Mandals Motorfabrik: Forskjell mellom revisjoner

Fra MotorWiki
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: rammeløs|48x48px|høyre '''Mandals Motorfabrik''' '''Klemsdal og Søstrand''' '''Mantek AS''' '''Marna Motor AS''' Mandals Motorfabrik ble etablert i 1918. H…)
 
 
(18 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[Fil:Norge Flagg.jpg|rammeløs|48x48px|høyre]]
[[Fil:Norge Flagg.jpg|rammeløs|48x48px|høyre]]
[[Fil:1918_Mandals_Motorfabrik_stiftet.jpg|thumb|1918 Stiftelse av Mandals Motorfabrik]]
[[Fil:1933 DB Marna Ingen over.png|miniatyr|1933 - Marna - Ingen over, ingen ved siden. ]]


'''Mandals Motorfabrik'''
'''Mandals Motorfabrik'''
'''Klemsdal og Søstrand'''
'''Klemsdal og Søstrand'''
'''Mantek AS'''
'''Mantek AS /''' '''Marna Motor AS:'''
 
'''Marna Motor AS'''
 


Mandals Motorfabrik ble etablert i 1918. Historien skal ha det til at Ole Klemsdal, som da drev Sleipner i Fredrikstad, engang på høsten 1917 gikk og vandret rundt i Kristiansand, på utkikk etter en billig tomt, der han kunne bygge et serviceverksted for Sleipner. Han fant ikke noen tomt der, men ble fortalt at han burde reise til Mandal, for der var det billige tomter å få. Det endte med at han fikk kjøpt en tomt på Malmø i Mandal, som frem til da hadde tilhørt båtbygger Malmø. Oles sønn, Johan Klemsdal fikk til sutt ansvaret for serviceverkstedet, og de økonomiske realitetene var slik at de ikke kunne leve bare av å ha service på Sleipner, og han begynte å tegne en motor, som de skulle produsere selv. Og dermed ble det til produksjonen av motorer, som startet i 1923 under navnet Marna. Den første motoren var den etterhvert så berømte 3,5 HK, som det enda finnes eksemplarer av. Navnet på motorene kommer fra et lokalt navn for Mandalselva, Marna.  
Mandals Motorfabrik ble etablert i 1918. Historien skal ha det til at Ole Klemsdal, som da drev Sleipner i Fredrikstad, engang på høsten 1917 gikk og vandret rundt i Kristiansand, på utkikk etter en billig tomt, der han kunne bygge et serviceverksted for Sleipner. Han fant ikke noen tomt der, men ble fortalt at han burde reise til Mandal, for der var det billige tomter å få. Det endte med at han fikk kjøpt en tomt på Malmø i Mandal, som frem til da hadde tilhørt båtbygger Malmø. Oles sønn, Johan Klemsdal fikk til sutt ansvaret for serviceverkstedet, og de økonomiske realitetene var slik at de ikke kunne leve bare av å ha service på Sleipner, og han begynte å tegne en motor, som de skulle produsere selv. Og dermed ble det til produksjonen av motorer, som startet i 1923 under navnet Marna. Den første motoren var den etterhvert så berømte 3,5 HK, som det enda finnes eksemplarer av. Navnet på motorene kommer fra et lokalt navn for Mandalselva, Marna.  


Marnamotoren ble etterhvert et ikon for hele øst- og sørlandskystens fiske- og fritidsflåte, både med sitt grønne farge og sin karakteristiske lyd. Det ble produsert over 30.000 motorer fra 3 til 48 hestekrefter før Marna gikk konkurs i 1984. Etter konkursen ble Mantek AS ble startet opp. Mantek produserte og solgte reservedeler til de fleste Marna-motorer. I 1994 endret firmaet navn til Marna Motor AS. I dag foregår produksjon og salg av reservedeler og en beskjeden produksjon av en 10-15 hestekrefters motor, MB 10 A.Bedriften levde videre med begrenset produksjon, service og vedlikehold.
Marnamotoren ble etterhvert et ikon for hele øst- og sørlandskystens fiske- og fritidsflåte, både med sitt grønne farge og sin karakteristiske lyd. Det ble produsert over 30.000 motorer fra 3 til 48 hestekrefter før Marna gikk konkurs i 1984. Etter konkursen ble Mantek AS startet opp. Mantek produserte og solgte reservedeler til de fleste Marna-motorer. I 1994 endret firmaet navn til Marna Motor AS. I dag foregår produksjon og salg av reservedeler og en beskjeden produksjon av en 10-15 hestekrefters motor, MB 10 A. Bedriften levde videre med begrenset produksjon, service og vedlikehold.


