Fredrikstad Motorverksted

FM en sommerkveld i 2015

Reklame for FM Morris (1939)

FM type H2

FM Reklame fra 1952, Tromsø Maskinforretning

FM reklame fra 1953

FM type L2

FM oversikt over motorer 1960

Fra 1962

Forside av reklamebrosjyre for FM motorer

FM 4 hk modell B

Motorskilt fra Halvorsen-perioden 1910-1922

A/S Fredrikstad Motorverksted
Fredriksstad Motorfabrik AS
Fredrikstad Motorfabrikk AS

Fabrikken ble startet av Chr. Halvorsen i 1910 under navnet Fredriksstad Motorverksted. De første motorene var tildels egenproduserte enkle en- og tosylindrede bensinmotorer, samt importerte større motorer med 4 og 6 sylindre. Til å begynne med ble motorene solgt under merkenavnet Standard, men i 1915 ble merkenavnet endret til F.M.-motoren for å unngå forveksling med andre fabrikater med Standard-navnet. For sikkerhets skyld ble skiltet merket med påskriften "forhenv. Standard" i fem år etter navnebyttet.

Den tidlige historien er usikker, men det er sannsynlig at den første motoren var den lille 2,5 hk totakteren av type A. I 1912 ble modell B lansert, først som ensylindret firetakter, så som tosylindret med siamesisk blokk. Det er godt mulig at modell B, som var en T-topp motor, var basert på modeller og tegninger som var kjøpt i utlandet, sannsynligvis USA. Parallelt med de mindre motorene ble det solgt store kompliserte motorer importert fra USA, som fikk FM skilt og veivluker med FM logo. Det er lite trolig at FM kunne bygge slike motorer på denne tiden.

Utover på 10-tallet kom FM med flere konstruksjoner som var tegnet og utviklet i Norge. I 1917 kom type E, som var forgjengeren til den lengstlevende FM motoren, type D. Samtidig lanserte Halvorsen en 3 hk modell som ikke har noen kjent betegnelse utover det uoffisielle "modell 03", men som var en forgjenger til type C.

Etter jobbetida var økonomien anstrengt og i 1922 var Fredrikstad motorverksted insolvent. I november samme år ble fabrikken solgt på tvangsauksjon til Fredrikstad Privatbank. I et år var driften i limbo, det ble produsert noen motorer, men det var liten utvikling. Halvorsen døde under tragiske omstendigheter høsten 1923.

I november 1923 ble fabrikken kjøpt av et nyetablert aksjeselskap med maskinsjef Peder Sigvart Karstensen i spissen. Navnet ble da endret til Fredriksstad Motorfabrik AS. Peders yngre bror, som også var maskinsjef, Anker Karstensen fikk ansvaret for nyutvikling av motorene. Peders sønner gikk også inn i bedriften etter hvert som de ble gamle nok. Gamle uøkonomiske design ble utfaset, og de to gjengangerne C og D modellen ble konstruert med enkelte deler fra tidligere modeller i behold. Særlig sylinderstøpen fra E ble videreført i D-modellen. I 1930 kom den kjente modell H, tosylindret med helstøpt topp, som var helkonstruert av Anker Karstensen, og som ble produsert i 20 år. I 1952 ble denne avløst av L-serien, som fremdeles driver hundrevis av snekker framover, snart 70 år etter lansering. Etter oppgradering av L-serien til S-serien i 1970 ble det ikke videre utvikling av motorene på FM.

I 1937 overtok Per Nann Karstensen ledelsen av firmaet etter far sin, som hele tiden hadde seilt som maskinsjef og ikke vært involvert i den daglige driften. Brødrene Karstensen var aktive i driften fram til 70-tallet.

I 1981 overtok Brødrene Reinhold Andreassen firmaet. Firmaet ble deretter gradvis bygd ned til ein underleverandør til industrien.

FM-motorer ble produserte frem til produksjonen ble lagt ned i 1985. Dog ble det bygget en liten serie motorer frem til 1998. Det produseres enda reservedeler, som den eneste av Fredrikstadmotorene. Totalt har FM produsert 23000 motorer, av disse utgjør dieselmotorer en meget liten del.

Rett før andre verdenskrig lanserte de to firesylindrete motorer på 12 og 24 HK, og en sekssylindret motor på 40 HK som hadde navnet "FM Morris". Dette var importerte engelske longblock motorer som fikk typeskilt påskrudd og eventuelt marinisering tilpasset norske forhold.

De vanligste motorene

FM produserte mange forskjellige motorer, og mange kraftige flersylindrede motorer som i enkelte tilfeller var basert på importerte longblocks som ble marinisert i Fredrikstad. Men det er de mindre en og to-sylindrede bensinmotorene som er mest kjent og som putrer rundt jevnt og trutt, 50 år eller mer etter første oppstart.

Totaktere

Fm hadde lenge små totaktere i sortimentet sitt. Type A var sannsynligvis med allerede fra begynnelsen, det var en liten lett totakter med kvadratiske mål, 82 mm slaglengde x 82 mm boring. Slagvolumet var da 433 cc, og den var oppgitt til 2.5 hk ved 800 o/min. Motoren bleetter hvert oppgradert til 3 hk uten at det ser ut til at det er gjort noen endringer i konstruksjonen. Fredriksvern Motorverksted sin 2.5/3 hk totakter "Kvik" fra 1916 er til forveksling lik FM A i bunnkassen, men har en annen sylinder. Det kan virke som om Halvorsen ikke hadde noen problemer med at Nyegaard og Olsen mer eller mindre blåkopierte motoren hans, eller kanskje kopierte de begge samme motor.

Type A1 var en forstørret utgave av A, med målene 95 x 95. Den er oppgitt til 3.5 hk.

Type A ble produsert fra 1910 til 1959. Utover at motorene etterhvert fikk smøreapparat fra Waldemar Larsen til erstatning for de gamle oljeglassene, var det få endringer på konstruksjonen i løpet av 49 års produksjon.

Firetakt bensin, ensylinder

B - seriener

Type B

I 1912 lanserte FM type B, en motor med T-topp, dvs sideventiler, men med en ventil plassert på hver side av blokka. Bunnkassa måtte da få to kamaksler. Fordelen var at eksos og innsug ble plassert på hver side av motoren, og tanken var at gassene skulle flyte gjennom motoren isteden for å snu mellom hver tenning. B motoren ble laget både som ensylindret og tosylindret, og som firesylindret med to tosylindrede blokker etter hverandre.

Type B ble produsert som ensylindret 4 hk med slag 120 og boring 105 mm. Den ble også laget som tosylindret, med sk. siamesisk blokk, dvs de to sylinderne var innstøpt i en felles sylinderblokk. Denne ble også montert sammen i en firesylindret Dorry-motor, da med to doble sylinderblokker montert etterhverandre. Alle type B varianter ble faset ut etter overtakelsen av Karstensenfamilien i 1923, men så sent som i 1970 ble det solgt en reservesylinder til en B fra FM. Det var flotte men kompliserte motorer, som var dyre å produsere. Det er mulig at Halvorsen har kjøpt former og tegninger til motorene i USA, men dette er foreløpig ikke sikkert. Konstruksjonen er såpass avansert at det virker usannsynlig at hele motoren kan være konstruert fra bunnen av et nystartet firma i Norge. Designet er derimot ganske vanlig i USA, men var på vei ut på den tiden da FMs B modell ble lansert.

E-serien

I 1917 kom en god FM-konstruert motor, E-modellen. Dette var en stor motor for tiden, på 4 vs 5 hk. Den ble levert med 120 og 150 mm slaglengde, og 105 mm boring. Sylinderkonstruksjonen har samme grensesnitt mot blokk og manifold som den senere D-serien, men E motoren hadde kamakselen på langs, på styrbord side. Et snekkedrev sørget så for drift av vannpumpe og magnet.

