer også fabrikken en 3 HK. båtmotor av 2-takttypen som sees på fig. 52. Videre er fabrikken kjent for sine sneploger for biler og omnibusser samt for fremragende forgaser konstruksjoner for så vel biler som motorer. Forgaserne leveres under merket «Simplex», og har ved avgjort pålitelige prøver vist sig å være de mest kjente utenlandske konstruksjoner helt overlegne. Firmaet har eget støperi som leverer et utmerket støpegods såvel i jern som metall. | |||
<nowiki>*</nowiki> | |||
Ovenstående redegjørelse er ikke nogen fullstendig oversikt over alle norske motorfabrikker og de av disse fremstilte motorer; der finnes adskillig flere sådanne, som der for nærværende ikke er anledning til å vie nogen omtale. | |||
Sideversjonen fra 27. jul. 2026 kl. 09:47
Norske motorer.
Av maskiningenior Ulf Worm-Petersen.
Publisert i 1930 i Jernindustri.
I. Oversikt over norske motorer og motorfabrikker, deres utvikling og utbredelse samt konkurransen fra utlandet.
Det var omkring årene 1904/05 vi her i landet optok fabrikasjonen av forbrenningsmotorer av 2-takttypen, den type som idag praktisk talt er enerådende innen var fiskerinæring.
Tidligere var det 4-takttypen som var enerådende pa vårt dengang sterkt begrensede marked Disse blev for en meget stor del dels importert fra utlandet, kanskje vesentlig fra Danmark, og dels blev de bygget eller ofte kun sammensatt under licens fra utenlandske fabrikker. Vår fiskerflåte var da vesentlig en flåte under seil, og selv om maskinkraften allerede forlengst hadde begynt å vinne terreng i farkostene med de tungtbyggede og voluminose 4-taktmotorer, så blev der dog ikke noen fart i avlosningen fra seil til motor.
Det var først da den enkle ventilløse norskbyggede 2-taktmotor blev fremstillet fabrikkmessig, at maskinkraften begynte sin seiersgang i vår fiskerflâte — en flåte som idag teller ca. 22 300 merkepliktige fiskefarkoster, hvorav ca. 17 500 eller omtrent 80% er motordrevne med tilsammen over 200 000 hk., og hvor vel å merke det helt dominerende antall motorer er levert av norske verksteder med norsk kapital og norske arbeidere og bragt pả markedet gjennem de norske verksteders egne folk, for endelig å bli montert i farkostene av norske montorer for våre norske fiskere.
Det kan muligens ha sin betydning å ha dette for diet, at en så vidt ung industri som altså nu kan feire sitt 25 ars jubileum, i skarp konkurranse med utenlandsk, har vart i stand til & tilfredsstille de strenge krav, som selvsagt stilles og må stilles av en sả farefull naringsvei som fiskeribedrift langs vår varhårde og stormfulle kyst. (I ovenstående opgave er ikke medregnet alle de mindre farkoster, som ikke er merkepliktige samt tallrike andre for forskjellige piemed).
Det helt forsvinnende antall ulykker som ảr om annet finner sted i form av forlis taler også sitt tydelige sprog om en motor, som er fortrinlig avpasset for den norske kyst og for den norske fisker.
Det har gjennem årene kanskje ikke vært for mange områder hvor vi har vært selvhjulpne, men forskjellige omstendigheter har her truffet forholdsvis heldig sammen. — En sjofarende nasjon med litt av en sjømannssjel i hver kropp, en kystbefolkning som kjenner havet og dets luner — den smale strand hvor verksted og motorkonstruktoren er inn pả livet av sjomannen og fiskeren, hvor konstruktoren inngående kjenner fiskerens virke og hans
krav, har alt sammen vært faktorer, som i forbindelse med planmessige forsok og, undersøkelser under dyktige ingeniprers ledelse har fremelsket vår fiskerimotortype av idag.
Den medfodte sjomannsmessige ansvarsfølelse under fremstilling av motorene har kanskje, med fiskerens tarv for die, ofte dominert pa bekostning av det for fabrikkene rent forretningsmessig sett
gunstigste i gieblikket, idet fabrikkene ofte har hatt vanskelige kår, men takket være ovenfor nevnte omstendigheter, har vi idag pa dette område en industri hvis marked, under forutsetning av en mere gjennemført utenriks-handelsrepresentasjon, nảr som helst kan utvides til langt storre felter pả det utenlandske marked.
Begynnelsen er allerede gjort av bedriftene selv, idet flere av våre motorfabrikker eksporterer motorer, men der er ennu ikke kommet det nodvendige system i vår offentlige handelsrepresentasjon i utlandet, og bedriftene mangler ennu den nødvendige orientering for å kunne dra nytte av de utenlandske markeder.