== Modeller ==
== Modeller ==
Hos Marna Motorfabrikk ble det først bare produsert bensinmotorer. I 1934 started de også produksjon av dieselmotorer, da de introduserte modellen ACRO.
Hos Marna Motorfabrikk ble det først bare produsert bensinmotorer. I 1934 started de også produksjon av dieselmotorer, da de introduserte modellen ACRO. Alle motorene fra Mandals Motorfabrikk var 4-taktere:
 
=== Bensinmotorer: ===
'''Type A:''' dette var en 1-sylindret, 4-takt, sideventilert bensinmotor på 3,5hk (boring: 95mm) eller 4,5 hk (boring:105mm). Begge versjonene hadde helstøpt topp og sylinder med tennmagnet og skråstilt manifold. Produksjonen startet for 4,5hk-modellen i 1925 og 3,5hk-modellen i 1932. Når de gikk ut av produksjon er heller usikkert.[[Fil:Marna B 6hk 15.jpg|miniatyr|Marna type B 1940-modell. Eier og foto: Jacob J. Håland, Tysvær.]]
'''Type B:''' dette var en 1-sylindret, 4-takt, sideventilert bensinmotor på 6hk. Denne modellen hadde sylinder og topp støpt separat med tennmagnet og vertikal manifold. Den ble levert med påhengt koblingshus som gav motoren totalt fire motorfester. Den ble også levert med åpen kobling. Styring for propellstigning måtte monteres separat. Den kunne også leveres med trykksmøreapparat fra [http://semidiesel.no/Sm%C3%B8reapparater/bauer%20nielsen%20%5Bnorge%5D/galleri.html Bauer-Nilsen Haugesund]. Denne modellen ble produsert fra 1928 til 1950.
 
'''Type C:''' dette var en 2-sylindret, 4-takt, sideventilert bensinmotor på 6-8hk (boring: 90mm). Modellen hadde sylinder og topp støpt separat og var utstyrt med tennmagnet. Produksjonen startet i 1925.
 
'''Type F:''' dette var en 4-sylindret, 4-takt, sideventilert bensinmotor på 16-24hk. Motoren var utstyrt med tennmagnet. Denne modellen ble mye brukt i mindre fiskebåter (Dory-båter). Denne modellen ble produsert fra 1939 til 1959.
 
'''Type FF:''' dette var en 4-sylindret, 4-takt, sideventilert bensinmotor på 24-32hk. Motoren var utstyrt med tennmagnet.
 
'''Type H:''' dette var en 1-sylindret, 4-takt, sideventilert bensinmotor på 4hk (Boring: 100mm) eller 5hk (Boring: 110mm). Denne modellen hadde sylinder og topp støpt separat med tennmagnet og vertikal manifold. Modellen ble levert med påhengt koblingshus uten egne festelabber. De fleste av disse motorene ble levert med vekesmøring men trykksmøreapparat var også tilgjengelig. Denne modellen ble produsert fra 1932 til 1960.
 
'''Type K1:''' dette var en 1-sylindret, 4-takt, sideventilert bensinmotor på 5 hk. Motoren hadde tennmagnet og ble produsert fra 1948 til 1951.
 
'''Type K:''' dette var en 2-sylindret, 4-takt, sideventilert bensinmotor på 6-9 hk (Boring: 90mm) eller 8-11hk (Boring: 100mm). Begge versjonene hadde tennmagnet og ble produsert fra 1932 til 1960.
 