C-serien

Da Anker Karstensen fikk ansvaret for konstruksjon og utvikling i 1923, var hans første jobb å rasjonalisere de eksisterende modellene. Fra den ubenevnte 3 hk motoren (modell 03) tok han sylinderstøpen, og konstruerte en helt ny bunnkasse til denne. Kamakselen som tidligere lå på tvers foran sylinderen ble flyttet til aktenfor sylinderen, og hele konstruksjonen vitner om enkelhet og logisk eleganse. Følgelig ble C-modellen en av de lengstlevende norske snekkemotorene. C-modellen hadde opprinnelig 100 mm slaglengde og ble benevnt C uten noe tall etter. Ganske snart fikk den øket slag til 120 mm, og denne modellen kom i C1 og C2 utgave, der boringen utgjorde forskjellen (se tabell, 95 vs 102 mm). Bunnramme og sylinder er ellers lik. Motoren er lett å kjenne igjen på at ventilene sitter i akterkant av sylinderen, og røret fra vannpumpa går rett inn i sylinderen nede på blokka. Manifolden er firkantet og kompakt. Motoren har tønneramme med løst frontlokk, med hvittmetallager (kanonlager) i begge ender. Kamakselen sitter på tvers av veivakselen, og drives av et snekkedrev. I hver ende av kammen sitter vannpumpa (på styrbord) og magneten (babord). På nyere utgaver sitter et vinkeldrev som vender magneten forover, slik at den ikke stikker så langt ut på siden av motoren. Vannpumpa er tannhjulspumpe i bronse, en FM spesialitet. Det er plaskesmøring supplert med veker, så det er ikke oljepumpe på motorene.

Sylinderen er helstøpt uten topplokk. Den er utstyrt med labber for innretting i benk.

Opprinnelig hadde motoren kun svinghjulsstart og fast drivflens, men et aktermontert startapparat kom på markedet rundt krigen. Dette kunne ettermonteres ved å bytte manifold og drivflens. FM hadde også frikopkling og omstyring i en separat enhet, men denne ble meget lang og vanskelig å finne plass til i en liten snekke.

Etterhvert ble C-2 utstyrt med frikopling, og senere frikopling, bakstart og omstyring i en enhet, boltet rett til motoren. Det var den samme frikoplingen som den større D-serien brukte, så den var stor og tok en del plass.

C-modeller fra 50-tallet og fremover var originalt utstyrt med Zenith forgasser. Det er enkle og solide motorer som går meget pent når de er godt stelt.

D-serien

Da Karstensen var ferdig med C-modellen og denne var i produksjon, tok han for seg den gode E-modellen. Sylinderen var effektiv og ble beholdt. Bunnkassen var for komplisert og dyr og bygge, så han tegnet en ny bunnkasse etter modell av C, men kraftigere konstruert. Vinkelgearet ble beholdt, men i de nye motorene driver det kamaksel, vannpumpe og magnet i på en aksel. Opprinnelig ble den laget med to forskjellige slaglengder, modell D med 120 mm og modell D2 med 150 mm slag. Boringen var videreført fra E, med 105 mm. Siden den var omtrent identisk i ytelse med den betydelig lettere og mer kompakte C2 fikk ikke modell D mange kjøpere, og modellen ble snart lagt ned, videre produksjon var D2 modellen som hadde større seigdrag.

Motoren har meget høy underkvadratisk faktor, med 105 mm boring og 150 mm slag på D2, noe som ga den tilnavnet "Langbein". Hensikten var å få en motor med stor seigdragningsevne, så den kan fint manøvreres med det vribare propellanlegget, uten å heve turtallet mye fra tomgang. I følge Per Øistein Andreassen satte krabbefiskerne spesiell pris på dreiemomentet, som gjorde det mulig å manøvrere fra teine til teine med motoren på tomgang. D2 var oppgitt til 5-6 hk.

Fra 1937 ble D-serien også levert med 115 mm boring, og ble da oppgitt til 6-7 hk. Typebetegnelsen var da D3. Før krigen var man nødt til å bruke en separat frikopling dersom man trengte det. En brakett for montering på manifolden kunne leveres for å montere bakstart. Typisk tillegg for bakstart var 80 kr, så mange foretrakk å gjøre som far, og lå på tiljene og brukte svinghjulsstarten. Etterhvert ble det fabrikert en flens i akterkant av bunnkassa, for påkopling av frikopling, med og uten bakstart. De senere typer hadde vanligvis komplett frikopling med innebygget bakstart og omstyring i en enhet.

D-serien er gjenkjennelig på det snirklete kobberrøret fra vannpumpa, som går inn i bakkant av sylinderen, over manifolden. Den har også en lang og slank manifold med runde hjørner, i motsetning til C-seriens firkantede.

Det er identifisert minst fem forskjellige manifolder til D-serie motor, med og uten flens for brakett til startapparat, med høy og lav flens for forgasser, pluss flere forskjellige utgaver for forvarming av luften ved parafindrift.

