Krangelen mellom Lutz og Worm-Petersen

1931

Norske motorer.

Vårt mainummer for 1930 inneholdt to artikler av maskiningeniør Ulf Worm-Petersen om «Norske motorer» og om «Norges Tekniske Høiskoles for hold til vår motorindustri».

Begge artikler var skrevet efter opdrag av oss, og foranledningen hertil var forskjellige uttalelser om, at vår ganske betydningsfulle motorindustri ikke alene ikke hadde den selvfølgelige støtte fra Høiskolens side, men tvertimot så sine interesser motarbeidet av denne eller nærmere angitt av professor ved samme, dr. R. Lutz.

Vi fant det derfor å være av betydning både å få en samlet oversikt over våre mere betydningsfulle motorfabrikker og å få nærmere presisert de tanker, som man mente kunde rettes mot Høiskolens og professor Lutz’s forhold til disse. Artikkelen om «Norske motorer» blev da også mottatt med megen opmerksomhet blandt de motorinteresserte.

Den annen artikkel, som formet sig som et skarpt angrep på professor Lutz for hans stilling til den norske motorindustri, viste sig å gi uttrykk for den opfatning, som var den almindelige blandt motorfabrikantene. Denne blev ikke avsvekket ved det utførlige til svar, som professor Lutz fikk plass for i vårt juni nummer, og som han dessverre hadde gitt en form, som vi går ut fra at han seiv senere har beklaget. Diskusjonen mellem de to herrer er senere fortsatt med to innlegg fra hver side, idet vi i nærværende nummer har inntatt professor Lutz’s tredje artikkel.

Da der således er gitt begge rikelig anledning til å fremkomme med alle saklige argumenter og bevisligheter, bør denne diskusjon i vårt blad hermed kunne ansees som avsluttet.

Norske motorer.

Av professor dr. R. Lutz.

Da ing. Worm-Petersen skrev sin av katalog materiale sammenlappede reklameartikkel i hefte 5 av «Jernindustri» og benyttet denne artikkel som utgangspunkt for angrep på Høiskolen og mig, var jeg i tvil om man overhodet skulde svare på slike utgydelser. Jeg fikk også høre fra flere hold at man ikke skulde ta notis av sådant, og en fremragende svensk ingeniør og videnskapsmann skrev til mig:

«... . och är det mycket beklämmande for mig att erfara de former, som ovederhåftiga angrepp kunna taga sig i norsk propaganda.»

Når jeg allikevel har svart, er det skjedd av 2 grunner: For det første fordi ingeniørens artikkel — til min store forundring må jeg tilstå — var optatt i et ansett tidsskrift som «Jernindustri», for det annet fordi jeg den gang stod på reisefot. Man kunde lett ha mistydet min avreise som en slags flukt for hr. Worm-Petersens åndsprodukt. Men det er ganske riktig at jeg ved slutten av mitt første svar har avvist all videre diskusjon med ham, og forsåvidt foreligger den «selvmotsigelse» han klandrer. Selvmotsigelsen er dog ganske lett for klarlig når man blir opmerksom på hvordan saken har utviklet sig i de måneder jeg har tilbragt i utlandet.

Det har hittil stått for mig som selvsagt, at man ikke nedrakker en som er fraværende, som kanskje ikke engang hører om det, og som i ethvert fall ikke kan forsvare sig. Ved min tilbakekomst fra utlandet fikk jeg imidlertid vite, at et sådant krav ikke var blitt anerkjent likeoverfor mig. Ing. Worm-Petersens artikkel i hefte 7 av «Jernindustri» var behandlet i dagspressen under delvis ganske sensasjonelle overskrifter. Og ikke nok med det: Man hadde endog sendt dette hefte til små dagbladene med «opfordring» til å omtale artikkelen. Det forelå med andre ord en vel organisert kampanje mot den fraværende. Hr. Worm-Petersen lot sig der under naturligvis også høre i dagbladene, og hans fortelling om sin «avskjedsansøkning» fra Høiskolen (en fortelling han forhåpentlig seiv av og til smiler over) foranlediget endog en ansett Oslo-avis til den fornærmende overskrift: «Er professor Lutz kommet med feilaktige oplysninger ?». — Det er ganske betegnende for situasjonen, at vedkommende avis hittil ikke har funnet det påkrevet å innta et svar fra min side.

