Fredrikstad Motorverksted: Forskjell mellom revisjoner

Fra MotorWiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 44: Linje 44:


==== C-serien ====
==== C-serien ====
C motoren ble konstruert i 1927, og det var en av de lengstlevende norske snekkemotorene. C ble laget i C-1 og C-2 utgave, der boringen utgjorde forskjellen (se tabell). Bunnramme og sylinder er ellers lik. Motoren er lett å kjenne igjen på at ventilene sitter i akterkant av sylinderen, og røret fra vannpumpa går rett inn i sylinderen nede på blokka. Manifolden er firkantet og kompakt. Motoren har tønneramme med løst frontlokk, med hvittmetallager i begge ender. Kamakselen sitter på tvers av veivakselen, og drives av et snekkedrev. I hver ende av kammen sitter vannpumpa (på styrbord) og magneten (babord). På nyere utgaver sitter et vinkeldrev som vender magneten forover, slik at den ikke stikker så langt ut på siden av motoren. Vannpumpa er tannhjulspumpe i bronse, en FM spesialitet.  
C motoren ble konstruert i 1927, og det var en av de lengstlevende norske snekkemotorene. C ble laget i C-1 og C-2 utgave, der boringen utgjorde forskjellen (se tabell). Bunnramme og sylinder er ellers lik. Motoren er lett å kjenne igjen på at ventilene sitter i akterkant av sylinderen, og røret fra vannpumpa går rett inn i sylinderen nede på blokka. Manifolden er firkantet og kompakt. Motoren har tønneramme med løst frontlokk, med hvittmetallager i begge ender. Kamakselen sitter på tvers av veivakselen, og drives av et snekkedrev. I hver ende av kammen sitter vannpumpa (på styrbord) og magneten (babord). På nyere utgaver sitter et vinkeldrev som vender magneten forover, slik at den ikke stikker så langt ut på siden av motoren. Vannpumpa er tannhjulspumpe i bronse, en FM spesialitet. Det er plaskesmøring supplert med veker, så det er ikke oljepumpe på motorene. 


Sylinderen er helstøpt uten topplokk. Den er utstyrt med labber for innretting i benk.  
Sylinderen er helstøpt uten topplokk. Den er utstyrt med labber for innretting i benk.  

Revisjonen fra 2. okt. 2018 kl. 10:20

Norge Flagg.jpg
FM en sommerkveld i 2015
1916 F.M. Motoren.jpg
1917 Fredriksstad motorfabrikk.jpg
1918 FM adresse.jpg
1920 FM Motoren.jpg
Reklame for FM Morris (1939)
FM type H2
FM Reklame fra 1952, Tromsø Maskinforretning
FM reklame fra 1953
FM type L2
FM oversikt over motorer 1960
Fra 1962
Forside av reklamebrosjyre for FM motorer

A/S Fredrikstad Motorverksted
Fredriksstad Motorfabrik AS
Fredrikstad Motorfabrikk AS


Fabrikken ble startet av Chr. Halvorsen i 1910 under navnet Fredrikstad Motorverksted. Til å begynne med het motorene Standard, før navnet ble endret til F.M. for å unngå forveksling med engelske Standard.

I 1922 vart fabrikken solgt på tvangsauksjon til Fredrikstad Privatbank.

I 1923 ble fabrikken kjøpt av et nyetablert aksjeselskap med Peder Sigvart Karstensen i spissen. Navnet ble endret til Fredrikstad Motorfabrik AS.

I 1937 overtok Per Nann Karstensen leiinga av firmaet etter far sin.

I 1981 overtok Brødrene Reinhold Andreassen firmaet. Firmaet vart deretter gradvis bygd ned til ein underleverandør til industrien.

FM-motorer ble produserte frem til produksjonen ble lagt ned i 1985. Dog ble det bygget en liten serie motorer frem til 1998. Det produseres enda reservedeler, som den eneste av Fredrikstadmotorene. Totalt har FM produsert 23000 motorer, av disse utgjør dieselmotorer en meget liten del.

Rett før andre verdenskrig lanserte de to firesylindrete motorer på 12 og 24 HK, og en sekssylindret motor på 40 HK som hadde navnet "FM Morris".

De vanligste motorene

FM produserte mange forskjellige motorer, og mange kraftige flersylindrede motorer som i enkelte tilfeller var basert på importerte long-blocks som ble marinisert i Fredrikstad. Men det er de mindre en og to-sylindrede bensinmotorene som er mest kjent og som putrer rundt jevnt og trutt, 50 år eller mer etter første oppstart.

Totaktere

Fm hadde lenge små totaktere i sortimentet sitt.

Ensylinder bensin

C-serien

C motoren ble konstruert i 1927, og det var en av de lengstlevende norske snekkemotorene. C ble laget i C-1 og C-2 utgave, der boringen utgjorde forskjellen (se tabell). Bunnramme og sylinder er ellers lik. Motoren er lett å kjenne igjen på at ventilene sitter i akterkant av sylinderen, og røret fra vannpumpa går rett inn i sylinderen nede på blokka. Manifolden er firkantet og kompakt. Motoren har tønneramme med løst frontlokk, med hvittmetallager i begge ender. Kamakselen sitter på tvers av veivakselen, og drives av et snekkedrev. I hver ende av kammen sitter vannpumpa (på styrbord) og magneten (babord). På nyere utgaver sitter et vinkeldrev som vender magneten forover, slik at den ikke stikker så langt ut på siden av motoren. Vannpumpa er tannhjulspumpe i bronse, en FM spesialitet. Det er plaskesmøring supplert med veker, så det er ikke oljepumpe på motorene.