S-serien

På 70-tallet kom en lettbygd motor, S1 som hadde løst topplokk og var basert på S2-modellen, men med bare en sylinder. Motoren er kvadratisk, med boring og slag på 90 mm. Etterhvert fikk den litt mer kraft fra en oppboring av sylinderen til 100 mm, og den fikk da betegnelsen S15.

Krabbefiskerne var ikke overvettes begeistret for den hurtigløpende motoren, og holdt liv i sine gamle D2 og D3 så lenge det gikk. Det ble solgt mange byttesylindere til disse etter at salget av D modellen var stoppet.

Tosylinder bensin

B-serien

Mellom 1912 og 1924 ble det laget tosylindrede motorer med T-topp, basert på den ensylindrede B-modellen. Disse hadde sammenstøpt (siamesisk) blokk med to sylindre, en meget komplisert støp. Motorvernlaget Tøffe har en motor på utstilling. Den ble også laget i firesylindret utgave med to sylinderblokker på felles bunnramme.

H-serien

I 1930 kom den første motoren i H-serien. Motoren var konstruert fra bunn av Anker Karstensen. Denne ble produsert i 22 år. H-serien har helstøpt topp med kamaksel på styrbord side. H2 modellen er oppgitt til 7-9 hk. Den kunne leveres med og uten frikopling men hadde som regel bakstart skrudd på blokka. H-serien ble produsert fram til 1952 da den ble avløst av L-serien.

L-serien

L-serien var en moderne motor som ikke brukte noen deler fra den motoren den avløste, H-2. L-serien ble lansert i 1952. Alle L-motorer hadde bakstart. De hadde magnettenning, trykksmøring og kunne i tillegg utstyres med dynastart.

L2 var den store modellen med 1728 cc. FM er ikke helt enig med seg selv om antall HK, den er opprinnelig oppgitt til 12-16 hk i FMs egne brosjyrer. Senere er den oppgitt til 8-12 hk. Ettersom L5 også er oppgitt til 8-12 hk til tross for 500 cc mindre slagvolum, er dette en kilde til mye forvirring. L2 kjennes imidlertid igjen på at den har 10 bolter i topplokket og to bolter som holder manifolden. Alle L motorer har innebygget bakstart og magnettenning.

L5 er lillebroren til L2. Denne er på ca 1145 cc og er opprinnelig oppgitt til 8-12 hk. På grunn av reduksjon av oppgitt effekt på L2 ble denne ratet ned til 6-8 hk. L5 kjennes igjen på at den har 9 bolter i topplokket og tre bolter som holder manifolden.

L-serien ble produsert fram til 1970 da den ble avløst av S-serien, som var en modernisert utgave med mange like deler. Sylinder og topplokk går om hverandre mellom de to seriene.

S-serien

S-serien var en modernisert utgave av L-serien. Utviklingen av denne motoren er nøye beskrevet i Per-Øistein Andreassens bok FM-motoren og menneskene som skapte den. Andreassen var ansvarlig for utviklingen av S-serien. Blant endringene som ble innført var:

• Sylinderblokka ble utstyrt med våte sylinderforinger, noe som forenklet og forbedret støpen. Øvrige mål er like, og blokka kan ettermonteres på L-serie.
• Veivhusluka ble fjernet.
• Kjølesystemet ble drastisk forenklet, ved at røropplegget ble lagt om med mye færre rør.
• Bakstarten ble fjernet
• Magnettenning ble erstattet av coiltenning med fordeler.
• Motorene hadde alltid dynastart. Nødstart med sveiv var mulig.
• Effektangivelsen ble tilbakestilt til samme nivå som de første i L serien, 12-16 hk for S22, 8-12 hk for S2.

L5 ble avløst av S2 som brukte samme boring og slag. L2 ble avløst av S22, som også hadde samme boring og slag som denne. Sylindere går altså om hverandre mellom L5 og S2 (9 bolter) og mellom L2 og S22 (10 bolter). Motorene fikk en ny gull metallic farge, til forskjell fra den klassiske FM-grønne på L-serien.

Selv om H-serien skal være den mest produserte FM-modellen, er L/S serien den mest vanlige i dag pga at det er en nyere motor.

