Forskjell mellom versjoner av «Fredriksvern Motorverksted»

Fra MotorWiki
Hopp til: navigasjon, søk
m (Liten endring)
m (Totaktere)
 
Linje 25: Linje 25:
  
 
==== Totaktere ====
 
==== Totaktere ====
Den første modellen, som ble introdusert i 1916 var en liten 2-takter på 2,5 HK. I motsetning til mange andre produsenter (FM, Sleipner) hadde Kvik løst topplokk med 5 bolter. I følge konstruktørene gjorde dette det enklere å utforme kompresjonsrommet, og de fremhevet at totakterne deres var lette å regulere, også tomgang. De første totakterne hadde ikke vribart propellanlegg eller frikopling, så båten måtte roes i posisjon og så startes. Denne ulempen førte til at man ganske snart begynte å montere vribart propellanlegg, innkjøpt utenfra.  
+
Den første modellen, som ble introdusert i 1916 var en liten 2-takter på 2,5 HK. Støpemodellene var i all hovedsak gjort ferdige i Fredrikstad i 1915, og bunnramme og nedre del av sylinder er svært like med FMs totakter fra samme tid. Dette tyder mer et samarbeid enn plagiat, i og med at miljøet var lite.
  
2,5 hk ble snart avløst av en 3 hk motor, det vites ikke om dette er en lettere trimmet 2,5 eller om det er en nykonstruksjon. Ca 1919 fikk alle Kvik motorer svinghjulsmutter, mot tidligere kile.   
+
I motsetning til FM og Sleipner hadde Kvik separat topplokk festet med 5 bolter. I følge konstruktørene gjorde dette det enklere å utforme kompresjonsrommet, og de fremhevet at totakterne deres var lette å regulere, også på tomgang. De første totakterne hadde ikke vribart propellanlegg eller frikopling, så båten måtte roes i posisjon og så startes. Denne ulempen førte til at man ganske snart begynte å montere vribart propellanlegg, innkjøpt utenfra.
 +
 
 +
2,5 hk ble snart avløst av en 3 hk motor, det er sannsynligvis bare snakk om en oppgradering av kraftangivelsen, og motorene er ellers like. Ca 1919 fikk alle Kvik motorer svinghjulsmutter, mot tidligere kile.   
 
[[Fil:Kvikk 5-6 hk 1930.jpg|miniatyr|5-6 hk Kvikk fra mellomkrigstiden. 4-takt. ]]
 
[[Fil:Kvikk 5-6 hk 1930.jpg|miniatyr|5-6 hk Kvikk fra mellomkrigstiden. 4-takt. ]]
 
Det ble også laget en 4 hk totakter, som er en oppskalert utgave av 3-hesteren. Begge totakterne ble produsert fram til 50-tallet.  
 
Det ble også laget en 4 hk totakter, som er en oppskalert utgave av 3-hesteren. Begge totakterne ble produsert fram til 50-tallet.  

Nåværende revisjon fra 6. nov. 2019 kl. 12:15

Norge Flagg.jpg

Aktive som motorprodusent: 1916-1964

Antall motorer produsert: Ca 2300

Viktigste produkt: Bensinmotorer 2,5 - 7 hk

Lokalisert i: Stavern

Fredriksvern Motorverksted, 1917. Den opprinnelige trebygningen var på 55 m2. Smia er ennå ikke kommet til.
Den første Kvik motoren fra 1916
Kvik 3hk, No.39, 1917-modell. Foto: Jacob J. Håland.
Fredriksvern Motorverksted 1947. Foto Fjellanger Widerøe (frigitt). Nærmest til venstre ser vi taket på Stavern Båtbyggeri. Til høyre Fiskernes hus, satt opp på dugnad 1946. Så det var kort vei til kundene.
1919 Fredriksvern Motorverksted Kvik.png
Øp kvikk.jpg
Kvikk FA-2 fra 1944, originalmotor i stavernsjekta Z-96. Foto Dag Høibø.
Reklame for Kvikk fra 1951

