Paul Irgens

Fra MotorWiki
Hopp til: navigasjon, søk
Norge Flagg.jpg


Patent 2808
Notis i Trondhjems Adresseavis 1891
Notis i Trondhjems Adresseavis 1891
Irgens motor med gassutviklingsapparat ca 1893
Irgens V-motor med Irgens forgasser ca 1895
1895 Dagbladet - 2. august Paul Irgens
Dagbladet 2. august 1895
Irgens motor til Tollvesenet 1895

En av Norges første motorkonstruktører.

Paul Henning Irgens (født 31. juli 1843 – død 11. september 1923) var en norsk mekaniker, oppfinner og instrumentmaker. Han var født på en gård i Os i Østerdalen. Han kom seg til Kjøbenhavn som 15 åring, og begynte i verkstedlære, og var ferdig utdannet i 1864, og da returnerte han til Norge i noen år, før han igjen reiste ut og jobbet på forskjellig verksteder i England, Frankrike og Tyskland. Irgens er kjent blant motorinteresserte for at han så tidlig som i 1890/91 konstruerte og bygde en forgassermotor som han monterte i en båt og for at han same året konstruerte en automobil med forgassermotor. Motoren var sterkt inspirert av Karl Benz første motor. Irgens tok ut flere patenter på sin forgasser-konstruksjon, både i Norge, Sverige, England, Frankrike, USA, og Tyskland. Irgens returnerte til Kristiania i slutten av 1870-årene, der han åpnet et lite reparasjonsverksted.

Irgens hadde ikke råd til å bygge bilen før på slutten av 1890-tallet. Derimot gjorde han ferdig motoren, og monterte han i en båt i 1891. Han benyttet selv denne båten i mange år. Han leverte også en slik motor til en av lettbåtene til Polarskipet Fram. Man tror at hans fasinasjon for motorer og den lidenskap han hadde for å konstruere dem, kom fra hans besøk på verdensutstillingen i Paris i 1878, der Deutz hadde stilt ut flere gassmotorer.

Automobil

I 1895 flyttet Irgens til Bergen, der han fortsatte å konstruere selvgående vogner. Sammen med en av sine slektninger, Jacob Irgens, konstruerte han en bil med en liggende ensylindret motor. Bilen hadde kraftoverføring med trinnløs utveksling, ved at svinghjulet på motoren hadde kontakt med en forskyvbar friksjonsskive. Det eksisterer et bilde av Irgens i en åpen bil utenfor vognfabrikken til Jakob Irgens fra 1898 , men det er uklart om dette er bilen han konstruerte.

Dampbussen Alpha

I 1899 bygde han sammen med Jacob Irgens en dampdreven «motoromnibuss» med forhjuldrift.

At Irgens benyttet dampmaskin hang sammen med at det bensinmotorene på denne tiden ikke var kraftige nok til å drive et så stort kjøretøy. At bussen hadde forhjulsdrift tyder på at Irgens var en framsynt mann.

I følge en reportasje i Bergens tidende den 28/9-1899 hadde bussen plass til 20 passasjerer, 16 - 18 av disse var sitteplasser . Farten var rundt 15 km/t og under en prøvetur i Bergen kjørte bussen opp Musébakken i Bergen, som har en stigning på 1/7, med 14 passasjerer ombord. Spilldamp ble ledet rundt i bussen, på samme måte som kjølevann fra motoren ledes rundt i dagens busser, noe som gir varme om vinteren. Noen påstår at dette er en av de første kupévarmerne. Bussen ble solgt til Trondhjems omnibusselskab, men planene om å sette den i trafikk møtte mange byråkratiske hindringer og det er ikke kjent om den noen gang ble satt i regulær rutetrafikk.

Motor til Fram

Irgens leverte en motor i 1893 til en av livbåtene til Fram. Motoren fungerte nogenlunde fint i tempererte strøk, men i polare strøk var den bort i mot ubrukelig. Irgens produserte noen få motorer, men de var teknisk avanserte, og folk kunne ikke passe på dem. Det ble ingen suksess å snakke om. Irgens var nok litt tidlig ute med sine ideer, og hadde ikke nok støttespillere som ville være med han hele veien frem til et kommersielt produkt.

Den Første motoren

I JUBILEUMSBOK 1911-1936 fra Kongelig Norsk Motorbåtforening heter det:

År 1891 skal den første motorbåt ha vist sig på Kristianiafjorden. Motoren, en tocylindret petroleumsmotor, var forarbeidet av en mekaniker Paul Irgens fra Kristiania, skriver . "Motorbåten" nr. 2 for 1912. I Teknisk Ukeblad for 12 november 1891 skriver en innsender {overingeniør Roshouw i daværende Kristiania veivesen), som hadde vært med på prøvetur med båten bl. a. følgende: "Efter å ha foretatt flere turer med en liten "dampbåt" hvori hr. Irgens har innsatt en 2 hesters maskin, er vi kommet til den anskuelse at maskinen i alt vesentlig arbeider utmerket godt. Vi må derfor anbefale enhver, som vil anskaffe sig en sådan maskin om å gjøre sig bekjent med denne norske petroleumsmotor, innen man beslutter sig til å gå til utlandet efter den. Det er av hensyn til vår industri meget å ønske, at opfinneren må kunne få gå i gang med fabrikasjonen i stor målestokk, hvorved motoren vil kunne leveres billigst mulig. Det er især for mindre dampbåter, private lystbåter og lignende at disse maskiner egner sig, idet der ikke brukes nogen fyring og således heller Ikke medfører de for sådanne uundgåelige ulemper av røk. smuss o.s.v -- Litt lukt, som nu følger med, vil lettelig kunne fjernes ved en hensiksmessig ventilasjon av maskinen, som forøvrig er lett å betjene"

Herr Irgens hadde uttatt patent på både forgasser og det elektriske induksjonstendapparat, og i de følgende år forarbeldet han flere motorer både for petroleum, gasolin og bensin; men på grunn av manglende kapital måtte det hele snart innstilles.

Irgens og Kverner Brug

Kverner hadde allerede en gassmotor på tegnebrettet i 1882/83, og det finnes en tegning i arkivet av en gassmotor som er påført årstallet 1883. Kverner skjønte at Irgens motgang og mangel på kapital var noe de kunne løse, og de sammen med Irgens kunne yte Daimler og Benz konkurranse. Kontakten med Kværner hadde Irgens ved at han fikk støpt motorene på verkstedet hos Kverner, og Kverner Brug var en stor bedrift på den tiden, og hadde betydelig produksjonskapasitet. Direktør Hiort i Kverner mente at det var mulig å gjøre noe ut av oppfinnelsen. Da tollvesenet ville legge inn årene og ta steget ut i den mekaniserte verden, inngikk Kverner kontrakt om en levering av en motorbåt. Skroget ble bygget ved Moss Væft, og motoren på 10 HK ble bygget av Irgens.

Under teknisk prøvetur høsten 1895, med tollvesenet ombord gikk det galt, en settskrue på en friksjonskobling løsnet, og båten ble umulig å reversere, med det resultatet at båten gikk på en annen båt, og kolliderte med kaia. Tollvesenet ville ikke akseptere båten, og nektet å overta båten, og det var starten på en 2 år lang krangel om båten. Kverner tilbød 2000 kroner til tollvesenet, men tollvesenet ville ha alle 5000 kroner de hadde innbetalt. Løsningen kom i 1897 da ledelsen betalte tollvesenet tilbake det innskutte beløpet, Kverner solgte skroget for 1500 kroner, men motoren ble de ikke kvitt. Alt tyder på at dette var nådestøtet for båtmotorer fra Irgens side. Etter at det ble kjent at tollvesenet ikke ville ha båten, og at motoren var hovedårsaken, solgte Irgens verkstedet sitt i Kristiania, og flyttet til Bergen, for å forfølge sin andre lidenskap, biler. Vi kjenner ikke til noen andre båtmotorer fra Irgens hånd etter dette. Kværner eide nå patentene på forgasseren, og tennsystemet, og forholdet mellom Irgens og Kværner var nok litt dårligere en før prøveturen.

Når alt kommer til alt så sa Ægidius Elling at motoren fungerte godt, og at arbeidet til igens var løst godt både teoretisk og praktisk. (Oppdatert språk til nåtid) Så motoren hadde sikkert noe for seg, men den løse settskruen ødela ryktet til Irgens, og umuliggjorde flere motorer til det offentlige.


Kilder

Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter