Fredriksvern Motorverksted
Fredriksvern Motorverksted ble grunnlagt på Steinrevet i Fredriksvern (nåværende Stavern) i 1916 av Fritz Nyegaard og Ole Martin Olsen. Nyegaard var motormekaniker, Olsen var dreier. Begge hadde bakgrunn fra miljøet på Nabbetorp i Fredrikstad, og hadde bånd til de andre pionerene derfra. Nyegaards sønn Jens, som tok over driften i 1945, var oppkalt etter Jens Johansen, grunnlegger av Færd Motorverksted på Bure, som også hadde bakgrunn fra Nabbetorp.
Etter Fritz Nyegaards tidlige død i 1944, ble selskapet snart omorganisert som aksjeselskap, med Jens Nyegaard som største eier.
I dag eksisterer fabrikken under navnet Fremo AS. Motor No.1 fra 1916 eksisterer enda i fabrikkens eie. De produserte også motorvinsjer med Kvik-motor, kalt "Stavern-vinsjen"[1].
Kvik-motoren
Ved Fredriksværns Motorværksted ble det produsert bensinmotorer, både som 2- og 4-taktere. Den første modellen som ble introdusert i 1916 var en liten 2-takter på 3HK. I motsetning til mange andre produsenter (FM, Sleipner) hadde Kvik løst topplokk med 5 bolter. I følge konstruktørene gjorde dette det enklere å utforme kompresjonsrommet, og de fremhevet at totakterne var lette å regulere, også på tomgang. De første totakterne hadde ikke vribart propellanlegg eller frikopling, så båten måtte roes i posisjon og så startes. Dette førte til at man ganske snart begynte å montere vribart propellanlegg.
Totakteren fikk snart følge av en enkel og konvensjonell 4-takter på 3 hk. Denne kan kjennes igjen på skrå flens for manifolden, senere Kvikk fikk vertikal flens som var enklere å produsere. Denne ble etterhvert erstattet av en kraftigere 4-takter på 4 hk, som ble populær fram til krigen. Alle Kvik firetaktere har eksosuttaket på styrbord side, som var ukonvensjonelt da fiskerne foretrakk å ha det på babord side.
Det ble også laget en 4 hk totakter, som er en oppskalert utgave av 3-hesteren.
Ca 1948 ble 4-hesteren avløst av en nykonstruert 4,5 hk med register gående i oljebad. Denne fikk betegnelsen FB-2 og fikk etterhvert frikopling og bakstart kjøpt inn av Sleipner. Motoren ble produsert fram til firmaet sluttet å lage motorer i 1964. 4,5 hk kan kjennes igjen på at ventilproppene er i jern mot tidligere bronse, samt det utbygde registeret med eget oljereservoir.
Ca 1940 kom Kvikks største motor, FA-2, på 6-7 hk. Denne ble produsert sammen med FB-2. I motsetning til FA-2 har den ikke oljekammer til registeret. En slik motor kan beskues og ikke minst høres i Stavernsjekta Z-96, som siden 1944 har beholdt den originale Kvikk 6-7 hesteren med frikopling og bakstart.
Noen modeller som ble produsert ved fabrikken var:
| Modell | Ytelse | Turtall | Sylindre | Boring / Slag | Vekt
Kg |
Takt | Notat |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 3 HK | 1 | 90 x ? | 2 | ||||
| 4 HK | 1 | 100 x ? | 2 | ||||
| 4 HK | 1 | 4 | |||||
| FB-2 | 4,5 HK | 800 | 1 | 105 x 120 | 120 | 4 | |
| FA-2 | 6 - 7 HK | 800 | 1 | 115 x 150 | 137 | 4 |
Rundt 1924 hadde fabrikken klar en prototype av en 2-sylindret motor. Den var basert på to sylindere fra 4 hk-motoren, på en spesiallaget bunnramme. Produksjonen av denne ble skrinlagt ettersom den ble for dyr å produsere.
En gang på 50-tallet utviklet de en 2-sylinder etter lignende mal som Marna K og FM L5, og dette gikk så langt at en prototype ble bygget. På grunn av redusert etterspørsel ble dette prosjektet skrinlagt, til tross for at støpeformer og plugger var ferdige til produksjon. Den ferdigstilte prototypen står på utstilling på Fremo. I steden ble det i hovedsak satset på de ensylindrede FA-2 og FB-2. Den siste motoren produsert ved fabrikken ble levert i 1964.
Produktet hadde navnet Kvik med en K fram til rett før krigen. I tråd med rettskrivningsformen fikk motoren en ekstra K i navnet etter dette.
Farge
Alle Kvikk motorer var mellomgrønne, fram til ca 1948, da de gikk over til en mellomgrå farge. Dette skjedde ikke samtidig med at navnet ble endret, men noen år senere.
Referanser
Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter
Første bidrag 22. jul. 2016 kl. 12:20