Det er dog ikke bare som fiskerimotorer at den norske 2-taktmotor er slått gjennem. Man kan imidlertid kanskje med en viss rett si, at det var pả grunn av sukcessen her, at den også fikk anvendelse og utbredelse pa tallrike andre områder, til stasjonært bruk som landbruksmotorer, til motor- lokomotiver, winsher og spill etc. etc., og man kan kanskje ogsa si, at dens seiersgang i fiskerflåten
var en medvirkende arsak til at 4-taktmaskinen efterhvert fant sig nye felter, hvor den rettelig og bedre horer hjemme, og hvor den heller ikke fullt ut kan erstattes av 2-taktmotoren, f. eks. som mindre forgassermaskiner.
I vårt lands jubileumsår 1914 kunde vi da ogsa mote op pa jubileumsutstillingen med en samling motorer, som vakte beundring i alle kretser, og med forbrukstall som var helt uovertrufne. Her blev provet motorer med sa lave forbrukstall som 230 gr. pr. HK.t. for en 12 HK. «Levahn»-motor 0g 227 gr. pr. HK.t. for en 50 HK. «Grei»-motor. Samtlige provede motorer blev underkastet inngående prover pả en provestasjon under en jury bestående av våre dyktigste ingeniprer pả omrâdet.
Hertil kom inngaende sjøprøver (prover i bảt), hvorunder inngikk såvel fullkraftsprover som tomgangsprover samt varighets- og manoverprover etc.
Samtlige fabrikker viste utmerkede og tallrike helt
fremragende resultater.
Det er klart, at et sả stort felt som det norske
motormarked ikke har undgått den utenlandske
industris opmerksomhet. Den har naturligvis for- lengst sett, at her var en glimrende mulighet for
«Geschåft», og utallige og hoist forskjelligartede
energiske bestrebelser har da ogsa gjennem arene vart gjort i den hensikt å erobre markedet for sig, og det både ved smukke forespeilinger og vakre løfter; og utenlandske agenter og andre driver den dag
idag de samme energiske bestrebelser av alle kref- ter. — Og kreftene er store og ofte lumske og slett ikke ufarlige for vår motorindustri. Den dag kan
meget godt komme - dersom vi ikke er pa vakt
— at hele vår fiskerflåte er blitt en kasteball i den
utenlandske storindustris hender. Det kan her vare
pả sin plass å minne om faren ved at utenlandske leverandorer leverer motorer pa kreditt mot pant i
fartpiet.
Det karakteristiske for de utenlandske agenters
bestrebelser, og kanskje nettop det som best illustrerer den norske fiskerimotors fortrinlighet er, at
de ikke nettop er så energiske i sin direkte salgsvirksomhet for sine maskiner, som i et systematisk
«oplysningsarbeide» som alltid går ut pả & soke ả
bevise hvor gammeldagse, avlegse og uokonomiske
våre norske fiskerimotorer er. «Vi må op med
trykkene». — «Vi mả ha dieselmotorer». Vi må
bort med ditt og avskaffe datt. Vi må kjope utenlandske produkter for enhver pris, og aller helst
slike som er fremstillet ved et eller annet stort
verksted, inne i midten av Europa et steds, hvor man kanskje ennu ikke har sett havet, men hvor
man har en godt utviklet forretningssans. En agent
for en utenlandsk dieselmotor har f. eks. utgitt en
brosjyre, hvor han soker a gi det utseende av, at
det forst var efter at liketrykksmotorer kom pả
markedet, at våre hjemlige fabrikanter av frykt for denne konkurrent av alle krefter sokte å forbedre sine typer og «sokte» & fremstille 2-takt
glodehodemotorer. Dette er jo stikk i mot hvad der
foreligger, idet 2-takt glodemotorer var på markedet her lenge for noen 2-takt-liketrykksmotor
(dieselmotor). - Et moment som ogsả mả tas i betraktning er, at der dessverre også fra vår hoieste
tekniske lereanstalt, «Norges Tekniske Hoiskole»,
— riktignok gjennem en utlending, som har fâtt
ansettelse der, doseres: «Bort med de norske
fiskerimotorer og inn med de utenlandske dieselmotorer». Der henvises herom til artiklens 2net
avsnitt.
Når der ovenfor har vært nevnt norske fiskeri- motorer av 2-takttypen som den enerådende, sâ
menes samtidig hermed motorer med glodekule eller glodehode og av vertikal type for drift med
petroleum eller råolje. Den horisontale type finner
kun anvendelse til stasjonart bruk.
En kort beskrivelse av den vertikale type i sammenligning med den eldre 4-taktmaskin kan kanskje vare pa sin plass.
Man hadde lenge betraktet det som en mangel
ved 4-taktmotorer, at der kun utførtes positivt arbeide for hvert 4de slag, d.v.s. for hver annen omdreining av veivakselen, idet iste slag av stemplet
(Iste takt) bevirket innsugning av brennstoff og
luft, znet slag kompressjon av blandingen, 3dje slag positivt arbeide (ekspansjonsslaget), og 4de
slag utblåsning av forbrenningsproduktene.
