Den norske fiskeri-motor femti år

Artikkel fra Bergens Tidende - Lørdag 7. februar 1953.

«Motoralderen» går ikke mer enn 75 år tilbake i tiden. På disse år har motoren revolusjonert samferdsel og næringsliv både ute i verden og her hos oss. Tenk bare på forholdene i de norske fiskerier. For 50 år siden måtte de ta seg fram med seil og årer så å si overalt, Bare en og annen dampbåt var å se, Fra 1948 forteller statistikken at vi hadde 12,421 motorfartøyer som deltok i fiskeriene. Det tok sin tid før det ble tatt opp produksjon av driftsmotorer her i landet. Danmark og Sverige var tidligere ute, og det var fra disse land det norske marked ble stettet den første tid at motoren kom i bruk, Siden er vi kommet sterkt med også når det gjelder motorproduksjon. I dag har vi en rekke fabrikker som produserer det meste av det vi trenger selv, og som også leverer en del til andre land. 

Verksmester: Halfdan G. Endresen; Rubbestadneset, har skrevet denne oversiktsartiklen om motorens utvikling for «Bergens Tidende».

Den Norske Fiskeri-Motor Femti År.

Europeeren oppfant ikke kruttet. Det vet nok østens folk å fortelle oss, Og de kan for så vidt hvile på sine laurbær, på bambus-spiler med Jernteppe over. Alle store oppfinnelser og oppdagelser er gjort av dem, så sies det, og så tror de. Men selv om det eksploderte i Kina før enn hos oss, så tør vel vi ennå påstå at det var europeerne som utnyttet de eksplosive stoffer i konstruktiv lei. Lenge før mor Watts tekjel ga idé til sønnens dampmaskin var både krutt, gass og olje påtenkt som drivkraft. Kanonrøret ble til cylinder og prosjektilet til stempel, og så forbandt en dette med en veiv, og dermed var eksplosjonsmotoren ferdig som idé.

Allerede i 1825 var engelskmannen Sam Brown på markedet med en gassmaskin som skal være forsøkt til land- og båtbruk. Men det ble den tyske kjøpmannen Otto i samarbeid med ingeniør Langen, som først laget en brukbar gassmotor, Dette var for omlag 90 år siden, og tiden utover var i høy grad motor-svanger. En franskmann kom med forslag om 4-takt-prinsippet, og flere andre land deltok i utviklingen av gassmotoren. Otto adopterte 4-takt-prinsippet, og utviklet i årene 1877—78 en virkelig driftsikker motor som fikk en stor utbredelse. Motoralderen tar til på denne tid og runder nå et tideverv på 75 år.

Fra nå av går utviklingen med stormskritt. På verdensutstillingen i Paris 1878 var der hele 32 fabrikker som utstilte gassmotorer, I løpet av få år steg ytelsen pr. cylinder fra 4 til 200 HK og var i 1895 kommet opp i 700—1000 HK, I samme tidsrom var sleiden avløst av ventilstyring, og tenningen ble forbedret fra åpen flamme til gløderør og andre moderne metoder.

2-takt-motoren

kommer nå med som ledd i utviklingen. Det engelske firma Day & Son fabrikerte den første ventilløse motor av denne type, omtrent slik som vi kjenner den i dag. Dette var for vel 60 år siden, og litt senere kom tyskeren Søhnlein med en liknende motor.

Oljemotoren

| var som idé eldre enn gassmotoren, Den så dagens lys i Wien i 1873, og samtidig som 2-takt-motorer — i Amerika. Drivstoffet var bensin eller gasolin, og tenningen var elektrisk. Utviklingen gikk med små og store steg, og i 1880-årene | kom petroleumsmotorer på markedet. De engelske Priestman og Crossley-motorer fikk en del utbredelse, også her i landet. Siste milepel i denne utvikling er Diesels varmemotor som skriver seg fra 1893. Men det kostet Krupp i Essen og Maschinenfabrik Augsburg mange og kostbare eksperimenter før Diesels kullpulvermaskin kunne bli til en brukbar råolje-motor.

Den første dieselmotor kom til Norge i 1902. Det var. Aalgaard Ullvarefabrikk som gikk i brodden her, idet firmaet installerte denne som driftsmotor. Fra 1892—93 blir oljemotoren nyttet som driftsmotor i fiske- og fraktefartøyer, og har således vært fiskernes tro tjener i to generasjoner. Tyve år senere seilte det første store motorskip, «Selandia», ut på de store verdenshav, drevet av 2 dieselmotorer, hver på 1400 HK.Det er Burmeister & Wain som har æren for det. Vi forlater nå de store utland og følger utviklingen via

Danmark

Det var danskene som først tok til å nytte motoren i fiskeflåten, først som hjelpemotor til drift av linespill og garnspill, senere til drift av fiskeskøytene.