Sådant kan man selvfølgelig ikke finne sig i uten å reagere, men det var på forhånd håpløst å befatte sig med alle avisskriverier over hele landet. Jeg fikk jo ikke engang vite hvad der var skrevet, da man ikke hadde vært loyal nok til å sende mig ved kommende aviseksemplarer. Forsåvidt var den iscenesatte forretningskampanje overmåte vellykket. Hr. Worm-Petersen protesterer riktignok mot at det står forretningsinteresser bak hans aksjon, idet han erklærer ikke å være knyttet til motorindustrien. Hvem av motorindustrien der har stått bak aksjonen sier han imidlertid ikke noget om. — Han har forøvrig også påstått i dagspressen, at han har handlet efter opdrag av de Mekaniske Verksteders Landsforening, men det viser sig nu, at dette ikke er sant, som jeg fikk meddelt. I henhold til den som sagt håpløse situasjon hvad avisskriverienes omfang angår, har jeg nøiet mig med å svare kort i bladene «Nidaros» og «Norges Handels- og Sjøfartstidende», og har i det siste blad meddelt, at jeg ikke mere vil ta notis av hr. Worm-Petersens innlegg. Men dette gjelder bare aviser. Når han har håpet å kunne fortsette med å skrive uten å få svar også i «Jernindustri», så tar han feil.

I sitt siste innlegg (hefte 11 av «Jernindustri») har han inntatt materiale fra dagsavisene, som hit til overhodet ikke har stått i «Jernindustri», og han blander derved stoffet således at det resulterer i en — delvis vel tilsiktet — konfus behandling. Jeg vil motarbeide denne behandlingsmåte, som er egnet til å kaste folk blår i øinene, ved å gruppere stoffet under bestemte overskrifter.

1. Erfaringer med dieselmaskiner.

Oprindelig argumenterte ing. Worm-Petersen med dieselmotorenes høiere trykk. Nu synes han å ha opgitt denne argumentasjon, efter å ha hørt — formodentlig med en viss forbauselse — at dieselmaskiner tiltross for dette trykk nu allerede i over 30 år er blitt benyttet hele verden over. Så har jeg henvist til de gode erfaringer med

kompressorløse dieselmaskiner, som man har sam

let i den tyske fiskeribedrift. — Likeoverfor dette

citerer han i — én — tysk fabrikant som foretrek

ker glødehodemaskiner for dieselmotorer, fabrikan

ten tilsynelatende har vært uheldig med, og for

søker ovenikjøpet å tilintetgjøre de officielle tyske

uttalelser med nogen løse talemåter. Han mener

endog — beskjeden som han nu engang er — å ha

«godtgjort, at kompressorløse dieselmaskiner heller

ikke i utlandet har vist sig skikket som fiskeri

motorer». — Til dette vil jeg bemerke:

Man er i Tyskland meget forsiktig med å gi lån

av offentlige midler til fiskerimotorer, og forlanger

derfor at disse først blir prøvet såvel på prøvesta-sjon som i båt før de blir erklært som låneberettiget.

Dermed sikrer man samtidig fiskeren og långive

ren. Undersøkelsen på prøvestasjonen blir foretatt

av høiskolen i Berlin (professor Romberg). Resul

tatene derav blir innlevert til «Deutscher See

fischerei-Verein» som foranlediger prøven i båt (ut

ført under ingeniørkontroll) og i det hele tatt be

arbeider det foreliggende undersøkelsesmateriale.

Det er innlysende, at man på denne måte innsam

ler et meget omfattende og pålitelig materiale. Jeg

har nu for flere år siden henvendt mig til såvel pro

fessor Romberg som «Deutscher Seefischerei-

Verein» for å høre deres erfaringer med kompres

sorløse dieselmaskiner, og gjengir i det følgende en

del av de innkomne svar i norsk oversettelse:

Professor Romberg:

«Erfaringene med slike maskiner er naturligvis

enda ikke avsluttet, men kan hittil betegnes som

helt ut gunstige. Mange mangler som tidligere med

regelmessighet pleiet å optre ved glødehodemaski

ner, er forsvunnet ved de kompressorløse diesel

maskiner. Heller ikke blir disse maskiner ved riktig

konstruksjon så meget mere kompliserte at en

fisker ikke skulde kunne betjene dem på en uklan

derlig måte. Hittil er vi altså helt ut fornøiet med

resultatet av innføringen av den kompressorløse

motor. Innføringen går frem, og vi kan efter våre

hittil samlede erfaringer bare fremme den.»

Deutscher Seefischerei-Verein:

«Den innvending at de tyske erfaringer med kom

pressorløse dieselmaskiner på fiskerbåter ikke

skulde være gode, er uberettiget. Tvertimot kan

sies, at glødehodemotorer har ført til stadige kla

ger, mens disse er sjeldne ved dieselmotorer, hvis

innbygningen er foretatt med omhu. De kan se

dette også derav, at også de siste låneberettigede

motorfabrikker av rang, som kun fabrikerer gløde

hodemaskiner (Hanseatische Motoren-Gesellschaft

i Bergedorf og Kromhout-Motoren-Fabrik i Brake)

er gått over til fremstilling av små dieselmotorer.

A.E.G. (Allgemeine Elektrizitåts-Gesellschaft) vil

av spesielle grunner holde fast ved sin middel

trykksmotor. Innen kort tid vil således glødehode

motoren kun fabrikeres av nogen små motorfabrik

ker ved kysten.»

Disse uttalelser er jo tydelige nok, og enhver kan

derefter avgjøre, om han setter mest pris på slike

uttalelser fra officielt hold, eller på herr Worm-

Petersens «bevisførsel» hvad utenlandske erfarin

ger angår. — Min henvisning til, at han ikke

engang har erfaring med utenlandske- eller over

hodet med dieselmotorer erklærer han for «plump».

Kanhende, men jeg står nu engang på det — for

ham tilsynelatende merkelige — standpunkt, at

man kun skal skrive om en maskintype når man

kjenner den.

Hans argument at utenlandske erfaringer ikke

lar sig overføre på våre forhold, har jeg besvart

med en henstilling om å spesifisere de forhold som

stod i veien, men måtte da dessverre konstatere, at

han tidde til dette. — Nei, sier han nu energisk,

«jeg tier ikke», og — tier fremdeles bortsett fra

nogen løse talemåter!

Jeg har videre anført, at der jo også her i landet

går en del fiskeridieselmotorer på en helt tilfrets

stillende måte. På dette svarer han, at det er bare

ca. 0,00075 av fiskerimotorene, altså for få, og støt

ter denne sin innvending med et skjellsord, hvilket

synes å falle ham særdeles lett når argumentasjonen

svikter. Hvor han har tallet fra vet jeg ikke;

efter mine informasjoner går det minst 25 diesel

motorer i den norske fiskerflåte, hvorav en del alle

rede har gått i flere år. Tallet er lite, det er sant.

Men at disse motorer går på en så tilfretsstillende

måte, er dog i et hvert fall et bevis for at diesel

motoren ikke som påstått på forhånd er uskikket

for norske forhold. — Ganske morsom er forøvrig

den måte hvorpå visse folk — deriblandt hr. Worm-

Petersen — stiller sig til spørsmålet driftserfaring

med dieselmaskiner. Utenlandske erfaringer gjelder

ikke, sier de, d.v.s. de venter på innenlandske. Sam

tidig vil de dog hindre fiskerne i å kjøpe diesel

maskiner, altså samle erfaringer med dem. Dette

er jo en mere forretningsdyktig enn logisk frem

gangsmåte.

At hr. Worm-Petersen i sin søken efter argumen

ter mot dieselmaskiner fremdeles befatter sig med

Høiskolens officielle attest angående en tysk høi

trykksinnsprøitnings-maskin, og herunder så be

skjedent forsøker å sette sin mening i høisetet like

overfor Høiskolens Fiskefartøi-Komité og olje

maskin-laboratorium, som har utstedt attesten i

fellesskap, virker jo i lengden litt komisk, all den

stund han seiv ikke har vært med under prøven.

Men dette blir jo hans sak. En annen sak er det

derimot, når han forsøker å tillegge mig en mening

som jeg aldri har ytret, og som jeg ovenikjøpet ut

trykkelig har tilbakevist. Synes han egentlig at

sådan kampmåte er loyal, for ikke å bruke et enda

tydeligere uttrykk? Jeg har nemlig uttalt, at inntil

videre kun «Ellwe»-motoren kommer i betraktning

som fiskerimaskin i Norge. Dette refererer uteluk

kende til markedets situasjon, hvad jeg til all over

flod har fastslått i «Norges Handels- og Sjøfarts

tidende». Ingeniøren tillater sig allikevel fremdeles

å fortolke min uttalelse derhen, at andre diesel

maskiner (f. eks. den nettop nevnte tyske) på grunn

av deres tekniske egenskaper ikke kan komme i

betraktning, at jeg altså nu forsøker, som han ut-trykker sig, «å ro i land». Han går herved spill

fekteriets istedenfor en ærlig argumentasjons vei.

