Mandals Motorfabrik

Fra MotorWiki
Revisjon per 8. apr. 2018 kl. 17:14 av Graf Benzin (diskusjon | bidrag) (Ryddet tekst og fullført tabeller over modeller.)
Hopp til navigering Hopp til søk
Norge Flagg.jpg

Mandals Motorfabrik Klemsdal og Søstrand Mantek AS

Marna Motor AS


Mandals Motorfabrik ble etablert i 1918. Historien skal ha det til at Ole Klemsdal, som da drev Sleipner i Fredrikstad, engang på høsten 1917 gikk og vandret rundt i Kristiansand, på utkikk etter en billig tomt, der han kunne bygge et serviceverksted for Sleipner. Han fant ikke noen tomt der, men ble fortalt at han burde reise til Mandal, for der var det billige tomter å få. Det endte med at han fikk kjøpt en tomt på Malmø i Mandal, som frem til da hadde tilhørt båtbygger Malmø. Oles sønn, Johan Klemsdal fikk til sutt ansvaret for serviceverkstedet, og de økonomiske realitetene var slik at de ikke kunne leve bare av å ha service på Sleipner, og han begynte å tegne en motor, som de skulle produsere selv. Og dermed ble det til produksjonen av motorer, som startet i 1923 under navnet Marna. Den første motoren var den etterhvert så berømte 3,5 HK, som det enda finnes eksemplarer av. Navnet på motorene kommer fra et lokalt navn for Mandalselva, Marna.

Marnamotoren ble etterhvert et ikon for hele øst- og sørlandskystens fiske- og fritidsflåte, både med sitt grønne farge og sin karakteristiske lyd. Det ble produsert over 30.000 motorer fra 3 til 48 hestekrefter før Marna gikk konkurs i 1984. Etter konkursen ble Mantek AS ble startet opp. Mantek produserte og solgte reservedeler til de fleste Marna-motorer. I 1994 endret firmaet navn til Marna Motor AS. I dag foregår produksjon og salg av reservedeler og en beskjeden produksjon av en 10-15 hestekrefters motor, MB 10 A.Bedriften levde videre med begrenset produksjon, service og vedlikehold.

Modeller

Hos Marna Motorfabrikk ble det først bare produsert bensinmotorer. I 1934 started de også produksjon av dieselmotorer, da de introduserte modellen ACRO. Alle motorene fra Mandals Motorfabrikk var 4-taktere:

Bensinmotorer

Model Sylindre Ytelse

i HK

Turtall Boring x Slag Volum Produksjonsår Notater
Type A 1 3,5 850 95 x 1932 - Begge versjoner hadde helstøpt sylinder med skråstilt manifold og tennmagnet.
4,5 850 105 x 1925 -
Type B 1 6 1928 - 1950 Hadde separat topp og sylinder og ble levert med tennmagnet. Kunne leveres med

lukket eller åpen kobling. Bauer-Nilsentrykksmøreapparat var også et alternativ.

Type C 2 6-8 90 x 1925 -
Type F 4 16-24 1939 - 1959 Tennmagnet.
Type FF 4 24-32 Tennmagnet.
Type H 1 3,5 850 1932 - 1960 Hadde separat topp og sylinder og var utstyrt med tennmagnet og vertikal manifold.

Koblingshus var uten egne festelabber. Basismodell hadde vekesmøring men

trykksmøreapparat var også tilgjengelig (ikke Bauer-Nilsen).

4,5 850 100 x
5 110 x
Type K 2 6-9 90 x 1932 - 1960
8-11 100 x
Type K1 1 4 900 1947 - 1951 Tennmagnet.
Type R1 1 4 / 6 1958 - 1970 HK-antallet ble bestemt av hvorvidt den hadde reduksjonsgir eller ikke.
Type R2 2 8 90 x 100 Utstyrt med sveivstart, tennmagnet og Zenith-forgasser.
Type RG12 2 12 90 x 100 1969 - 1972 Oppgradert versjon med dynastart og tenningssystem med batteri og coil.
Type S 4 10 / 15 88,9 x 1970 - Denne modellen er også kalt Volvo Penta MB10A eller Marna MB10A.
Type T 4 12 / 17 88,9 x 2001 - Dette var en oppgradert versjon av type S. Den har samme boring som type S

men har lengre slaglengde og litt større brennkammer.

Dieselmotorer

Model Sylindre Ytelse

i HK

Turtall Boring x Slag Volum Produksjonsår Notater
ACRO 1 5-7 1934 - 1942 En av de første kommersielle dieselmotorene produsert i Norge.

Ble levert både som båt- og stasjonærmotor.

Type DV1 1 11 1954 - 1957
Type DV2 2 16
Type L2 2 18 1965 - 1972
Type M1 1 8 / 12 1958 - 1969
Type M2 2 16 / 24 1958 - 1974
Type M3 3 24 / 36
Type M4 4 48
Type M42 4 42 1972 - 1974 Uten turbo.
Type M58T 4 58 Med turbo.
Type Y 4 200 1962 - 1963 Største motor levert fra fabrikken.
Type 8D 1 8

Nøkkelpersoner

  • Ole Fritjof Klemsdal (1923 - 2008) var sønn av fabrikkeier Johan Klemsdal (1897 - 1981) og husmor Borghild Flemming (1895-1975). Foruten eierskap i bedriften var han også engasjert i politikken som representant for Høyre i Vest-Agder.[1]
  • Ole Søstrand
1918 Stiftelse av Mandals Motorfabrik
1933 - Marna - Ingen over, ingen ved siden.

Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter

Kilder

http://marna.no/motorer/