Forskjell mellom versjoner av «Egersund mek verksted»

Fra MotorWiki
Hopp til: navigasjon, søk
m (Lagt til bilde)
m
 
Linje 4: Linje 4:
 
[[Fil:Egersunds.jpg|miniatyr|Opplysninger fra 1918 ]]
 
[[Fil:Egersunds.jpg|miniatyr|Opplysninger fra 1918 ]]
 
[[Fil:1914 Egersund Mek verksted.png|alt=Egersund mekaniske verksted (1914)|miniatyr|Egersund mekaniske verksted (1914)]]
 
[[Fil:1914 Egersund Mek verksted.png|alt=Egersund mekaniske verksted (1914)|miniatyr|Egersund mekaniske verksted (1914)]]
Innehaver av fabrikken var L. Roos og Aanonsen, lokalene lå i Møllergaten 3, Mosbek. Foruten produksjon og reparasjon av motorer, drev de også agentur for Wagles kaikraner og Flekkefjords innhalingspill.  
+
Innehaver av fabrikken var Leonard Roos og Aanon Aanonsen, lokalene lå i Møllergaten 3, Mosbek. Foruten produksjon og reparasjon av motorer, drev de også agentur for Wagles kaikraner og Flekkefjords innhalingspill.  
  
 
== Roald-motoren ==
 
== Roald-motoren ==
  
Motorproduksjonen startet opp i 1913/14. Ved '''Egersund Mek. Verksted''' ble det produsert både bensin- og råoljemotorer (glødehode). Som bensin ble de produsert som 2-taktsmotorer på 3-4HK. Disse var utstyrt med to stykk dryppoljeglass for smøring av sylinder og grease-kopper for hovedlager. Kjølevannspumpe var montert direkte på bunnramme bak sylinderen og drevet av eksenter på veivakselen. I tillegg hadde de en usedvanlig patent på innsuget: i stedet for en alminnelig manifold og forgasser var forgasseren montert direkte på veivhuset, uten flottørhus, på babord side. Sylinder og topp var støpt separat.
+
Motorproduksjonen startet opp i høsten 1913. Ved '''Egersund Mek. Verksted''' ble det produsert både bensin- og råoljemotorer (glødehode). Som bensin ble de produsert som 2-taktsmotorer på 3-4HK. Disse var utstyrt med to stykk dryppoljeglass for smøring av sylinder og grease-kopper for hovedlager. Kjølevannspumpe var montert direkte på bunnramme bak sylinderen og drevet av eksenter på veivakselen. I tillegg hadde de en usedvanlig patent på innsuget: i stedet for en alminnelig manifold og forgasser var forgasseren montert direkte på veivhuset, uten flottørhus, på babord side. Sylinder og topp var støpt separat.
  
Som glødehodemotor ble produsert som 2-taktsmotorer på 4HK. Disse motorene var noe gammeldags i utforming, ettersom det at de anvendte en ekstern spyleluftskanal som var støpt i et eget stykke på styrbord side. Dette prinsippet var hovedsaklig utfaset fra motorproduksjonen i Skandinavia rundt 1910-15.
+
Som glødehodemotor ble produsert som 2-taktsmotorer på 4HK. Disse motorene var noe gammeldags i utforming, ettersom det at de anvendte en ekstern spyleluftkanal som var støpt i et eget stykke på styrbord side. Dette prinsippet var hovedsakelig utfaset fra motorproduksjonen i Skandinavia rundt 1910-15.
  
 
Selv om fiskerne i Egersund var tilfreds med motoren, ble aldri Roald en veldig stor salgssuksess. I 1922 var Roald-motoren montert i 10 av i alt 127 registrerte fiskefartøy i Egersund og omegn.<ref>http://www.dalanefolke.museum.no/leksikon/roald</ref>
 
Selv om fiskerne i Egersund var tilfreds med motoren, ble aldri Roald en veldig stor salgssuksess. I 1922 var Roald-motoren montert i 10 av i alt 127 registrerte fiskefartøy i Egersund og omegn.<ref>http://www.dalanefolke.museum.no/leksikon/roald</ref>
  
 
+
== Personer ==
 
+
* Leonard Roos -  Stifter og innehaver
 +
* Aanon Aanonsen - Stifter og innehaver.
  
 
[[Norske motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]
 
[[Norske motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]

Nåværende revisjon fra 26. des. 2020 kl. 01:43

Norge Flagg.jpg
Roald bensinmotor 4HK. Foto: Johnny Nesvåg.
Opplysninger fra 1918
Egersund mekaniske verksted (1914)
Egersund mekaniske verksted (1914)

Innehaver av fabrikken var Leonard Roos og Aanon Aanonsen, lokalene lå i Møllergaten 3, Mosbek. Foruten produksjon og reparasjon av motorer, drev de også agentur for Wagles kaikraner og Flekkefjords innhalingspill.

Roald-motoren

Motorproduksjonen startet opp i høsten 1913. Ved Egersund Mek. Verksted ble det produsert både bensin- og råoljemotorer (glødehode). Som bensin ble de produsert som 2-taktsmotorer på 3-4HK. Disse var utstyrt med to stykk dryppoljeglass for smøring av sylinder og grease-kopper for hovedlager. Kjølevannspumpe var montert direkte på bunnramme bak sylinderen og drevet av eksenter på veivakselen. I tillegg hadde de en usedvanlig patent på innsuget: i stedet for en alminnelig manifold og forgasser var forgasseren montert direkte på veivhuset, uten flottørhus, på babord side. Sylinder og topp var støpt separat.

Som glødehodemotor ble produsert som 2-taktsmotorer på 4HK. Disse motorene var noe gammeldags i utforming, ettersom det at de anvendte en ekstern spyleluftkanal som var støpt i et eget stykke på styrbord side. Dette prinsippet var hovedsakelig utfaset fra motorproduksjonen i Skandinavia rundt 1910-15.

Selv om fiskerne i Egersund var tilfreds med motoren, ble aldri Roald en veldig stor salgssuksess. I 1922 var Roald-motoren montert i 10 av i alt 127 registrerte fiskefartøy i Egersund og omegn.[1]

Personer

  • Leonard Roos - Stifter og innehaver
  • Aanon Aanonsen - Stifter og innehaver.

Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter

Referanser

  • Dalane Tidende 18. februar 1914