Sylinderen er helstøpt uten topplokk. Den er utstyrt med labber for innretting i benk.

Opprinnelig hadde motoren kun svinghjulsstart og fast drivflens, men et aktermontert startapparat kom på markedet rundt krigen. Dette kunne ettermonteres ved å bytte manifold og drivflens. FM hadde også frikopkling og omstyring i en separat enhet, men denne ble meget lang og vanskelig å finne plass til i en liten snekke.

Etterhvert ble C-2 utstyrt med frikopling, og senere frikopling, bakstart og omstyring i en enhet, boltet rett til motoren. Det var den samme frikoplingen som den større D-serien brukte, så den var stor og tok en del plass.

C-modeller fra 50-tallet og fremover var originalt utstyrt med Zenith forgasser. Det er enkle og solide motorer som går meget pent når de er godt stelt.

D-serien

D-serien var basert på C-serien, men kraftigere konstruert. Den har meget høy underkvadratisk faktor, med 105 mm boring og 150 mm slag på C-2, noe som ga den tilnavnet "Langbein". Hensikten var å få en motor med stor seigdragningsevne, så den kan fint manøvreres med det vribare propellanlegget, uten å heve turtallet mye fra tomgang.

S-serien

Tosylinder bensin

H-serien

L-serien

S-serien

Modeller

Modell Sylindre Ytelse Takter Turtall Boring Slag Volum Vekt Byggeår Drivstoff Notat
A 1 2,5 - 3 HK 2 800 82 82 242 cm³ 60 1910 - Bensin
A1 1 3,5 - 4 HK 2 800 95 95 673 cm³ 1911 - 1959
"Type B" 1 4 HK 4 650 105 mm 120 mm 1039 cm³ 1912 - Het egentlig bare 4 HK
"Type B" 02 1 5 HK 4 650 105 mm 150 mm 1298 cm³ 1912 - "Twin Cam" motoren
"Type B" 15 2 8 - 10 HK 4 650 105 mm 120 mm 2078 cm³
"Type B" 15 02 2 10 - 12 HK 4 650 105 mm 120 mm 2598 cm³
03 1 3 HK 95 mm 100 mm ? 1914
C-1 1 3,5 Hk 4 800 95 mm 120 mm 850 cm³ 100
C-2 1 4 Hk 4 800 102 mm 120 mm 980 cm³ 105
D 1 4 - 5 HK 800 105 mm 120 mm 1039 cm³ 1924 -
D-2 1 5 - 6 Hk 4 800 105 mm 150 mm 1298 cm³ 160 1925 -
D-3 1 6-7 Hk 4 800 115 mm 150 mm 1584 cm³ 170
E 1 4 - 5 HK 4 800 105 mm 120 mm 1039 cm³ 1917 - 1920
E1 1 5 - 6 HK 4 800 105 mm 150 mm 1298 cm³ 1917 - 1920
E2 2
E12 2 8 - 10 HK 4 800
E21 2 10 - 12 HK 4 800
F1 4 20 HK 4 800 105 mm 120 mm 1924 -
F2 4 25 HK 4 800 105 mm 150 mm
FM 1 4 25 - 30 HK 4 1100 105 mm 150 mm 5195 cm³
FM 2 4 50 - 60 HK 4 1000 135 mm 180 mm 10306 cm³ 1915 -
H2 2 95 mm 120 mm 1799 cm³
H3 2 90 mm 100 mm 1272 cm³
L-1 2 14-18 HK 850 120 mm 150 mm 3392 cm³ 300
L-2 2 8-12 / 16 Hk 4 1500 100 mm 110 mm 1728 cm³ 210 1952 -
L-3 4 32 Hk 4 1500 cm³
L-5 2 6-8 / 12 Hk 4 1500 90 mm 90 mm 1145 cm³
K1 4 20/25 HK 1000 105 mm 120 mm 4156 cm³
K2 4 25/30 HK 105 mm 150 mm 5196 cm³
K3 4 15/20 HK 95 mm 120 mm 3400 cm³
S-1 1 4 Hk 4 1000 90 mm 90 mm 573 cm³ 1971 -
S-2 2 8-12 Hk 4 1600 90 mm 90 mm 1145 cm³ 1970 -
S-15 1 5 HK 1000 100 mm 90 mm 707 cm³ 1973 -
S-22 2 12-16 Hk 4 1500 100 mm 110 mm 1728 cm³
Vedette 4 18 Hk 4 2500 cm³
Navigator 4 31 Hk 4 2500 cm³
DA-1 1 7,5 Hk 4 1500 cm³ Diesel
DA-11
DA-2 2 15 Hk 4 1500 cm³
Captain 15 4 31 4 3000 73,01 mm cm³ BMC
Commander 24 4 42 4 3000 cm³ BMC
Commander 25 4 50 4 3000 cm³
Commodore 34 4 36 Hk 4 2000 3400 cm³
Commodore 4 50 Hk 4 2000 cm³
Sealord 57 6 70 4 2000 5100 cm³
6 40 HK 4 2000 cm³ Parafin

Referanser

FM Motor - Petter Fagerli - Fredrikstad Motorverksted.

"FM-motoren og folkene som skapte den" - Per-Øistein Andreassens


Eksterne lenker

Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter