Fredriksvern Motorverksted
Fredriksvern Motorverksted ble grunnlagt på Steinrevet i Fredriksvern (nåværende Stavern) i 1916 av Fritz Nyegaard og Ole Martin Olsen. Nyegaard var motormekaniker, Olsen var dreier. Begge hadde bakgrunn fra miljøet på Nabbetorp i Fredrikstad, og hadde bånd til de andre pionerene derfra. Nyegaards sønn Jens, som tok over driften i 1945, var oppkalt etter Jens Johansen, grunnlegger av Færd Motorverksted på Bure, som også hadde bakgrunn fra Nabbetorp. Nyegaard og Olsen var likeverdige partnere i Fredriksvern Motorverksted. De produserte også motorvinsjer med Kvik-motor, kalt "Stavern-vinsjen"[1].
Etter Fritz Nyegaards tidlige død i 1944, ble selskapet snart omorganisert som aksjeselskap, med Jens Nyegaard som største eier.
I dag eksisterer firmaet under navnet Fremo AS. Motor No.1 fra 1916 eksisterer enda i firmaets eie. Den gamle verkstedbygningen på brygga ble revet i 1969, da firmaet forlengst hadde flyttet til større lokaler i den gamle reperbanen i Helgeroaveien i Stavern.
Kvik-motoren
Ved Fredriksvern Motorverksted ble det produsert bensinmotorer, både som 2- og 4-taktere.
Totaktere
Den første modellen, som ble introdusert i 1916 var en liten 2-takter på 2,5 HK. I motsetning til mange andre produsenter (FM, Sleipner) hadde Kvik løst topplokk med 5 bolter. I følge konstruktørene gjorde dette det enklere å utforme kompresjonsrommet, og de fremhevet at totakterne deres var lette å regulere, også på tomgang. De første totakterne hadde ikke vribart propellanlegg eller frikopling, så båten måtte roes i posisjon og så startes. Denne ulempen førte til at man ganske snart begynte å montere vribart propellanlegg, innkjøpt utenfra.
2,5 hk ble snart avløst av en 3 hk motor, det vites ikke om dette er en lettere trimmet 2,5 eller om det er en nykonstruksjon. Ca 1919 fikk alle Kvik motorer svinghjulsmutter, mot tidligere kile.
Det ble også laget en 4 hk totakter, som er en oppskalert utgave av 3-hesteren. Begge totakterne ble produsert fram til 50-tallet.
Firetaktere
Totakteren fikk snart følge av en enkel og konvensjonell firetakter på 3 hk. Denne kan kjennes igjen på skrå flens for manifolden, senere Kvikk fikk vertikal flens som var enklere å produsere.
På tyvetallet ble det laget en stor 4-takter på 5-6 hk, men det er ikke kjent om noen av denne er bevart. Denne hadde også skrå flens mellom manifold og blokk. Den var basis for en tosylindret prototype på 12 hk.
3-hesteren ble etterhvert erstattet av en kraftigere 4-takter på 4 hk, som ble populær fram til krigen. Alle Kvik firetaktere har eksosuttaket på styrbord side, som var ukonvensjonelt, da fiskerne foretrakk å ha det på babord side.
Ca 1948 ble 4-hesteren avløst av en nykonstruert 4,5 hk med register gående i oljebad. Denne motoren fikk betegnelsen FB-2 og fikk etterhvert frikopling og bakstart kjøpt inn av Sleipner. Motoren ble produsert fram til firmaet sluttet å lage motorer i 1964. 4,5 hk kan kjennes igjen på at ventilproppene er i jern mot tidligere bronse, samt det utbygde registeret med eget oljereservoir.
Ca 1940 kom Kvikks største serieproduserte motor, FA-2, på 6-7 hk. Denne ble produsert sammen med FB-2. I motsetning til FA-2 har den ikke oljekammer til registeret. En slik motor kan beskues og ikke minst høres i Stavernsjekta Z-96, som siden 1944 har beholdt den originale Kvikk 6-7 hesteren med frikopling og bakstart.
Noen modeller som ble produsert ved fabrikken var:
| Modell | Ytelse | Turtall | Sylindre | Boring / Slag | Vekt
Kg |
Takt | Notat |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 3 HK | 1 | x 900 | 2 | ||||
| 4 HK | 1 | 0 x 1000 | 2 | ||||
| 4 HK | 1 | 4 | |||||
| FB-2 | 4,5 HK | 800 | 1 | 105 x 120 | 120 | 4 | |
| FA-2 | 6 - 7 HK | 800 | 1 | 115 x 150 | 137 | 4 |
Prototyper
Rundt 1924 hadde fabrikken klar en prototype av en 2-sylindret motor. Den var basert på to sylindere fra 6 hk-motoren, på en spesiallaget bunnramme. Produksjonen av denne ble skrinlagt ettersom den ble for dyr å produsere. Det finnes en ukomplett motor som er basert på 3 hk sylindere, så det er tydelig at det ble eksperimentert mye med dette.
En gang på 50-tallet utviklet de en moderne 2-sylindret motor på 8-10 hk, med løst topplokk, etter lignende mal som Marna K og FM L, og dette gikk så langt at en prototype ble bygget. På grunn av redusert etterspørsel ble dette prosjektet skrinlagt, til tross for at støpeformer og plugger var ferdige til produksjon. Den ferdigstilte prototypen står på utstilling på Fremo. I steden ble det i hovedsak satset på de ensylindrede FA-2 og FB-2. Den siste motoren produsert ved fabrikken ble levert i 1964.
Produktet hadde navnet Kvik med en K fram til rett før krigen. I tråd med rettskrivningsformen fikk motoren en ekstra K i navnet etter dette.
Farge
Alle Kvikk motorer var mellomgrønne, fram til ca 1948, da de gikk over til en mellomgrå farge. Dette skjedde ikke samtidig med at navnet ble endret, men noen år senere.
Kvikk i dag
Fredriksvern Motorverksted produserte totalt ca 2300 motorer. På grunn av redusert deletilgang på 70-tallet er Kvikk i dag en sjelden motor. Det er saltvannskjølingen som har tatt knekken på de aller fleste.
Referanser
Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter
Første bidrag 22. jul. 2016 kl. 12:20