'''Type R1:''' dette var en 1-sylindret, 4-takt, sideventilert bensinmotor på 4-6hk (Boring: 90mm). Modellen var utstyrt med tennmagnet, sveivstart og ble levert med Zenith-forgasser. Hvorvidt den var reknet som 4hk eller 6hk var bestemt om den var levert med reduksjonsgir. De fleste var levert uten reduksjongir. Denne modellen ble produsert fra 1958 til 1970.
 
'''Type R2:''' dette var en 2-sylindret, 4-takt, sideventilert bensinmotor på 8-12hk (Boring/slag: 90x100mm). Modellen var utstyrt med tennmagnet, sveivstart og ble levert med Zenith-forgasser. Senere ble en ny versjon av denne modellen introdusert: '''RG12'''. På denne versjonen ble sveivstart og tennmagnet byttet ut med dynastart og tenningssystem med batteri og spole. De fleste av disse motorene ble levert som type RG12 med reduksjonsgir og fast propell, og var dermed som 12hk å rekne. Basismodellen R2 ble produsert samtidig som lillebroren; 1958 til 1970. RG12 ble produsert fra 1969 til 1972.
 
'''Type S:''' dette var en 2-sylindret, 4-takt bensinmotor på 10-15 hk (Boring: 88,9mm). Denne modellen er også kalt Volvo Penta MB10A eller Marna MB10A. Basismodellen er levert uten reduksjonsgir og er reknet som 10 hk (15 hk med reduksjon). Fra Marna ble denne motoren levert med reverseringsgir og 2-bladet vribar propell. Denne modellen ble produsert f.o.m 1970.
 
'''Type T:''' dette var en oppgradert versjon av type S. Den har samme boring som type S men har lengre slaglengde og litt større brennkammer. Produksjonen av denne modellen startet i 2001.
 
=== Dieselmotorer: ===
'''Marna ACRO:''' dette var en av de første dieselmotorene som ble serieprodusert i Norge. Den var en 1-sylindret, 4-takt dieselmotor på 5-7hk med åpent vippetøy. Den ble anvendt både som båt- og stasjonærmotor. Den ble produsert fra 1934 til 1942.
 
'''M-serien:''' dette var en serie 4-takt dieselmotorer med 1 til 4 sylindre og boring-slag lik 105 x 125mm. Individuelle data på motorene var:
 
'''M1:''' 8-12hk, produsert fra 1958 til 1969
 
'''M2:''' 16-24hk, produsert fra 1958 til 1974
 
'''M3:''' 24-32hk, produsert fra 1958 til 1974
 
'''M4:''' 48-58hk, produsert fra 1958 til 1974. Denne modellen ble også kalt '''M58T''' ettersom den yter 58 hk og ble levert med turbo. Denne motoren ble også levert som M42 på 42hk og uten turbo, produsert mellom 1972 og 1974.
 
'''Type L2:''' 2-sylindret, 4-taktmotor på 16-18hk produsert mellom 1965 og 1972.
 
'''Type DV1:''' 1-sylindret, 4-taktmotor på 7-11hk produsert mellom 1954 og 1957.
 
'''Type DV2:''' 2-sylindret, 4-taktmotor på 12-16 produsert mellom 1954 og 1957.
 
'''Type Y:''' dette var en 4-sylindret dieselmotor på 200hk, og er den største motoren som ble produsert hos Marna. Den ble bare produsert i en kort periode fra 1962 til 1963.
 
Data om motorer er hentet fra fabrikkens [http://marna.no/motorer/ hjemmeside]


=== Marna bensinmotorer ===
{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
|+Marna bensinmotorer
|+
!Model
!Model
!Sylindre
!Sylindre
!Ytelse
!Ytelse
i HK
!Turtall
!Turtall
!Boring x Slag
!Boring x Slag
!Volum
!Volum
!Vekt
!Produksjonsår
!Produksjonsår
!Notater
|-
|-
|Type A
| rowspan="2" |Type A
|1
| rowspan="2" |1
|3,5
|3,5
|850
|850
Linje 79: Linje 36:
|
|
|
|
|1932 -
| rowspan="2" |Begge versjoner hadde helstøpt sylinder med skråstilt manifold og tennmagnet.
|-
|-
|Type A
|1
|4,5
|4,5
|850
|850
Linje 87: Linje 44:
|
|
|
|
|1925 -
|-
|-
|Type B
| rowspan="3" |Type B
|1
|1
|3
|800
|
|
|
|
|
|-
|1
|5
|925
|
|
|
|
|
|-
|1
|6
|
|
|
|
Linje 95: Linje 72:
|
|
|1928 - 1950
|1928 - 1950
|Hadde separat topp og sylinder og ble levert med tennmagnet. Kunne leveres med
lukket eller åpen kobling. [http://semidiesel.no/Sm%C3%B8reapparater/bauer%20nielsen%20%5Bnorge%5D/galleri.html Bauer-Nilsen]trykksmøreapparat var også et alternativ.
|-
|-
|Type C
|Type C
|2
|2
|6-8
|
|90 x
|
|
|1925 -
|
|-
|Type F
|4
|16-24
|
|
|
|
|1939 - 1959
|Tennmagnet.
|-
|Type FF
|4
|24-32
|1500
|95 x 110
|3119 cm³
|450
|
|Tennmagnet.
|-
| rowspan="3" |Type H
| rowspan="3" |1
|3,5
|850
|
|
|
| rowspan="2" |1932 - 1960
| rowspan="3" |Hadde separat topp og sylinder og var utstyrt med tennmagnet og vertikal manifold.
Koblingshus var uten egne festelabber. Basismodell hadde vekesmøring men
trykksmøreapparat var også tilgjengelig (ikke Bauer-Nilsen).
|-
|4,5
|850
|100 x 120
|
|
|-
|5
|800
|110 x 120
|
|
|1932 - 1960?
|-
| rowspan="2" |Type K
| rowspan="2" |2
|6-9
|
|90 x
|
|
| rowspan="2" |1932 - 1960
|
|-
|8-11
|
|100 x
|
|
|
|-
|Type K1
|1
|4
|900
|
|
|
|1947 - 1951
|Tennmagnet.
|-
|Type R1
|1
|4 / 6
|1500
|90 x 100
|636 cm³
|180
| rowspan="2" |1958 - 1970
|HK-antallet ble bestemt av hvorvidt den hadde reduksjonsgir eller ikke.
|-
|Type R2
|2
|8 /12
|1500
|90 x 100
|1272 cm³
|235
|Utstyrt med sveivstart, tennmagnet og Zenith-forgasser.
|-
|Type RG12
|2
|12
|
|
|90 x 100
|1272 cm³
|
|
|1969 - 1972
|Oppgradert versjon med dynastart og tenningssystem med batteri og coil.
|-
|Type S
|2
|10 / 15
|
|88,9 x
|
|
|1970 -
|Denne modellen er også kalt Volvo Penta MB10A eller Marna MB10A.
|-
|Type T
|2
|12 / 17
|
|
|88,9 x
|
|
|
|
|2001 -
|Dette var en oppgradert versjon av type S. Den har samme boring som type S
men har lengre slaglengde og litt større brennkammer.
|}
|}
=== Marna dieselmotorer ===
{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
!Model
!Model
!Sylindre
!Sylindre
!Ytelse
!Ytelse
i HK
!Turtall
!Turtall
!Boring x Slag
!Boring
/ slag
!Volum
!Volum
!Vekt
!Produksjonsår
!Produksjonsår
!Notater
!Notater
|-
|-
|DV1
|ACRO
|1
|5-7
|
|
|
|
|1934 - 1942
|En av de første kommersielle dieselmotorene produsert i Norge. Ble levert både som båt- og stasjonærmotor.
|-
|Type DV1
|1
|1
|11
|11
Linje 120: Linje 240:
|
|
|
|
|1954 - 1957  
|
| rowspan="2" |1954 - 1957  
|
|
|-
|-
|DV2
|Type DV2
|2
|2
|16
|16
Linje 129: Linje 250:
|
|
|
|
|1954 - 1957
|
|
|
|-
|-
|L2
|Type L2
|2
|2
|18
|18
|
|1800
|
|95 x 105
|
|1488 cm³
|300
|1965 - 1972
|1965 - 1972
|
|
|-
|-
|M1
|Type M1
|1
|1
|12
|8 / 12
|
| rowspan="3" |1050 / 1600
|
| rowspan="4" |105 x 125
|
|1080 cm³
|370
|1958 - 1969
|1958 - 1969
|
|
|-
|-
|M2
|Type M2
|2
|2
|24
|16 / 24
|2165 cm³
|520
| rowspan="3" |1958 - 1974
|
|
|-
|Type M3
|3
|24 / 36
|3247 cm³
|670
|
|
|-
|Type M4
|4
|48
|1600
|4329 cm³
|739
|
|-
|Type M4T
|4
|60
|1600
|105 x 125
|4329 cm³
|860
|
|
|1958 - 1974
|
|
|-
|-
|M3
|Type M42
|3
|4
|36
|42
|
|
|
|
|
|
|1958 - 1974
|
|
|1972 - 1974
|Uten turbo.
|-
|-
|M4
|Type M58T
|4
|4
|48
|58
|
|
|
|
|
|
|
|1958 - 1974
|
|
|Med turbo.
|-
|-
|M42
|UE 400 M
|4
|6
|42
|87
|1800
|107,19 x 120,65
|6532 cm³
|790
|
|
|
|
|-
|UE 680 M
|6
|156
|1800
|127 x 146
|11097 cm³
|1150
|
|
|1972 - 1974
|
|
|-
|-
|M58T
|Type Y
|4
|4
|58
|200
|1500
|
|
|
|1961 - 1963
|Største motor levert fra fabrikken. Produsert i 5 eksemplar
|-
|Type 8D
|1
|8
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|Turbo
|}
|}
== Marna H ==
H var en 1 sylindret bensinmotor, produsert fra 1932 til 1960.
Tekniske fakta:
* Borring: 5 Hk 110mm  - 4 Hk 100 mm.
* Slaglengde: 120 mm
* Volum: 5 Hk 1140 cm³  - 4 Hk 942 cm³
* O/Min: 800
* Vekt:  Med frikobling, bakstart og vridbar propell 200 kg. 4 Hk 190kg.
* Smøring: Vekeapparat for sylinder, rammelager og pumpe eksenter. Dessuten plasksmøring i bunnrammen.
* Anbefalt olje: Mineral olje 10W30
* Tennplugger: Bosch M 12 B  eller Bosch W(R)10 DC med overgang
* Bensin: 95 blyfri med blyerstatning
* Ventilklaring: 0,4 mm
* Tiltrekningsmoment toppbolter: 7,5 kg i flere steg.
* Tiltrekningsmoment veivlager: 5,5 kg


== Nøkkelpersoner ==
== Nøkkelpersoner ==


* [[Ole Fritjof Klemsdal]] (1923 - 2008) var sønn av fabrikkeier Johan Klemsdal (1897 - 1981) og husmor Borghild Flemming (1895-1975). Foruten eierskap i bedriften var han også engasjert i politikken som representant for Høyre i Vest-Agder.<ref>https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representantfordeling/Representant/?perid=FRKL</ref>  
* [[Ole Fritjof Klemsdal]] (1923 - 2008) var sønn av fabrikkeier Johan Klemsdal (1897 - 1981) og husmor Borghild Flemming (1895-1975). Foruten eierskap i bedriften var han også engasjert i politikken som representant for Høyre i Vest-Agder.<ref>https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representantfordeling/Representant/?perid=FRKL</ref>  
* [[Johan Klemsdal]]
* Ole Søstrand
* Ole Søstrand
[[Fil:1918_Mandals_Motorfabrik_stiftet.jpg|thumb|1918 Stiftelse av Mandals Motorfabrik]]
[[Fil:1933 DB Marna Ingen over.png|miniatyr|1933 - Marna - Ingen over, ingen ved siden. ]]


[[Norske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]
[[Norske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]
Linje 207: Linje 395:
== Kilder ==
== Kilder ==
http://marna.no/motorer/
http://marna.no/motorer/
Skipsfartens årbøker
<references />
<references />
[[Kategori:Norske motorprodusenter]]
[[Kategori:Norske motorprodusenter]]

Nåværende revisjon fra 21. okt. 2024 kl. 19:34

Norge Flagg.jpg
1918 Stiftelse av Mandals Motorfabrik
1933 - Marna - Ingen over, ingen ved siden.

Mandals Motorfabrik Klemsdal og Søstrand Mantek AS / Marna Motor AS:

Mandals Motorfabrik ble etablert i 1918. Historien skal ha det til at Ole Klemsdal, som da drev Sleipner i Fredrikstad, engang på høsten 1917 gikk og vandret rundt i Kristiansand, på utkikk etter en billig tomt, der han kunne bygge et serviceverksted for Sleipner. Han fant ikke noen tomt der, men ble fortalt at han burde reise til Mandal, for der var det billige tomter å få. Det endte med at han fikk kjøpt en tomt på Malmø i Mandal, som frem til da hadde tilhørt båtbygger Malmø. Oles sønn, Johan Klemsdal fikk til sutt ansvaret for serviceverkstedet, og de økonomiske realitetene var slik at de ikke kunne leve bare av å ha service på Sleipner, og han begynte å tegne en motor, som de skulle produsere selv. Og dermed ble det til produksjonen av motorer, som startet i 1923 under navnet Marna. Den første motoren var den etterhvert så berømte 3,5 HK, som det enda finnes eksemplarer av. Navnet på motorene kommer fra et lokalt navn for Mandalselva, Marna.

Marnamotoren ble etterhvert et ikon for hele øst- og sørlandskystens fiske- og fritidsflåte, både med sitt grønne farge og sin karakteristiske lyd. Det ble produsert over 30.000 motorer fra 3 til 48 hestekrefter før Marna gikk konkurs i 1984. Etter konkursen ble Mantek AS startet opp. Mantek produserte og solgte reservedeler til de fleste Marna-motorer. I 1994 endret firmaet navn til Marna Motor AS. I dag foregår produksjon og salg av reservedeler og en beskjeden produksjon av en 10-15 hestekrefters motor, MB 10 A. Bedriften levde videre med begrenset produksjon, service og vedlikehold.

Modeller

Hos Marna Motorfabrikk ble det først bare produsert bensinmotorer. I 1934 started de også produksjon av dieselmotorer, da de introduserte modellen ACRO. Alle motorene fra Mandals Motorfabrikk var 4-taktere:

Marna bensinmotorer

Model Sylindre Ytelse

i HK

Turtall Boring x Slag Volum Vekt Produksjonsår Notater
Type A 1 3,5 850 95 x 1932 - Begge versjoner hadde helstøpt sylinder med skråstilt manifold og tennmagnet.
4,5 850 105 x 1925 -
Type B 1 3 800
1 5 925
1 6 1928 - 1950 Hadde separat topp og sylinder og ble levert med tennmagnet. Kunne leveres med

lukket eller åpen kobling. Bauer-Nilsentrykksmøreapparat var også et alternativ.

Type C 2 6-8 90 x 1925 -
Type F 4 16-24 1939 - 1959 Tennmagnet.
Type FF 4 24-32 1500 95 x 110 3119 cm³ 450 Tennmagnet.
Type H 1 3,5 850 1932 - 1960 Hadde separat topp og sylinder og var utstyrt med tennmagnet og vertikal manifold.

Koblingshus var uten egne festelabber. Basismodell hadde vekesmøring men

trykksmøreapparat var også tilgjengelig (ikke Bauer-Nilsen).

4,5 850 100 x 120
5 800 110 x 120 1932 - 1960?
Type K 2 6-9 90 x 1932 - 1960
8-11 100 x
Type K1 1 4 900 1947 - 1951 Tennmagnet.
Type R1 1 4 / 6 1500 90 x 100 636 cm³ 180 1958 - 1970 HK-antallet ble bestemt av hvorvidt den hadde reduksjonsgir eller ikke.
Type R2 2 8 /12 1500 90 x 100 1272 cm³ 235 Utstyrt med sveivstart, tennmagnet og Zenith-forgasser.
Type RG12 2 12 90 x 100 1272 cm³ 1969 - 1972 Oppgradert versjon med dynastart og tenningssystem med batteri og coil.
Type S 2 10 / 15 88,9 x 1970 - Denne modellen er også kalt Volvo Penta MB10A eller Marna MB10A.
Type T 2 12 / 17 88,9 x 2001 - Dette var en oppgradert versjon av type S. Den har samme boring som type S

men har lengre slaglengde og litt større brennkammer.

Marna dieselmotorer

Model Sylindre Ytelse

i HK

Turtall Boring

/ slag

Volum Vekt Produksjonsår Notater
ACRO 1 5-7 1934 - 1942 En av de første kommersielle dieselmotorene produsert i Norge. Ble levert både som båt- og stasjonærmotor.
Type DV1 1 11 1954 - 1957
Type DV2 2 16
Type L2 2 18 1800 95 x 105 1488 cm³ 300 1965 - 1972
Type M1 1 8 / 12 1050 / 1600 105 x 125 1080 cm³ 370 1958 - 1969
Type M2 2 16 / 24 2165 cm³ 520 1958 - 1974
Type M3 3 24 / 36 3247 cm³ 670
Type M4 4 48 1600 4329 cm³ 739
Type M4T 4 60 1600 105 x 125 4329 cm³ 860
Type M42 4 42 1972 - 1974 Uten turbo.
Type M58T 4 58 Med turbo.
UE 400 M 6 87 1800 107,19 x 120,65 6532 cm³ 790
UE 680 M 6 156 1800 127 x 146 11097 cm³ 1150
Type Y 4 200 1500 1961 - 1963 Største motor levert fra fabrikken. Produsert i 5 eksemplar
Type 8D 1 8

Marna H

H var en 1 sylindret bensinmotor, produsert fra 1932 til 1960.

Tekniske fakta:

  • Borring: 5 Hk 110mm - 4 Hk 100 mm.
  • Slaglengde: 120 mm
  • Volum: 5 Hk 1140 cm³ - 4 Hk 942 cm³
  • O/Min: 800
  • Vekt: Med frikobling, bakstart og vridbar propell 200 kg. 4 Hk 190kg.
  • Smøring: Vekeapparat for sylinder, rammelager og pumpe eksenter. Dessuten plasksmøring i bunnrammen.
  • Anbefalt olje: Mineral olje 10W30
  • Tennplugger: Bosch M 12 B eller Bosch W(R)10 DC med overgang
  • Bensin: 95 blyfri med blyerstatning
  • Ventilklaring: 0,4 mm
  • Tiltrekningsmoment toppbolter: 7,5 kg i flere steg.
  • Tiltrekningsmoment veivlager: 5,5 kg

Nøkkelpersoner

  • Ole Fritjof Klemsdal (1923 - 2008) var sønn av fabrikkeier Johan Klemsdal (1897 - 1981) og husmor Borghild Flemming (1895-1975). Foruten eierskap i bedriften var han også engasjert i politikken som representant for Høyre i Vest-Agder.[1]
  • Johan Klemsdal
  • Ole Søstrand

Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter

Kilder

http://marna.no/motorer/

Skipsfartens årbøker

  1. ↑ https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representantfordeling/Representant/?perid=FRKL
Hentet fra «https://mtdb.no/index.php?title=Mandals_Motorfabrik&oldid=5628»