Færd Motorverksted
Færd Motorverksted ble opprettet i 1917 av Jens Edvard og Andreas Johansen på Bure, under navnet Brødrene Johansens Motorverksted. Jens var den teknisk ansvarlige, som sto for konstruksjon og utvikling. Allerede i 1906 hadde han bygget en totakter, basert på en amerikansk modell. Andreas var svært dyktig trearbeider, og sammen lagde de alle tremodeller, plugger etc for motordelene. De anskaffet en tomt på Bure v Gressvik, og satte der opp verkstedet sitt. Murbygningen var basert på en 100 år gammel teglverksbygning, som de kjøpte på rot, slo ned stein for stein, fraktet på lekter til tomten sin, og murte opp bygningen som så sto til 1999.
På grunn av uoverenstemmelser forlot Andreas firmaet i 1932, og startet senere Bure Båtbyggeri. Navnet Færd som varemerke på motorene Motorverksted ble tatt i bruk i 1923 og firmaet fikk etterhvert godt ry for motorene sine. Det ble også eksportert motorer, og på 30-tallet var motoren kjent som en god og billig båtmotor. De startet sin første motor i 1905, og dette var mest sannsynlig også den første i Østfold. Denne motoren er fremdeles i familiens eie. I 1950 var det ansatt 9 mann ved verkstedet. Produksjonen av motorer opphørte på 1970-tallet. Det var da produsert nærmere 1000 motorer ved verkstedet.
Færd Motoren
Motorene produsert ved Færd Motorverksted var 1- og 2-sylindrede 4-takt bensinmotorer. Noen modeller fra fabrikken var:
| Ytelse | Turtall | Sylindre | Boring / Slag | Takt | Vekt
Kg |
Notat |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 3 HK | 1 | 4 | ||||
| 4 HK | 700 - 750 | 1 | 105 x 120 | 4 | 157 | Også kalt type B |
| 4 - 5 HK | 1 | 105 x 120 | 4 | 155 | ||
| 5 - 6 HK | 750 | 1 | 112 x 130 | 4 | 165 | |
| 6 HK | 1 | 120 x 150 | 4 | 208 | Samme blokk som 7-9 HK, men mindre boring og svinghjul | |
| 7 - 9 HK | 680 | 1 | 130 x 150 | 4 | 215 | 280 kg inklusive frikopling og bakstart |
| 6 - 8 HK | 2 | 4 |
Motorene brukte Bosch eller Sem-magneter og engelske Zenith-forgassere. Færd-motorene var bygget etter "desaxe"-prinsipp hvor senter av sylinderen var plassert lengre til den ene siden av veivakselens senterlinje. Dette gjorde at veivstaken var mere loddrett når stempelet skulle ned, noe som forbedret dreiemomentet til motoren. Motorene hadde støpte bronselagre i bunnramme og vinkeldrev på kamsaksel som begge bidro til rolig gange.
Solarstykket
I 1938 konstruerte fabrikken en anordning hvor motoren kunne gå både på bensin og diesel/solarolje. Under krigen ble dette lukrativt på grunn av store begrensninger på tilgangen til bensin. På disse motorene gikk solaroljen gjennom en varmeveksler i manifolden før den ble ført gjennom en egen forgasser. Dermed hadde også motoren to Schebler-forgassere. Ole Johansen tok ut egen patent på solarstykket som visstnok ikke hadde blitt produsert av andre kjente fabrikker i sin tid. Etter krigen ble produksjonen av solarstykket fort avviklet grunnet store bekostninger og manglende etterspørsel.