Egersund mek verksted: Forskjell mellom revisjoner

Fra MotorWiki
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 4: Linje 4:
[[Fil:Egersunds.jpg|miniatyr|Opplysninger fra 1918 ]]
[[Fil:Egersunds.jpg|miniatyr|Opplysninger fra 1918 ]]


Innehaver av fabrikken var L. Roos og lokalene lå i Møllergaten 3, Mosbek. Foruten produksjon og reparasjon av motorer, drev de også agentur for Wagles kaikraner og Flekkefjords innhalingspill.  
Innehaver av fabrikken var L. Roos og Aanonsen, lokalene lå i Møllergaten 3, Mosbek. Foruten produksjon og reparasjon av motorer, drev de også agentur for Wagles kaikraner og Flekkefjords innhalingspill.  


== Roald-motoren ==
== Roald-motoren ==


Motorproduksjonen startet opp i 1913. Ved '''Egersund Mek. Verksted''' ble det produsert både bensin- og råoljemotorer (glødehode). Som bensin ble de produsert som 2-taktsmotorer på 3-4HK. Disse var utstyrt med to stykk dryppoljeglass for smøring av sylinder og grease-kopper for hovedlager. Kjølevannspumpe var montert direkte på bunnramme bak sylinderen og drevet av eksenter på veivakselen. I tillegg hadde de en usedvanlig patent på innsuget: i stedet for en alminnelig manifold og forgasser var forgasseren montert direkte på veivhuset, uten flottørhus, på babord side. Sylinder og topp var støpt separat.
Motorproduksjonen startet opp i 1913/14. Ved '''Egersund Mek. Verksted''' ble det produsert både bensin- og råoljemotorer (glødehode). Som bensin ble de produsert som 2-taktsmotorer på 3-4HK. Disse var utstyrt med to stykk dryppoljeglass for smøring av sylinder og grease-kopper for hovedlager. Kjølevannspumpe var montert direkte på bunnramme bak sylinderen og drevet av eksenter på veivakselen. I tillegg hadde de en usedvanlig patent på innsuget: i stedet for en alminnelig manifold og forgasser var forgasseren montert direkte på veivhuset, uten flottørhus, på babord side. Sylinder og topp var støpt separat.


Som glødehodemotor ble produsert som 2-taktsmotorer på 4HK. Disse motorene var noe gammeldags i utforming, ettersom det at de anvendte en ekstern spyleluftskanal som var støpt i et eget stykke på styrbord side. Dette prinsippet var hovedsaklig utfaset fra motorproduksjonen i Skandinavia rundt 1910-15.
Som glødehodemotor ble produsert som 2-taktsmotorer på 4HK. Disse motorene var noe gammeldags i utforming, ettersom det at de anvendte en ekstern spyleluftskanal som var støpt i et eget stykke på styrbord side. Dette prinsippet var hovedsaklig utfaset fra motorproduksjonen i Skandinavia rundt 1910-15.
Linje 18: Linje 18:
== Referanser ==
== Referanser ==


 
* Dalane Tidende 18. februar 1914


[[Norske motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]
[[Norske motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]

Revisjonen fra 23. mar. 2020 kl. 18:07

Norge Flagg.jpg
Roald bensinmotor 4HK. Foto: Johnny Nesvåg.
Opplysninger fra 1918

Innehaver av fabrikken var L. Roos og Aanonsen, lokalene lå i Møllergaten 3, Mosbek. Foruten produksjon og reparasjon av motorer, drev de også agentur for Wagles kaikraner og Flekkefjords innhalingspill.

Roald-motoren

Motorproduksjonen startet opp i 1913/14. Ved Egersund Mek. Verksted ble det produsert både bensin- og råoljemotorer (glødehode). Som bensin ble de produsert som 2-taktsmotorer på 3-4HK. Disse var utstyrt med to stykk dryppoljeglass for smøring av sylinder og grease-kopper for hovedlager. Kjølevannspumpe var montert direkte på bunnramme bak sylinderen og drevet av eksenter på veivakselen. I tillegg hadde de en usedvanlig patent på innsuget: i stedet for en alminnelig manifold og forgasser var forgasseren montert direkte på veivhuset, uten flottørhus, på babord side. Sylinder og topp var støpt separat.

Som glødehodemotor ble produsert som 2-taktsmotorer på 4HK. Disse motorene var noe gammeldags i utforming, ettersom det at de anvendte en ekstern spyleluftskanal som var støpt i et eget stykke på styrbord side. Dette prinsippet var hovedsaklig utfaset fra motorproduksjonen i Skandinavia rundt 1910-15.

Selv om fiskerne i Egersund var tilfreds med motoren, ble aldri Roald en veldig stor salgssuksess. I 1922 var Roald-motoren montert i 10 av i alt 127 registrerte fiskefartøy i Egersund og omegn. [1]


Referanser

  • Dalane Tidende 18. februar 1914

Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter