Ole Wejset

Ole Wejset (Foto fra Nygårdsgatens krønike)

Fra boken "Fra muren til Slottsgaten"

Ole Wejset

Ole Wejset var født på Kvernes, Nordmøre i 1862. Han kom til Bergen i 1889 og fikk jobb på Bergen mekaniske verksted i Solheimsviken.

Han startet et eget verksted i Store Markvei, der han solgte smedtjenester og drev med finmekanikk. I en periode var han også maskinist på en av de første Truscott-motorene i Bergen, og lærte dermed hva som fungerte og ikke fungerete, og dermed var veien til en egenkonstruert motor ikke lang. Den første totakteren ble startet i 1902, og den første 4 -takteren i 1904, of dette dannet basis for Den norske Motorfabrik.

Ole ble tildelt Kongens fortjenestemedalje i Gull i 1957.

Artikel i Dagen 7. Februar 1953

En motorens pionér

90-årige Ole Wejset arbeider fortsatt med nykonstruksjoner

En av motorens pionérer i Norge, Ole Wejset, lever fremdeles og er i full vigør tross sine 90 år. Han bor nå i Sverresgate her i byen hvor han har "et lite verksted »for sin egen fornøyelses skylde, som han sier. — Jeg er her noen timer for dagen slik at jeg kommer litt i bevegelse både fysisk og åndelig sett. Det er jo liten mening i å sette seg ned i en stol og stivne til på alle måter så ung som jeg ennå er. En skal vanskelig kunne tro at den høyreiste, rake herren er så gammel. Han virker så ung i tanken, selv om minnet av og til kan ha litt vanskelig for å følge med. Men at han holder sine interesser levende er ikke vanskelig å forstå. Akkurat nå holder han på med en ny konstruksjon, det er en liten spolemaskin for elektriske viklinger.

Ole Wejseét var trolig den første her i landet som laget en motor. Det var i 1902 han fikk ferdig en to-takters motor på fire hester. Den startet på bensin, men gikk på petroleum. Det ble dannet et interessent-selskap som gikk i gang med fabrikasjon av disse motorene, med Wejset som verksmester. Men da forretningen gikk dårlig, fortsatte Wejset for seg selv. Han laget mange motorer fram gjennom, men først etter at han gikk over til 4 takters motoren ble der noe ordentlig avsetning, forteller han. Og han har hatt den glede å kunne se at hans motorer har vært i flittig bruk — og at de har en ualminnelig lang levetid. Det skjer ikke ofte at en motor er i bruk så lenge at støpegodset tæres opp av sjøvannet. Det har imidlertid vært tilfelle med Weisets motorer. Noen av dem har gått i 32 år, forteller han. De som i førstningen ble mest begeistret for tiltaket var fiskerne.

Men Wejset som er en mangfoldig herre kunne ikke holde seg bare til et bestemt virkefelt, og hans evner har fått utløp i mange tiltak opp gjennom årene. En tid drev han i hermetikkindustrien, og senere har han i mange år vært spesialist på reparasjoner av bokpresser.

Artikel i Bergens Tidende, 5. september 1957

Ikke lærdom, men vett og forstand

måtte til for å bygge den første forbrenningsmotor, sier Ole Wejset.

Han har også ansvaret for den første regnemaskinen.

For 55 år tilbake sto en lykkelig mann i det vesle verkstedet sitt i Store Markevei og betraktet stolt den første forbrenningsmotoren som er bygget på Vestlandet og sannsynligvis i Norge i det hele tatt. Motoren hadde han tegnet, konstruert og bygget egenhendig med et snautt utvalg av redskaper. Trass i at det var en enkel motor, 2-takt; og 1-sylindret, så var den både sterk og utholdende og putret iherdig i båten den ble montert i, gjennom mange år.

Det var i 1902 denne båtmotoren så dagens lys og mesteren for verket var den 38 år gamle nordmøringen Ole Wejset, forlengs innflyttet bergenser og uvanlig fingernem altmulig mann på det tekniske område. Oppfinnelsen ga støtet til en rask «motor-epidemi» her vest, i 1904 startet Halvorsen på Rubbestadneset med motorfabrikk og flere fulgte opp og klarte med vekslende helit å holde det gående en tid. Men Oe Wejset introduserte den norskbygde forbrenningsmotoren og for dette fikk han forleden Kongens fortjenstmedalje i gull ved en sammenkomst i hjemmet. Weijset er nå 95 år gammel. Den høye alderen tvinger ham til å holde sengen, det er bena som skranter, men han er vital og åndsfrisk og følger godt med i aviser og blader, og han er ikke snauere enn at han kan gi et råd enten det gjelder vaskemaskinen som ikke virker eller strykejernet som fusker.

Denne første bensin-motoren, hvor fikk De ideen og lærdommen fra?

