Dieselmotor eller Glødehodemotor

Fra MotorWiki
Sideversjon per 31. jul. 2026 kl. 09:56 av Toro Andersen (diskusjon | bidrag) (Ny side: Publisert i Dagsposten Onsdag 24. Februar 1932 = Dieselmotor eller Glødehodemotor = == En strid ved Norges tekniske høiskoles forsøkslaboratorium for oljemotorer. == 1930 raste der en heftig strid inden fagkredse hvad som var mest egnet som baatmotorer. enten dieselmotorer, hvis talsmand Var prokessor Lutz ved Norges tekniske høiskole – eller glødehodemotorer. som i ingenisrgenipr Worm-Pettersen i Norges ivrig forkjæmper. Striden utartet til at bli mere end saklig idet i…)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Publisert i Dagsposten Onsdag 24. Februar 1932

Dieselmotor eller Glødehodemotor

En strid ved Norges tekniske høiskoles forsøkslaboratorium for oljemotorer.

1930 raste der en heftig strid inden fagkredse hvad som var mest egnet som baatmotorer. enten dieselmotorer, hvis talsmand Var prokessor Lutz ved Norges tekniske høiskole – eller glødehodemotorer. som i ingenisrgenipr Worm-Pettersen i Norges ivrig forkjæmper. Striden utartet til at bli mere end saklig idet ingeniør Worm-Petersen i Norges Handels- og Sjsfartstidende uttalte, at professorens upartiskhet ikke var ubestridelig. Ogsaa ingenisr Stokke, som dengang var og fremdeles er, laboratorieingenigr for oljemotorer ved høiskolen kommed flere indlæg mot sin professoOrs Opfatning av spøyrsmaalet.

Nu later striden til at ha blusset op Igjen, idet «Sjøfartstidende» tirsdag sterkt kritiserer professor Lutz. Bladet sier bl. a.. at hensigten med det prøvelaboratorium for

oljemotorer som ledes av profes

sor Lutz, var «paa den ene side at

veilede fiskerne og andre som bru

ker baatmotorer og paa den anden

side at retlede fabrikerne.

Resultatet har hittil været en

skuffelse for begge parter.

Detvarte først paafaldende læn

ge før der kom publikationer fra

dette laboratorium. Og hvad der

er værre: Det som hittil er kom

met omfattes ikke med alminde

lig tillid. Efter fremstaaende fag

folks mening har det tildels vær

ret ikke alene litet veiledende, men

endogmisvisende. ;

Det var først gjennem artikler i

fagpressen. av laboratorieingenig

ren, atden sakkyndige almenhet

fik besked om, at der ved labora

toriet var drevet arbeide, som

hadde ført til værdifulde resulta

ter.

Disse var imidlertid ikke blit

fremlagt av høiskolen paa saadan

maate, at de fuldt ut kunde kom

me almenheten til nytte. Der fore

ligger meddelelser om fremgangs

maaten ved utstedelse av prøve

attester av den beskaffenhet, at de

bør bli gjenstand for retslig un

dersøskelse. ;

Det er os meddelt fra god kilde,

at der i den senere tid er skeet

henvendelser til laboratorieinge

nigren og til departementet, hvor

av vi maa slutte, at man søker at

mansvrere vedkommende prøvein

genisr bort fra arbeidet med mo

torene. j

Saaledes som stillingen er ved

høiskolen og slik som resultater

ne av laboratorieprøverne har

været benyttet, maa disse forsgk

hindres. Det bør paa retslig vei

undersskes om nogen har gjort

sig fortjent til at fjernes og i til

fælde hvem. ;

Kirkedepartementets chef er un

derrettet om saken og vi henstil

ler til ham paa den ene side at

foranledige den paakrævede un

dersøkelse og paa den anden side

at beskytte ingenipr Stokke mens

undersskelsen paagaar. Det er

nødvendig at være opmerksom

paa at det er korridorspringere i

virksomhet i departementet.

Da hr. Lutz er professor i ma

skindeler og saaledes ikke specia

list paa motorprøvningens omraa

de, kan muligens noget finde sin

forklaringi dette forhold. Paa den

anden side synes det ikke paakræ

vet at la ham beholde kontrollen

over laboratorieingenigren, som er

en anset ekspert paa omraadet».

Vi har henvendt os til rektor,

professor Heggstad som med