Fredrikstad Mekaniske Verksted

En FMV 7TL30 med generator

Postkort med motiv fra Fredrikstad Mekaniske Verksted.

«Skaubord», roroskip levert fra FMV i Fredrikstad i 1979. Tre båter av denne typen ble levert fra FMV, og de var alle utstyrt med en enorm skråstilt «jumborampe» akterut som tålte en lastvekt på mer enn 200 tonn!

Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter

Fredrikstad Mekaniske Verksted (FMV), opprinnelig skrevet Fredriksstad Mek. Verksted, var et verksted og et skipsverft på Kråkerøy ved Vesterelva i Fredrikstad. Verkstedet ble etablert i 1870 og mellom 1873 og 1987 ble det levert 443 båter og forskjellige fartøyer (mudderapparater, lektere, flytekraner) fra FMV – i snitt tre til fire leveranser hvert år. Det opprinnelige FMV ble nedlagt i februar/mars 1988. På det tidspunktet var arbeidsstokken nede i 650 mann. Konkurransen fra Øst-Asia tok knekken på flere skandinaviske verft på den tiden (for eksempel Uddevallavarvet).

Verkstedet ble etablert i 1870 av brødrene Jens Jacob og Andreas Jensen og svogeren Knud Dahl. Ved etableringen var hovedproduktet maskiner til trelastindustrien. Den første båten som ble bygget var taubåten «Dragen» i 1873. Paul Holmsen, som var bestyrer, bygde verkstedet opp til en betydelig bedrift. På begynnelsen av 1900-tallet utviklet FMV seg til å bli et av Norges største skipsverft.

Historie

Fredrikstad-typen

Lastebåt av den såkalte «Fredrikstad-typen» bygget i 1912.

I 1908 hadde FMV etter arealutvidelser sikret seg et område på 400 mål og nesten to kilometer strandlinje. I 1912 ble den første båten av den såkalte «Fredrikstad-typen» bygget i form av «Sarpen» (b.nr. 148). Det var en lastebåt på ca. 3 000 tonn dødvekt. «Fredrikstad-typen» hadde kranstammer i for- og akterkant av overbygningen midtskips, samt en høy smal skorstein midtskips - i tillegg til en mast både på poopen og på bakken. «Fredrikstad-typen» ble faktisk kjent over hele verden, og FMV leverte denne båttypen helt fram til 1930-årene da «shelterdekkerne» med to dekk overtok («Fredrikstad-typen» var en enkeltdekker). Båtene var utstyrt med damp/stempel-motorer (flertrinns-ekspansjonsmotorer, engelsk; compound). FMV produserte selv de fleste av disse maskinene. I 1915, da hele 1 140 mann jobbet på FMV, ble bedriften omdannet til aksjeselskap og ingeniør K.G. Meldahl ble ansatt som bestyrer. Dette var starten på en stor fremgang for bedriften, den ble en av de ledende innen nordisk skipsbyggingsindustri. I sin tid produserte Fredrikstad Mekaniske Verksted (FMV) en av verdens mest effektive dampmaskiner. I tillegg til hovedmotorer produserte FMV også hjelpemotorene til båtene.

Nedrusting og nedlegging

I 1970-årene var arbeidsstokken på rundt 2  500 mann, mens i 1980 var den nede i 1  690 mann. I 1981 ble FMV en del av Kværner-konsernet og fikk da navnet A/S Nye Fredrikstad Mek. Verksted. På 1970-tallet tok Øst-Asia over mye av skipsbyggingen da verftene der hadde tilgang til arbeidskraft med lav lønn. Dette førte til at FMV omstilte seg fra skipsbygging til offshoreindustri. I 1988 førte omstillinger innen konsernet til at arbeidsstokken ble kraftig redusert, og i 1993 solgte Kværner-konsernet FMV til lokale eiere som drev et mindre mekanisk verksted frem til 2006. De flyttet senere til Øra, men måtte begjære seg konkurs i 2010. Arealene er nå eid av Værste AS og Jotne Eiendom AS. På 118 år ble det bygget 443 skip og forskjellige fartøyer ved FMV der det største var på 132 250 dwt. På det meste hadde verkstedet 2  500 mann i arbeid og var landets største skipsverft!

Motorer

Fredrikstad Mekaniske Verksted hadde lisens på Gøtaverken, men også Sulzer og B & W.

Motorvernlaget Tøffe i Fredrikstad har en FMV Diesel. Bilde her: http://www.motorvernlaget.com/MotorBilder/Fmv.JPG

FMVs egenutviklede motorer

FMV-Götaverken

Fredrikstad bygde Gøtaverken-motorer fra 1953 til 1974, og endte på totalt 62 motorer under den lisensen.

Referanser

• Bror Nilsson - bxn.se
• Wikipedia