Finnøy Motorfabrikk: Forskjell mellom revisjoner
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 2: | Linje 2: | ||
Grunnlagt i 1903 av Nils Nilsen Finnøy på Finnøya utenfor Molde. Fabrikken var en av de lengstlevende av de Norske motorfabrikkene: 1903 til 1976. | Grunnlagt i 1903 av [[Nils Finnøy|Nils Nilsen Finnøy]] på Finnøya utenfor Molde. Fabrikken var en av de lengstlevende av de Norske motorfabrikkene: 1903 til 1976. | ||
[[Fil:1938 Nils Finnøy bilde.png|miniatyr|Bilde av Nils Finnøy tatt ca 1938]] | [[Fil:1938 Nils Finnøy bilde.png|miniatyr|Bilde av Nils Finnøy tatt ca 1938]] | ||
[[Fil:1915NilsNFInnøy.png|miniatyr|1915 Finnøy motorfabrikk]] | [[Fil:1915NilsNFInnøy.png|miniatyr|1915 Finnøy motorfabrikk]] |
Nåværende revisjon fra 9. mar. 2023 kl. 08:37
Grunnlagt i 1903 av Nils Nilsen Finnøy på Finnøya utenfor Molde. Fabrikken var en av de lengstlevende av de Norske motorfabrikkene: 1903 til 1976.
Finnøy-motoren
Det ble eksperiemntert med flere forskjellige utforminger av prototypmotorer hos Nils Finnøy før fabrikken startet opp med ordinær produksjon. Den første motoren var en 4-takt forgassermotor på 6 HK. Første oppstart av denne var 11 mai 1903. Senere gikk de over til produksjon av 4-takt glødehodemotorer. Den første 4-takt glødehodemotoren var ferdig i november 1903. Den hadde en uvanlig utforming hvor glødekulen og brennoljeventilen stod på toppen av spyleluftskanalen i stedet for på toppen av sylinderen. Dette prinsippet var i all hovedsak avleggs allerede i 1905. Stavanger Støberi & Dok produserte også en motor med samme virkemåte.[1]
Produksjon av 4-taktmotoren ble avsluttet rundt 1906, samtidig som produksjon av 2-takt glødehodemotorer startet. Allerede i 1915 satte Nils N. Finnøy som en av de meget få norske motorfabrikkene opp eget jernstøperi. I 1918 bygde de Norges første 4-sylindrede semidiesel båtmotor. Det sies at en av motorene som ble produsert rundt konkursen i 1920 ble stående på lager i 19 år før den ble solgt.
Modell | Ytelse | Turtall
O/Min |
Sylindre | Boring x
Slag (mm) |
Takt | Vekt
Kg |
Byggeår | Antall
bygget |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
6 HK | 1 | 4 | 1903- | |||||
4 HK | 1 | 2 | 200 | |||||
1 R | 5 - 8 HK | 650 | 1 | 2 | 470 | |||
1 P | 10 - 16 HK | 550 | 1 | 2 | 900 | 1911 - | ||
1 O | 13 - 18 HK | 500 | 1 | 2 | 1100 | |||
1 N | 15 - 22 HK | 450 | 1 | 2 | 1300 | |||
1 M | 18 - 25 HK | 400 | 1 | 2 | 1800 | |||
1 B | 25 - 30 HK | 400 | 1 | 2 | 2200 | |||
1 C | 30 - 37 HK | 400 | 1 | 2 | 2500 | |||
1 D | 34 - 40 HK | 360 | 1 | 2 | 2800 | |||
1 DA | 38 - 43 HK | 340 | 1 | 2 | 3100 | |||
1 EA | 43 - 48 HK | 350 | 1 | 2 | 3500 | |||
1 E | 48 - 55 HK | 330 | 1 | 2 | 3800 | |||
1 FA | 55 - 60 HK | 315 | 1 | 2 | 4400 | |||
1 F | 65 - 70 HK | 310 | 1 | 2 | 5200 | |||
1 G | 75 - 80 HK | 280 | 1 | 2 | 5800 | |||
2 B | 2 | 2 | ||||||
2 H | 2 | 2 | ||||||
4 E | 4 | 2 | ||||||
4 K | 4 | 2 |
Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter
Personer
Nils Finnøy var en mann som delte på sin kunnskap og han lærte opp mange mekanikere, som senere startet bedrifter tilknyttet motorer eller skipsutstyr.
- Einar Røsok (Hydraulik Bratvaag)
- Bredrene Andreas og Anders Brunvoll (Brunvoll)
- Olaf Hjelseth (Hjelseth)
- Lauritz D. Finnøy (Volda)
- Ole Klauset (Klauset)
- Knut Haahjem (Haahjem)
- Martinus Fjørtoft (Fjørtoft)
- Konrad Akselvoll (Akselvoll)
- Lauritz Longva
- Peder Hjertvik
- Nils Farstad
- Albert Stakvik
- Paul Obert Huse (Aukra Bruk)
- Karl Longva