Fredrikstad Motorverksted: Forskjell mellom revisjoner
m (→Modeller) |
(→D-serien: Oppdatert beskrivelsen. Lagt inn L serie og S serie.) |
||
Linje 44: | Linje 44: | ||
==== C-serien ==== | ==== C-serien ==== | ||
C motoren ble konstruert i | C motoren ble konstruert i 1924, og det var en av de lengstlevende norske snekkemotorene. C ble laget i C-1 og C-2 utgave, der boringen utgjorde forskjellen (se tabell). Bunnramme og sylinder er ellers lik. Motoren er lett å kjenne igjen på at ventilene sitter i akterkant av sylinderen, og røret fra vannpumpa går rett inn i sylinderen nede på blokka. Manifolden er firkantet og kompakt. Motoren har tønneramme med løst frontlokk, med hvittmetallager i begge ender. Kamakselen sitter på tvers av veivakselen, og drives av et snekkedrev. I hver ende av kammen sitter vannpumpa (på styrbord) og magneten (babord). På nyere utgaver sitter et vinkeldrev som vender magneten forover, slik at den ikke stikker så langt ut på siden av motoren. Vannpumpa er tannhjulspumpe i bronse, en FM spesialitet. Det er plaskesmøring supplert med veker, så det er ikke oljepumpe på motorene. | ||
Sylinderen er helstøpt uten topplokk. Den er utstyrt med labber for innretting i benk. | Sylinderen er helstøpt uten topplokk. Den er utstyrt med labber for innretting i benk. | ||
Linje 55: | Linje 55: | ||
==== D-serien ==== | ==== D-serien ==== | ||
D-serien var basert på C-serien, men kraftigere konstruert. Den har meget høy underkvadratisk faktor, med 105 mm boring og 150 mm slag på | D-serien var basert på C-serien, men kraftigere konstruert. Den har meget høy underkvadratisk faktor, med 105 mm boring og 150 mm slag på D2, noe som ga den tilnavnet "Langbein". Hensikten var å få en motor med stor seigdragningsevne, så den kan fint manøvreres med det vribare propellanlegget, uten å heve turtallet mye fra tomgang. I følge Per Øistein Andreassen satte krabbefiskerne spesiell pris på dreiemomentet, som gjorde det mulig å manøvrere fra teine til teine med motoren på tomgang. D2 var oppgitt til 5-6 hk. | ||
D-serien ble også levert med 115 mm boring, og ble da oppgitt til 6-7 hk. Typebetegnelsen var da D3. Motorene kunne leveres i flere varianter, med og uten frikopling, samt med og uten bakstart. De senere typer hadde vanligvis komplett frikopling med innebygget bakstart og omstyring i en enhet. | |||
==== S-serien ==== | ==== S-serien ==== | ||
På 70-tallet kom en lettbygd motor, S1 som hadde løst topplokk og var basert på S2-modellen, men med bare en sylinder. Etterhvert fikk den litt mer kraft fra en oppboring av sylinderen. | |||
=== Tosylinder bensin === | === Tosylinder bensin === | ||
H-serien | H-serien | ||
I 1930 kom den første motoren i H-serien, H2. Denne ble produsert i 22 år. H-serien har helstøpt topp med kamaksel på styrbord side. Den er oppgitt til 7-9 hk. Den kunne leveres med og uten frikopling men hadde som regel bakstart skrudd på blokka. H-serien ble produsert fram til 1952 da den ble avløst av L-serien. | |||
L-serien | L-serien | ||
L-serien var en moderne motor som ikke brukte noen deler fra den motoren den avløste, H-2. L-serien ble lansert i 1952. Alle L-motorer hadde bakstart. De hadde magnettenning, trykksmøring og kunne i tillegg utstyres med dynastart. | |||
L2 var den store modellen med 1728 cc. FM er ikke helt enig med seg selv om antall HK, den er opprinnelig oppgitt til 12-16 hk i FMs egne brosjyrer. Senere er den oppgitt til 8-12 hk. Ettersom L5 også er oppgitt til 8-12 hk til tross for 500 cc mindre slagvolum, er dette en kilde til mye forvirring. L2 kjennes imidlertid igjen på at den har 10 bolter i topplokket og to bolter som holder manifolden. Alle L motorer har innebygget bakstart og magnettenning. | |||
L5 er lillebroren til L2. Denne er på ca 1145 cc og er opprinnelig oppgitt til 8-12 hk. På grunn av reduksjon av oppgitt effekt på L2 ble denne ratet ned til 6-8 hk. L5 kjennes igjen på at den har 9 bolter i topplokket og tre bolter som holder manifolden. | |||
L-serien ble produsert fram til 1970 da den ble avløst av S-serien, som var en modernisert utgave med mange like deler. Sylinder og topplokk går om hverandre mellom de to seriene. | |||
S-serien | S-serien | ||
S-serien var en modernisert utgave av L-serien. Bakstarten ble fjernet, og motorene fikk coiltenning med fordeler. De hadde alltid dynastart. L5 ble avløst av S2 som brukte samme boring og slag. L2 ble avløst av S22, som også hadde samme boring og slag som denne. Sylindere går altså om hverandre mellom L5 og S2 (9 bolter) og mellom L2 og S22 (10 bolter). | |||
Selv om H-serien skal være den mest produserte FM-modellen, er L/S serien den mest vanlige i dag pga at det er en nyere motor. | |||
== FM Motorer - noen modeller == | == FM Motorer - noen modeller == |
Revisjonen fra 8. apr. 2019 kl. 21:16
A/S Fredrikstad Motorverksted
Fredriksstad Motorfabrik AS
Fredrikstad Motorfabrikk AS
Fabrikken ble startet av Chr. Halvorsen i 1910 under navnet Fredrikstad Motorverksted. Til å begynne med het motorene Standard, før navnet ble endret til F.M. for å unngå forveksling med engelske Standard.
