Kompressorløse dieselmaskiner eller glødehodemaskiner

Kompressorløse dieselmaskiner eller glødehodemaskiner.

Hr. Oscar R. Holm har i «Jernindustri» nr. 10 på en altfor letvint måte forsøkt å imøtegå mine publikasjoner i «Teknisk Ukeblad» og «Jernindustri», og da spesielt i «Jernindustri» nr. 8.

Jeg vil straks berolige hr. Holm med at jeg på langt nær er så disorientert angående den av ham nevnte maskintype, som han synes å tro — like sålitt som om andre, lignende askintyper som jeg av mange grunner — spesielt også av plasshensyn ikke har behøvd å gå nærmere inn på for å anskueliggjøre mine meninger.

For å bestyrke ham i dette vil jeg —da han har undlatt å nevne maskintypens navn og fabrikant — diskutere saken med ham uten å komme inn på det, og derfor tillater jeg mig i det efterfølgende å betegne angjeldende maskintype for «hr. Holms maskine».

Som man vil ha sett av mine publikasjoner har jeg i tilknytning til mine opsett om «Analyse av Oljemaskiner» tatt standpunkt til følgende spørsmål: Hvilken type av kompressorløse dieselmaskiner kan tenkes å komme i betraktning for normale to-takt-maskiner med veivkassespyling ved siden av våre velkjente glødehodemaskiner, og for cylinderydelser fra ca. 6 til ca. 40 HK. pr. cylinder?

Det gjelder altså i dette tilfelle i hovedsaken maskiner med cylinderydelser under den ydelsesverdi hr. Holm opgir for sin maskintype. Hvad enten man ved disse maskiner — altså fra 40—55 HK. pr. cyl.

(og 1 til 2 cyl.) anvender utvidet diameter for veiv kassepumpen som hr. Holm ved sin maskintype, eller også for eks. enkel, tilbygget luftpumpe på veivkassen (hvorved muliggjøres cirkulasjonstrykk-smøring) som et bekjent tysk firma gjør, kan efter min mening komme ut på et — skjønt jeg foretrekker den sistnevnte konstruksjon som gir en slankere, penere maskintype. — Jeg er således ikke enig med hr. Holm i at en maskine med utvidet diameter for veivkassen — altså trinstempel er like enkel som en maskine med normal veivkassespyling (spylepumpevolum — cylindervolum). Herved blir nemlig maskinen høiere og bredere og mere klumpet i opbygning likesom demontasjen av stemplet ikke kan foregå uten å fjerne hele cylinderen.

Den egner sig bl. a. av den grunn mindre, spesielt som fiskerbåtmaskine, men derimot godt som stasjonær maskine, hvor den vel også i hovedsaken har sitt anvendelsesområde. Et viktig punkt er vi imidlertid enig om hr. Holm — hvad det er det vesentligste for mig, nemlig at Deres maskin anvender 60% større spylepumpevolum enn ved almindelige veivkassespylte maskiner, nettop for at Deres maskin med høitrykks innsprøitning skal virke til sin hensikt.

Dette viser også at hr. Holms motlegg mot min saklige orientering snarere støtter mine «uholdbare påstander og konklusjoner» enn motbeviser dem. Når nemlig et så ansett firma som det hr. Holm formodentlig representerer går til en forhøielse av spyleluftvolumet, hvilket jeg har fremholdt er nødvendig for at maskiner med høitrykksinnsprøitning skal virke tilfredsstillende, kan ikke mitt opsett i «Jernindustri» nr. 8, som jeg har gitt «navn av saklig orientering» være så helt disorienterende som hr. Holm mener.

Jeg behøver således heller ikke å «slå en strek over hvad jeg tidligere har fremholdt» som hr. Holm så flott uttrykker sig. Jeg vil tvertimot vise at hr. Holm som klandrer mig for at jeg ikke «er å jour med hvordan de forskjellige tekniske vanskeligheter efterhvert er løst,» heller ikke er så vel orientert angående sin egen maskintype, som man burde vente, efter hans skrivemåte om mig.

Når han nemlig påstår at hans maskintype arbeider med samme luftoverskudd som der opnåes ved større to-takt dieselmaskiner er han på villspor.

For det første arbeider hans maskin med et spyleluftvolum av 1,6 ganger cylindervolumet, mens nyere, større to-takt maskiner oftest arbeider med et mindre spyleluftvolum *) pr. cylinder og tross dette opnår et effektivt midlere trykk av 5 kg./cm² og mere, mens herr Holms maskine nøier sig med et effektivt middeltrykk av 3,06 kg./cm² , for modentlig av den grunn at den da var utstyrt med enhullsdyse.) Det er derfor klart at hr. Holms maskin arbeider med et meget høit luftoverskudd i cylinderen, også når «spyleeffekten» er bragt op i 90% og spyleluft volumet formindsket noget («Spyleeffekt»: Maskinens luftfyldningsgrad henført til maskincylinderen = λ. φ. β, se mine publikasjoner i «Teknisk Ukeblad» nr. 4 og 6).

Man bør derfor vente at denne maskin må arbeide røkfritt ved normalydelsen og også tåle høiere overbelastning enn 10 %, samt vise tilfredsstillende brennoljeforbruk, seiv om man må betvile at maskinen varig kan prestere de reklameforbruk hr. Holm opgir.

Man er vel bekjent med, at det nutildags er mindre kunst og forbundet med mindre møie å få en maskin til å arbeide tilfredsstillende ved større luftoverskudd i cylinderen, og at det er ulike meget vanskeligere å konstruere en maskin med en god utnyttelsesgrad av forbrenningsluften — altså med et noget høiere midlere effektivt trykk enn det hr. Holm opnår.

Til fordel for hr. Holms maskine taler dog at der ved større luftoverskudd, som nevnt, opnåes en stabilere drift, og lettere et tilfredsstillende brennoljeforbruk, samt eventuelt også mindre slitasje. Ifølge det forangående vil fremgå at jeg kan ta hr. Holms bebreidelser med ro, og at det heller ikke er nødvendig å imøtekomme hr. Holms ønske om å komme med en «ny orientering» utarbeidet på basis av de data han stiller til disposisjon.

Ivar Stokke.

Maskiningeniør N. T. H.

*) Rigtignok også fordi de ofte arbeider med mindre spylelufttap d. v. s. høiere φ.