Bergen Mekaniske Verksted: Forskjell mellom revisjoner

Fra MotorWiki
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
 
(9 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 4: Linje 4:


BMV Solheimsviken ble i 1985 kjøpt av de ansatte og var i drift frem til 1991. BMV Laksevåg ble kjøpt av Mjellem & Karlsen i 1991. Mjellem & Karlsen gikk konkurs i 2002, hvorpå konkursboet ble overtatt av et firma med navnet Bergen Mekaniske Verksted AS, som senere ble til Bergen Group i 2008.
BMV Solheimsviken ble i 1985 kjøpt av de ansatte og var i drift frem til 1991. BMV Laksevåg ble kjøpt av Mjellem & Karlsen i 1991. Mjellem & Karlsen gikk konkurs i 2002, hvorpå konkursboet ble overtatt av et firma med navnet Bergen Mekaniske Verksted AS, som senere ble til Bergen Group i 2008.
Bergen Mekaniske Verksted kjøpte en stor eierandel i Motorfabrikken DAN i Esbjerg.


== Bergens Mekaniske Verksteder ==
== Bergens Mekaniske Verksteder ==
Bergens Mekaniske Verksted AS, BMV Maskin AS, Bergen Diesel AS, Rolls-Royce Marine Engines - Bergen
'''Bergens Mekaniske Verksted AS''',  
 
'''BMV Maskin AS''',  
 
'''Bergen Diesel AS''',  
 
'''Rolls-Royce Marine Engines'''


Etablert i 1943, for produksjon av norske dieselmotorer med utspring i Bergen Mekaniske Verksted.  
Etablert i 1943, for produksjon av norske dieselmotorer med utspring i Bergen Mekaniske Verksted.  
Linje 19: Linje 27:
!Turtall
!Turtall
!Boring x Slag
!Boring x Slag
!Volum
pr syl
!Produksjonsår
!Produksjonsår
!Antall
!Antall
|-
| colspan="8" style="text-align:center;|'''Type D'''
|-
|-
|D
|D
|3 til 6
|3 til 6
|55 Hk pr sylinder
|55 Hk pr sylinder
|
|500
|220 x 320
|220 x 320
|12,16 L
|1946 - 1959
|1946 - 1959
|161
|161
|-
| colspan="8" style="text-align:center;|'''Type H'''
|-
|-
|H
|H
|6
|6 R
|120 HK
|120 HK
|1800
|1800
|
|125 x 145
|1,8 L
|1950
|1950
|2
|2
|-
| colspan="8" style="text-align:center;|'''Type R'''
|-
|-
|R
|R
|3 til 8
|4 til 8
|75 Hk pr sylinder
|125 Hk pr sylinder
|
|600
|250 x 360
|250 x 360
|17,66 L
|1953 – 1980
|1953 – 1980
|1755
|1755
|-
| colspan="8" style="text-align:center;|'''Type L'''
|-
|-
|L
|L
|3 til 9
|5 til 9
|100 Hk pr sylinder
|200 Hk pr sylinder
|
|
|
|
|
Linje 54: Linje 76:
|1041
|1041
|-
|-
|K
|LDG-6
|6
|945
|750
|
|
|
|
|-
|LDGB-6
|6
|1060
|900
|
|
|
|
|-
|LDG-8
|8
|1260
|750
|
|
|
|
|-
|LDGB-8
|8
|1415
|900
|
|
|
|
|-
|LDG-9
|9
|1415
|750
|
|
|
|
|-
|LDGB-9
|9
|1590
|900
|
|
|
|
|-
| colspan="8" style="text-align:center; |'''Type K'''
|-
|Type K
|3 til 9 R og 12 til 18 V
|3 til 9 R og 12 til 18 V
|300 Hk pr sylinder
|300 Hk pr sylinder
|
|
|250 x 300
|250 x 300
|
|1969 - 2008
|1969 - 2008
|1762
|1762
|-
|-
|K Gass
|KVG-12
|V 12
|1890
|750
|
|
|
|
|
|
|
|
|1991 - 2008
|394
|-
|-
|B
|KVGB-12
|6 til 9 R (KR) og 12 til 18 V (KV)
|V 12
|600 Hk pr sylider
|2120
|900
|
|
|
|
|-
|KVG-16
|V 16
|2520
|750
|750
|320 x 360
|
|1984 - 2007
|
|365
|
|
|-
|KVGB-16
|V 16
|2830
|900
|
|
|
|
|-
|'''K Gass'''
|
|
|
|
|
|'''1991 - 2008'''
|'''394'''
|-
|-
|A
|A
Linje 84: Linje 192:
|210 x ?
|210 x ?
|
|
|1972 -
|
|
|-
|B
|6 til 9 R (KR) og 12 til 18 V (KV)
|600 Hk pr sylider
|750
|320 x 360
|
|1984 - 2007
|365
|-
|-
|B32:40
|B32:40
Linje 91: Linje 209:
|720 - 750
|720 - 750
|320 x 400
|320 x 400
|
|1998 -  
|1998 -  
|
|
Linje 99: Linje 218:
|
|
|330 x 450
|330 x 450
|
|
|
|
|
Linje 107: Linje 227:
|
|
|350 x 400
|350 x 400
|
|
|
|
|
Linje 113: Linje 234:
|6,8,9 R 12V, 16V, og 20V
|6,8,9 R 12V, 16V, og 20V
|600 kW pr sylinder
|600 kW pr sylinder
|
|
|
|
|
Linje 123: Linje 245:
|1000
|1000
|250 x 330
|250 x 330
|
|2002 -  
|2002 -  
|
|
Linje 131: Linje 254:
|
|
|260 x 330
|260 x 330
|
|2010 -
|2010 -
|
|
|-
|-
|LSM-6
|LSM-6
|
|
|
|
|
Linje 146: Linje 271:
|1065
|1065
|750
|750
|
|
|
|
|
Linje 154: Linje 280:
|1420
|1420
|750
|750
|
|
|
|
|
Linje 159: Linje 286:
|-
|-
|KVM-12
|KVM-12
|
|V 12
|2000
|2000
|750
|750
|
|
|
|
|-
|KVM-16
|V 16
|
|
|
|
|
|
|
Linje 167: Linje 304:
|}
|}


== Referanser ==
== Modeller ==
 
=== Type D ===
Etter at det var besluttet at BMV skulle bygge motorer, og når bestlutningen var tatt, ar det en fullspylt 2-takter som skulle bygges først.
 
 
Det ble bygget tre varianter, DG som ble solgt som generatormotor, DP, som var en framdriftsmotor med kobling og servo for vripropell, og DM, som var en omkastbar fremdriftsmotor. Motoren var utstyrt med ramme
 
=== Type H ===
Også kallt Bussmotoren
 
== Kjente eksemplarer ==
 
==Nøkkelpersoner==
 
==Referanser==
<references />
<references />


Linje 177: Linje 329:
[[Kategori:Bergen]]
[[Kategori:Bergen]]


''Første bidrag 5. aug. 2015 kl. 23:07‎''
-----------''Første bidrag 5. aug. 2015 kl. 23:07‎''


<gallery caption="Bergen Mekaniske Verksted" widths="180px" heights="120px">
<gallery caption="Bergen Mekaniske Verksted" widths="180px" heights="120px">

Nåværende revisjon fra 20. aug. 2023 kl. 21:10

Norge Flagg.jpg

A/S Bergens Mekaniske Verksteder (BMV) var et selskap som ble stiftet i 1855 og lå i Solheimsviken (Årstad). Bare få år etter etableringen var det en av Bergens største industribedrifter, med 429 arbeidere. Senere etablerte bedriften en avdeling i Laksevåg. Som et ledd i å øke mulighetene og kapasiteten til verftet ble det anskaffet en flytedokk til avdelingen i Laksevåg i 1933.

BMV Solheimsviken ble i 1985 kjøpt av de ansatte og var i drift frem til 1991. BMV Laksevåg ble kjøpt av Mjellem & Karlsen i 1991. Mjellem & Karlsen gikk konkurs i 2002, hvorpå konkursboet ble overtatt av et firma med navnet Bergen Mekaniske Verksted AS, som senere ble til Bergen Group i 2008.

Bergen Mekaniske Verksted kjøpte en stor eierandel i Motorfabrikken DAN i Esbjerg.

Bergens Mekaniske Verksteder

Bergens Mekaniske Verksted AS,

BMV Maskin AS,

Bergen Diesel AS,

Rolls-Royce Marine Engines

Etablert i 1943, for produksjon av norske dieselmotorer med utspring i Bergen Mekaniske Verksted.

Første motor produsert i 1946, ble montert ombord i fiskebåten "Draupne"

Bergen Diesel
Type Sylindre Ytelse Turtall Boring x Slag Volum

pr syl

Produksjonsår Antall
Type D
D 3 til 6 55 Hk pr sylinder 500 220 x 320 12,16 L 1946 - 1959 161
Type H
H 6 R 120 HK 1800 125 x 145 1,8 L 1950 2
Type R
R 4 til 8 125 Hk pr sylinder 600 250 x 360 17,66 L 1953 – 1980 1755
Type L
L 5 til 9 200 Hk pr sylinder 1956 – 1987 1041
LDG-6 6 945 750
LDGB-6 6 1060 900
LDG-8 8 1260 750
LDGB-8 8 1415 900
LDG-9 9 1415 750
LDGB-9 9 1590 900
Type K
Type K 3 til 9 R og 12 til 18 V 300 Hk pr sylinder 250 x 300 1969 - 2008 1762
KVG-12 V 12 1890 750
KVGB-12 V 12 2120 900
KVG-16 V 16 2520 750
KVGB-16 V 16 2830 900
K Gass 1991 - 2008 394
A 150 HK pr sylinder 1200 210 x ? 1972 -
B 6 til 9 R (KR) og 12 til 18 V (KV) 600 Hk pr sylider 750 320 x 360 1984 - 2007 365
B32:40 6 til 9 R og 12 til 18 V 680 Hk pr sylinder 720 - 750 320 x 400 1998 -
B33:45 6 til 14 804 pr sylinder 330 x 450
B35:40 6,8,9 R 12V, 16V, og 20V 578 Hk pr sylinder 350 x 400
B36:45 6,8,9 R 12V, 16V, og 20V 600 kW pr sylinder 2019 -
C25:33 6, 8, ogl 9 410 Hk pr sylinder 1000 250 x 330 2002 -
C26:33 260 x 330 2010 -
LSM-6
LDM-6 1065 750
LDM-8 1420 750
KVM-12 V 12 2000 750
KVM-16 V 16

Modeller

Type D

Etter at det var besluttet at BMV skulle bygge motorer, og når bestlutningen var tatt, ar det en fullspylt 2-takter som skulle bygges først.


Det ble bygget tre varianter, DG som ble solgt som generatormotor, DP, som var en framdriftsmotor med kobling og servo for vripropell, og DM, som var en omkastbar fremdriftsmotor. Motoren var utstyrt med ramme

Type H

Også kallt Bussmotoren

Kjente eksemplarer

Nøkkelpersoner

Referanser


Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter


Første bidrag 5. aug. 2015 kl. 23:07‎