Man forsokte derfor å forandre virkemåten slik
at stemplet skulde fả en arbeidsimpuls for hver omdreining av veivakselen, hvilket den nu fár ved de
såkalte 2-taktmotorer. Her har man altså kun et
kompressjonsslag og et arbeidsslag. Innsugningsog utblåsningsslagene bortfaller som sådanne. Istedet renspyles cylindren for forbrenningsprodukter ved slutten av arbeidsslaget samt får sin tilforsel av
frisk blanding i begynnelsen av kompressjonsslaget,
idet stemplet er iferd med å vende. - En stor del
av de forbrente gasser forlater herved cylinderen
under den såkalte forutstromningsperiode med relativt stor hastighet pả grunn av det overtrykk som
er etablert ved slutten av ekspansjonsslaget. Den
gjenstående rest utblåses naturligvis da mere eller
mindre fullstendig for de forskjellige motorer, be- -roende pa hvor fullkomment den er konstruert. Den såkalte glodekule (glodehode) mả forenn
motoren kan settes igang ophetes med en såkalt
blaselampe. Motoren har i veivhuset innbygget
ventilklapper, som styres automatisk ved trykkvariasjonene i veivhuset, hvilket altsả sammen med
cylinder og stempel også kommer til å fungere som
luftpumpe.
Hele motoren blir ved dette system enklest mulig, uten tvangstyrte ventiler, som ved 4-taktmoto- ren var utsatt for sterk varme og derfor ofte var
usikre.
Hvad startning av motorene angảr, sả har i det
minste én av våre storste fabrikker allerede for
flere ar siden optatt problemet: «elektrisk og фiеblikkelig start» til losning, og har sả vidt kan forstảes lost dette helt tilfredsstillende. Der blir senere
i korte drag beskrevet prinsippet herfor.
En motor konstruert efter ovenfor beskrevne
system og som arbeider med moderate trykk byr
en for fiskeren helt overlegen garanti for palite-lighet. Driftsstans av mer alvorlig art forekommer
praktisk talt aldri.
Det er klart, at det har en for vårt lands fiskerinæring enorm betydning, at maskiner til dens store flâte kan fảes i vårt eget land. Det gjelder jo en
flåte som for bare de merkepliktige farkosters vedkommende utgjor mere enn 22 000 fartpier. Denne
veldige norske fiskerflåte er fordelt langs hele vår lange kyst og danner ryggraden for hele fiskerinaringen. Hele fiskeribefolkningen, d. v. s. praktisk talt hele vår kystbefolkning, er direkte avhengig av denne flåte. Den er bemannet med utelukkende norske fiskere, som i mere enn 25 ar har fått sine
maskiner fra alle de norske motorfabrikker som
likeledes er fordelte langs vår lange kyst. Fra disse
fabrikker kan fiskerne fả veiledning i bruk av maskinene, fa reservedeler, få reparert sine maskiner
eller fa nye og bedre maskiner efter hvert som utviklingen gar frem, og efter hvert som de må fornyes.
I krigstilfelle vil en sadan flåte fordelt som den er kysten rundt med norsk bemanning som er stedkjent i alle sund og ved alle holmer kunne komme til å spille en meget stor rolle, og da vil det jo kan- skje spille enda storre rolle, at vi ogsa har vảr egen motorindustri og ikke blir avhengig av de da stengte utenlandske markeder. Bare én ubetydelig manglende reservedel kan da bety ineffektivitet. Det kan derfor ikke fremholdes kraftig nok, hvor betydningsfullt det er at vår fremragende motorindustri med de for vår kyst vel avpassede og ypperlige glodehodemotorer helt og fullt blir utviklet og fortsatt som hittil uten pavirkning fra utlandets helt andre forhold eller av utenlandske fabrikata, som er mindre driftsikre, men som sokes presset inn pả oss. Nedenfor skal narmere omtales endel av våre mest kjente fabrikker og deres produkter.
A. Gulowsen A/S, Oslo.
Er en av landets eldste motorfabrikker og det firma som fremfor noe annet har vært banebrytende for vår motorindustri i sin almindelighet og ganske særlig for innfærelse av motorkraft i vår fiskerflåte.
Det er mer enn 25 år siden firmaet fremstillet sine 2-takt «Grei»-motorer. Denne motortype var i mange ar fremover forbillede for flere fabrikkers motorfremstilling. Fig. I viser en gammel «Grei»-motor.
Efter hvert som maskiner sendtes ut på markedet, sorget fabrikken for å holde sig å jour pả selve fangstfeltet, og den forfulgte hurtig de erfaringer fiskerne gjorde med dette nye fremdriftsmiddel.
Typen blev forøvrig noenlunde tidlig fremstillet ogsả som stasjonar motor for landbruk, skogdrift og småindustri. Av mere spesielle opgaver som firmaet har vært stillet overfor kan nevnes konstruksjon og bygning av forskjellige maskiner til krigsbruk. Eksempelvis byggedes der under krigen flyvemaskinmotorer samt andre mindre transportable anlegg til forskjellige diemed beregnet på feltbruk. Fig. 2 viser en aeroplanmotor fra A. Gulowsen.
