Ægidius Elling: Forskjell mellom revisjoner
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
Jens William Ægidius Elling (også '''Aegidus''' eller '''Aegidius''') ble født i Oslo den 26. juli 1861. | Jens William Ægidius Elling (også '''Aegidus''' eller '''Aegidius''') ble født i Oslo den 26. juli 1861. Turbinkonstruktør. | ||
Foreldre: Faktor Andreas Schaft Elling (1819–1872) og Pauline Bangsboe (1826–1905). Gift ca. 1890 med Olga Helena Petterson, Uddevalla (f. 1869). Bror av Catharinus Elling (1858–1942). | |||
Han er kanskje mest kjent som "far" | Han begynte på Kristiania Tekniske Skole i 1876 og var ferdig utdannet maskiningeniør i 1881. Det sies at han laget sin første patenterte oppfinnelse allerede mens han var ingeniørstudent. Han er kanskje mest kjent som "gassturbinens far". Etter eksamen i maskinteknikk fra Kristiania Tekniske Skole i 1881 fortsatte han arbeidet med gassturbiner som han hadde startet i studietiden, og fikk innvilget sitt første patent den 31. oktober 1884. | ||
Fra 1885 til 1902 var han tilsatt ved forskjellige verksteder som produserte dampmaskiner. Det var Christiania Maskinverksted, Heggholmen Skipsverft og Torskog Mekaniske Verksted i Sverige. Fra 1896 var han disponent for Porsgrund Mekaniske Verksteder. Så tidlig som i 1884 tok han ut sitt første patent på en gassturbin, men det var først i 1903 han klarte å bygge en gassturbin som virket i den forstand at den hadde en overskuddsproduksjon av energi. Han skriver selv i sin dagbok den 27. juni 1903 at dette "var verdens første gassturbin som gav overskuddskraft". I 1912 hadde han fått utviklet et gassuturbinsystem med separat drevne turbiner og kompressorer i serie, en kombinasjon som er vanlig i moderne gassturbinproduksjon. | |||
Hans | Hans gassturbinkontruksjoner fra 1903, og 1912, er utstilt på Norsk Teknisk Museum, eller i depoet under museet. | ||
Elling hadde store tekniske problemer med sine gassturbiner. De materialene han hadde tilgang til på den tiden tålte ikke de høye temperaturene som var nødvendig for at gassturbinene skulle få høy nok virkningsgrad. Til tross for dette innså Elling tidlig at gassturbinen ville være et ideelt fremdriftsmaskin for fly. Men det var først engelskmannen Sir Frank Whittle som klarte å utnytte dette på en fornuftig måte i fly. Whittle er kjent som jetmotorens konstruktør, og han skrev i sin selvbiografi at hans arbeider bygget på det som Elling hadde kommet frem til tidligere. | Elling hadde store tekniske problemer med sine gassturbiner. De materialene han hadde tilgang til på den tiden tålte ikke de høye temperaturene som var nødvendig for at gassturbinene skulle få høy nok virkningsgrad. Til tross for dette innså Elling tidlig at gassturbinen ville være et ideelt fremdriftsmaskin for fly. Men det var først engelskmannen Sir Frank Whittle som klarte å utnytte dette på en fornuftig måte i fly. Whittle er kjent som jetmotorens konstruktør, og han skrev i sin selvbiografi at hans arbeider bygget på det som Elling hadde kommet frem til tidligere. | ||
Revisjonen fra 3. jun. 2018 kl. 19:52
Jens William Ægidius Elling (også Aegidus eller Aegidius) ble født i Oslo den 26. juli 1861. Turbinkonstruktør.
Foreldre: Faktor Andreas Schaft Elling (1819–1872) og Pauline Bangsboe (1826–1905). Gift ca. 1890 med Olga Helena Petterson, Uddevalla (f. 1869). Bror av Catharinus Elling (1858–1942).
Han begynte på Kristiania Tekniske Skole i 1876 og var ferdig utdannet maskiningeniør i 1881. Det sies at han laget sin første patenterte oppfinnelse allerede mens han var ingeniørstudent. Han er kanskje mest kjent som "gassturbinens far". Etter eksamen i maskinteknikk fra Kristiania Tekniske Skole i 1881 fortsatte han arbeidet med gassturbiner som han hadde startet i studietiden, og fikk innvilget sitt første patent den 31. oktober 1884.
Fra 1885 til 1902 var han tilsatt ved forskjellige verksteder som produserte dampmaskiner. Det var Christiania Maskinverksted, Heggholmen Skipsverft og Torskog Mekaniske Verksted i Sverige. Fra 1896 var han disponent for Porsgrund Mekaniske Verksteder. Så tidlig som i 1884 tok han ut sitt første patent på en gassturbin, men det var først i 1903 han klarte å bygge en gassturbin som virket i den forstand at den hadde en overskuddsproduksjon av energi. Han skriver selv i sin dagbok den 27. juni 1903 at dette "var verdens første gassturbin som gav overskuddskraft". I 1912 hadde han fått utviklet et gassuturbinsystem med separat drevne turbiner og kompressorer i serie, en kombinasjon som er vanlig i moderne gassturbinproduksjon.
Hans gassturbinkontruksjoner fra 1903, og 1912, er utstilt på Norsk Teknisk Museum, eller i depoet under museet.
Elling hadde store tekniske problemer med sine gassturbiner. De materialene han hadde tilgang til på den tiden tålte ikke de høye temperaturene som var nødvendig for at gassturbinene skulle få høy nok virkningsgrad. Til tross for dette innså Elling tidlig at gassturbinen ville være et ideelt fremdriftsmaskin for fly. Men det var først engelskmannen Sir Frank Whittle som klarte å utnytte dette på en fornuftig måte i fly. Whittle er kjent som jetmotorens konstruktør, og han skrev i sin selvbiografi at hans arbeider bygget på det som Elling hadde kommet frem til tidligere.
Elling var også aktiv på andre områder. Han er anerkjent for sine originale og banebrytende ingeniørarbeider på mange felter: dampmaskin-styringer, pumper, kompressorer, dampkompressorer for termostyring, vakuumtørking av fisk, tremassesorterere og mye annet.
På en tavle på Norsk Teknisk Museum blir han omtalt som et universalgeni.
Forfatterskap
Elling har gitt en bok
- Billig oppvarming, veiledning i at behandle magasinovner økonomisk og lettvint. (1914)
Referanser
- NTM
- Nasjonalbiblioteket
- Wikipedia