Egersund mek verksted: Forskjell mellom revisjoner
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| (2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
[[Fil:Egersunds.jpg|miniatyr|Opplysninger fra 1918 ]] | [[Fil:Egersunds.jpg|miniatyr|Opplysninger fra 1918 ]] | ||
Innehaver av fabrikken var L. Roos og lokalene lå i Møllergaten 3, Mosbek. Foruten produksjon og reparasjon av motorer, drev de også agentur for Wagles kaikraner og Flekkefjords innhalingspill. | Innehaver av fabrikken var L. Roos og Aanonsen, lokalene lå i Møllergaten 3, Mosbek. Foruten produksjon og reparasjon av motorer, drev de også agentur for Wagles kaikraner og Flekkefjords innhalingspill. | ||
== Roald-motoren == | == Roald-motoren == | ||
Motorproduksjonen startet opp i 1913. Ved '''Egersund Mek. Verksted''' ble det produsert både bensin- og råoljemotorer (glødehode). Som bensin ble de produsert som 2-taktsmotorer på 3-4HK. Disse var utstyrt med to stykk dryppoljeglass for smøring av sylinder og grease-kopper for hovedlager. Kjølevannspumpe var montert direkte på bunnramme bak sylinderen og drevet av eksenter på veivakselen. I tillegg hadde de en usedvanlig patent på innsuget: i stedet for en alminnelig manifold og forgasser var forgasseren montert direkte på veivhuset, uten flottørhus, på babord side. Sylinder og topp var støpt separat. | Motorproduksjonen startet opp i 1913/14. Ved '''Egersund Mek. Verksted''' ble det produsert både bensin- og råoljemotorer (glødehode). Som bensin ble de produsert som 2-taktsmotorer på 3-4HK. Disse var utstyrt med to stykk dryppoljeglass for smøring av sylinder og grease-kopper for hovedlager. Kjølevannspumpe var montert direkte på bunnramme bak sylinderen og drevet av eksenter på veivakselen. I tillegg hadde de en usedvanlig patent på innsuget: i stedet for en alminnelig manifold og forgasser var forgasseren montert direkte på veivhuset, uten flottørhus, på babord side. Sylinder og topp var støpt separat. | ||
Som glødehodemotor ble produsert som 2-taktsmotorer på 4HK. Disse motorene var noe gammeldags i utforming, ettersom det at de anvendte en ekstern spyleluftskanal som var støpt i et eget stykke på styrbord side. Dette prinsippet var hovedsaklig utfaset fra motorproduksjonen i Skandinavia rundt 1910-15. | Som glødehodemotor ble produsert som 2-taktsmotorer på 4HK. Disse motorene var noe gammeldags i utforming, ettersom det at de anvendte en ekstern spyleluftskanal som var støpt i et eget stykke på styrbord side. Dette prinsippet var hovedsaklig utfaset fra motorproduksjonen i Skandinavia rundt 1910-15. | ||
Selv om fiskerne i Egersund var tilfreds med motoren, ble aldri Roald en veldig stor salgssuksess. I 1922 var Roald-motoren montert i 10 av i alt 127 registrerte fiskefartøy i Egersund og omegn. | Selv om fiskerne i Egersund var tilfreds med motoren, ble aldri Roald en veldig stor salgssuksess. I 1922 var Roald-motoren montert i 10 av i alt 127 registrerte fiskefartøy i Egersund og omegn.<ref>http://www.dalanefolke.museum.no/leksikon/roald</ref> | ||
<ref>http://www.dalanefolke.museum.no/leksikon/roald</ref> | |||
[[Norske motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]] | [[Norske motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]] | ||
== Referanser == | |||
* Dalane Tidende 18. februar 1914 | |||
[[Kategori:Norske motorprodusenter]] | [[Kategori:Norske motorprodusenter]] | ||
[[Kategori:Rogaland]] | [[Kategori:Rogaland]] | ||
Revisjonen fra 23. mar. 2020 kl. 18:09
Innehaver av fabrikken var L. Roos og Aanonsen, lokalene lå i Møllergaten 3, Mosbek. Foruten produksjon og reparasjon av motorer, drev de også agentur for Wagles kaikraner og Flekkefjords innhalingspill.
Roald-motoren
Motorproduksjonen startet opp i 1913/14. Ved Egersund Mek. Verksted ble det produsert både bensin- og råoljemotorer (glødehode). Som bensin ble de produsert som 2-taktsmotorer på 3-4HK. Disse var utstyrt med to stykk dryppoljeglass for smøring av sylinder og grease-kopper for hovedlager. Kjølevannspumpe var montert direkte på bunnramme bak sylinderen og drevet av eksenter på veivakselen. I tillegg hadde de en usedvanlig patent på innsuget: i stedet for en alminnelig manifold og forgasser var forgasseren montert direkte på veivhuset, uten flottørhus, på babord side. Sylinder og topp var støpt separat.
Som glødehodemotor ble produsert som 2-taktsmotorer på 4HK. Disse motorene var noe gammeldags i utforming, ettersom det at de anvendte en ekstern spyleluftskanal som var støpt i et eget stykke på styrbord side. Dette prinsippet var hovedsaklig utfaset fra motorproduksjonen i Skandinavia rundt 1910-15.
Selv om fiskerne i Egersund var tilfreds med motoren, ble aldri Roald en veldig stor salgssuksess. I 1922 var Roald-motoren montert i 10 av i alt 127 registrerte fiskefartøy i Egersund og omegn.[1]
Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter
Referanser
- Dalane Tidende 18. februar 1914