Utvikingen gikk nå raskt, Rundt århundreskiftet var hundrevis av de danske fiskefartøyer og dessuten en mengde småbåter motorisert, Selv tyskerne måtte finne seg i å se seg distansert av danskene når det gjaldt: fiskeri-motorer. «Deutsche Seefischeren Verein» skriver således — så sent som i 1911 — at den tyske industri kunne eller ville ikke levere slike motorer som passet for fiskeflåten. Foreningen var derfor tvungen til å skaffe motorer fra Danmark, hvilket resulterte i at de danske motorer fra 90-årene og utetter fikk stor utbredelse på de tyske kyster.

Der er vel ingen tvil om at motoriseringen av den danske fiskerflåte la grunnen for det store oppsving som fiskeriene der nede gjorde i årene som fulgte. Og dette skulle også bli tilfelle i Sverige og Norge.

Sverige

var også tidlig ute med sine fiskeri-motorer. Rundt omkring århundreskiftet var utviklingen formelig «eksplosiv». Et snes motorfabrikker dukket opp og fikk full fres på produksjonen. De svenske konstruktører la særlig an på 2-takt-motoren, som de på forbausende kort tid utviklet til moderne typer. Glødehode-tenning, pendelregulator og propeller med vridbare blader hadde de fleste så omtrent «fra fødselen av». Den kjente motor «Avance» er vel sannsynligvis den eldste svenske. Maskinen fikk en meget stor utbredelse, over 2000 stk. i tidsrommet 1900 til 1907. Markedet var så godt som alle verdensdeler. Motorstørrelsen var heller ikke å forakte, hele 200 HK så tidlig som i 1904.

Lysekilmotoren - «Skandia» så dagens lys i 1902. Den første motor er nå utstilt på Sjøfartsmuseet i Gøteborg, og det er merkelig å se at den allerede da hadde fått en form som den beholdt til langt opp i 20-årene. «Bolinder» er også et merke som vi kjenner godt her i landet. Den var i sin tid en av verdens mest utbredte glødehodemotorer og en meget pent konstruert maskin.

Motorutstillingene i Marstrand i 1904, og i Bergen i 1907 markerte klart utviklingen i denne industri. På den første dominerte svenskene med sine to-taktere og på den annen var de et hestehode foran de andre land, også England og Amerika. Det var også de svenske fabrikker som leverte brorparten av motorer til den norske fiskerflåte like fram til 1930-årene.

Motoren kommer til Norge.

— Fiskerbefolkningen her hjemme fulgte interessert med i utviklingen av fiskeri-motoren. Alt i 1894 er norske fiskeri-interesserte i Frederikshavn for å studere danske motorfartøyer. Ja, like til Chicago sendte vi representanter for å studere nytt på fiskeriområdet, særlig petroleums- og gasolinmotorer. Såvidt vi kan se, var sunnmøringene de første som nyttet motorer i fiskefartøyer. Riktignok var de første forsøk helt mislykket, men møringene er seige og va seg ikke. Omkring 1890 fikk fartøyene «Leiv Erikson» og «Forsøg» innsatt ametikanske motorer. Men etter første fiskesesong ble maskinene hevet i land som ubrukbare. Båtene fikk dampmaskin istedet. I 1899 fikk Ole Valderhaug en dansk brønnkutter opp til Sunnmøre og tok til å drive flyndrefiske med snurrevad. Resultatet ble godt, og fra nå av begynte motoren å lage vei i vellingen, også her i landet. Fiskefartøyet «Suderøy», som var bygget i 1900 av Selsvik i Trondheim, fikk innsatt en 10 HK «Dan»-motor og gjorde en fart av «hele» 5 knop.

Her i Bergen er det Dekke-vervet

som bygger det første motorfartøy.

Det ble sjøsatt sommeren 1901, fikk

likeledes en 10 HK «Dan»-motor

og var utstyrt med propell med

vridbare blader. Maskin og rever-

sering var manøvrert fra styre-

huset. Motor-agenter begynner et-

ter hvert å fortelle at de er til;

og de sparer ikke på ros just.

Bergens-agenten Herschel selger

«den: fullkomne oppfinnelse, — et.

vidunder av en maskin» — o0.5.v.