I 1922 vart fabrikken solgt på tvangsauksjon til Fredrikstad Privatbank.
I 1923 ble fabrikken kjøpt av et nyetablert aksjeselskap med Peder Sigvart Karstensen i spissen. Navnet ble endret til Fredrikstad Motorfabrik AS.
I 1937 overtok Per Nann Karstensen leiinga av firmaet etter far sin.
I 1981 overtok Brødrene Reinhold Andreassen firmaet. Firmaet vart deretter gradvis bygd ned til ein underleverandør til industrien.
FM-motorer ble produserte frem til produksjonen ble lagt ned i 1985. Dog ble det bygget en liten serie motorer frem til 1998. Det produseres enda reservedeler, som den eneste av Fredrikstadmotorene. Totalt har FM produsert 23000 motorer, av disse utgjør dieselmotorer en meget liten del.
Rett før andre verdenskrig lanserte de to firesylindrete motorer på 12 og 24 HK, og en sekssylindret motor på 40 HK som hadde navnet "FM Morris".
De vanligste motorene
FM produserte mange forskjellige motorer, og mange kraftige flersylindrede motorer som i enkelte tilfeller var basert på importerte long-blocks som ble marinisert i Fredrikstad. Men det er de mindre en og to-sylindrede bensinmotorene som er mest kjent og som putrer rundt jevnt og trutt, 50 år eller mer etter første oppstart.
Totaktere
Fm hadde lenge små totaktere i sortimentet sitt.
Ensylinder bensin
C-serien
C motoren ble konstruert i 1924, og det var en av de lengstlevende norske snekkemotorene. C ble laget i C-1 og C-2 utgave, der boringen utgjorde forskjellen (se tabell). Bunnramme og sylinder er ellers lik. Motoren er lett å kjenne igjen på at ventilene sitter i akterkant av sylinderen, og røret fra vannpumpa går rett inn i sylinderen nede på blokka. Manifolden er firkantet og kompakt. Motoren har tønneramme med løst frontlokk, med hvittmetallager i begge ender. Kamakselen sitter på tvers av veivakselen, og drives av et snekkedrev. I hver ende av kammen sitter vannpumpa (på styrbord) og magneten (babord). På nyere utgaver sitter et vinkeldrev som vender magneten forover, slik at den ikke stikker så langt ut på siden av motoren. Vannpumpa er tannhjulspumpe i bronse, en FM spesialitet. Det er plaskesmøring supplert med veker, så det er ikke oljepumpe på motorene.
Sylinderen er helstøpt uten topplokk. Den er utstyrt med labber for innretting i benk.
Opprinnelig hadde motoren kun svinghjulsstart og fast drivflens, men et aktermontert startapparat kom på markedet rundt krigen. Dette kunne ettermonteres ved å bytte manifold og drivflens. FM hadde også frikopkling og omstyring i en separat enhet, men denne ble meget lang og vanskelig å finne plass til i en liten snekke.
Etterhvert ble C-2 utstyrt med frikopling, og senere frikopling, bakstart og omstyring i en enhet, boltet rett til motoren. Det var den samme frikoplingen som den større D-serien brukte, så den var stor og tok en del plass.
C-modeller fra 50-tallet og fremover var originalt utstyrt med Zenith forgasser. Det er enkle og solide motorer som går meget pent når de er godt stelt.
