Fredrikstad Motorverksted

Fra MotorWiki
Revisjon per 1. okt. 2019 kl. 08:12 av Allsidius (diskusjon | bidrag) (Utfyllende om tidlige motorer, lagt til bilde)
Hopp til navigering Hopp til søk
Norge Flagg.jpg
FM en sommerkveld i 2015
1916 F.M. Motoren.jpg
1917 Fredriksstad motorfabrikk.jpg
1918 FM adresse.jpg
1920 FM Motoren.jpg
Reklame for FM Morris (1939)
FM type H2
FM Reklame fra 1952, Tromsø Maskinforretning
FM reklame fra 1953
FM type L2
FM oversikt over motorer 1960
Fra 1962
Forside av reklamebrosjyre for FM motorer

A/S Fredrikstad Motorverksted
Fredriksstad Motorfabrik AS
Fredrikstad Motorfabrikk AS


Fabrikken ble startet av Chr. Halvorsen i 1910 under navnet Fredrikstad Motorverksted. Til å begynne med het motorene Standard, før navnet ble endret til F.M. for å unngå forveksling med engelske Standard.

I 1922 vart fabrikken solgt på tvangsauksjon til Fredrikstad Privatbank.

I 1923 ble fabrikken kjøpt av et nyetablert aksjeselskap med Peder Sigvart Karstensen i spissen. Navnet ble endret til Fredrikstad Motorfabrik AS.

I 1937 overtok Per Nann Karstensen leiinga av firmaet etter far sin.

I 1981 overtok Brødrene Reinhold Andreassen firmaet. Firmaet vart deretter gradvis bygd ned til ein underleverandør til industrien.

FM-motorer ble produserte frem til produksjonen ble lagt ned i 1985. Dog ble det bygget en liten serie motorer frem til 1998. Det produseres enda reservedeler, som den eneste av Fredrikstadmotorene. Totalt har FM produsert 23000 motorer, av disse utgjør dieselmotorer en meget liten del.

Rett før andre verdenskrig lanserte de to firesylindrete motorer på 12 og 24 HK, og en sekssylindret motor på 40 HK som hadde navnet "FM Morris".

De vanligste motorene

FM produserte mange forskjellige motorer, og mange kraftige flersylindrede motorer som i enkelte tilfeller var basert på importerte long-blocks som ble marinisert i Fredrikstad. Men det er de mindre en og to-sylindrede bensinmotorene som er mest kjent og som putrer rundt jevnt og trutt, 50 år eller mer etter første oppstart.

Totaktere

Fm hadde lenge små totaktere i sortimentet sitt.

Firetakt bensin, ensylinder

Tidlige motorer

I takt med tidens eksperimentering lanserte FM type B, en motor med T-topp, dvs sideventiler, men med en ventil plassert på hver side av blokka. Bunnkassa måtte da få to kamaksler. Fordelen var at eksos og innsug ble plassert på hver side av motoren, og tanken var at gassene skulle flyte gjennom motoren isteden for å snu mellom hver tenning. B motoren ble laget både som ensylindret og tosylindret, og som firesylindret med to tosylindrede blokker etter hverandre.

Etterhvert ville man forenkle konstruksjonen, og man gikk da over til den konvensjonelle toppen med begge ventilene på samme side. På denne måten kunne man forenkle kammen til en kamdrift, og begge nokkene på samme aksel.

FM er mest kjent for C og D modellene, som har kamakselen liggende på tvers bak sylinderen, men de laget også motorer med kamakselen på styrbord side av sylinderen, og en modell med kamakselen på tvers foran sylinderen.

C-serien

C motoren ble konstruert i 1924, og det var en av de lengstlevende norske snekkemotorene. C ble laget i C-1 og C-2 utgave, der boringen utgjorde forskjellen (se tabell). Bunnramme og sylinder er ellers lik. Motoren er lett å kjenne igjen på at ventilene sitter i akterkant av sylinderen, og røret fra vannpumpa går rett inn i sylinderen nede på blokka. Manifolden er firkantet og kompakt. Motoren har tønneramme med løst frontlokk, med hvittmetallager i begge ender. Kamakselen sitter på tvers av veivakselen, og drives av et snekkedrev. I hver ende av kammen sitter vannpumpa (på styrbord) og magneten (babord). På nyere utgaver sitter et vinkeldrev som vender magneten forover, slik at den ikke stikker så langt ut på siden av motoren. Vannpumpa er tannhjulspumpe i bronse, en FM spesialitet. Det er plaskesmøring supplert med veker, så det er ikke oljepumpe på motorene.

Sylinderen er helstøpt uten topplokk. Den er utstyrt med labber for innretting i benk.

