Færd Motorverksted: Forskjell mellom revisjoner

Fra MotorWiki
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Utdypet litt rundt oppstarten av Færd.)
(Utfylt en del detaljer rundt historien til Færd.)
Linje 7: Linje 7:
[[Fil:1937 Færd motorverksted.png|thumb|Reklame fra 1937]]
[[Fil:1937 Færd motorverksted.png|thumb|Reklame fra 1937]]


Færd Motorverksted ble opprettet i 1917 av Jens Edvard og Andreas Johansen på Bure, under navnet Brødrene Johansens Motorverksted. Jens var den teknisk ansvarlige, som sto for konstruksjon og utvikling. Allerede i 1906 hadde han bygget en totakter, basert på en amerikansk modell. Andreas var svært dyktig trearbeider, og sammen lagde de alle tremodeller, plugger etc for motordelene. De anskaffet en tomt på Bure v Gressvik, og satte der opp verkstedet sitt. Murbygningen var basert på en 100 år gammel teglverksbygning, som de kjøpte på rot, slo ned stein for stein, fraktet på lekter til tomten sin, og murte opp bygningen som så sto til 1999.   
Færd Motorverksted ble opprettet i 1917 av Jens Edvard og Andreas Johansen på Bure, under navnet Brødrene Johansens Motorverksted. Jens var den teknisk ansvarlige, som sto for konstruksjon og utvikling. Allerede som 16-åring fabrikerte han en dampmotor, så han viste tidlig teknisk innsikt. Jens startet sin første totakt bensinmotor i 1906, og det sies at det var den første forbrenningsmotoren i båt i Østfold. Denne ble etter sigende ble montert i snekka "Færd". Trolig var den basert på en amerikansk forbilde. Denne motoren er fremdeles i familiens eie.   


På grunn av uoverenstemmelser forlot Andreas firmaet i 1932, og startet senere Bure Båtbyggeri. Navnet Færd som varemerke på motorene Motorverksted ble tatt i bruk i 1923 og firmaet fikk etterhvert godt ry for motorene sine. Det ble også eksportert motorer, og på 30-tallet var motoren kjent som en god og billig båtmotor. De startet sin første motor i 1905, og dette var mest sannsynlig også den første i Østfold. Denne motoren er fremdeles i familiens eie. I 1950 var det ansatt 9 mann ved verkstedet. Produksjonen av motorer opphørte 1970-tallet. Det var da produsert nærmere 1000 motorer ved verkstedet.  
Fra 1909 var han ansatt i Guldbergsidens mek verksted, og senere ved Nabbetorp motorfabrikk. I 1917 slo han sine pjalter sammen med broren Andreas. Andreas var svært dyktig trearbeider, og sammen lagde de alle tremodeller, plugger etc for motordelene. Brødrene anskaffet en tomt nær hjemmet på Bure v Gressvik, og satte der opp verkstedet sitt. Murbygningen var basert på en 100 år gammel teglverksbygning, som de kjøpte på rot, slo ned stein for stein, fraktet på lekter til tomten sin, og murte opp bygningen som så sto til 1999. 
 
Selv om den første motoren Jens hadde bygd var en totakter, var Færd motorer firtaktere. Fellestrekk for alle er den helstøpte toppen, som ligner tidlig Sleipner og ensylindrede FM. Etter 1928 hadde alle Færd tverrstilt kamaksel og ventiltøy aktenfor sylinderen.  
 
Navnet Færd som varemerke på motorene fra Brødrene Johansens Motorverksted ble tatt i bruk i 1923. Firmaet fikk etterhvert godt ry for motorene sine. På grunn av uoverenstemmelser forlot Andreas firmaet etter noen få år, og startet senere Bure Båtbyggeri. De to brødrene fikk senere et godt samarbeid, og de anbefalte hverandres produkter. Det ble også eksportert motorer, og på 30-tallet ble motoren kjent som en god og billig båtmotor.  
 
I 1935 var det ansatt 9 mann ved verkstedet, og man solgte opp til 20 motorer pr år. Etter at Jens døde i 1958, fortsatte hans sønn Ola fortsatte driften med eksisterende konstruksjoner. Aktiviteten falt raskt og på 60-tallet bygde to eller tre mann 1 motor i måneden.
 
Produksjonen av motorer opphørte i 1970. Det var da produsert temmelig nøyaktig 700 motorer ved verkstedet. Det høyeste serienr som er kjent er 688 som står på en motor fra 1969. 


== Færd Motoren ==
== Færd Motoren ==
Linje 75: Linje 83:
|
|
|2
|2
|
|x 1100
|4
|4
|
|
|
|
|}
|}
Motorene brukte Bosch eller Sem-magneter og engelske Zenith-forgassere. Færd-motorene var bygget etter "desaxe"-prinsipp hvor senter av sylinderen var plassert lengre til den ene siden av veivakselens senterlinje. Dette gjorde at veivstaken var mere loddrett når stempelet skulle ned, noe som forbedret dreiemomentet til motoren. Motorene hadde støpte bronselagre i bunnramme og vinkeldrev på kamsaksel som begge bidro til rolig gange.
Motorene brukte Bosch eller Sem-magneter og engelske Zenith-forgassere, Solex eller FMM-gassere som var kopier av den amerikanske "Monarch", selv en kopi av den originale "Schebler" type D, patentert i 1902.  
 