Fredriksvern Motorverksted ble grunnlagt på Steinrevet i Fredriksvern (nåværende Stavern) i 1916 av Fritz Nyegaard og Ole Martin Olsen. Nyegaard var motormekaniker, Olsen var dreier. Begge hadde bakgrunn fra miljøet på Nabbetorp i Fredrikstad, og hadde bånd til de andre pionerene derfra. Via oppdrag for Nabbetorp på 1910-tallet, med montasje av motorer rundt omkring på Østlandet, bestemte de seg i 1915 for å etablere motorverksted i Fredriksvern (Stavern fra 1930). Nyegaards sønn Jens, som tok over driften i 1945, var oppkalt etter Jens Johansen, grunnlegger av Færd Motorverksted på Bure, som også hadde bakgrunn fra Nabbetorp. Nyegaard og Olsen var likeverdige partnere i Fredriksvern Motorverksted. De produserte også motorvinsjer med Kvik-motor, kalt "Stavern-vinsjen"[1].

Etter Fritz Nyegaards tidlige død i 1944, ble selskapet snart omorganisert som aksjeselskap, med Jens Nyegaard som største eier. Olsen var med som motorkonstruktør til pensjonsalder.

I dag eksisterer firmaet under navnet Fremo AS. Motor No.1 fra 1916 eksisterer ennå i firmaets eie. Den gamle verkstedbygningen på brygga ble revet i 1969, da firmaet forlengst hadde flyttet til større lokaler i den gamle reperbanen i Helgeroaveien i Stavern.

Kvik-motoren

Ved Fredriksvern Motorverksted ble det produsert bensinmotorer, både som 2- og 4-taktere.

Totaktere

Den første modellen, som ble introdusert i 1916 var en liten 2-takter på 2,5 HK. Støpemodellene var i all hovedsak gjort ferdige i Fredrikstad i 1915, og bunnramme og nedre del av sylinder er svært like med FMs totakter fra samme tid. Dette tyder mer på et samarbeid enn plagiat, i og med at miljøet var lite.

I motsetning til FM og Sleipner hadde Kvik separat topplokk festet med 5 bolter. I følge konstruktørene gjorde dette det enklere å utforme kompresjonsrommet, og de fremhevet at totakterne deres var lette å regulere, også på tomgang. De første totakterne hadde ikke vribart propellanlegg eller frikopling, så båten måtte roes i posisjon og så startes. Denne ulempen førte til at man ganske snart begynte å montere vribart propellanlegg, innkjøpt utenfra.

2,5 hk ble snart avløst av en 3 hk motor, det er sannsynligvis bare snakk om en oppgradering av kraftangivelsen, og motorene er ellers like. Ca 1919 fikk alle Kvik motorer svinghjulsmutter, mot tidligere kile.

5-6 hk Kvikk fra mellomkrigstiden. 4-takt.

Det ble også laget en 4 hk totakter, som er en oppskalert utgave av 3-hesteren. Begge totakterne ble produsert fram til 50-tallet.

Firetaktere

Totakteren fikk snart følge av en enkel og konvensjonell firetakter på 3 hk. Denne kan kjennes igjen på skrå flens for manifolden, senere Kvikk fikk vertikal flens som var enklere å produsere. Fremo antyder at denne motoren ble introdusert 1917, noe som synes tidlig, siden firmaet var etablert i 1916 og produksjonen av 2.5 hk var nettopp startet opp.

På tyvetallet ble det laget en stor 4-takter på 5-6 hk, men det er ikke kjent om noen av denne er bevart. Denne hadde også skrå flens mellom manifold og blokk. Den var basis for en tosylindret prototype på 12 hk.

3-hesteren ble etterhvert erstattet av en kraftigere 4-takter på 4 hk, som ble populær fram til krigen. Alle Kvik firetaktere har eksosuttaket på styrbord side, som var ukonvensjonelt, da fiskerne foretrakk å ha det på babord side.