«Vidunderet» var den amerikanske

petroleums-motor «Internasjonal»,

en veivkassespylt 2-takt forgasser-

motor uten oljepumpe, men med

trykktank hvorfra oljen ble presset

"direkte inn i luftkanalen. Såre en-

'kel, og så god at flere av dem kom

til å tøffe fjordene rundt her på

”Vastlandet > uz E GE ee

Gulowsen i Oslo representerte

amerikanske «Truscott»- og danske

«Alpha»-motorer, mens Jacob Ir-

gens her i byen sørget for at også

«Dan» kom med i tevlingen. Like-

ledes var den kjente ingeniør Al-

| bert Hjorth og hans far interessert

)i motorer, -

| Man må vel si at de nevnte ame-

| rikanske motorer kom til å bli litt

| av et forbilde for de første vest-

) norske motorer. For såvidt kom de

| til å gjøre direkte og indirekte

| nytte for seg. ;

1902 til 1903 var det egent-

| lige gjennombruddsår

| såvel før motorisering av fisker»

| flåten, som for den norske motor-

| fabrikasjon. Motorsluppen «Alfa»,

Nordlendingen |

lå heller ikke etter i utviklingen. !

De er tidlig ute og ser seg om etter |

maskinkraft, og alt i 1903 ble der

bygget to motorkuttere i Troms.

1 1905 kom første motorfarkost

i bruk ji Reine. To år etter vår der

"hele 33 på Lofot-fiske, så det mon-

"net. bra.

TI årene 1904 til 1906 fikk de før-

"ste ishavsskuter innsatt motorer,

Først på Sunnmøre, senere i Troms

og Finnmark.

Norske motorer,

> Det er nå 50 år siden de første

norske motorer begynte å skape

- «rørelse» på verksteder og i fiske-

båten. Rett nok var det et øst-

- landsfirma ved navn. Rudolf Sy-

berg & Co, som laget 4-takt gass-

og petroleums-motorer allerede i

1890-årene, Men det var uteluk-

kende til stasjonær bruk. Brukbare

må de ha vært, for de fikk sølv-

medalje på landbruksutstillingen på

Lillehammer i 1897, Interessen for

: motorer var imidlertid levende og-

så andre steder i landet, Ikke minst

her på Vestlandet. |

Allerede i 1899 er ingeniør Paul

*% Irgens og fabrikkeier Gjert Mey-

er Brun her i byen på trappene

med patent på en «Anordning av

- oljetilførsel ved eksnlosjonsmoto-

ver». Men patentet resulterte vel

neppe i noen produksjon. . |

> Derimot tok Ole Wejseth til for

alvor å lage motorer i slutten av

året 1902, Han hadde opprinnelig

"et lite verksted på Store Markevaei.

Der drev han som finmekaniker,

smed og altmuligmann. Var også

maskinist og leilighetsvis motor-

mann med en av de første «Tru-

- seott»s-motorer i Bergen, Wejseth

kjente således motorens gode og

lunefulle sider, Lærdommen, parret

| med erfaring omsatte han i en bed-

| re konstruksjon — sin egen motor.

| Året etter har han flyttet verkste-

| det til Sekkegaten der han har 11

| mekanikere og en modellsnekker i

| arbeid. Wejseth konstruerte først

| en 2-takt-motor, laget noen av dis-

1'se, men gikk i 1904 over til 4-takt

Nordlendingen |

lå heller ikke etter i utviklingen. !

De er tidlig ute og ser seg om etter |

maskinkraft, og alt i 1903 ble der

bygget to motorkuttere i Troms.

1 1905 kom første motorfarkost

i bruk ji Reine. To år etter vår der

"hele 33 på Lofot-fiske, så det mon-

"net. bra.

TI årene 1904 til 1906 fikk de før-

"ste ishavsskuter innsatt motorer,

Først på Sunnmøre, senere i Troms

og Finnmark.

Norske motorer,

> Det er nå 50 år siden de første

norske motorer begynte å skape

- «rørelse» på verksteder og i fiske-

båten. Rett nok var det et øst-

- landsfirma ved navn. Rudolf Sy-

berg & Co, som laget 4-takt gass-

og petroleums-motorer allerede i

1890-årene, Men det var uteluk-

kende til stasjonær bruk. Brukbare

må de ha vært, for de fikk sølv-

medalje på landbruksutstillingen på

Lillehammer i 1897, Interessen for

: motorer var imidlertid levende og-

så andre steder i landet, Ikke minst

her på Vestlandet. |

Allerede i 1899 er ingeniør Paul

*% Irgens og fabrikkeier Gjert Mey-

er Brun her i byen på trappene

med patent på en «Anordning av

- oljetilførsel ved eksnlosjonsmoto-

ver». Men patentet resulterte vel

neppe i noen produksjon. . |

> Derimot tok Ole Wejseth til for

alvor å lage motorer i slutten av

året 1902, Han hadde opprinnelig

"et lite verksted på Store Markevaei.