De første Færd-motorene var bygget konvensjonelt med sideplassert kamaksel. Etter en redesign i 1928 fikk alle motorene snekkedrev og tverrstilt kamaksel, som gir penere gange.
 
Ca 1935/6 endret Jens de store motorene (5, 6 hk) etter "desaxe"-prinsipp, hvor senter av sylinderen var plassert lengre til babord for veivakselens senterlinje. 5 hk fikk rett og slett toppen plassert 10 mm mot babord ved at hullene i bunnkassa ble boret tilsvarende, mens 6 hk ble konstruert fra bunnen med skjev bunnramme. For å få ventilene til å treffe ventilløfterne, måtte modellen for toppen endres, ved at kassen som holder ventilene ble flyttet 10 mm tilbake til senterlinjen. Dette ga da den "forrykka" formen på Færd-toppen. Endringen gjør at veivstaken står mere loddrett når veiva er i arbeidsslaget, noe som forbedret dreiemomentet til motoren. Motorene hadde støpte bronselagre i bunnramme og hvittmetallager i rådelageret, med sleiker.


== Solarstykket ==
== Solarstykket ==
[[Fil:Collage færd solarstykke.jpg|miniatyr|Solarstykke på en 5hk Færd. Foto: Johnny Nesvåg.]]
[[Fil:Collage færd solarstykke.jpg|miniatyr|Solarstykke på en 5hk Færd. Solarforgasseren er fjernet og bensinforgasseren står på dens plass. Foto: Johnny Nesvåg.]]
I 1938 konstruerte fabrikken en anordning hvor motoren kunne gå både på bensin og diesel/solarolje. Under krigen ble dette lukrativt på grunn av store begrensninger på tilgangen til bensin. På disse motorene gikk solaroljen gjennom en varmeveksler i manifolden før den ble ført gjennom en egen forgasser. Dermed hadde også motoren to Schebler-forgassere. Ole Johansen tok ut egen patent på solarstykket som visstnok ikke hadde blitt produsert av andre kjente fabrikker i sin tid. Etter krigen ble produksjonen av solarstykket fort avviklet grunnet store bekostninger og manglende etterspørsel.
[[Fil:Solarstykke patent.jpg|miniatyr|Fra norsk patent nr 60938- Solarstykke på 5 hk Færd.]]
I 1938 konstruerte fabrikken en anordning hvor motoren kunne gå både på bensin og diesel/solarolje. Før krigen var det store begrensninger på tilgangen til bensin. På disse motorene gikk inntaksluften gjennom en varmeveksler i manifolden før den ble ført gjennom en egen forgasser. For å starte opp og få varme i manifolden måtte man ha en egen forgasser til bensin. Dette ble løst med to Schebler-forgassere, med hvert sitt inntaksgrenrør og en sjalteventil. I følge Færd fungerte dette over all forventning, men man kan vel anta at det var en fordel å slå tilbake til bensin ved lengre tids tomgangskjøring. Jens Johansen tok ut egen patent nr 60938 på solarstykket, som visstnok ikke hadde blitt produsert av andre kjente fabrikker i sin tid. Etter krigen ble produksjonen av solarstykket fort avviklet grunnet store bekostninger og manglende etterspørsel. De fleste monterte standard manifold, eller blokkerte ubrukte kanaler og monterte bensinforgasser der solargasseren hadde sittet.





Revisjonen fra 26. sep. 2018 kl. 09:01

Norge Flagg.jpg


Færd motorverksted
Reklame fra 1932
Reklame fra 1934
Reklame fra 1937

Færd Motorverksted ble opprettet i 1917 av Jens Edvard og Andreas Johansen på Bure, under navnet Brødrene Johansens Motorverksted. Jens var den teknisk ansvarlige, som sto for konstruksjon og utvikling. Allerede som 16-åring fabrikerte han en dampmotor, så han viste tidlig teknisk innsikt. Jens startet sin første totakt bensinmotor i 1906, og det sies at det var den første forbrenningsmotoren i båt i Østfold. Denne ble etter sigende ble montert i snekka "Færd". Trolig var den basert på en amerikansk forbilde. Denne motoren er fremdeles i familiens eie.

Fra 1909 var han ansatt i Guldbergsidens mek verksted, og senere ved Nabbetorp motorfabrikk. I 1917 slo han sine pjalter sammen med broren Andreas. Andreas var svært dyktig trearbeider, og sammen lagde de alle tremodeller, plugger etc for motordelene. Brødrene anskaffet en tomt nær hjemmet på Bure v Gressvik, og satte der opp verkstedet sitt. Murbygningen var basert på en 100 år gammel teglverksbygning, som de kjøpte på rot, slo ned stein for stein, fraktet på lekter til tomten sin, og murte opp bygningen som så sto til 1999.

Selv om den første motoren Jens hadde bygd var en totakter, var Færd motorer firtaktere. Fellestrekk for alle er den helstøpte toppen, som ligner tidlig Sleipner og ensylindrede FM. Etter 1928 hadde alle Færd tverrstilt kamaksel og ventiltøy aktenfor sylinderen.

Navnet Færd som varemerke på motorene fra Brødrene Johansens Motorverksted ble tatt i bruk i 1923. Firmaet fikk etterhvert godt ry for motorene sine. På grunn av uoverenstemmelser forlot Andreas firmaet etter noen få år, og startet senere Bure Båtbyggeri. De to brødrene fikk senere et godt samarbeid, og de anbefalte hverandres produkter. Det ble også eksportert motorer, og på 30-tallet ble motoren kjent som en god og billig båtmotor.

I 1935 var det ansatt 9 mann ved verkstedet, og man solgte opp til 20 motorer pr år. Etter at Jens døde i 1958, fortsatte hans sønn Ola fortsatte driften med eksisterende konstruksjoner. Aktiviteten falt raskt og på 60-tallet bygde to eller tre mann 1 motor i måneden.

Produksjonen av motorer opphørte i 1970. Det var da produsert temmelig nøyaktig 700 motorer ved verkstedet. Det høyeste serienr som er kjent er 688 som står på en motor fra 1969.

Færd Motoren

Motorene produsert ved Færd Motorverksted var 1- og 2-sylindrede 4-takt bensinmotorer. Noen modeller fra fabrikken var:

Ytelse Turtall Sylindre Boring / Slag Takt Vekt

Kg

Notat
3 HK 1 4
4 HK 700 - 750 1 105 x 120 4 157 Også kalt type B
4 - 5 HK 1 105 x 120 4 155
5 - 6 HK 750 1 112 x 130 4 165
6 HK 1 120 x 150 4 208 Samme blokk som 7-9 HK, men mindre boring og svinghjul
7 - 9 HK 680 1 130 x 150 4 215 280 kg inklusive frikopling og bakstart
6 - 8 HK 2 x 1100 4

Motorene brukte Bosch eller Sem-magneter og engelske Zenith-forgassere, Solex eller FMM-gassere som var kopier av den amerikanske "Monarch", selv en kopi av den originale "Schebler" type D, patentert i 1902.

De første Færd-motorene var bygget konvensjonelt med sideplassert kamaksel. Etter en redesign i 1928 fikk alle motorene snekkedrev og tverrstilt kamaksel, som gir penere gange.

Ca 1935/6 endret Jens de store motorene (5, 6 hk) etter "desaxe"-prinsipp, hvor senter av sylinderen var plassert lengre til babord for veivakselens senterlinje. 5 hk fikk rett og slett toppen plassert 10 mm mot babord ved at hullene i bunnkassa ble boret tilsvarende, mens 6 hk ble konstruert fra bunnen med skjev bunnramme. For å få ventilene til å treffe ventilløfterne, måtte modellen for toppen endres, ved at kassen som holder ventilene ble flyttet 10 mm tilbake til senterlinjen. Dette ga da den "forrykka" formen på Færd-toppen. Endringen gjør at veivstaken står mere loddrett når veiva er i arbeidsslaget, noe som forbedret dreiemomentet til motoren. Motorene hadde støpte bronselagre i bunnramme og hvittmetallager i rådelageret, med sleiker.

Solarstykket

Solarstykke på en 5hk Færd. Solarforgasseren er fjernet og bensinforgasseren står på dens plass. Foto: Johnny Nesvåg.
Fra norsk patent nr 60938- Solarstykke på 5 hk Færd.

I 1938 konstruerte fabrikken en anordning hvor motoren kunne gå både på bensin og diesel/solarolje. Før krigen var det store begrensninger på tilgangen til bensin. På disse motorene gikk inntaksluften gjennom en varmeveksler i manifolden før den ble ført gjennom en egen forgasser. For å starte opp og få varme i manifolden måtte man ha en egen forgasser til bensin. Dette ble løst med to Schebler-forgassere, med hvert sitt inntaksgrenrør og en sjalteventil. I følge Færd fungerte dette over all forventning, men man kan vel anta at det var en fordel å slå tilbake til bensin ved lengre tids tomgangskjøring. Jens Johansen tok ut egen patent nr 60938 på solarstykket, som visstnok ikke hadde blitt produsert av andre kjente fabrikker i sin tid. Etter krigen ble produksjonen av solarstykket fort avviklet grunnet store bekostninger og manglende etterspørsel. De fleste monterte standard manifold, eller blokkerte ubrukte kanaler og monterte bensinforgasser der solargasseren hadde sittet.


Kilder

https://no.wikipedia.org/wiki/F%C3%A6rd_motorverksted

Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter