Sleipner Motorfabrikk: Forskjell mellom revisjoner
mIngen redigeringsforklaring |
|||
(16 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Fil:Norge Flagg.jpg|rammeløs| | [[Fil:Norge Flagg.jpg|rammeløs|64x64px|høyre]] | ||
[[Fil:1915 Sleipner.jpg|miniatyr|Reklame fra 1915]] | [[Fil:1915 Sleipner.jpg|miniatyr|Reklame fra 1915]] | ||
[[Fil:1929 Sleipner.jpg|miniatyr|Reklame for Sleipner 6/9 fra 1929]] | [[Fil:1929 Sleipner.jpg|miniatyr|Reklame for Sleipner 6/9 fra 1929]] | ||
[[Fil:1933 Sleipner.png|miniatyr|1933 Sleipner 2 sylindret bensinmotor]] | [[Fil:1933 Sleipner.png|miniatyr|1933 Sleipner 2 sylindret bensinmotor]] | ||
[[Fil:1957 Sleipner Taifun.png|alt=Sleipner Taifun 1957|miniatyr|Familiens ønskedrøm, en påhenger fra Sleipner]]Sleipner ble etablert i Sarpsborg i 1908 av Ole Klemsdal og Hans Johansen. De 40 første motorene ble laget her. | |||
Bedriften hadde etter noen år behov for større lokaler, og flyttet til en tomt ved Trosvikberget i Fredrikstad i 1912. | |||
Den første motoren var en 4-takt 3,5 Hk. Det ble | Den første motoren Sleipner produserte var en 4-takt 3,5 Hk etter danske maler, med "snøfteventil" på innsuget. Det ble laget omtrent 20 motorer i 1908 og det samme i 1909. Motorene ble solgt hovedsakelig til små lystbåter og fiskebåter. Etter hvert som Sleipner ble mere kjent rundt om økte etterspørselen, og det ble klart for eierne at de måtte utvide fabrikken. | ||
De fant ingen passende tomt i Sarpsborg, og valgte å forpakte en tomt i Fredriksstad, der de i 1910 gikk i gang med å oppføre en ny motorfabrikk. De tok i bruk den nye fabrikken i 1912, og i 1917 ble det bygget et nytt støperi og det gamle støperiet ble omgjort til monteringsverksted. I følge en egenomtale ble det i året 1919 produsert 400 motorer i størrelsen 3, 4, og 5 HK. | |||
En protokoll viser at bedriften i november 1967 hadde produsert til sammen 18.421 motorer. | Sleipner produserte hovedsakelig innenbords bensinmotorer i mange varianter, men de produserte også noen diesel- og påhengsmotorer, påhengsmotorene ble markedsført under navnet "Sleipner Taifun". | ||
En protokoll viser at bedriften i november 1967 hadde produsert til sammen 18.421 motorer. I 1976 var det slutt på motorproduksjonen når bedriften gikk konkurs. Slepner startet opp igjen noen måneder senere, men det ble da satset på andre båtprodukter. Sleipner lever enda i dag som utstyrsprodusent, du finner dem på https://sleipner.no/ | |||
== Eksperimentering == | |||
Den første Sleipner hadde sk. Snøfteventil, dvs at kun eksosventilen var styrt med kamaksel. Innsugsventilen åpnet seg pga vakuum i sylinderen og lukket seg pga trykket og hjulpet av en svak fjær. Etterhvert fikk de låne en enkel firetakter konvensjonell sideventil motor, som de kopierte under påskudd av at de skulle renovere motoren.<ref>Per-Øistein Andreassen i Sleipner boka "I båtfolkets tjeneste i 100 år"</ref> | |||
Under 1910 og 20 tallet eksperimenterte motorfabrikkene med forskjellige konstruksjoner, blant annet i toppens utforming. Mens FM hadde sin T-topp, bygde Sleipner en toppventilert 5 eller 6 hk motor, med åpne vippearmer og støtstenger. Byggehøyden ble stor, og det var neppe stor gevinst effektmessig på grunn av det lave turtallet. Etterhvert fokuserte Sleipner derfor på den konvensjonelle konstruksjonen med helstøpt topp med begge ventilene på en side av sylinderen. Sleipner var en av de første som så omkonstruerte toppen med løst topplokk, noe som debuterte rett før krigen. Under 50-tallet kunne man til tider velge mellom helstøpt klassisk topp eller den nymoderne delte toppen. | |||
De første motorene med ventilene på samme side hadde kamakselen på styrbord side, noe som ble sett på som ugunstig, kanskje på grunn av eksosen da kom ut på styrbord side og kunne komme i veien i forbindelse med fiske. Sleipner la derfor om til kamaksel på babord side sent på 20-tallet. Også tverrstilt kamaksel er kjent på den store 7-hesteren, selv om dette er et trekk som vanligvis kjennes best fra konkurrenten FM og lilleputt verkstedet Færd. | |||
Sleipner lagde også i mange år en liten totakter på 2,5 -3 hk. | |||
I senere tid var det de konvensjonelle motorene med kam på babord og hel eller delt topp, i størrelsene 3 hk, 3,5 hk, 4,5 hk og 5-6 hk som var storselgerne. Sleipner lagde også mange gode tosylindrede motorer. | |||
== Påhengsmotoren Aldell / Taifun == | |||
Sleipner begynte i 1955 å produsere en svensk påhengsmotor på lisens. Markedsføringen av motoren gikk under navnet Aldell. Motoren var ikke spesielt holdbar, og Sleipner satte i gang flere tiltak for å forsøke å forbedre motoren. Den fikk et nytt tennings-system, og den utenpåliggende startsnoren ble erstattet med startsnormekanisme med returfjær. Effekten ble øket fra ca 2,5 HK til 3 HK. Siden nå motoren fremsto som en helt ny og muligens bedre motor, ble den omdøpt til Taifun. Etter tre års produksjon, i 1958, var det produsert nesten 1700 motorer. | |||
Da importrestriksjonene ble løftet, klarte ikke lenger de norske påhengsmotor-produsentene å konkurrere med de Svenske og Amerikanske, og produksjonen ble sterkt redusert og til slutt lagt helt ned. | |||
== Sleipner-modeller == | == Sleipner-modeller == | ||
Linje 52: | Linje 71: | ||
|Kopi av Regal | |Kopi av Regal | ||
|- | |- | ||
| | |2½ | ||
|1 | | rowspan="9" |1 | ||
| | |2½ | ||
| | | | ||
|2 | | rowspan="2" |2 | ||
|83 | |83 | ||
|83 | |83 | ||
| | |448 cm³ | ||
|Bensin | | rowspan="12" |Bensin | ||
|Før 1945 | | rowspan="10" |Før 1945 | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
|3 | |3 | ||
|3 | |3 | ||
| | | | ||
|90 | |90 | ||
|90 | |90 | ||
| | |573 cm³ | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
|3 | |3 | ||
|3 | |3 | ||
| | | | ||
|4 | | rowspan="10" |4 | ||
|90 | |90 | ||
|110 | |110 | ||
|0,7 L | |0,7 L | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
| | |3½ | ||
| | |3½ | ||
| | | | ||
|95 | |95 | ||
|120 | |120 | ||
|0,85 L | |0,85 L | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
| | |4½ | ||
| | |4½ | ||
| | | | ||
|105 | |105 | ||
|120 | |120 | ||
|1,03 L | |1,03 L | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
|5 | |5 | ||
|5 | |5 | ||
| | | | ||
|110 | |110 | ||
|120 | |120 | ||
|1,14 L | |1,14 L | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
|6 | |6 | ||
|6 | |6 | ||
| | | | ||
|120 | |120 | ||
|140 | |140 | ||
|1,58 L | |1,58 L | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
|7 | |7 | ||
|7 | |7 | ||
| | | | ||
|127 | |127 | ||
|150 | |150 | ||
|1,9 L | |1,9 L | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
|6/7 | |6/7 | ||
|7 | |7 | ||
| | | | ||
|105 | |105 | ||
|150 | |150 | ||
|1,29 L | |1,29 L | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
|5/6 | |5/6 | ||
|2 | | rowspan="3" |2 | ||
|6 | |6 | ||
| | | | ||
|80 | |80 | ||
|100 | |100 | ||
|1 L | |1 L | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
|6/9 | |6/9 | ||
|9 | |9 | ||
| | | | ||
|90 | |90 | ||
|120 | |120 | ||
|1,52 L | |1,52 L | ||
|fra 1929 | |fra 1929 | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
|8/12 | |8/12 | ||
|12 | |12 | ||
| | | | ||
|105 | |105 | ||
|140 | |140 | ||
|2,42 L | |2,42 L | ||
| | | rowspan="2" |Før 1945 | ||
|Før 1945 | |||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 205: | Linje 184: | ||
|3,6 L | |3,6 L | ||
|Parafin | |Parafin | ||
| | | | ||
|} | |} | ||
{| class="wikitable" | {| class="wikitable" | ||
|+Sleipner motorer | |+Sleipner motorer etter 1945 | ||
!Modell | !Modell | ||
!Sylindre | !Sylindre | ||
Linje 221: | Linje 199: | ||
!Drivstoff | !Drivstoff | ||
!Byggeår | !Byggeår | ||
!Vekt | |||
!Produksjonstall | |||
!Notat | !Notat | ||
|- | |- | ||
|3 | |3 | ||
|1 | | rowspan="7" |1 | ||
|3 | |3 | ||
| | | | ||
|4 | | rowspan="11" |4 | ||
|90 | |90 | ||
|110 | |110 | ||
| | |700 cm³ | ||
|Bensin | | rowspan="5" |Bensin | ||
|Etter 1945 | | rowspan="11" |Etter 1945 | ||
| | |||
| | |||
| | | | ||
|- | |- | ||
| | |3½ | ||
| | |3½ | ||
| | | rowspan="4" |700 | ||
|95 | |||
| rowspan="2" |120 | |||
|851 cm³ | |||
|190 | |||
| | | | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
| | |4½ | ||
| | |4½ | ||
| | |105 | ||
|1039 cm³ | |||
|200 | |||
| | | | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
|5/6 | |5/6 | ||
| | |5 | ||
|110 | |110 | ||
|130 | |130 | ||
| | |1235 cm³ | ||
| | |220 | ||
| | | | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
|7/8 | |7/8 | ||
|8 | |8 | ||
|125 | |125 | ||
|150 | |150 | ||
|1,84 L | |1,84 L | ||
| | |345 | ||
| | | | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
|8 | |8 | ||
|8 | |8 | ||
| | | | ||
|105 | |105 | ||
|140 | | rowspan="2" |140 | ||
|1,21 L | |1,21 L | ||
|Diesel | | rowspan="2" |Diesel | ||
| | | | ||
| | |||
| | | | ||
|- | |- | ||
|8/10 | |8/10 | ||
|10 | |10 | ||
| | | | ||
|120 | |120 | ||
| | |1583 cm³ | ||
| | | | ||
| | | | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
|6/7 | |6/7 | ||
|2 | | rowspan="4" |2 | ||
|7 | |7 | ||
| | |700 / 1000 | ||
|80 | |80 | ||
|105 | |105 | ||
| | |1055 cm³ | ||
|Bensin | | rowspan="5" |Bensin | ||
| | |205 | ||
| | |||
| | | | ||
|- | |- | ||
|7/9 | |7/9 | ||
|9 | |9 | ||
| | | rowspan="3" |700 / 900 | ||
| | |||
|90 | |90 | ||
|120 | |120 | ||
| | |1527 cm³ | ||
| | |235 | ||
| | | | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
|8/11 | |8/11 | ||
|11 | |11 | ||
|95 | |95 | ||
|120 | |120 | ||
| | |1701 cm³ | ||
| | |235 | ||
| | | | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
|10/14 | |10/14 | ||
|14 | |14 | ||
|110 | |110 | ||
|140 | |140 | ||
| | |2661 cm³ | ||
| | |385 | ||
| | | | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
|Taifun | |Taifun | ||
|1 | | rowspan="2" |1 | ||
| | |2½ | ||
| | | | ||
|2 | |2 | ||
|46 | |46 | ||
|46 | |46 | ||
|76 cm³ | |||
|1956 - 1958 | |||
| | | | ||
| | |ca 1700 | ||
|Påhengsmotor | |Påhengsmotor | ||
|- | |- | ||
|Acro | |Acro | ||
| | | | ||
| | | | ||
Linje 377: | Linje 334: | ||
| | | | ||
|Diesel | |Diesel | ||
| | |||
| | |||
| | | | ||
| | | | ||
|} | |} | ||
'''3,5HK:''' 1-sylindret, 4-takt bensinmotor med helstøpt sylinder og ventiler på styrbord side. | '''3,5HK:''' 1-sylindret, 4-takt bensinmotor med helstøpt sylinder og ventiler på styrbord side. | ||
Linje 388: | Linje 348: | ||
'''10-14HK:''' 2-sylindret, 4-takt bensinmotor. | '''10-14HK:''' 2-sylindret, 4-takt bensinmotor. | ||
'''ALDELL:''' | '''ALDELL:''' Lisensproduksjon av en Svensk påhengsmotor, ble til Taifun. | ||
[[ | == Personer == | ||
* [[Ole Klemsdal]] | |||
* Hans Johansen | |||
== Fargekoder == | |||
{| class="wikitable float-right" | |||
! style="text-align:center; color:#000; background:#597A47;" | NCS S 6520-G35Y | |||
|- | |||
|} | |||
* | |||
== Referanser == | == Referanser == | ||
<references /> | <references /> | ||
[[Norske motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]] | |||
[[Kategori:Norske motorprodusenter]] | [[Kategori:Norske motorprodusenter]] | ||
[[Kategori:Fredrikstad]] | [[Kategori:Fredrikstad]] | ||
[[Kategori:Østfold]] | [[Kategori:Østfold]] | ||
''Første oppføring 3. aug. 2015 kl. 11:42'' |
Nåværende revisjon fra 4. okt. 2024 kl. 20:41
Sleipner ble etablert i Sarpsborg i 1908 av Ole Klemsdal og Hans Johansen. De 40 første motorene ble laget her.
Bedriften hadde etter noen år behov for større lokaler, og flyttet til en tomt ved Trosvikberget i Fredrikstad i 1912.
Den første motoren Sleipner produserte var en 4-takt 3,5 Hk etter danske maler, med "snøfteventil" på innsuget. Det ble laget omtrent 20 motorer i 1908 og det samme i 1909. Motorene ble solgt hovedsakelig til små lystbåter og fiskebåter. Etter hvert som Sleipner ble mere kjent rundt om økte etterspørselen, og det ble klart for eierne at de måtte utvide fabrikken.
De fant ingen passende tomt i Sarpsborg, og valgte å forpakte en tomt i Fredriksstad, der de i 1910 gikk i gang med å oppføre en ny motorfabrikk. De tok i bruk den nye fabrikken i 1912, og i 1917 ble det bygget et nytt støperi og det gamle støperiet ble omgjort til monteringsverksted. I følge en egenomtale ble det i året 1919 produsert 400 motorer i størrelsen 3, 4, og 5 HK.
Sleipner produserte hovedsakelig innenbords bensinmotorer i mange varianter, men de produserte også noen diesel- og påhengsmotorer, påhengsmotorene ble markedsført under navnet "Sleipner Taifun".
En protokoll viser at bedriften i november 1967 hadde produsert til sammen 18.421 motorer. I 1976 var det slutt på motorproduksjonen når bedriften gikk konkurs. Slepner startet opp igjen noen måneder senere, men det ble da satset på andre båtprodukter. Sleipner lever enda i dag som utstyrsprodusent, du finner dem på https://sleipner.no/
Eksperimentering
Den første Sleipner hadde sk. Snøfteventil, dvs at kun eksosventilen var styrt med kamaksel. Innsugsventilen åpnet seg pga vakuum i sylinderen og lukket seg pga trykket og hjulpet av en svak fjær. Etterhvert fikk de låne en enkel firetakter konvensjonell sideventil motor, som de kopierte under påskudd av at de skulle renovere motoren.[1]
Under 1910 og 20 tallet eksperimenterte motorfabrikkene med forskjellige konstruksjoner, blant annet i toppens utforming. Mens FM hadde sin T-topp, bygde Sleipner en toppventilert 5 eller 6 hk motor, med åpne vippearmer og støtstenger. Byggehøyden ble stor, og det var neppe stor gevinst effektmessig på grunn av det lave turtallet. Etterhvert fokuserte Sleipner derfor på den konvensjonelle konstruksjonen med helstøpt topp med begge ventilene på en side av sylinderen. Sleipner var en av de første som så omkonstruerte toppen med løst topplokk, noe som debuterte rett før krigen. Under 50-tallet kunne man til tider velge mellom helstøpt klassisk topp eller den nymoderne delte toppen.
De første motorene med ventilene på samme side hadde kamakselen på styrbord side, noe som ble sett på som ugunstig, kanskje på grunn av eksosen da kom ut på styrbord side og kunne komme i veien i forbindelse med fiske. Sleipner la derfor om til kamaksel på babord side sent på 20-tallet. Også tverrstilt kamaksel er kjent på den store 7-hesteren, selv om dette er et trekk som vanligvis kjennes best fra konkurrenten FM og lilleputt verkstedet Færd.
Sleipner lagde også i mange år en liten totakter på 2,5 -3 hk.
I senere tid var det de konvensjonelle motorene med kam på babord og hel eller delt topp, i størrelsene 3 hk, 3,5 hk, 4,5 hk og 5-6 hk som var storselgerne. Sleipner lagde også mange gode tosylindrede motorer.
Påhengsmotoren Aldell / Taifun
Sleipner begynte i 1955 å produsere en svensk påhengsmotor på lisens. Markedsføringen av motoren gikk under navnet Aldell. Motoren var ikke spesielt holdbar, og Sleipner satte i gang flere tiltak for å forsøke å forbedre motoren. Den fikk et nytt tennings-system, og den utenpåliggende startsnoren ble erstattet med startsnormekanisme med returfjær. Effekten ble øket fra ca 2,5 HK til 3 HK. Siden nå motoren fremsto som en helt ny og muligens bedre motor, ble den omdøpt til Taifun. Etter tre års produksjon, i 1958, var det produsert nesten 1700 motorer.
Da importrestriksjonene ble løftet, klarte ikke lenger de norske påhengsmotor-produsentene å konkurrere med de Svenske og Amerikanske, og produksjonen ble sterkt redusert og til slutt lagt helt ned.
Sleipner-modeller
Modell | Sylindre | Ytelse | Turtall | Takt | Boring | Slag | Volum | Drivstoff | Byggeår | Notat |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
1908 - | Kopi av en dansk motor | |||||||||
A | 1911 - 1923 | Kopi av Regal | ||||||||
2½ | 1 | 2½ | 2 | 83 | 83 | 448 cm³ | Bensin | Før 1945 | ||
3 | 3 | 90 | 90 | 573 cm³ | ||||||
3 | 3 | 4 | 90 | 110 | 0,7 L | |||||
3½ | 3½ | 95 | 120 | 0,85 L | ||||||
4½ | 4½ | 105 | 120 | 1,03 L | ||||||
5 | 5 | 110 | 120 | 1,14 L | ||||||
6 | 6 | 120 | 140 | 1,58 L | ||||||
7 | 7 | 127 | 150 | 1,9 L | ||||||
6/7 | 7 | 105 | 150 | 1,29 L | ||||||
5/6 | 2 | 6 | 80 | 100 | 1 L | |||||
6/9 | 9 | 90 | 120 | 1,52 L | fra 1929 | |||||
8/12 | 12 | 105 | 140 | 2,42 L | Før 1945 | |||||
PM | 1 | 10 | 2 | 160 | 180 | 3,6 L | Parafin |
Modell | Sylindre | Ytelse | Turtall | Takt | Boring | Slag | Volum | Drivstoff | Byggeår | Vekt | Produksjonstall | Notat |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
3 | 1 | 3 | 4 | 90 | 110 | 700 cm³ | Bensin | Etter 1945 | ||||
3½ | 3½ | 700 | 95 | 120 | 851 cm³ | 190 | ||||||
4½ | 4½ | 105 | 1039 cm³ | 200 | ||||||||
5/6 | 5 | 110 | 130 | 1235 cm³ | 220 | |||||||
7/8 | 8 | 125 | 150 | 1,84 L | 345 | |||||||
8 | 8 | 105 | 140 | 1,21 L | Diesel | |||||||
8/10 | 10 | 120 | 1583 cm³ | |||||||||
6/7 | 2 | 7 | 700 / 1000 | 80 | 105 | 1055 cm³ | Bensin | 205 | ||||
7/9 | 9 | 700 / 900 | 90 | 120 | 1527 cm³ | 235 | ||||||
8/11 | 11 | 95 | 120 | 1701 cm³ | 235 | |||||||
10/14 | 14 | 110 | 140 | 2661 cm³ | 385 | |||||||
Taifun | 1 | 2½ | 2 | 46 | 46 | 76 cm³ | 1956 - 1958 | ca 1700 | Påhengsmotor | |||
Acro | 4 | Diesel |
3,5HK: 1-sylindret, 4-takt bensinmotor med helstøpt sylinder og ventiler på styrbord side.
4,5HK: 1-sylindret, 4-takt bensinmotor med separat sylinder og topp med ventiler på styrbord side.
6-7HK: 2-sylindret, 4-takt bensinmotor.
10-14HK: 2-sylindret, 4-takt bensinmotor.
ALDELL: Lisensproduksjon av en Svensk påhengsmotor, ble til Taifun.
Personer
- Ole Klemsdal
- Hans Johansen
Fargekoder
NCS S 6520-G35Y |
---|
Referanser
- ↑ Per-Øistein Andreassen i Sleipner boka "I båtfolkets tjeneste i 100 år"
Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter
Første oppføring 3. aug. 2015 kl. 11:42