Nils Farstad
Nils. G. Farstad
Nils var opptatt av å utvikle en båtmotor som var mer effektiv, og etter at han kom tilbake til Amerika i 1929 drev han som fisker, og ideen kom i følge ham selv under fiske på Grønland i 1938, da han kom over et amerikansk tidsskrift. En konstruksjon i bladet ble "snudd" litt på og i årene som kom tegnet og utviklet han ideen, med hjelp av ingeniører og andre kloke hoder i motorindustrien. Mange mekaniske bedrifter på Sunnmøre var med på å utvikle prototypen. De som er nevnt på skiltet der prototypen står er Nogva, Hjelseth, Haahjem, Grepa, Volda. Norges tekniske Høgskole var med på arbeidet og sto for de tekniske beregningene, som viste at ytelsen ville ligge et sted mellom 120 og 175 HK. De første patent-søknadene ble innlevert i 1943, og produksjon av deler startet på 1950-tallet. Prototypen var tenkt montert ombord i Farstad-familiens fiskebåt Gunnar, som erstatning for den daværende 60 HK Rekord-motoren fra Synnes. Farstad mente at om man klarte å finne riktig form på forbrenningskammeret, så ville man får en motor med tilnærmet fullkommen spyling, og et drivstofforbruk tilsvarende dieselmotoren. Ved å bruke kulelager i konstruksjonen ville den mekaniske virkningsgraden også bli relativt høy. Volda Mek. var tidlig ute og støttet Farstad, og var tiltenkt rollen som produsent på slutten av 1940-tallet.
Nils G. Farstad slet med å finne støtte økonomisk for å videreutvikle ideen sin, og han søkte støtte der det var mulig å søke støtte. I et utdrag av søknaden i Moss avis i november 1949 står det følgende;
"Det primære med denne motoren er at den ikke har opp-nedgående stempler. Motoren vil etter beregningene føre til mindre forbruk av brenn-, og smøreoljer. For smøreoljens vedkommende blir det færre lager og hele smørningen kan med letthet gjøres automatisk, ved bruk av rullelager i stedet for glidelager. Det mekaniske tap blir også mindre. Når det gjelder brennselet er det vanskelig å beregne sparingen. Kan en finne en heldig form til brennrommet vil en med den nesten fullkomne spylingen en her har, komme minst like lavt med forbruket som ved en dieselmotor. Ved at stemplene er roterende vil en få en bedre mekanisk virkningsgrad. Utbrenning av veivlager og veivakselbrudd vil være helt utelukket. Volda motorfabrikk har sagt seg villig til å lage motoren når tegningene blir endelig ferdige."
Gunnja-Nils-motoren
I 1957 ble "120 HK Gunnja-Nils Diesel", som i prinsippet var en rotasjonsmotor ikke ulik Wankelmotoren, testet ved Nogva Motorfabrikk. Selv kalte Nils den for en "Semi-diesel med roterende stempel". De hadde montert en en elektromotor for å rotere motoren, som under testen ble rotert med ca 60 omdreininger i minuttet. Under testen oppsto det en skade på et lager, og testen ble avbrutt. Nils ville gjerne foreta justeringer på konstruksjonen, men det var trangt med ressursene og prosjektet ble avsluttet. Nils fortsatte med ideen på egenhånd, og søkte støtte til motoren utover 1960-tallet. Av de vi har klart å finne som har bidratt til utviklingen finner vi Sunnmøre og Romsdal Fiskarlag med 2000 kroner i 1949, Norges Sildesalgslag 2000 kroner i november 1950, og Fiskeridirektoratet. Norges Råfisklag avslo en søknad på 2000 kroner i april 1954. Fiskeribedriftenes forskningsfond ga et lån på 12000 kroner i mars 1955 og hadde tidligere gitt lån på 25000 kroner. I 1966 søkte han Tiltaksrådet i Haram kommune om 75000 kroner.
I et intervju i Aftenposten i 1966, sier den da 73 år gamle Nils at tabben hans var å lage prototypen for stor, da han begynte med prototypen i 1952. Forøvrig var han intervjuet i forbindelse med at Vestre Orgel og Pianofabrikk på Haramsøy (naboøya til Lepsøya) startet opp import av NSU wankelmotorer for båtbruk.
Gunnar M 14 H
Gunnar ble bygget av Stenødegård i Tresfjorden i 1914. Ved stabelavløp var den 44 fot, og var utstyrt med en 14 HK Dan motor. Båten ble bygget til brødrene Andreas G, Nils G, og Gustav G. (ser du et mønster?) Farstad. Både Nils G, og Gustav G. reiste senere til Amerika, og Andreas G overtok da båten. Gunnar ble ombygget i 1936, motoren ble byttet ut med en 60 HK Synnes, og båten ble forlenget til 62 fot. I forbindelse med ombyggingen kjøpte Gunnar N Farstad seg inn. I 1952 kjøpte Gunnar N en part i Nolsøy, og Andreas drev vidre alene frem til han døde. Da overtok Martin Farstad båten, som senere ble solgt til Trøndelag.
Kilder
- Nordlandsposten 8. desember 1949
- Stavanger Aftenblad
- Bergens Tidende