Der drev han som finmekaniker,

smed og altmuligmann. Var også

maskinist og leilighetsvis motor-

mann med en av de første «Tru-

- seott»s-motorer i Bergen, Wejseth

kjente således motorens gode og

lunefulle sider, Lærdommen, parret

| med erfaring omsatte han i en bed-

| re konstruksjon — sin egen motor.

| Året etter har han flyttet verkste-

| det til Sekkegaten der han har 11

| mekanikere og en modellsnekker i

| arbeid. Wejseth konstruerte først

| en 2-takt-motor, laget noen av dis-

1'se, men gikk i 1904 over til 4-takt

Martines Haldorsen, Rubbestad-

neset, drev med kjerrehjulfabrikk,

og hadde en vindmølle, senere en |

engelsk «Crosley»>-motor som driv-

kraft. Denne motor, og andre som

tøffet: stedet forbi, inspirerte søn-

nen, Haldor og faren til å lage en .

motor som kunne gjøre sjøveien til

Foldrøyhamn kortere... Med primi-

tive midler la de i vei, kanskje også -

med gode råd fra bror til Martines- :

Haldor, som hadde montert og kjørt -

den første «Internasjonal»-motor i

Bergen. Dette var i årene 1908 til

1904, og da motoren var ferdig, ble

den satt inn i en livbåt, og dermed |

ble det livberging for mange folk

i Rubbestadneset. Bestillingene tok

til å løpe inn, og i slutten av 1905

var det levert 7 båtmotorer. |

Rubbestad-motoren «var stor for

sin alder» og så sterk at den tålte .

en motbør, Bedømmelseskomitéen

på utstillingen i 1907 hadde van-.

skelighet med å tøyle den, men.

desto større pris satte fiskerne på

den. Motoren kom stadig ut i ny

og forbedret utgave og fikk en stor

utbredelse, Motorfabrikken er i dag -

den største i landet, med marked

over de fleste verdenshav. Den byg-

ger maskiner opp til 600 HK, og

var vel den første her i landet som

utstyrte sine motorer med hydrau-

lisk reverserbar propell. |

Den første motor er nå utstilt på -

Teknisk Museum i. Oslo, |

I årene framover er der mange.

verksteder og fabrikker som tar

opp. | motorfabrikaesjon. Samtidig

med Haldorsen begynner Brødr.

Christensen i Oslo å framstille

- «Stabil»>-motoren for bensin og pe-

troleum. Den fikk også et godt

omdømme, og ble tildelt 'sølvme-

- dalje på utstillingen i Risør i 1905. -

id A/S, Oslo, som hadde

agentur for dansk «Alpha», begyn- |

"te å bygge denne på lisens. Fa-

brikken og omsetningen vokste fort, -

og der var alt i 1906 hele 65 mann -*

i arbeid. Senere laget Gulowsen

sin egen 2-takt-motor, «Grei», som

fikk en meget stor utbredelse både

øst og nord i landet. ; |

Nå kommer noenlunde i krono-

logisk orden: Kampens Mek. Verk-

sted, Motorfabrikk «Rapp», «Le-

vahn» i Oslo, og ellers flere på -

Østlandet: <F. M.», «Nabetorp» og

«Sleipner» m. fl. Særlig vant.

«Rapp»-motoren stort terreng i.

- fiskeflåten. Den fikk allerede i

- starten en utforming som den be-

holdt i mange år.» |

Men også her vest grep motor-

interessen om seg.' På Stord be- -

gynte Gulliksen å eksperimentere

med motor i slutten av 1905. Re-

- sultatet ble «Stord»-motoren, som

- framleis er å se og høre i fjordene. -*

I Bergen gikk «De forenede Motor- -

fabrikker» i samarbeid med dan-

sken Hein, som' hadde fabrikert 4- -

takt fiskeri-motorer i mange år. -'

Men etter som det lakket med den- -*

| ne motortype, gikk firmaet over til -

1å konstruere en 2-taøkt-motør

| «Union». For tiden er denne en av -*

Ide ledende i landet og har «utlø-

| pere» i fjerne land. |

| Sunnmørs-fabrikkene «Finnøy»,

| «Gideon», «Brunvoll» og «Hjelset»

| begynte å fabrikere motorer fra

11904 og utover. De fleste av disse -

| merker er meget levedyktige; Eg

| Det vil føre for vidt å nevne alle -

norske verksteder og fabrikker som

inntil i dag har bygget motorer til.

fiskeflåten, Tallet nærmer seg 150. |

Vi har derfor bare tatt med de mest.

kjente av fortroppen. Som honnør