De tidlige dagene med båtmotorisering: Forskjell mellom revisjoner

Fra MotorWiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 12: Linje 12:
Begge bistandstiltakene medførte bare mindre endringer i situasjonen. Fisketeknikkene og redskapene på den lange kysten mellom Lojthalvøya og Memelland forble de samme som i århundrene før. Videre krevde vinterstormene mange ofre, og vanskelighetene med de lange, ofte vindløse turene til markedet krevde et energiforbruk som nådde grensene for fysiske evner. Og dette til tross for at de egne, selvtestede forbedringene av den tradisjonelle båtriggingen allerede hadde nådd et maksimum her i landet: nevnes utviklingen av riggen i de holsteinske notbåtene, Pomeranian Zeesboot og Keitelkahn av den kuriske lagunen, men også riggingen av de pommerske lagunebåtene, de pommerske galeassene samt den prøyssiske lommen, boydacks og vandrelektere.
Begge bistandstiltakene medførte bare mindre endringer i situasjonen. Fisketeknikkene og redskapene på den lange kysten mellom Lojthalvøya og Memelland forble de samme som i århundrene før. Videre krevde vinterstormene mange ofre, og vanskelighetene med de lange, ofte vindløse turene til markedet krevde et energiforbruk som nådde grensene for fysiske evner. Og dette til tross for at de egne, selvtestede forbedringene av den tradisjonelle båtriggingen allerede hadde nådd et maksimum her i landet: nevnes utviklingen av riggen i de holsteinske notbåtene, Pomeranian Zeesboot og Keitelkahn av den kuriske lagunen, men også riggingen av de pommerske lagunebåtene, de pommerske galeassene samt den prøyssiske lommen, boydacks og vandrelektere.


Den avgjørende grunnleggende endringen i fremdriften av fiskebåter og kystlastseilskip (lik størrelse og rigging) var blitt en virkelig viktig nødvendighet innen 1900.
Den avgjørende grunnleggende endringen i fremdriften av fiskebåter og kystlastseilskip (lik størrelse og rigging) var blitt en nødvendighet på slutten av 1890 åra.


Rommet for teknologien som var moderne på den tiden var imidlertid relativt lite – både i Tyskland og Skandinavia: dampmaskiner var uaktuelt.
Utvalget av teknologi som var moderne på den tiden var imidlertid relativt lite – både i Tyskland og Skandinavia: dampmaskiner var stort sett uaktuelt.


De nylig oppfunne bensinmotorene hadde blitt brukt til å drive båter på innlandsfarvann siden 1886, men det var fortsatt ingen «Normal drift» i kommersiell godstransport eller i kystfiske. Havnepolitimyndigheter og fiskeriinspektorater eksperimenterte også med petroleumsmotorer. Men ulykkene som skjedde fristet ingen fisker eller båtmann til å etterligne dem. Det var klart for alle involverte at bare flammehemmende råolje kunne brukes som drivstoff. Nødvendig tenningsteknologi vil være avgjørende. I 1890 innleverte Herbert Akroyd Stuart sitt britiske patent for dette: en "varm pære" skrudd på sylinderdekselet, som ble varmet opp til rød varme av en varmelampe, antente den injiserte oljen; De påfølgende eksplosjonene holdt dette "glødende hodet" - med lampen nå slukket - ved antennelsestemperatur. Det var løsningen på problemet!1 Innen et tiår kom denne oppfinnelsen
De nylig oppfunne bensinmotorene hadde blitt brukt til å drive båter på innlandsfarvann siden 1886, men det var fortsatt ingen «normal drift» i kommersiell godstransport eller i kystfiske. Havnepolitimyndigheter og fiskeriinspektorater eksperimenterte også med petroleumsmotorer. Men ulykkene som skjedde fristet ingen fisker eller båtmann til å følge etter dem. Det var klart for alle involverte at bare flammehemmende råolje kunne brukes som drivstoff. Nødvendig tenningsteknologi vil være avgjørende. I 1890 innleverte Herbert Akroyd Stuart sitt britiske patent for dette: en "varm pære" skrudd på sylinderdekselet, som ble varmet opp til den glødet av en varmelampe, antente den injiserte oljen; De påfølgende eksplosjonene holdt dette hodet glødende - uten lampen - ved antennelsestemperatur. Det var løsningen på problemet Innen et tiår kom denne oppfinnelsen

Revisjonen fra 26. jan. 2025 kl. 21:12

De tidlige dagene med båtmotorisering

Om tysk-skandinaviske kulturelle kontakter i Østersjøregionen

Av WOLFGANG RUDOLPH, omarbeidet til Norsk av Toro Andersen


"Den folkloristiske undersøkelsen av motorisering av fiskebåter og små lasteseilfartøyer i den sørlige baltiske regionen konsentrerer seg om to faser, den første fra 1900 til 1914, den andre fra 1920 til slutten av 1930-tallet. Det avslører en ubestridelig preferanse fra tyskernes side for nordiske produkter (motorer, tilbehør og verktøy). Forklaringen på denne omstendigheten er å finne i de ekstremt tette maritime-kulturelle kontaktene som gradvis begynte å utvikle seg allerede på begynnelsen av det nittende århundre blant «sjøfolket» (fiskere, sjømenn og skipsbyggere) i kystregionene. Tyskland, Danmark og Sør-Sverige. Sammen med tidligere forskningsresultater om samtidige relaterte aktiviteter innen skipsbygging og kystfiskemetoder, vil funnene som presenteres her sikkert være av interesse for den generelle historiografien til denne regionen."


Etter grunnleggelsen av det nordtyske forbund i 1867 forsøkte både myndighetene i de tyske kyststatene og fiskeriforeningene å gi kystbefolkningen effektiv bistand for å forbedre utøvelsen av sitt yrke. Dette var ikke helt uselvisk, da sjøfiskerne og sjømennene utgjorde førsteklasses ressurser for den tyske føderale marinen, som fortsatt var under oppbygging. På den tiden begynte byggingen av en rekke små baltiske havner – hovedsakelig på den pommerske kysten. I tillegg forsøkte departementer og foreninger å erstatte strandbåtene som hadde vært vanlige i Pommern og Vest- og Øst-Preussen i århundrer med svenske fartøyer som ble ansett som bedre og mer egnet.

Begge bistandstiltakene medførte bare mindre endringer i situasjonen. Fisketeknikkene og redskapene på den lange kysten mellom Lojthalvøya og Memelland forble de samme som i århundrene før. Videre krevde vinterstormene mange ofre, og vanskelighetene med de lange, ofte vindløse turene til markedet krevde et energiforbruk som nådde grensene for fysiske evner. Og dette til tross for at de egne, selvtestede forbedringene av den tradisjonelle båtriggingen allerede hadde nådd et maksimum her i landet: nevnes utviklingen av riggen i de holsteinske notbåtene, Pomeranian Zeesboot og Keitelkahn av den kuriske lagunen, men også riggingen av de pommerske lagunebåtene, de pommerske galeassene samt den prøyssiske lommen, boydacks og vandrelektere.

Den avgjørende grunnleggende endringen i fremdriften av fiskebåter og kystlastseilskip (lik størrelse og rigging) var blitt en nødvendighet på slutten av 1890 åra.

Utvalget av teknologi som var moderne på den tiden var imidlertid relativt lite – både i Tyskland og Skandinavia: dampmaskiner var stort sett uaktuelt.

De nylig oppfunne bensinmotorene hadde blitt brukt til å drive båter på innlandsfarvann siden 1886, men det var fortsatt ingen «normal drift» i kommersiell godstransport eller i kystfiske. Havnepolitimyndigheter og fiskeriinspektorater eksperimenterte også med petroleumsmotorer. Men ulykkene som skjedde fristet ingen fisker eller båtmann til å følge etter dem. Det var klart for alle involverte at bare flammehemmende råolje kunne brukes som drivstoff. Nødvendig tenningsteknologi vil være avgjørende. I 1890 innleverte Herbert Akroyd Stuart sitt britiske patent for dette: en "varm pære" skrudd på sylinderdekselet, som ble varmet opp til den glødet av en varmelampe, antente den injiserte oljen; De påfølgende eksplosjonene holdt dette hodet glødende - uten lampen - ved antennelsestemperatur. Det var løsningen på problemet Innen et tiår kom denne oppfinnelsen