Hovedinteressen har dog gjennem arene stadig ligget i utviklingen av «Grei»-motoren som marine- motor, en utvikling som til enhver tid har funnet sted i kontakt og rapport med sjømannen, fiskeren, losen og forbrukeren, i det hele - kort sagt i kontakt med den der stiller de strenge og nodvendige krav til en pålitelig kraftkilde pa apent hav eller i en farlig skjærgård. Resultatet er blitt en type som er kjent og skattet langs hele vår lange kyst, hvor «Grei»-motorer selvsagt finnes i et meget stort antall.
Firmaet har lost problemet: «Den ideelle fiskerimotor» pả en måte som har skaffet det kjøpere av
«Grei»-motorer hele verden over.
I jubileumsåret 1914 satte firmaet rekord i lavt brennstofforbruk for sine motorer, idet der under provningen av en jury bestående av våre fremste
eksperter viste sig at en 50 HK. en cylindret «Grei»motor hadde et forbruk av kun 227 gr. pr. HK.t. Kravene til den driftssikre, ekonomiske, holdbare fiskerimotor okedes imidlertid stadig, og firmaet
blev — takket vare sin årvåkenhet med selve fangstfeltet og livet der — det som selv stillet sig de storste krav og derfor stadig lå foran. Driftsforhold og metoder var ofte hoist forskjellige for de forskjellige fiskerier. Det gjaldt derfor å kunne tilfredsstille alle, og i typen «Nygrei» har firmaet
efter alt a domme funnet en nar sagt fullkommen losning. Denne maskin kan kort karakteriseres som en motor med moderate trykk og lave temperaturforholde, driftssikker og okonomisk med feilfri
tomgang og ingen vanninnsproitning. Fig. 3 viser et norsk fiskerfartoi med «Nygrei»-motor og fig. 4 viser en encylindret «Nygrei»-motor.
De mange anerkjennende uttalelser som forelig ger og som firmaet stadig mottar tyder også pả en særdeles heldig losning.
Hvis noen enkelt egenskap ved denne maskin skulde nevnes, måtte det kanskje vare den ypperlige reguleringsevne, hvilket jo er en særdeles viktig egenskap hos en fiskerimotor. Det minimale omdreiningstall meddeles å være sả lavt som ca. ¼-
part av det normale. Fig. 5 viser en 2-cylindret «Nygrei»-motor, hvor man vil legge merke til den
godt innbyggede konstruksjon, som dessuten er utfort med de enkelte hovedenheter greit ordnet for
sả vel montering som inspeksjon. Maskinens manovreringsorganer er farrest mulige, og betjeningen
derfor enklest mulig.
Fabrikasjonen foregår selvfolgelig efter helt moderne prinsipper, hvor samtlige deler er standardisert og fremstillet under toleransemål med en noiaktighetsgrad som muliggjør at alle deler er utbyttbare. Fremstillingen foregår efter et gruppesystem
som muliggjor remplasering av deler på kortest
mulig varsel. De ar «Nygrei» har vart pả markedet
har dessuten vist, at den er en særdeles solid bygget og meget holdbar maskin, som har skaffet den
kjopere i stadig sterkere grad også pa oversjoiske
markeder. Fig. 6-9 viser forskjellige fremmede
lands farkoster forsynt med «Nygrei»-maskiner. En spesiell omtale fortjener den «Nygrei»-type
som er forsynt med elektrisk startanordning.
Ved hjelp av et akkumulatorbatteri sendes en
elektrisk strom gjennem en spesiell glodeplugg som
er anbragt i forbrenningsrummet. Med denne anordning startes motoren momentant, idet glodepluggen straks overtar tenningen. Efter en kort tid
er så den egentlige tennkule blitt tilstrekkelig varm
til å overta tenningen. Herved stiger omdreiningstallet, hvorved en liten dynamo som er direkte tilkoblet motorens hovedaksel og forsynt med en
enkel reguleringsmekanisme, utkobler akkumulatorbatteriet, for samtidig å bringe dette siste under opladning, og selv overta tenningen. Det hele system
virker således helt automatisk. Et maskinagregat
pả to stk. 200 HK. «Nygrei»-motorer er efter dette
system installert i Oslo Brandvesens nye sjosproite.
Startningen utfores med trykkluft. Det elektriske
startanlegg er av Bosch's fabrikat.
Med et slikt arrangement har man jo også adgang til ả skaffe sig elektrisk lys ombord, eller for
kanskje å se saken fra den rette kant: Når man av
sanitære og andre grunne vil ha elektrisk lys ombord, får man samtidig en lettvint adgang til elektrisk start.
Motorer efter dette system vil utvilsomt med
tiden av sig selv vinne innpass i fiskeridistriktene. «Nygrei»-motorer er videre levert til flere radio-stasjoner som Oslo, Ingoy, Fauske, og Kings Bay,
foruten tallrike offentlige institusjoner.
Fig. Io viser en 2-cylindret «Nygrei»-motor av
stasjonar type.
Motorfabrikken «Gideon» A/S, Molde.
Er en av Norges eldste motorfabrikker. Den bygger motorer av enhver art for råolje, petroleum, bensin samt gassmaskiner for kull, koks og ved, og for ethvert bruk, så vel stasjonære som mobile, og marinebruk.
Det er dog vesentlig som fartdismotor den har sin store utbredelse landet over. Oprinnelig levertes «Gideon»-motoren som 4-taktmotor, men da utviklingen gikk i retning av sterkere og sterkere motorer i fartgiene, gikk ogsả «Gideon» over til å fremstille 2-taktmotorer, som nu leveres i alle storrelser fra 4-250 HK., hvilke likesom de eldre typer, har vunnet megen anerkjennelse. I «Gideon» 2-taktmotorene er utvilsomt nyttiggjort de mange års erfaringer og den utvikling motorbygningen gjennem årene har undergått. Figur 1 og 2 viser henholdsvis en eldre og den nyeste konstruksjon av «Gideon»-motoren op til 60 HK. Som sees er så vel friksjonskoblingen som propellens omstyringsmekanisme innbygget i bunnrammen.
Rammelagerne er bygget med lett demontable lagerskåler. I veivhuset er anbragt selvjusterende tetningsringer. Cylindrene og stempler er støpt i spesialgods, som gir hård og tett sliteflate. Topplokket er forsynt med svingbar innsprøitningsspiss med skala, hvorved motoren under alle belastningsforhold arbeider uten vanninnsproitning.
Regulatoren er konstruert som vertikal centrifugalregulator, som under gang kan innstilles for tidligere eller senere innsproitningspieblikk, hvor- ved alltid opnås god økonomi. En i alle deler solid bygget maskin. Samtlige motorer er forsynt med trykksmøreapparat. Foruten motorer leverer fabrikken alle slags båter og fartøier i sjøklar stand, samt bil- og personferjer.
Dessuten spill og styremaskiner og annet utstyr. Bilferjen som sees på fig. 13/14 har selvsagt sin misjon i vårt land med de mange sund og de mange øer, og fabrikken har allerede levert flere av disse ferjer med stort hell.
M. Haldorsen & Søn, Motorjabrikk, Rubbestadnesset.
Fabrikken er en utmerket representant for Vestlandets motorfabrikker, og fabrikatet: «Wichmann»-motoren representerer også noe av det beste som bygges. Fabrikken er vokset op fra et helt ubetydelig verksted, som påbegynte bygning av motorer i året 1903. Nu beskjeftiger fabrikken henimot 100 mann og bygger motorer fra 2 —200 HK.
Fabrikken har vært en av dem som allerede fra første stund har vært i stadig kontakt med fiskernes krav og ønsker. Den har vært lydhør i ordets beste betydning og fiskerne har også lært å sette pris på motoren, som har fått en svær utbredelse i fiskeridistriktene.
Det som fra første stund sprang en i øinene ved «Wichmann»-motoren var de voldsomme dimensjoner, den rent overdådige soliditet. Maskinen var også til å begynne med unødig tung, men det viste at nettop ansvarsfølelsen like overfor opgaven var ledemotivet ved konstruksjonen, og at man i mangel av tilstrekkelig erfaring vilde være på den sikre side. Efter hvert fikk man imidlertid erfaringen og mere moderne tekniske hjelpemidler, godt utdan-nede folk, og fabrikken har gjennem årene stadig bedre grunnfestet sitt renomé som leverandør av solide, førsteklasses fiskerimotorer.
«Wichmann»-motoren er av den tidligere be skrevne 2-takt glødehodemotortype. Fig. 16 viser en 1-cylindret 25 HK. «Wichmann»-motor. Fabrikkens utvikling er så meget mere beundringsverdig som verkstedet jo er beliggende på et sted hvor der i mange år var og for så vidt ennu er store vanskeligheter forbundet med å fremskaffe materialer, likesom adgangen til å skaffe dyktige mekanikere og arbeidsfolk i det hele var sterkt begrenset.
Verkstedene er nu forsynt med helt moderne maskiner, hvor omhyggelighet ved fremstilling av samtlige deler legges for dagen. Herdning og slipning foretas efter moderne metoder. Cylindergodset fremstilles ved elektrisk smeltning, hvorved verkstedet har kunnet få godset nettop av den beskaffenhet man anser for heldigst. Reverseringsmekanismen er særdeles tiltalende konstruert med færrest mulige sliteflater, i motsetning til mange utenlandske konstruksjoner.
På større motorer er fabrikken forsøksvis begynt med cirkulerende smøresystem, og resultatet har vist sig meget godt. Under krigen blev bygget endel større motorer, ca. 200 HK. 2-cylindrede og utstyrte med gear. På grunn av en del larm fra det store gear blev dette senere utbyttet med propeller med svingbare blader. Propelleren var tobladet og veiet ca. 1000 kg. Den hadde en diameter av ca. 2 m. mellem vingespissene. Manøvreringen foregikk hydraulisk (med olje). Fabrikken meddeler, at om-styringen var så lettvint, at den kunde foretas av en 10 års gutt. Antagelig er dette den største vridbare propeller som noensinne er bygget her i landet. Fig. 17 viser propelleren med «Skålen» fjernet. Fabrikken har fullt op å gjøre og forbereder utvidelse. I disse dager installeres et førsteklasses moderne cylinderbormaskinanlegg.
Brødr. Christensen Motorindustri A/S, Oslo
Verkstedet bygger råoljemotoren «Stabil», en 2-takt glødehodemotor. Den er en helt igjennem solid bygget motor, der fremstilles efter moderne prinsipper. Der er i konstruksjonen lagt særlig an på enkelhet. Fabrikken bygger maskiner op til ca. 300 HK. Fig. 18 viser en 2-cylindret 125 HK. «Stabil»-motor, og i fig. 19 ser man en 4-cylindret maskin direkte omstyrbar med trykkluft. I fig. 20 ser man en større farkost forsynt med 160 HK. «Stabil»-motor. Fabrikkens konstruksjoner adskiller sig forøvrig ikke særlig fra andre førsteklasses maskiner. Foruten motorer fabrikerer verkstedet en rekke maskindeler, som aksler, tannhjul og lignende, hvor på den har spesialisert sig.
A/S De Forenede motorbabrikker, Bergen
Fabrikken fremstiller den velanskrevne «Union»-motor. En begeistret mann fra Lofoten skriver til verkstedet:
«— Tar man en avis for sig, så er det næsten det første man ser: «Kjøp norske varer». Derfor for undrer det mig, at der enda kjøpes fiskerimtorer fra utlandet. Særlig nu når den norske motor efter min mening er de utenlandske overlegen. Jeg har nu i 20 år handsammet de forskjellige motorer til finske, svenske, danske og norske, bensin- og petroleumsmotorer. Men den siste norske motoren jeg kjøpte har overtruffet mine dristigste forventninger, hvad kraft, soliditet og fin regulering angår; særlig må nevnes den automatiske vanninnsprøitning, luftregulatoren og platekuplingen. Der for fiskere: gå ikke til utlandet når de skal ha motor, nu når de norske er overlegne, og ennu ett: hvad tap er det ikke for vedkommende når han midt i sesongen skal ha en reservedel fra utlandet. Hold Dem til norske motorer, de er best og billigst.» Disse ord sier i grunnen det som behøves å sies om «Union»-motoren. Det er mannen frå fangsfeltet som har talt. Motorfagmannen som kanskje ikke har personlig kjennskap til «Union»-motoren behøver forresten kun å gjennemlese fabrikkens illustrerte katalog for å forstå, at der står gedigen teknisk innsikt bak fabrikasjonen av denne motor. Fig. 21 viser en en-cylindret «Union»-motor. Man vil legge merke til den tiltalende korte rammekonstruksjon. Fig. 22 viser en 2-cylindret type. Man vil for begge typer legge merke til den godt sammenbyggede og lett tilgjengelige konstruksjon av kupling og reverseringsmekanismen. Fig. 23 viser «Union»-motoren sett akterfra. Fig. 24 og 25 viser et par forskjellige fartøityper med «Union»-motorer.
A/S Motoren «Rap», Oslo.
Fabrikken blev startet i 1907 og oprinnelig finansiert av skibsreder Fred. Olsen. Det nuværende selskap blev konstituert i 1910. Den første «Rap»-motor blev prisbelønnet i Bergen samme år som den blev fremstillet. Moderne verktøi efter amerikansk mønster blev allerede ved starten lagt til grunn for fabrikasjonen. Motoren har stadig undergått forbedringer og blev atter prisbelønnet på jubileumsutstillingen i 1914. Den forarbeides efter presisjonsmål så nøiaktig, at reservedeler kan leveres fra lager hele kysten rundt. Fabrikken har også skaffet sig en særlig godt utdannet montørstab. Leveransene er steget fra år til år, slik at fabrikken hvad antall leverte motorer pr. år angår, nu inntar en lederstilling. Også på oversjøiske markeder har «Rap»-motoren trengt inn, likeså til Færøy og Island. — Fig. 2 6—28 viser forskjellige utførelser av «Rap»-maskiner og fig. 29 viser fiskerfartøier med 17 HK. «Rap»-motorer. Fig. 30 viser en meget benyttet passasjerbåt i Oslofjorden med «Rap»-motor.
A/S Nabbetorp Mek. Verksted, Fredrikstad.