FM Motorer - noen modeller

Modell	Sylindre	Ytelse	Turtall	Takter	Boring mm	Slag mm	Volum	Vekt	Byggeår	Drivstoff	Notat
A	1	2,5 - 3 HK	800	2	82	82	433 cm³	60	1910 -	Bensin
A1	1	3,5 - 4 HK	800	2	95	95	673 cm³		1911 - 1959
B	1	4 HK	650	4	105 mm	120 mm	1039 cm³		1912-1924		T-topp m to kamaksler, hadde opprinnelig ingen betegnelse utover 4 hkT
2B	1	5 HK	650	4	105 mm	150 mm	1298 cm³		1912 -1924		Som type B, men med større slaglengde 150 mm
51	2	8 - 10 HK	650	4	105 mm	120 mm 0	2078 cm³				Som B men med siamesisk blokk
51	2	10 - 12 HK	650	4	105 mm		2598 cm³				Som B2 men med siamesisk blokk
03	1	3 HK			95 mm	100 mm ?			1914-1917		Kamaksel på tvers foran sylinderen, vertikalt splittet bunnkasse. Sylinder danner basis for C-serien.
C-1	1	3,5 Hk	800	4	95 mm	120 mm	850 cm³	100
C-2	1	4 Hk	800	4	102 mm	120 mm	980 cm³	105
D	1	4 - 5 HK	800		105 mm	120 mm	1039 cm³		1924
D-2	1	6 Hk	800	4	105 mm	150 mm	1298 cm³	160	1925 -1970
D-3	1	7 Hk	800	4	115 mm	150 mm	1584 cm³	170	1930?-1970
E	1	4 - 5 HK	800	4	105 mm	120 mm	1039 cm³		1917 - 1924
E1	1	5 - 6 HK	800	4	105 mm	150 mm	1298 cm³		1917 - 1924
E2	2
E12	2	8 - 10 HK	800	4
E21	2	10 - 12 HK	800	4
F1	4	20 HK	800	4	105 mm	120 mm
F2	4	25 HK	800	4	105 mm	150 mm
FM 1	4	25 - 30 HK	1100	4	105 mm	150 mm	5195 cm³
FM 2	4	50 - 60 HK	1000	4	135 mm	180 mm	10306 cm³		1915 -
H2	2				95 mm	120 mm	1799 cm³
H 3	2	5-7 HK	900	4	90 mm	100 mm	1272 cm³	120
L-1	2	14-18 HK	850		120 mm	150 mm	3392 cm³	300
L-2	2	8-12 / 16 Hk	1500	4	100	110	1728 cm³	210	1952 -
L-3	4	33 Hk	1500	4	100	110	3456 cm³
L-5	2	6-8 / 12 Hk	1500	4	90	90	1145 cm³
K1	4	20/25 HK	1000		105 mm	120 mm	4156 cm³
K2	4	25/30 HK			105 mm	150 mm	5196 cm³
K3	4	15/20 HK			95 mm	120 mm	3400 cm³
S-1	1	4 Hk	1000	4	90 mm	90 mm	573 cm³		1971 -
S-2	2	8-12 Hk	1600	4	90 mm	90 mm	1145 cm³		1970 -
S-15	1	5 HK	1000		100 mm	90 mm	707 cm³		1973 -
S-22	2	12-16 Hk	1500	4	100 mm	110 mm	1728 cm³
Navigator	4	31 Hk	2500	4			cm³
DA-1	1	7,5 Hk	1500	4	90	100	636 cm³			Diesel
DA-11	1	7,5 HK	1500	4	90	100	636 cm³
DA-22	2	15 Hk	1500	4	90	100	1272 cm³
Motorer basert på BMC
BMC Vedette	4	20 HK	3000	4	62,94	76,2	948 cm³			Bensin
							1098 cm³
BMC Captain	4	31 HK	3000	4	73	88,9	1489 cm³			Diesel
BMC Commander	4	46 HK	3000	4	82,6	101,6	2177 cm³
BMC Commodore	4	60 Hk	2000	4	100	120	3770 cm³
BMC Sealord 57	6	80 HK	2400	4	100	120	5655 cm³
BMC	6	40 HK	2000	4	100	120	cm³			Parafin

Referanser

FM Motor - Petter Fagerli - Fredrikstad Motorverksted.

"FM-motoren og folkene som skapte den" - Per-Øistein Andreassens

Eksterne lenker

• Yrjar Heimbygdslag 5 HK 1953 modell
• Yrjar Heimbygdslag 4 HK
• Yrjar Heimbygdslag Fm Diesel
• Yrjar Heimbygdslag 12 HK båtmotor med 2 sylindre

Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter