Jonas Hesselman

Knut Jonas Elias Hesselman ( Født 9. April 1877 i Å församling , Östergötland – Døde 20 Desember 1957 i Nacka ) var en svensk oppfinner med mange patenter knyttet til Dieselmotoren.

Jonas Hesselman begynte sin karriere hos AB Diesels Motorer (senere Atlas Diesel og Atlas Copco ), grunnlagt i 1898 av Marcus Wallenberg , som produserte dieselmotorer på tysk lisens fra Rudolf Diesel.

Etter kort tid ble Hesselmann designsjef. I løpet av sin tid hos Diesels Motorer (1899-1916) gjorde han en rekke oppfinnelser, for eksempel den reversible dieselmotoren (1904), som gjorde at rotasjonsretningen til motoren kunne endres. Dette var et viktig krav for bruk i skip som må forover og bakover. Fra 1903 produserte Diesels Motorer verdens første skipsdieselmotorer for elvetankeren på 820 tonn fra Branobel , Vandal . På grunn av mangelen på reversering ble drivsystemene designet for å være dieselelektriske.

I 1908 patenterte Hesselman en ny drivstoffinjektor. Ytterligere forbedringer fulgte i 1913.

I 1909 kjøpte Benz-Werke lisensen for reverseringsprosessen for totakts marine dieselmotorer fra Hesselman. Dampmaskinen på forskningsskipet Fram , bygget i 1892 , ble erstattet av en dieselmotor av denne typen til Amundsens sydpolekspedisjon i 1909 .

Etter at AB Diesels Motorer fusjonerte med Atlas for å danne Nya AB Atlas i 1917, forlot Hesselman selskapet og åpnet sitt eget designkontor. I 1920 patenterte han en flerdrivstoffmotor med direkte innsprøytning og gnistenning. I 1925 presenterte han Hesselman-motoren basert på den, som kunne drives med både bensin og diesel.

I samarbeid med AEG videreutviklet han de saktegående totaktsdieselmotorene bygget på lisens av Burmeister og Wain som skipsfremdrift. Disse dobbeltvirkende store dieselmotorene, kjent som AEG-Hesselmann-maskiner, var utstyrt med hans patenterte injeksjonsdyser for direkte innsprøytning og den tidligere nødvendige luftkompressoren for luftinnsprøytning var ikke lenger nødvendig  .

For å markedsføre patentene og oppfinnelsene grunnla han selskapet "Hesselman Motor Corporation AB"  . I 1941 solgte Hesselman sin interesse i Hesselman Motor Corporation og trakk seg.

Jonas Hesselman konstruerrte også elektrisk utstyr til både biler og traktorer, noe som la grunnlaget for Hesselman Elhydraulik, som i dag heter Haldex Hydraulics. I 1970 utviklet Hesselman Elhydraulik et hydraulisk bakløft for lastebiler, som fremdeles har stor utbredelse. I 1929 ble Hesselman tildelt Ingenjörsvetenskapsakademiens gullmedalje «för tekniskt vetenskapligt arbete för förbränningsmotorernas, särskilt dieselmotorns, fulländande». I 1934 ble han innvalgt som leder av Kungliga Vetenskapsakademien.