Til dette mitt angivelige forsøk på å «ro i land»

skal efter hans opfatning ovenikjøpet ing. Stokkes

mening om høitrykksinnsprøitnings-maskiner ha

bidratt. Hr. Worm-Petersen kan rolig gå ut fra,

at jeg har en bestemt egen mening i saken, bygget

på utstrakte undersøkelser, og derfor ikke så lett

forkaster denne.

2. Glødehodemotorer kontra dieselmaskiner.

Som allerede meddelt akter jeg å behandle dette

omfattende tema ved et særforedrag, og vil der

under også komme inn på hr. Stokkes artikkel i

«Teknisk Ukeblad», en artikkel som hr. Worm-

Petersen nu tyr til. Foreløbig vil jeg hvad hr.

Stokkes meninger angår kun bemerke, at det ingen

ting er i veien for å bygge like så solide og ved

hvert innreguleringsstadium uømfintlige diesel

motorer som glødehodemaskiner, at man ikke av

gjør de førstnevntes store økonomiske overlegenhet

med talemåter, og at de av ham savnede totaldrifts

erfaringer foreligger i meget høiere grad enn han

kjenner til. Men ing. Worm-Petersen, som jo er

klærer dieselmaskinen som «absolutt ubrukbar» for

fiskeridriften, skulde dog vokte sig for å påberope

sig nettop hr. Stokke. Ti denne, som forsøker å

innta en formidlende holdning i striden om fiskeri

dieselmaskinen, kommer heller ikke forbi den ut

talelse, at «forkammermaskinen er glødehode

maskinens farligste konkurrent».

Dieselmotorens økonomiske overlegenhet i brenn

stofforbruket som hr. Worm-Petersen tidligere ut

trykkelig har anerkjent, skjønt ikke i fullt om

fang, forsøker han nu å komme tillivs med nye,

høist eiendommelige funderinger angående over

belastningsevnen — funderinger som allerede på

grunn av de derved anvendte elskverdigheter mot

mig («absurd, agitasjonsøiemed, jonglerer, mis

visende, lettsindig, redelighet?») ikke virker tillits

vekkende. Da det her gjelder tall, skulde man tro

at et uimotsigelig resultat lot sig opnå under disku

sjonen. Men hr. Worm-Petersen regner dessverre

ikke, han bare snakker. Hvad han herunder mener,

er mig åpent talt en gåte. Kun én ting vil jeg be

merke til hans dypsindigheter. Han skriver nemlig

angående brennstoffbesparelsen ved gjennemsnitts

ydelsen: «Disse tall fremstiller han» (jeg) «på den

helt ut misvisende for ikke å si lettsindige måte, at

han tar middeltallet mellem normalydelsen og topp

ydelsen for de to maskintyper, uten å ...... Er

hr. Worm-Petersen så sikker på det? Når han en

gang vil ha forstått, at vedkommende besparelse er

funnet på en ganske annen måte, er tidspunktet

kanskje inne til å opta en debatt med ham hvad

tallregninger angår. For tiden lønner det sig ikke.

— Hans tendensartikkel «Hovedhensyn ved valg

av fiskerimotorer etc.» (hefte 11 av «Jernindu

stri»), som han henviser til, og som befatter sig

med overbelastningsspørsmålet, vil senere bli gjen

stand for en særskilt kritikk, forat den her fore

liggende diskusjon ikke skal bli mere omfangsrik

enn påkrevet.

Det er riktig, at de av mig i mitt foredrag i inge

niørforeningen i Trondhjem angitte motorpriser —

som forøvrig uttrykkelig meddelt — refererer til

maskinenes salgsydelse. Når denne, som hr. Worm-

Petersen mener, er et «svevende begrep», når fabri

kantene med andre ord ikke engang arbeider med

korrekte ydelsesbetegnelser, må de nok finne sig

i konsekvensen. Denne representerer da simpelthen

baksiden av medaljen, som på sin forside opviser

den tendens ved nedskruet ydelsesbetegnelse å

kunne skryte av en «overkraft» som i virkeligheten

ikke eksisterer. — Jeg tror forresten ikke, at de

av mig benyttede salgsydelser lå langt under nor

malydelsene, da prisene er innhentet fra solide fir

maer som neppe benytter sig av misvisende ydel

sesbetegnelser.

5. Norsk motorindustri.

I det underholdende register ing. Worm-Petersen

har opstilt over mine synder, nevner han blandt

annet, at jeg hadde talt nedsettende om vår motor

industri. Jeg formoder at han dermed sikter til mitt

foredrag i Fiskernes Faglige Landslag, referert i

«Teknisk Ukeblad». Til dette foredrag har jeg

fremdeles ingenting å bemerke.

1 Heller ikke har jeg noget å bemerke angående

min påstand at en motorfabrikk har reklamert med

feilaktige — fordi umulige — forbrukstall. Skulde

fabrikken forøvrig seiv tro på påliteligheten av de

såkalte «officielle» prøver som har levert tallene,

så finnes jo et lett middel til å overbevise også

andre om tallenes riktighet, idet fabrikken ved

fremtidig motorleveranse garanterer vedkommende

forbruksdata.

At de få fiskeridieselmaskiner i fiskerflåten, hvis

antall ifølge hr. Worm-Petersen endog skal være

bare 0,75 av motorbestanden, skulde ha med

ført de dårlige økonomiske resultater motorindu

strien har opnådd, tror hr. Worm-Petersen for

håpentlig ikke seiv. Resultatene skriver sig nok fra

de årsaker som er angitt av mig: Opsplittelse av

industrien i altfor mange små og derfor teknisk og

økonomisk sett svake verksteder. Den enkelte fabrikkeier er, sett fra privatøkonomisk stand

punkt, sikkert å beklage når forretningen, som

gjennemgående skjedd, er gått dårlig. Fra nasjonal

økonomisk standpunkt derimot vil det være en stor

fordel om de mange fabrikker, som delvis lever av

å ødelegge norsk sparekapital, forsvinner og blir

erstattet med få levedyktige verksteder.

Ing. Worm-Petersen erklærer, at de av mig «ut

arbeidede forslag til leveringsbetingelser» vil

«danne den beste støtte for nettop de utenlandske

leverandører». Hvor vet han dette fra? Jeg ut

arbeider nemlig nettop nu disse leveringsbetingelser,

som jeg imidlertid hittil ikke har vist til noget

menneske.

4. Norske dieselmaskiner.

Dieselmaskinenes sukces i fiskeribedriften og

diskusjonen derom har som bekjent allerede foran

lediget vår ledende motorfabrikk A/S Motoren

«Rap» i Oslo, som alltid har vært lydhør likeover

for den tekniske utvikling, til å ta sig av saken.

Hvor langt fabrikasjonen av firmaets dieselmoto

rer var fremskredet var det forskjellige meninger

om, og jeg har da i hefte 6 av «Jernindustri» —

riktignok overilet — uttalt at man kunde få diesel

maskiner av norsk fabrikat. Senere fikk jeg imid

lertid høre, at firmaet enda ikke hadde bragt sine

produkter på motormarkedet fordi de først skulde

prøves i båt. Derfor har jeg i hefte 9 rettet på min

uttalelse.

Mine betenkeligheter mot å utvikle en egen die

seltype i våre fabrikker har vært av rent praktisk

art: Den lange forsøkstid og de tilsvarende høie

forsøksomkostninger har vært bestemmende for

mig. Derfor har jeg arbeidet for at en eller annen

god fabrikk skulde erhverve licens fra utlandet, for

så straks å kunne produsere i besiddelse av alle er

faringer. Senere kunde man da fortsette på selv

stendig basis. Hr. Worm-Petersen finner — selv

følgelig — også dette mitt forslag forkastelig, så

jeg må trøste mig med at fremragende industri

ledere har anerkjent det praktiske i mitt forslag,

og at en licenserhvervelse jo heller ikke er noget

så aldeles nytt i Norge.

5. Svensk konkurranse.

Min citering av hr. Worm-Petersens tidligere —

for ham i hans nuværende rolle naturligvis litt pin

lige — uttalelse om nytten av den svenske konkur

ranse for norsk motorindustris utvikling forsøker

han å avsvekke ved stilltiende å gå forbi uttalelsens

siste, nettop avgjørende passus. Han vil simpelthen

ha fremhevet, at våre fortrinlige glødehodemotorer

hadde hevdet sig i skarp konkurranse med uten

landske sådanne. Dessverre sier nu vedkommende,

for ham så ubehagelige passus, at den sunde sven

ske konkurranse har vært «en årsak *) til at vår

motorindustri har utviklet sig som den har». Dette

betyr dog for et normalt tenkende menneske, at

konkurransen har virket stimulerende, nyttig, etc.

hvad vår industris utvikling angår.

Hvorfor inntar ingeniøren ikke det samme for

standige standpunkt likeoverfor den nuværende

svenske konkurranse på dieselmaskinområdet ?

6. Anbejaling av en svensk dieselmaskin.

Som meddelt vil hver interessent fra oljemaskin

laboratoriet kunne få uforbeholdne oplysninger om

de maskiner som er prøvet. Han får samtidig an

gitt hvor han kan få maskinene, så han kan inn

hente de oplysninger vi ikke kan gi ham. Gjelder

interessentens forespørsel en utenlandsk maskin,

blir han gjort opmerksom på dette og må da seiv

avgjøre om han vil kjøpe den eller ei. Det er jo

voksne folk som forespør, ikke barn som må holdes

under kontroll så de endelig ikke må få høre noget

om det — for visse folk i motorindustrien så ube

hagelige — fremskritt på motorteknisk område.

I overensstemmelse med denne fremgangsmåte,

som jeg akter å følge også for fremtiden tiltross

for ing. Worm-Petersens ramaskrik, har jeg an

befalt en fisker en «Ellwe»-motor og har besvart

hans bispørsmål om vi hadde prøvet en «Helseth»-

motor med nei. Dette er fait ingeniøren tungt for

brystet, og han beskyller mig for inkonsekvens fordi

jeg ved en tidligere anledning har anbefalt et norsk

firmas maskintype, skjønt jeg bare hadde prøvet

en annen type av samme firma. — Jeg har riktig

nok denne gang handlet som konsulent, og før

oljemaskin-laboratoriets arbeider kom i sving, så

at vedkommende tilfelle ikke har noget med den

nuværende situasjon å gjøre. Men allikevel vil jeg

ikke gjøre det samme igjen. Vedkommende firma

hadde nemlig bedt mig om en anbefaling, idet det

fremhevet — ganske efter hr. Worm-Petersens

recept — at der ved vedkommende leveranse gjaldt

norske interesser mot utenlandske, og idet det

videre høitidelig lovet at vedkommende maskintype

«stod fullt på høide med de beste svenske». Følgen

var, at de av denne type leverte motorer over hele

linjen måtte erstattes med utenlandske, og dette

har gjort mig forsiktig for fremtiden, så jeg ikke

mere vil anbefale en maskin som tilhører en type

jeg ikke har prøvet.

Ja, sier ing. Worm-Petersen, hvorfor har De da

ikke anbefalt til fiskeren en annen norsk maskin

som var prøvet ved Høiskolen? Simpelthen fordi

fiskerens hovedforespørsel angikk den mest øko

nomiske fiskerimotor — dieselmaskinen, og en så

dan i mai 1929 med sikkerhet ikke var å få i

Norge. Den eneste dieselmotor som dengang var

på motormarkedet her i landet, og som ved Høi

skolens prøver var blitt karakterisert som «første

klasses», var som allerede meddelt «Ellwe»-moto

ren, og denne blev derfor også nevnt.

Når hr. Worm-Petersen med den flotthet som ut

merker hans uttalelser angir, at motorer av kun et

av de 13 firmaer han omhandler i sin reklameartik

kel, er blitt prøvet ved Høiskolen og således kunde

anbefales, så medfører dette ikke sannhet. Det er

da for det første betydelig flere, og for det annet

er Høiskolen blitt søkt også av den del av motor

industrien, som hr. Worm-Petersen ikke finner det

nødvendig å omtale.

Det er gjort et stort nummer av, at laboratoriet

har sendt kopier av sine anbefalinger til vedkom

mende firma — vel å merke likegyldig om det gjaldt

norske eller utenlandske — og jeg har allerede i

hefte 9 av «Jernindustri» forklart hvorfor dette -er

skjedd. Mistenker man denne kurante og åpne

fremgangsmåte, så er det ingenting i veien for at

den bortfaller, så ondt det enn gjør mig at fiskerne

på den måte vil være tvunget til skriverier vi har

forsøkt å fri dem for.