Firmaet leverer motoren «Sterk». Det optok fabrikasjon av bensinmotorer i 1910 og har gjennem årene levert 2- og 4-taktmotorer såvel 1- som 2-cylindrede. I de senere år har fabrikasjonen omfattet mest 4-takt-motorer, hvilke igjen er spesialisert i i-cylindrede motorer fra 4 til 7 HK. Disse er særlig solid bygget. I året 1912 optokes fabrikasjonen av glødehodemotorer av 2-takttypen for drift med petroleum og råolje. Disse omfatter mindre 1-cylindrede størrelser fra 4 til 15 HK. De er av enkel og solid konstruksjon og meget godt anskrevne blandt fiskerne. — Fig. 31 viser en 2-takt glødehodemotor «Sterk» og fig. 32 en 4-takt bensinmotor «Sterk». Fabrikken har funnet et godt marked for disse småmotorer der anvendes til bankefiske, spesielt nordenfor Trondhjem. Såvel bensin som glødehodemotoren har også ofte funnet anvendelse til stasjonære øiemed, f. eks. til drift av tåkelure. Fabrikkens spesialtype i småmotorer vil bli utstillet så vel på landsutstillingen i Trondhjem som på Østfoldutstillingen i Sarpsborg inneværende år.
A/S Sterkodder, Kristiansund N.
Verkstedet har optatt fabrikasjon av 2-takt motorer der nu er helt utprøvet. Motoren leveres under merket «Sterkodder» med vridbar innsprøitningsspiss og arbeider uten, eller ved større belastninger med ubetydelig vannforbruk. Motoren er bygget efter norske Veritas’ fordringer. Lagerne er lett demontable bronselagre med patentmetall. Koblingen er forsynt med spennfjær, og dens bevegelige deler er utført av støpestål. De største motorer leveres direkte omstyrbare med fast propeller, eller med omstyrbare propellerblade. Alle motorer er bygget med henblikk på lett til gjengelighet til alle deler for eftersyn og tilfreds stiller fordringene til en førsteklasses fiskerimotor. Fig. 33 viser en fiskerbåt med 25 HK. «Sterkodder»-motor.
Brødrene Brunvoll — Motorfabrikk, Molde.
Fabrikken, som sees på fig. 34, leverer 2-takt tungtbyggede glødehodemotorer for drift med petroleum eller råolje. Cylinderlokket er forsynt med svingbar innsprøitningsspiss, hvorved behagelig gang ved alle belastninger kan opnåes. — Fig. 35 viser en 1-cylindret «Brunvoll»-motor. Typen er som det vil sees av tiltalende kort konstruksjon, med vertikal innkapslet centrifugalregulator som virker direkte på brennstoffpumpene. Ved en heldig konstruksjon og et nøiaktig arbeide er der opnådd meget god reguleringsevne. — Fig. 36 viser en 2-cylindret «Brunvoll»-motor. Tidspunktet for brennstoffinnsprøitningen kan varieres under gang. —
Fabrikken leverer maskiner optil 180 HK. med still-bare propellerblade. Motorer over ca. 30 HK. har igangsetning med trykkluft. 4-cylindrede motorer leveres optil 320 HK. Fabrikken leverer også spill og annet utstyr for fiskeribedrift. Fig. 37 og 38 viser snitt og billede av spill samt monterings skisse for samme. Fabrikatet er meget godt anskrevet og har stor utbredelse.
Helseth — Motorfabrikk, Molde.
Fabrikken har siden 1909 fabrikert fiskerimotorer. Typen er en vanlig 2-takt glødehodemotor for drift med råolje og utføres i størrelser fra 4 HK. og opover. Den mest utbredte type er fra 20 til 50 HK. Den er av helt moderne konstruksjon. Samtlige deler er lett tilgjengelige for inspeksjon eller utskiftning.
Regulatoren er en vertikal skruhjulsdrevet centrifugalregulator helt innkapslet og med adgang til å variere innsprøitningsvinkelen under maskinens gang. — Fig. 39 og 40 viser 2 forskjellige utførelser av henholdsvis 6—8 HK. og 8—10 HK. «Helseth»-motorer. Reverseringsmekanismen består av en solid flatgjenget skrue direkte festet til omstyringslageret. Skruen beveges ved konisk justerbar tannhjulsutveksling. Man vil legge merke til den tiltalende lukkede konstruksjon.
Fredrikstad Motorjabrik A/S, Fredrikstad.