Ca 1948 ble 4-hesteren avløst av en nykonstruert 4,5 hk med register gående i oljebad. Denne motoren fikk betegnelsen FB-2 og fikk etterhvert frikopling og bakstart kjøpt inn av Sleipner. Motoren ble produsert fram til firmaet sluttet å lage motorer i 1964. 4,5 hk kan kjennes igjen på at ventilproppene er i jern mot tidligere bronse, samt det utbygde registeret med eget oljereservoir.

Ca 1940 kom Kvikks største serieproduserte motor, FA-2, på 6-7 hk. Denne ble produsert sammen med FB-2. I motsetning til FA-2 har den ikke oljekammer til registeret. En slik motor kan beskues og ikke minst høres i Stavernsjekta Z-96, som siden 1944 har beholdt den originale Kvikk 6-7 hesteren med frikopling og bakstart.

Alle firetaktere som ble produsert ved Fredriksvern Motorverksted var sideventilerte og med helstøpt topp.

Noen modeller som ble produsert ved fabrikken var:

Kvikk motorer - hoveddata
Modell Ytelse Turtall Sylindre Boring / Slag Vekt

Kg

Takt Notat
2,5 HK 1 2 Første motor introdusert 1916
3 HK 1 90 x 90 2
4 HK 1 100 x 100 2
3 HK 800 1 4 1920? - 1933?
5 - 6 HK 800 1 4 1920? - 1930?
4 HK 1 4 1933 - 1946?
FB-2 4,5 HK 800 1 105 x 120 120 4 Utstyr A: Svinghjulsstart  uten frikopling.
FA-2 6 - 7 HK 800 1 115 x 150 137 4 Utstyr A: Svinghjulsstart  uten frikopling.

Prototyper

Prototypen til to-sylindret 12 hk Kvikk.

Rundt 1924 hadde fabrikken klar en prototype av en 2-sylindret motor. Den var basert på to sylindere fra 6 hk-motoren, på en spesiallaget bunnramme. Produksjonen av denne ble skrinlagt ettersom den ble for dyr å produsere. Det finnes en ukomplett motor som er basert på 3 eller 4 hk sylindere, så det er tydelig at det ble eksperimentert mye med dette.

En gang på 50-tallet utviklet de en moderne 2-sylindret motor på 8-10 hk, med løst topplokk, etter lignende mal som Marna K og FM L, og dette gikk så langt at en prototype ble bygget. På grunn av redusert etterspørsel ble dette prosjektet skrinlagt, til tross for at støpeformer og plugger var ferdige til produksjon. Den ferdigstilte prototypen står på utstilling på Fremo. I steden ble det i hovedsak satset på de ensylindrede FA-2 og FB-2. Den siste motoren produsert ved fabrikken ble levert i 1964.

Navn

Produktet hadde navnet Kvik med en K fram til rett før krigen. I tråd med rettskrivningsformen fikk motoren en ekstra K i navnet etter dette.

Farge

Alle Kvikk motorer var mellomgrønne, fram til ca 1948, da de gikk over til en mellomgrå farge. Dette skjedde ikke samtidig med at navnet ble endret, men noen år senere.

Kvikk i dag

To komplette Kvikk installasjoner. Den grønne motoren er en 30-talls 4 hk med åpen frikopling (og uoriginale ventilpropper). Den grå motoren er en 50-talls 4,5 hk med lukket frikopling fra Sleipner.
Kvikk prototype fra ca 1950. Tosylindret motor m løst topplokk, 8-10 hk. Ble ikke satt i produksjon.

Fredriksvern Motorverksted produserte totalt ca 2300 motorer. På grunn av redusert deletilgang på 70-tallet er Kvikk i dag en sjelden motor. Det er saltvannskjølingen som har tatt knekken på de aller fleste.

Referanser

2. Fredriksvern Motorverksted 75 år i energiens tjeneste. Jubileumsbok 1991

Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter


Første bidrag 22. jul. 2016 kl. 12:20