Dårlige fiskemotorer koster vårt land millioner.

Dårlige fiskemotorer koster vårt land millioner.

(1928) Haugesunds Avis 13. juni

Publisert i Haugesunds Avis, Onsdag 13. Juni 1928

Den norske motorindustri må helt omreguleres. Fiskernes kredittforhold likeså.

Professor Lutz uttaler sig om resultatene av sine motorundersøkelser.

Brennoljeomkostningene pr. år vil naturligvis avhenge av belastning (12 HK) man kann tenke sig de årlige oljeomkostninger redusert til. Det er her antatt, overensstemmende med midlere forhold, 50 driftsdøgn. Derav fremgår at disse omkostninger i kroner er:

maskin A: 50 X 14,00 = 700 kr. pr. år.

maskin B: 50 X 12,70 = 635 kr. pr. år.

maskin C: 50 X 10,90 = 545 kr. pr. år.

De besparelser man således kann opnå ved å gå over fra en maskin til en annen, er altså:

maskin B likeoverfor maskin A: 700 - 635 = 65 kr. pr. år.

maskin C likeoverfor maskin A 700 - 545 = 155 kr. pr. år.

maskin C likeoverfor maskin B 635 545 = 90 kr. pr. år.

Antar man nu at disse besparelser ved utgangen av hvert år blir innsatt i bank mot 5 procent rente, så vil den samlede besparelse, hvad oljeforbruket angår og under hensyntagen til renter og rentesrenter la sig beregne for maskinens levetid. Som sådan er forutsatt 15 år, og da blir besparelsene:

maskin B likeoverfor maskin A: 1425 kr.

maskin C likeoverfor maskin A: 3320 kr.

maskin C likeoverfor maskin B: 1900 kr.

Summene synes kanskje ikke overveldende. Men man må huske at de også angår bare en iten (12 HK) maskin. Ved større ytelser vokser også besparelsen tilsvarende, så de f. eks. fordobler sig ved en 24 HK-motor og tredobler sig ved en 36 HK-motor.

Avgjørende for bedømmelse av besparelsenes høide er naturligvis deres forhold til maskinens anleggspris. Setter man denne for alle tre maskiners vedkommende til ca. 3000 kroner, hvad omtrent vil stemme, sả utgjør besparelsene i brennstofforbruket:

maskin B likeoverfor maskin A: 47,5 pct.

maskin C likeoverfor maskin A: 110,7 pct.

maskin C likeoverfor maskin B: 63,3 pct.

maskin B likeoverfor maskin A: 47,5 pct. av maskinens anlegssum.

Kjøper man altså en god glødehodemaskin i steden for en dårlig, sả innsparer man 47.5 pct.

Kjøper man en dieselmaskin i steden for en dårlig glødemaskin, så innsparer man 63,3 pct.

Kjøper man en dieselmaskin i steden for en dårlig glodehodemaskin, så innsparer man endog 110,7 pct av anleggssummen.

Eller omvendt: Prisforskjellen mellem økonomisk gode og økonomisk dårlige maskiner må nok være uhyre stor, for de førstnevntes økonomiske fordel går tapt. Det gjelder millioner årlig for landet. Den foranstående overslagsberegning giør det innlysende hvilke besparelsesmuligheter en fisker forbigär, når han ved innkjøp av en motor lar dens forbruksomkostninger ute av betraktning.

Saken har imidlertid ikke bare en privat, men også en nasjonalokonomisk side. Vi importerer jo brennoljen; synker altså dens forbruk ifølge anvendelse av sparsomt arbeidende maskiner, så avlastes landets handelsbalanse.

Hvilke summer det her gjelder, skal også vises ved en liten overslagsberegning. Den maskinytelse (12 HК), som er valgt ved de foranstående beregninger, svarer til gjennemsnittsytelsen av den norske fiskerflåte, bestående, som allerede bemerket, av ca. 16 600 innregistrerte motorfarkoster.

Multipliserer man altså de for den enkelte båt beregnede besparelser med 16600, sa følger som oljebesparelse for hele flaten:

maskin B likeoverfor maskin A: 16 600X1425, dvs.: 23,6 mill. kr

maskin C likeoverfor maskin A: 16 600X3320, dvs.: 55,1 mill. kr

maskin C likeoverfor maskin B: 16 600X1900, dvs.: 31,5 mill. kr

Anvender fiskeflåten altså gode glødehodemaskiner i steden for dårlige, så innspares i 15 ảr: 23,6 millioner kroner, d. v. s. pr. år 1,57 millioner kroner.

Anvender fiseflåten dieselmaskiner i steden for gode glødehodemaskiner, så innsparer man i 15 år: 31,5 millioner kr. d. v. s. pr. år 2,1 million kroner.

Anvender fiskeflåten dieselmaskiner i steden for dårlige glødemaskiner, så innspares i 15 år: 55,1 million kroner d. v. s. pr. år 3,7 million kroner.

Så overslagsmessige de foranstående beregninger enn er, så beviser de dog at der såvel for fiskerne som for staten står betydelige økonomiske interesser på spill ved valg av fiskerimotorers type.

Det har bl. a. vært disse interesser, som i Tyskland har foranlediget staten til å gripe inn i motorsalget ved certifikeringsbestemmelser. Intet firma får certifikat, som ikke opfyller visse betingelser ved de av staten igangsatte prøver. Hos oss er det av betydning, at først og fremst fiskerne ved offisielle prøveresultater får øinene åpnet for innflytelsen av motorenes økonomi, noget som naturligvis i lengden også vil påvirke industrien.

Industrien lider ved samtidig å vere kredittinnretning.

Imidlertid mä man ikke undervudere de finansielle vanskeligheter, industrien har kjempe med pa grunn av at fiskerinæringens inntekter inngår uregelmessig, så at fiskerne gjerne forlanger langvarig kreditt ved motorkjøp. Industrien skal altså samtidig tjene som kredittinstitutt, og det er nettop dette, som står i veien for en sunn industriell utvikling. Bedre forhold vil man forst få når fiskerne ved organisering blir satt i stand til å by kooperativ garanti for ham. At herved et pengeinstitutt, f. eks. Fiskeribanken, må tjene som økonomisk akkumulator, er innlysende.