Lærdom, ler Wejset kort, Å, nei, vet var ikke høve til å studere tettskrevne bøker om emnet, en måtte bruke vett og forstand og skjønn. Bensinmotorene kjente vi såvidt her hjemme, de var i bruk i første rekke i Tyskland og i Amerika den gang. Men alt som hadde med mekanikk og teknikk interesserte meg fra jeg var liten gutt. Det begynte heime i smien hos far i Kvernes på Nord-møre, og senere utvidet og praktiserte jeg mine kunnskaper på mekanisk verksted i Kristiansund og ved BMV | her i byen. I 90-årene startet jeg et lite verksted for meg selv og drev alt fra å reparere gassverksmaskiner til symaskiner. Men forbrenningsmotoren spøkte i hodet hele tiden og ved århundreskiftet fikk jeg til oppgave å montere en amerikansk bensinmotor i en båt for en kar som hadde skaffet seg den i utlandet. Den motoren studerte jeg inngående og tok den som modell. Vel ett års arbeid tok det meg så å få den ferdig, og spennende var det. Godset måtte jeg få støpt etter mine tegninger. Denne motoren var for øvrig ikke mitt første «pionerarbeid», sier Wejset og smiler lunt. — Allerede i 1885 laget jeg landets desidert første regnemaskin hjemme i smien på Kvernes. Det var en kjent av meg som tegnet og konstruerte, men det var jeg som hygget den. Industrimuseet i Oslo har sikret seg maskinen nå.

- Men det var båtmotoren vi snakket om, avbryter Wejset seg selv. — Oppfinnelsen var foranledningen til at Den Norske Motorfabrikk ble startet og der var jeg verksmester før jeg overtok hele bedriften. Først holdt vi til i et bygg bak Biblioteket, men senere flyttet vi ut i Tonningsgården ved Nykirken. 12 mann arbeidet i fabrikken og vi bygget nye motorer og reparerte gamle fram til 1918.

— Ble De møtt av skepsis og mistro til denne norskbygde forbrenningsmotoren? Det var jo dampmaskinen som var i skuddet på den tid.

Meldingene om de nye motorer hadde nådd oss her hjemme og interessen var stor, særlig blant fiskerne. I årene som fulgte fikk jeg flere forespørsler enn jeg klarte å effektuere. Det tok tid å lære opp folk og selv om vi etterhvert fikk laget hendig verktøy så var det en omstendig prosess å lage en forbrennings-motor, Den skulle jo helst være. holdbar.

Motorene hadde ikke nåtidens kjempekrefter?

— Nei, de var enkle og vanlige størrelser på 4 og 6 HK. Prisen lå på mellom 1000 og 1100 kroner fullt innstallert, en anseelig sum den gang. De største motorene jeg laget var på 12 HK. En slik kraftig motor ble montert i skyssbåten på Veitastronds vatnet i Hafslo i Sogn. I 1907 leverte jeg motor til «Ørnen» — den husker vel ikke De? Det var en fraktebåt i fast rute på Lun gegårdsvannet. Båten var 36 fot og motoren på 6 HK. Under prøveturen var den oppe i 7 mil, bra fart syntes vi da. Kjøpmann Mongstad i Kleppestø overtok forresten båten med motor og det hele og såvidt jeg vet er den i «live» ennå, 50 år gammel, «Ørnen» gikk som en klokke og under motorutstillingen i 1907 på Nygårdstangen var det mange interesserte som fulgte med for å studere motoren. Selv hadde jeg ikke tid til å delta på utstillingen var opptatt med å bygge motorer, ikke stille dem ut, ler han muntert.

— De innstilte fabrikasjonen i 1918?

— Ja, og det var fornuftig, bedyrer han alvorlig. — Det kostet å drive produksjon av motorer, alt for mange lurte seg selv ut i økonomisk ruin. Jeg stoppet mens leken var god og avviklet i 1918. Senere innstallerte jeg meg i verksted i Sverresgate og puslet med litt av hvert i de senere år. Hvor mange motorer jeg har bygget? Tja, om lag 100 skulle jeg anta.

Nei, la meg fortelle at jeg også fikk fatt i den første bilmotoren som kom hit til Bergen. Eieren av bilen solgte hele stasen til en skraphandler og fra ham kjøpte jeg motoren for 45 kroner. Det var i 1910, tror jeg. Senere gjorde jeg en god handel på skrapsalget, klukker Weijset. Etter at jeg fiffet motoren opp solgte jeg den til min sønn som nettopp var ferdig med Den Tekniske Skole. Han skulle ha den i en båt, men han fikk den ikke for kjøpesummen, nei. 1400 kroner måtte han ut med, men så fikk han den da også fiks mon| tert i båten.

«Ørnen» alias «Kikhosten» ved Møllendalsbryggen.

Referanser

Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter

Første bidrag 10. jun. 2016 kl. 12:30‎