Motorfabriken Gøta: Forskjell mellom revisjoner
(Ny side: rammeløs|48x48px|høyre == Referanser == <references /> Tilbake til oversikt over Svenske motorfabrikanter Kategori:Svenske m…) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Fil:Svensk_flagg.png|rammeløs|48x48px|høyre]] | [[Fil:Svensk_flagg.png|rammeløs|48x48px|høyre]] | ||
Høydepunkter i Göta Motors historie | |||
'''1907:''' Hugo Peterson bygger de første Götamotorene. Det er en glødehodemotor som også er utstyrt med tenningsplugg. Samtidig blir Josef Mårtensson ansatt. Verkstedet flytter fra Västervik til Osby i Skåne og bygges opp i et uthus. Her produserers modellen "Stabil" og utenbordsmotoren "Kurir". | |||
'''1917:''' Harry Löwendahls Maskinaffär i Stockholm tar hånd om salget av Götamotorer. Han selger dem under navnet "Meteor". | |||
'''1919:''' Fabrikken i Osby har blitt for trang. Nye, moderne lokaler bygges i Hasslaröd, like nord for Osby. | |||
'''1924:''' Harry Löwendahl går konkurs. Götaverkstedet dras med, men starter senere opp igjen som AB Göta Motorer. | |||
'''1930:''' Selskapet går bra på 30-tallet, og etablerer seg også utenlands. Antallet ansatte stiger til omkring 20. | |||
'''1939:''' Hugo Peterson dør. | |||
'''1941:''' Selskapet selges til Bror Färe, som driver en armaturfabrikk i Sibbhult. Noe produksjon av armaturdeler startes. | |||
'''1951:''' Gösta Carlsson og Herman Rydström utvikler totakteren som produseres i dag. Motoren kalles FäreGöte, har firkantet sylinder og er bygd opp av moduler. | |||
'''1955:''' Forretningene går godt, og over 1.000 motorer forlater hvert år fabrikken, som nå har 35 ansatte. | |||
'''1959:''' Bror Färe selger Göta, og etter bare ett år selges selskapet på nytt. Denne gang til Hugo Cato for 215.000 kroner. | |||
'''1967:''' Göta går konkurs. Fire ansatte tar over driften: Arne og Yngve Celin, Herman Rydström og Sven Björling. | |||
'''1984:''' Sten Carlsson, tidligere ansatt, tar over og driver selskapet som enmannsfirma. Hans eneste medhjelper er Arne Celin. | |||
== Referanser == | == Referanser == | ||
<references /> | http://www.batmagasinet.no/bladarkivet/g%C3%B6ta-motor-holder-koken<references /> | ||
[[Svenske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Svenske motorfabrikanter]] | [[Svenske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Svenske motorfabrikanter]] | ||
[[Kategori:Svenske motorprodusenter]] | [[Kategori:Svenske motorprodusenter]] |
Nåværende revisjon fra 11. jun. 2018 kl. 20:37
Høydepunkter i Göta Motors historie
1907: Hugo Peterson bygger de første Götamotorene. Det er en glødehodemotor som også er utstyrt med tenningsplugg. Samtidig blir Josef Mårtensson ansatt. Verkstedet flytter fra Västervik til Osby i Skåne og bygges opp i et uthus. Her produserers modellen "Stabil" og utenbordsmotoren "Kurir".
1917: Harry Löwendahls Maskinaffär i Stockholm tar hånd om salget av Götamotorer. Han selger dem under navnet "Meteor".
1919: Fabrikken i Osby har blitt for trang. Nye, moderne lokaler bygges i Hasslaröd, like nord for Osby.
1924: Harry Löwendahl går konkurs. Götaverkstedet dras med, men starter senere opp igjen som AB Göta Motorer.
1930: Selskapet går bra på 30-tallet, og etablerer seg også utenlands. Antallet ansatte stiger til omkring 20.
1939: Hugo Peterson dør.
1941: Selskapet selges til Bror Färe, som driver en armaturfabrikk i Sibbhult. Noe produksjon av armaturdeler startes.
1951: Gösta Carlsson og Herman Rydström utvikler totakteren som produseres i dag. Motoren kalles FäreGöte, har firkantet sylinder og er bygd opp av moduler.
1955: Forretningene går godt, og over 1.000 motorer forlater hvert år fabrikken, som nå har 35 ansatte.
1959: Bror Färe selger Göta, og etter bare ett år selges selskapet på nytt. Denne gang til Hugo Cato for 215.000 kroner.
1967: Göta går konkurs. Fire ansatte tar over driften: Arne og Yngve Celin, Herman Rydström og Sven Björling.
1984: Sten Carlsson, tidligere ansatt, tar over og driver selskapet som enmannsfirma. Hans eneste medhjelper er Arne Celin.
Referanser
http://www.batmagasinet.no/bladarkivet/g%C3%B6ta-motor-holder-koken