Mandals Motorfabrik: Forskjell mellom revisjoner

Fra MotorWiki
Hopp til navigering Hopp til søk
(Lagt ved manglende data i tabell over bensinmotorer.)
(Ryddet tekst og fullført tabeller over modeller.)
Linje 13: Linje 13:


== Modeller ==
== Modeller ==
Hos Marna Motorfabrikk ble det først bare produsert bensinmotorer. I 1934 started de også produksjon av dieselmotorer, da de introduserte modellen ACRO.
Hos Marna Motorfabrikk ble det først bare produsert bensinmotorer. I 1934 started de også produksjon av dieselmotorer, da de introduserte modellen ACRO. Alle motorene fra Mandals Motorfabrikk var 4-taktere:
 
=== Bensinmotorer: ===
'''Type A:''' dette var en 1-sylindret, 4-takt, sideventilert bensinmotor på 3,5hk (boring: 95mm) eller 4,5 hk (boring:105mm). Begge versjonene hadde helstøpt topp og sylinder med tennmagnet og skråstilt manifold. Produksjonen startet for 4,5hk-modellen i 1925 og 3,5hk-modellen i 1932. Når de gikk ut av produksjon er heller usikkert.[[Fil:Marna B 6hk 15.jpg|miniatyr|Marna type B 1940-modell. Eier og foto: Jacob J. Håland, Tysvær.]]
'''Type B:''' dette var en 1-sylindret, 4-takt, sideventilert bensinmotor på 6hk. Denne modellen hadde sylinder og topp støpt separat med tennmagnet og vertikal manifold. Den ble levert med påhengt koblingshus som gav motoren totalt fire motorfester. Den ble også levert med åpen kobling. Styring for propellstigning måtte monteres separat. Den kunne også leveres med trykksmøreapparat fra [http://semidiesel.no/Sm%C3%B8reapparater/bauer%20nielsen%20%5Bnorge%5D/galleri.html Bauer-Nilsen Haugesund]. Denne modellen ble produsert fra 1928 til 1950.
 
'''Type C:''' dette var en 2-sylindret, 4-takt, sideventilert bensinmotor på 6-8hk (boring: 90mm). Modellen hadde sylinder og topp støpt separat og var utstyrt med tennmagnet. Produksjonen startet i 1925.
 
'''Type F:''' dette var en 4-sylindret, 4-takt, sideventilert bensinmotor på 16-24hk. Motoren var utstyrt med tennmagnet. Denne modellen ble mye brukt i mindre fiskebåter (Dory-båter). Denne modellen ble produsert fra 1939 til 1959.
 
'''Type FF:''' dette var en 4-sylindret, 4-takt, sideventilert bensinmotor på 24-32hk. Motoren var utstyrt med tennmagnet.
 
'''Type H:''' dette var en 1-sylindret, 4-takt, sideventilert bensinmotor på 4hk (Boring: 100mm) eller 5hk (Boring: 110mm). Denne modellen hadde sylinder og topp støpt separat med tennmagnet og vertikal manifold. Modellen ble levert med påhengt koblingshus uten egne festelabber. De fleste av disse motorene ble levert med vekesmøring men trykksmøreapparat var også tilgjengelig. Denne modellen ble produsert fra 1932 til 1960.
 
'''Type K1:''' dette var en 1-sylindret, 4-takt, sideventilert bensinmotor på 5 hk. Motoren hadde tennmagnet og ble produsert fra 1948 til 1951.
 
'''Type K:''' dette var en 2-sylindret, 4-takt, sideventilert bensinmotor på 6-9 hk (Boring: 90mm) eller 8-11hk (Boring: 100mm). Begge versjonene hadde tennmagnet og ble produsert fra 1932 til 1960.
 
'''Type R1:''' dette var en 1-sylindret, 4-takt, sideventilert bensinmotor på 4-6hk (Boring: 90mm). Modellen var utstyrt med tennmagnet, sveivstart og ble levert med Zenith-forgasser. Hvorvidt den var reknet som 4hk eller 6hk var bestemt om den var levert med reduksjonsgir. De fleste var levert uten reduksjongir. Denne modellen ble produsert fra 1958 til 1970.
 
'''Type R2:''' dette var en 2-sylindret, 4-takt, sideventilert bensinmotor på 8-12hk (Boring/slag: 90x100mm). Modellen var utstyrt med tennmagnet, sveivstart og ble levert med Zenith-forgasser. Senere ble en ny versjon av denne modellen introdusert: '''RG12'''. På denne versjonen ble sveivstart og tennmagnet byttet ut med dynastart og tenningssystem med batteri og spole. De fleste av disse motorene ble levert som type RG12 med reduksjonsgir og fast propell, og var dermed som 12hk å rekne. Basismodellen R2 ble produsert samtidig som lillebroren; 1958 til 1970. RG12 ble produsert fra 1969 til 1972.
 
'''Type S:''' dette var en 2-sylindret, 4-takt bensinmotor på 10-15 hk (Boring: 88,9mm). Denne modellen er også kalt Volvo Penta MB10A eller Marna MB10A. Basismodellen er levert uten reduksjonsgir og er reknet som 10 hk (15 hk med reduksjon). Fra Marna ble denne motoren levert med reverseringsgir og 2-bladet vribar propell. Denne modellen ble produsert f.o.m 1970.
 
'''Type T:''' dette var en oppgradert versjon av type S. Den har samme boring som type S men har lengre slaglengde og litt større brennkammer. Produksjonen av denne modellen startet i 2001.
 
=== Dieselmotorer: ===
'''Marna ACRO:''' dette var en av de første dieselmotorene som ble serieprodusert i Norge. Den var en 1-sylindret, 4-takt dieselmotor på 5-7hk med åpent vippetøy. Den ble anvendt både som båt- og stasjonærmotor. Den ble produsert fra 1934 til 1942.
 
'''M-serien:''' dette var en serie 4-takt dieselmotorer med 1 til 4 sylindre og boring-slag lik 105 x 125mm. Individuelle data på motorene var:
 
'''M1:''' 8-12hk, produsert fra 1958 til 1969
 
'''M2:''' 16-24hk, produsert fra 1958 til 1974
 
'''M3:''' 24-32hk, produsert fra 1958 til 1974
 
'''M4:''' 48-58hk, produsert fra 1958 til 1974. Denne modellen ble også kalt '''M58T''' ettersom den yter 58 hk og ble levert med turbo. Denne motoren ble også levert som M42 på 42hk og uten turbo, produsert mellom 1972 og 1974.
 
'''Type L2:''' 2-sylindret, 4-taktmotor på 16-18hk produsert mellom 1965 og 1972.
 
'''Type DV1:''' 1-sylindret, 4-taktmotor på 7-11hk produsert mellom 1954 og 1957.
 
'''Type DV2:''' 2-sylindret, 4-taktmotor på 12-16 produsert mellom 1954 og 1957.
 
'''Type Y:''' dette var en 4-sylindret dieselmotor på 200hk, og er den største motoren som ble produsert hos Marna. Den ble bare produsert i en kort periode fra 1962 til 1963.
 
Data om motorer er hentet fra fabrikkens [http://marna.no/motorer/ hjemmeside]


=== Bensinmotorer ===
{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
|+Marna bensinmotorer
|+
!Model
!Model
!Sylindre
!Sylindre
!Ytelse
!Ytelse
i HK
!Turtall
!Turtall
!Boring x Slag
!Boring x Slag
!Volum
!Volum
!Produksjonsår
!Produksjonsår
!Notater
|-
|-
| rowspan="2" |Type A
| rowspan="2" |Type A
Linje 79: Linje 35:
|
|
|1932 -  
|1932 -  
| rowspan="2" |Begge versjoner hadde helstøpt sylinder med skråstilt manifold og tennmagnet.
|-
|-
|4,5
|4,5
Linje 93: Linje 50:
|
|
|1928 - 1950
|1928 - 1950
|Hadde separat topp og sylinder og ble levert med tennmagnet. Kunne leveres med
lukket eller åpen kobling. [http://semidiesel.no/Sm%C3%B8reapparater/bauer%20nielsen%20%5Bnorge%5D/galleri.html Bauer-Nilsen]trykksmøreapparat var også et alternativ.
|-
|-
|Type C
|Type C
Linje 100: Linje 59:
|90 x
|90 x
|
|
|1925 -
|
|
|-
|-
Linje 108: Linje 68:
|
|
|
|
|
|1939 - 1959
|Tennmagnet.
|-
|-
|Type FF
|Type FF
Linje 117: Linje 78:
|
|
|
|
|Tennmagnet.
|-
|-
| rowspan="3" |Type H
| rowspan="3" |Type H
Linje 125: Linje 87:
|
|
| rowspan="3" |1932 - 1960
| rowspan="3" |1932 - 1960
| rowspan="3" |Hadde separat topp og sylinder og var utstyrt med tennmagnet og vertikal manifold.
Koblingshus var uten egne festelabber. Basismodell hadde vekesmøring men
trykksmøreapparat var også tilgjengelig (ikke Bauer-Nilsen).
|-
|-
|4,5
|4,5
Linje 143: Linje 109:
|
|
| rowspan="2" |1932 - 1960
| rowspan="2" |1932 - 1960
|
|-
|-
|8-11
|8-11
|
|
|100 x
|100 x
|
|
|
|-
|-
Linje 156: Linje 124:
|
|
|1947 - 1951
|1947 - 1951
|Tennmagnet.
|-
|-
|Type R1
|Type R1
Linje 164: Linje 133:
|
|
| rowspan="2" |1958 - 1970
| rowspan="2" |1958 - 1970
|HK-antallet ble bestemt av hvorvidt den hadde reduksjonsgir eller ikke.
|-
|-
|Type R2
|Type R2
Linje 171: Linje 141:
|90 x 100
|90 x 100
|
|
|Utstyrt med sveivstart, tennmagnet og Zenith-forgasser.
|-
|-
|Type RG12
|Type RG12
Linje 179: Linje 150:
|
|
|1969 - 1972
|1969 - 1972
|Oppgradert versjon med dynastart og tenningssystem med batteri og coil.
|-
|-
|Type S
|Type S
Linje 184: Linje 156:
|10 / 15
|10 / 15
|
|
|88,9 x
|
|
|
|1970 -
|
|Denne modellen er også kalt Volvo Penta MB10A eller Marna MB10A.
|-
|-
|Type T
|Type T
|4
|4
|12 / 17
|
|
|
|88,9 x
|
|
|
|2001 -  
|2001 -  
|Dette var en oppgradert versjon av type S. Den har samme boring som type S
men har lengre slaglengde og litt større brennkammer.
|}
|}
=== Dieselmotorer ===
{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
!Model
!Model
!Sylindre
!Sylindre
!Ytelse
!Ytelse
i HK
!Turtall
!Turtall
!Boring x Slag
!Boring x Slag
Linje 213: Linje 192:
|
|
|1934 - 1942
|1934 - 1942
|
|En av de første kommersielle dieselmotorene produsert i Norge.
Ble levert både som båt- og stasjonærmotor.
|-
|-
|DV1
|Type DV1
|1
|1
|11
|11
Linje 224: Linje 204:
|
|
|-
|-
|DV2
|Type DV2
|2
|2
|16
|16
Linje 232: Linje 212:
|
|
|-
|-
|L2
|Type L2
|2
|2
|18
|18
Linje 241: Linje 221:
|
|
|-
|-
|M1
|Type M1
|1
|1
|12
|8 / 12
|
|
|
|
Linje 250: Linje 230:
|
|
|-
|-
|M2
|Type M2
|2
|2
|24
|16 / 24
|
|
|
|
Linje 259: Linje 239:
|
|
|-
|-
|M3
|Type M3
|3
|3
|36
|24 / 36
|
|
|
|
Linje 267: Linje 247:
|
|
|-
|-
|M4
|Type M4
|4
|4
|48
|48
Linje 275: Linje 255:
|
|
|-
|-
|M42
|Type M42
|4
|4
|42
|42
Linje 282: Linje 262:
|
|
|1972 - 1974
|1972 - 1974
|Uten turbo.
|-
|Type M58T
|4
|58
|
|
|
|
|
|Med turbo.
|-
|-
|M58T
|Type Y
|4
|4
|58
|200
|
|
|
|1962 - 1963
|Største motor levert fra fabrikken.
|-
|Type 8D
|1
|8
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|Turbo
|}
|}



Revisjonen fra 8. apr. 2018 kl. 17:14

Norge Flagg.jpg

Mandals Motorfabrik Klemsdal og Søstrand Mantek AS

Marna Motor AS


Mandals Motorfabrik ble etablert i 1918. Historien skal ha det til at Ole Klemsdal, som da drev Sleipner i Fredrikstad, engang på høsten 1917 gikk og vandret rundt i Kristiansand, på utkikk etter en billig tomt, der han kunne bygge et serviceverksted for Sleipner. Han fant ikke noen tomt der, men ble fortalt at han burde reise til Mandal, for der var det billige tomter å få. Det endte med at han fikk kjøpt en tomt på Malmø i Mandal, som frem til da hadde tilhørt båtbygger Malmø. Oles sønn, Johan Klemsdal fikk til sutt ansvaret for serviceverkstedet, og de økonomiske realitetene var slik at de ikke kunne leve bare av å ha service på Sleipner, og han begynte å tegne en motor, som de skulle produsere selv. Og dermed ble det til produksjonen av motorer, som startet i 1923 under navnet Marna. Den første motoren var den etterhvert så berømte 3,5 HK, som det enda finnes eksemplarer av. Navnet på motorene kommer fra et lokalt navn for Mandalselva, Marna.

Marnamotoren ble etterhvert et ikon for hele øst- og sørlandskystens fiske- og fritidsflåte, både med sitt grønne farge og sin karakteristiske lyd. Det ble produsert over 30.000 motorer fra 3 til 48 hestekrefter før Marna gikk konkurs i 1984. Etter konkursen ble Mantek AS ble startet opp. Mantek produserte og solgte reservedeler til de fleste Marna-motorer. I 1994 endret firmaet navn til Marna Motor AS. I dag foregår produksjon og salg av reservedeler og en beskjeden produksjon av en 10-15 hestekrefters motor, MB 10 A.Bedriften levde videre med begrenset produksjon, service og vedlikehold.

Modeller

Hos Marna Motorfabrikk ble det først bare produsert bensinmotorer. I 1934 started de også produksjon av dieselmotorer, da de introduserte modellen ACRO. Alle motorene fra Mandals Motorfabrikk var 4-taktere:

Bensinmotorer

Model Sylindre Ytelse

i HK

Turtall Boring x Slag Volum Produksjonsår Notater
Type A 1 3,5 850 95 x 1932 - Begge versjoner hadde helstøpt sylinder med skråstilt manifold og tennmagnet.
4,5 850 105 x 1925 -
Type B 1 6 1928 - 1950 Hadde separat topp og sylinder og ble levert med tennmagnet. Kunne leveres med

lukket eller åpen kobling. Bauer-Nilsentrykksmøreapparat var også et alternativ.

Type C 2 6-8 90 x 1925 -
Type F 4 16-24 1939 - 1959 Tennmagnet.
Type FF 4 24-32 Tennmagnet.
Type H 1 3,5 850 1932 - 1960 Hadde separat topp og sylinder og var utstyrt med tennmagnet og vertikal manifold.

Koblingshus var uten egne festelabber. Basismodell hadde vekesmøring men

trykksmøreapparat var også tilgjengelig (ikke Bauer-Nilsen).

4,5 850 100 x
5 110 x
Type K 2 6-9 90 x 1932 - 1960
8-11 100 x
Type K1 1 4 900 1947 - 1951 Tennmagnet.
Type R1 1 4 / 6 1958 - 1970 HK-antallet ble bestemt av hvorvidt den hadde reduksjonsgir eller ikke.
Type R2 2 8 90 x 100 Utstyrt med sveivstart, tennmagnet og Zenith-forgasser.
Type RG12 2 12 90 x 100 1969 - 1972 Oppgradert versjon med dynastart og tenningssystem med batteri og coil.
Type S 4 10 / 15 88,9 x 1970 - Denne modellen er også kalt Volvo Penta MB10A eller Marna MB10A.
Type T 4 12 / 17 88,9 x 2001 - Dette var en oppgradert versjon av type S. Den har samme boring som type S

men har lengre slaglengde og litt større brennkammer.

Dieselmotorer

Model Sylindre Ytelse

i HK

Turtall Boring x Slag Volum Produksjonsår Notater
ACRO 1 5-7 1934 - 1942 En av de første kommersielle dieselmotorene produsert i Norge.

Ble levert både som båt- og stasjonærmotor.

Type DV1 1 11 1954 - 1957
Type DV2 2 16
Type L2 2 18 1965 - 1972
Type M1 1 8 / 12 1958 - 1969
Type M2 2 16 / 24 1958 - 1974
Type M3 3 24 / 36
Type M4 4 48
Type M42 4 42 1972 - 1974 Uten turbo.
Type M58T 4 58 Med turbo.
Type Y 4 200 1962 - 1963 Største motor levert fra fabrikken.
Type 8D 1 8

Nøkkelpersoner

  • Ole Fritjof Klemsdal (1923 - 2008) var sønn av fabrikkeier Johan Klemsdal (1897 - 1981) og husmor Borghild Flemming (1895-1975). Foruten eierskap i bedriften var han også engasjert i politikken som representant for Høyre i Vest-Agder.[1]
  • Ole Søstrand
1918 Stiftelse av Mandals Motorfabrik
1933 - Marna - Ingen over, ingen ved siden.

Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter

Kilder

http://marna.no/motorer/