D-serien
D-serien var basert på C-serien, men kraftigere konstruert. Den har meget høy underkvadratisk faktor, med 105 mm boring og 150 mm slag på D2, noe som ga den tilnavnet "Langbein". Hensikten var å få en motor med stor seigdragningsevne, så den kan fint manøvreres med det vribare propellanlegget, uten å heve turtallet mye fra tomgang. I følge Per Øistein Andreassen satte krabbefiskerne spesiell pris på dreiemomentet, som gjorde det mulig å manøvrere fra teine til teine med motoren på tomgang. D2 var oppgitt til 5-6 hk.
D-serien ble også levert med 115 mm boring, og ble da oppgitt til 6-7 hk. Typebetegnelsen var da D3. Motorene kunne leveres i flere varianter, med og uten frikopling, samt med og uten bakstart. De senere typer hadde vanligvis komplett frikopling med innebygget bakstart og omstyring i en enhet.
S-serien
På 70-tallet kom en lettbygd motor, S1 som hadde løst topplokk og var basert på S2-modellen, men med bare en sylinder. Etterhvert fikk den litt mer kraft fra en oppboring av sylinderen.
Tosylinder bensin
H-serien
I 1930 kom den første motoren i H-serien, H2. Denne ble produsert i 22 år. H-serien har helstøpt topp med kamaksel på styrbord side. Den er oppgitt til 7-9 hk. Den kunne leveres med og uten frikopling men hadde som regel bakstart skrudd på blokka. H-serien ble produsert fram til 1952 da den ble avløst av L-serien.
L-serien
L-serien var en moderne motor som ikke brukte noen deler fra den motoren den avløste, H-2. L-serien ble lansert i 1952. Alle L-motorer hadde bakstart. De hadde magnettenning, trykksmøring og kunne i tillegg utstyres med dynastart.
L2 var den store modellen med 1728 cc. FM er ikke helt enig med seg selv om antall HK, den er opprinnelig oppgitt til 12-16 hk i FMs egne brosjyrer. Senere er den oppgitt til 8-12 hk. Ettersom L5 også er oppgitt til 8-12 hk til tross for 500 cc mindre slagvolum, er dette en kilde til mye forvirring. L2 kjennes imidlertid igjen på at den har 10 bolter i topplokket og to bolter som holder manifolden. Alle L motorer har innebygget bakstart og magnettenning.
L5 er lillebroren til L2. Denne er på ca 1145 cc og er opprinnelig oppgitt til 8-12 hk. På grunn av reduksjon av oppgitt effekt på L2 ble denne ratet ned til 6-8 hk. L5 kjennes igjen på at den har 9 bolter i topplokket og tre bolter som holder manifolden.
L-serien ble produsert fram til 1970 da den ble avløst av S-serien, som var en modernisert utgave med mange like deler. Sylinder og topplokk går om hverandre mellom de to seriene.
S-serien
S-serien var en modernisert utgave av L-serien. Bakstarten ble fjernet, og motorene fikk coiltenning med fordeler. De hadde alltid dynastart. L5 ble avløst av S2 som brukte samme boring og slag. L2 ble avløst av S22, som også hadde samme boring og slag som denne. Sylindere går altså om hverandre mellom L5 og S2 (9 bolter) og mellom L2 og S22 (10 bolter).
Selv om H-serien skal være den mest produserte FM-modellen, er L/S serien den mest vanlige i dag pga at det er en nyere motor.
FM Motorer - noen modeller
Modell | Sylindre | Ytelse | Takter | Turtall | Boring
mm |
Slag
mm |
Volum | Vekt | Byggeår | Drivstoff | Notat |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
A | 1 | 2,5 - 3 HK | 2 | 800 | 82 | 82 | 242 cm³ | 60 | 1910 - | Bensin | |
A1 | 1 | 3,5 - 4 HK | 2 | 800 | 95 | 95 | 673 cm³ | 1911 - 1959 | |||
"Type B" | 1 | 4 HK | 4 | 650 | 105 mm | 120 mm | 1039 cm³ | 1912 - | Het egentlig bare 4 HK | ||
"Type B" 02 | 1 | 5 HK | 4 | 650 | 105 mm | 150 mm | 1298 cm³ | 1912 - | "Twin Cam" motoren | ||
"Type B" 15 | 2 | 8 - 10 HK | 4 | 650 | 105 mm | 120 mm | 2078 cm³ | ||||
"Type B" 15 02 | 2 | 10 - 12 HK | 4 | 650 | 105 mm | 120 mm | 2598 cm³ | ||||
03 | 1 | 3 HK | 95 mm | 100 mm ? | 1914 | ||||||
C-1 | 1 | 3,5 Hk | 4 | 800 | 95 mm | 120 mm | 850 cm³ | 100 | |||
C-2 | 1 | 4 Hk | 4 | 800 | 102 mm | 120 mm | 980 cm³ | 105 | |||
D | 1 | 4 - 5 HK | 800 | 105 mm | 120 mm | 1039 cm³ | 1924 - | ||||
D-2 | 1 | 6 Hk | 4 | 800 | 105 mm | 150 mm | 1298 cm³ | 160 | 1925 - | ||
D-3 | 1 | 7 Hk | 4 | 800 | 115 mm | 150 mm | 1584 cm³ | 170 | |||
E | 1 | 4 - 5 HK | 4 | 800 | 105 mm | 120 mm | 1039 cm³ | 1917 - 1920 | |||
E1 | 1 | 5 - 6 HK | 4 | 800 | 105 mm | 150 mm | 1298 cm³ | 1917 - 1920 | |||
E2 | 2 | ||||||||||
E12 | 2 | 8 - 10 HK | 4 | 800 | |||||||
E21 | 2 | 10 - 12 HK | 4 | 800 | |||||||
F1 | 4 | 20 HK | 4 | 800 | 105 mm | 120 mm | 1924 - | ||||
F2 | 4 | 25 HK | 4 | 800 | 105 mm | 150 mm | |||||
FM 1 | 4 | 25 - 30 HK | 4 | 1100 | 105 mm | 150 mm | 5195 cm³ | ||||
FM 2 | 4 | 50 - 60 HK | 4 | 1000 | 135 mm | 180 mm | 10306 cm³ | 1915 - | |||
H2 | 2 | 95 mm | 120 mm | 1799 cm³ | |||||||
H 3 | 2 | 5-7 HK | 4 | 900 | 90 mm | 100 mm | 1272 cm³ | 120 | |||
L-1 | 2 | 14-18 HK | 850 | 120 mm | 150 mm | 3392 cm³ | 300 | ||||
L-2 | 2 | 8-12 / 16 Hk | 4 | 1500 | 100 | 110 | 1728 cm³ | 210 | 1952 - | ||
L-3 | 4 | 33 Hk | 4 | 1500 | 100 | 110 | 3456 cm³ | ||||
L-5 | 2 | 6-8 / 12 Hk | 4 | 1500 | 90 | 90 | 1145 cm³ | ||||
K1 | 4 | 20/25 HK | 1000 | 105 mm | 120 mm | 4156 cm³ | |||||
K2 | 4 | 25/30 HK | 105 mm | 150 mm | 5196 cm³ | ||||||
K3 | 4 | 15/20 HK | 95 mm | 120 mm | 3400 cm³ | ||||||
S-1 | 1 | 4 Hk | 4 | 1000 | 90 mm | 90 mm | 573 cm³ | 1971 - | |||
S-2 | 2 | 8-12 Hk | 4 | 1600 | 90 mm | 90 mm | 1145 cm³ | 1970 - | |||
S-15 | 1 | 5 HK | 1000 | 100 mm | 90 mm | 707 cm³ | 1973 - | ||||
S-22 | 2 | 12-16 Hk | 4 | 1500 | 100 mm | 110 mm | 1728 cm³ | ||||
BMC Vedette | 4 | 20 HK | 4 | 3000 | 62,94 | 76,2 | 948 cm³ | ||||
Navigator | 4 | 31 Hk | 4 | 2500 | cm³ | ||||||
DA-1 | 1 | 7,5 Hk | 4 | 1500 | 90 | 100 | 636 cm³ | Diesel | |||
DA-11 | 1 | 7,5 | 4 | 1500 | 90 | 100 | 636 cm³ | ||||
DA-22 | 2 | 15 Hk | 4 | 1500 | 90 | 100 | 1272 cm³ | ||||
BMC Captain | 4 | 31 HK | 4 | 3000 | 73 | 88,9 | 1489 cm³ | BMC | |||
BMC Commander | 4 | 50 HK | 4 | 3000 | 82,6 | 101,6 | 2177 cm³ | ||||
BMC Commodore | 4 | 62 Hk | 4 | 2000 | 100 | 120 | 3770 cm³ | ||||
BMC Sealord | 6 | 96 HK | 4 | 2400 | 100 | 120 | 5655 cm³ | ||||
6 | 40 HK | 4 | 2000 | cm³ | Parafin |
Referanser
FM Motor - Petter Fagerli - Fredrikstad Motorverksted.
"FM-motoren og folkene som skapte den" - Per-Øistein Andreassens