Fabrikken blev anlagt i 1909 og var en av de første som optok fabrikasjonen av forgassermotorer med elektrisk tenning som 2- eller 4-taktmotorer og for drift med bensin og petroleum. Motorene utføres i størrelser optil 60 HK., under det kjente merke «F. M.» i 1- til 6-cylindrede motorer. Bedriften arbeidet sig hurtig frem til en betydelig industri og måtte et par ganger gå til større utvidelser. I 1914 erholdt «F.M.»-motoren høieste utmerkelse på jubileumsutstillingen. Senere har denne motor alltid inntatt en lederstilling innen sin gren i branchen, og foruten et stort innenlandsk marked nyder fabrikken også godt av en ikke så liten eksport. Motoren har stor utbredelse så vel til fiskeri som til lystbruk, og også innen den norske marine. Fig. 41 og 42 viser henholdsvis en i-cylindret og 4-cylindret type av særdeles tiltalende konstruksjon. Alle «F.M.»-motorer leveres med originale Robert Bosch magneter, og over 6 HK. tillike med Bosch impulsstarter. I forbindelse med motorene leveres også ferdige kraftagregater for elektrisk lys, kompressorer, pumpeanlegg etc.
For tiden er under bygning en moderne patentslipp, for slippsetning av fartøier inntil 80 fots lengde og 9 fots dypgående. Fabrikken som sees på fig. 43 i eksteriør og fig. 44 i interiør er en i alle deler førsteklasses utstyrt fabrikk med de mest mo derne arbeidsmaskiner og metoder.
A/S Real Motorfabrik, Oslo.
I 1920 kom «Real»-motoren inn på markedet. Og fabrikken måtte utvide sin virksomhet allerede 3 år efter. Motoren leveres som 2- eller 4-takt for gassermaskiner med elektrisk tenning. Til tenningen anvendes Bosch-magnet som er innbygget i motoren med vanntett kapsel, således at motoren fungerer like sikkert i den verste sjøsprøit. Motoren er konstruert for drift med bensin eller petroleum. En meget god forgasningsanordning, seiv for drift med petroleum, bevirker at maskinen går praktisk talt røkfritt. Maskinen har et tiltalende utseende og en gjennemkonstruert utførelse gjør at den er lett tilgjengelig for eftersyn og demontering. Hovedfabrikasjonen er lagt på 4-taktmaskinen, som leveres fra 3 til 10 HK. og én cylinder, og fra 6 til 16 HK. for 2-cylindrede typer. 4-cylindrede motorer leveres på bestilling helt op til 50 HK.
Fig. 45 viser en liten 2 HK. 2-taktmotor. Fig. 46 en i-cylindret 4-taktmotor med innebygget gear og innkapslet magnet. Fig. 47 og 48 viser en 4-cylindret 4-takttype, likeledes med innebygget gear og innkapslet magnet. Maskinene vinner stadig større utbredelse blandt fiskere og innen lystflåten.
Øveråsens Motorfabrik og mek. Verksted.
Verkstedet har gjennem mange år vært landskjent for sine utmerkede landmotorer som fabrikeres under merket «Trygg»-motorén. Denne er tilkjent flere førstepriser på utstillinger. Således gull medalje på utstillingen i 1914. Motoren er en horisontal 4-taktmotor med åpent vannkjølesystem, hvilket bevirker at den kan plaseres og flyttes hvor som helst uten hensyn til rørledninger eller vannbeholdere. Motoren er en kombinert bensin- og petroleumsmotor og representerer utvilsomt toppen av hvad som kan bys på området. Fabrikkens siste type har en rekke forenklinger og forbedringer, og fabrikken betegner den med rette: «Den moderne landbruksmotor». Særlig må fremheves en frem ragende forgaserkonstruksjon. Brennstofforbruket er helt nede i 230 gr. pr. HK.t. — Fig. 49 viser en «Trygg»-motor montert på jernslede. Fig. 50 viser «Trygg»-motor på stålvogn. Den har en meget stor utbredelse over det hele land, og har efter at den kom på markedet efter hvert slått sine utenlandske konkurrenter av markedet. Den leveres på tre- eller jernslede, eller på stålvogn. Mindre typer også på bærebår.
Firmaet leverer også utmerkede båtmotorer. Den nye type «Viking» som sees på fig. 51 er en 4-takt bensinmotor av fremragende konstruksjon. Den leveres på 5 HK. helt innkapslet fra for til akter med gear eller vridbar propeller. Magnet og cirkulasjonspumpe drives av en felles høitliggende aksel.
Magneten er av Bosch’ fabrikat. Helt moderne prinsipper er lagt til grunn for så vel konstruksjon som fabrikasjon av denne tiltalende båtmotor. — For uten denne leverer også fabrikken en 3 HK. båtmotor av 2-takttypen som sees på fig. 52. Videre er fabrikken kjent for sine sneploger for biler og omnibusser samt for fremragende forgaser konstruksjoner for så vel biler som motorer. Forgaserne leveres under merket «Simplex», og har ved avgjort pålitelige prøver vist sig å være de mest kjente utenlandske konstruksjoner helt overlegne. Firmaet har eget støperi som leverer et utmerket støpegods såvel i jern som metall.
*
Ovenstående redegjørelse er ikke nogen fullstendig oversikt over alle norske motorfabrikker og de av disse fremstilte motorer; der finnes adskillig flere sådanne, som der for nærværende ikke er anledning til å vie nogen omtale.