Opprinnelig hadde motoren kun svinghjulsstart og fast drivflens, men et aktermontert startapparat kom på markedet rundt krigen. Dette kunne ettermonteres ved å bytte manifold og drivflens. FM hadde også frikopkling og omstyring i en separat enhet, men denne ble meget lang og vanskelig å finne plass til i en liten snekke.

Etterhvert ble C-2 utstyrt med frikopling, og senere frikopling, bakstart og omstyring i en enhet, boltet rett til motoren. Det var den samme frikoplingen som den større D-serien brukte, så den var stor og tok en del plass.

C-modeller fra 50-tallet og fremover var originalt utstyrt med Zenith forgasser. Det er enkle og solide motorer som går meget pent når de er godt stelt.

D-serien

D-serien var basert på C-serien, men kraftigere konstruert. Den har meget høy underkvadratisk faktor, med 105 mm boring og 150 mm slag på D2, noe som ga den tilnavnet "Langbein". Hensikten var å få en motor med stor seigdragningsevne, så den kan fint manøvreres med det vribare propellanlegget, uten å heve turtallet mye fra tomgang. I følge Per Øistein Andreassen satte krabbefiskerne spesiell pris på dreiemomentet, som gjorde det mulig å manøvrere fra teine til teine med motoren på tomgang. D2 var oppgitt til 5-6 hk.

D-serien ble også levert med 115 mm boring, og ble da oppgitt til 6-7 hk. Typebetegnelsen var da D3. Motorene kunne leveres i flere varianter, med og uten frikopling, samt med og uten bakstart. De senere typer hadde vanligvis komplett frikopling med innebygget bakstart og omstyring i en enhet.

D-serien er gjenkjennelig på det snirklete kobberrøret fra vannpumpa, som går inn i bakkant av sylinderen, over manifolden. Den har også en lang og slank manifold med runde hjørner, i motsetning til C-seriens firkantede.

Det er identifisert minst fem forskjellige manifolder til D-serie motor, med og uten flens for brakett til startapparat, med høy og lav flens for forgasser, pluss flere forskjellige utgaver for forvarming av luften ved parafindrift.

S-serien

Motorskilt fra Halvorsen-perioden 1910-1922

På 70-tallet kom en lettbygd motor, S1 som hadde løst topplokk og var basert på S2-modellen, men med bare en sylinder. Motoren er kvadratisk, med boring og slag på 90 mm. Etterhvert fikk den litt mer kraft fra en oppboring av sylinderen til 100 mm, og den fikk da betegnelsen S15.

Tosylinder bensin

B-serien

På tyvetallet ble det laget tosylindrede motorer med T-topp, basert på den ensylindrede B-modellen. Disse hadde sammenstøpt blokk med to sylindre, en meget komplisert støp. Motorvernlaget Tøffe har en motor på utstilling. Den ble også laget i firesylindret utgave med to sylinderblokker på felles bunnramme.

H-serien

I 1930 kom den første motoren i H-serien, H2. Denne ble produsert i 22 år. H-serien har helstøpt topp med kamaksel på styrbord side. Den er oppgitt til 7-9 hk. Den kunne leveres med og uten frikopling men hadde som regel bakstart skrudd på blokka. H-serien ble produsert fram til 1952 da den ble avløst av L-serien.

L-serien

L-serien var en moderne motor som ikke brukte noen deler fra den motoren den avløste, H-2. L-serien ble lansert i 1952. Alle L-motorer hadde bakstart. De hadde magnettenning, trykksmøring og kunne i tillegg utstyres med dynastart.

L2 var den store modellen med 1728 cc. FM er ikke helt enig med seg selv om antall HK, den er opprinnelig oppgitt til 12-16 hk i FMs egne brosjyrer. Senere er den oppgitt til 8-12 hk. Ettersom L5 også er oppgitt til 8-12 hk til tross for 500 cc mindre slagvolum, er dette en kilde til mye forvirring. L2 kjennes imidlertid igjen på at den har 10 bolter i topplokket og to bolter som holder manifolden. Alle L motorer har innebygget bakstart og magnettenning.

L5 er lillebroren til L2. Denne er på ca 1145 cc og er opprinnelig oppgitt til 8-12 hk. På grunn av reduksjon av oppgitt effekt på L2 ble denne ratet ned til 6-8 hk. L5 kjennes igjen på at den har 9 bolter i topplokket og tre bolter som holder manifolden.

L-serien ble produsert fram til 1970 da den ble avløst av S-serien, som var en modernisert utgave med mange like deler. Sylinder og topplokk går om hverandre mellom de to seriene.

S-serien

S-serien var en modernisert utgave av L-serien. Bakstarten ble fjernet, og motorene fikk coiltenning med fordeler. De hadde alltid dynastart. L5 ble avløst av S2 som brukte samme boring og slag. L2 ble avløst av S22, som også hadde samme boring og slag som denne. Sylindere går altså om hverandre mellom L5 og S2 (9 bolter) og mellom L2 og S22 (10 bolter).

Selv om H-serien skal være den mest produserte FM-modellen, er L/S serien den mest vanlige i dag pga at det er en nyere motor.

FM Motorer - noen modeller

Modell Sylindre Ytelse Takter Turtall Boring

mm

Slag

mm

Volum Vekt Byggeår Drivstoff Notat
A 1 2,5 - 3 HK 2 800 82 82 242 cm³ 60 1910 - Bensin
A1 1 3,5 - 4 HK 2 800 95 95 673 cm³ 1911 - 1959
"Type B" 1 4 HK 4 650 105 mm 120 mm 1039 cm³ 1912 - Het egentlig bare 4 HK
"Type B" 02 1 5 HK 4 650 105 mm 150 mm 1298 cm³ 1912 - "Twin Cam" motoren
"Type B" 15 2 8 - 10 HK 4 650 105 mm 120 mm 2078 cm³
"Type B" 15 02 2 10 - 12 HK 4 650 105 mm 120 mm 2598 cm³
03 1 3 HK 95 mm 100 mm ? 1914
C-1 1 3,5 Hk 4 800 95 mm 120 mm 850 cm³ 100
C-2 1 4 Hk 4 800 102 mm 120 mm 980 cm³ 105
D 1 4 - 5 HK 800 105 mm 120 mm 1039 cm³ 1924 -
D-2 1 6 Hk 4 800 105 mm 150 mm 1298 cm³ 160 1925 -
D-3 1 7 Hk 4 800 115 mm 150 mm 1584 cm³ 170
E 1 4 - 5 HK 4 800 105 mm 120 mm 1039 cm³ 1917 - 1920
E1 1 5 - 6 HK 4 800 105 mm 150 mm 1298 cm³ 1917 - 1920
E2 2
E12 2 8 - 10 HK 4 800
E21 2 10 - 12 HK 4 800
F1 4 20 HK 4 800 105 mm 120 mm 1924 -
F2 4 25 HK 4 800 105 mm 150 mm
FM 1 4 25 - 30 HK 4 1100 105 mm 150 mm 5195 cm³
FM 2 4 50 - 60 HK 4 1000 135 mm 180 mm 10306 cm³ 1915 -
H2 2 95 mm 120 mm 1799 cm³
H 3 2 5-7 HK 4 900 90 mm 100 mm 1272 cm³ 120
L-1 2 14-18 HK 850 120 mm 150 mm 3392 cm³ 300
L-2 2 8-12 / 16 Hk 4 1500 100 110 1728 cm³ 210 1952 -
L-3 4 33 Hk 4 1500 100 110 3456 cm³
L-5 2 6-8 / 12 Hk 4 1500 90 90 1145 cm³
K1 4 20/25 HK 1000 105 mm 120 mm 4156 cm³
K2 4 25/30 HK 105 mm 150 mm 5196 cm³
K3 4 15/20 HK 95 mm 120 mm 3400 cm³
S-1 1 4 Hk 4 1000 90 mm 90 mm 573 cm³ 1971 -
S-2 2 8-12 Hk 4 1600 90 mm 90 mm 1145 cm³ 1970 -
S-15 1 5 HK 1000 100 mm 90 mm 707 cm³ 1973 -
S-22 2 12-16 Hk 4 1500 100 mm 110 mm 1728 cm³
BMC Vedette 4 20 HK 4 3000 62,94 76,2 948 cm³
Navigator 4 31 Hk 4 2500 cm³
DA-1 1 7,5 Hk 4 1500 90 100 636 cm³ Diesel
DA-11 1 7,5 4 1500 90 100 636 cm³
DA-22 2 15 Hk 4 1500 90 100 1272 cm³
BMC Captain 4 31 HK 4 3000 73 88,9 1489 cm³ BMC
BMC Commander 4 50 HK 4 3000 82,6 101,6 2177 cm³
BMC Commodore 4 62 Hk 4 2000 100 120 3770 cm³
BMC Sealord 6 96 HK 4 2400 100 120 5655 cm³
6 40 HK 4 2000 cm³ Parafin

Referanser

FM Motor - Petter Fagerli - Fredrikstad Motorverksted.

"FM-motoren og folkene som skapte den" - Per-Øistein Andreassens


Eksterne lenker

Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter