Sleipner Motorfabrikk: Forskjell mellom revisjoner

Fra MotorWiki
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
 
(16 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[Fil:Norge Flagg.jpg|rammeløs|48x48px|høyre]]
[[Fil:Norge Flagg.jpg|rammeløs|64x64px|høyre]]


[[Fil:1915 Sleipner.jpg|miniatyr|Reklame fra 1915]]
[[Fil:1915 Sleipner.jpg|miniatyr|Reklame fra 1915]]
[[Fil:1929 Sleipner.jpg|miniatyr|Reklame for Sleipner 6/9 fra 1929]]
[[Fil:1929 Sleipner.jpg|miniatyr|Reklame for Sleipner 6/9 fra 1929]]
[[Fil:1933 Sleipner.png|miniatyr|1933 Sleipner 2 sylindret bensinmotor]]
[[Fil:1933 Sleipner.png|miniatyr|1933 Sleipner 2 sylindret bensinmotor]]
[[Fil:1957 Sleipner Taifun.png|alt=Sleipner Taifun 1957|miniatyr|Familiens ønskedrøm, en påhenger fra Sleipner]]Sleipner ble etablert i Sarpsborg i 1908 av Ole Klemsdal og Hans Johansen. De 40 første motorene ble laget her.


Etablert i Sarpsborg i 1908 av Ole Klemsdal og Hans Johansen. De 40 første motorene ble laget her<ref>http://www.gmms.no/?id=55&title=1908%2BSleipner%2B5hk</ref>. Bedriften ble flyttet til en tomt ved Trosvikberget i Fredrikstad i 1912.
Bedriften hadde etter noen år behov for større lokaler, og flyttet til en tomt ved Trosvikberget i Fredrikstad i 1912.


Den første motoren var en 4-takt 3,5 Hk. Det ble produsert ca 20 motorer i 1908 og det samme i 1909. Motorene ble solgt hovedsaklig til små lystbåter og fiskebåter. Etterhvert som Sleipner ble mere kjent rundt om økte etterspørselen, og det ble klart for eierne at de måtte utvide fabrikken. De fant ingen passende tomt i Sarpsborg, og valgte å forpakte en tomt i Fredriksstad, der de i 1910 gikk i gang med å oppføre en ny motorfabrikk. I 1917 ble det bygget et nytt støperi og i det gamle støperiet ble omgjort til monteringsverksted. I følge en egenomtale ble det i 1919 produsert 400 motorer i størrelsen 3, 4, og 5 HK. 
Den første motoren Sleipner produserte var en 4-takt 3,5 Hk etter danske maler, med "snøfteventil" på innsuget. Det ble laget omtrent 20 motorer i 1908 og det samme i 1909. Motorene ble solgt hovedsakelig til små lystbåter og fiskebåter. Etter hvert som Sleipner ble mere kjent rundt om økte etterspørselen, og det ble klart for eierne at de måtte utvide fabrikken.  


Sleipner produserte hovedsakelig innenbords bensinmotorer i mange varianter, men de produserte også noen diesel- og påhengsmotorer, under navnet "Sleipner Taifun".  
De fant ingen passende tomt i Sarpsborg, og valgte å forpakte en tomt i Fredriksstad, der de i 1910 gikk i gang med å oppføre en ny motorfabrikk. De tok i bruk den nye fabrikken i 1912, og i 1917 ble det bygget et nytt støperi og det gamle støperiet ble omgjort til monteringsverksted. I følge en egenomtale ble det i året 1919 produsert 400 motorer i størrelsen 3, 4, og 5 HK.


En protokoll viser at bedriften i november 1967 hadde produsert til sammen 18.421 motorer. Bedriften gikk konkurs i 1976. Virksomheten ble gjenopptatt noen måneder senere, men det ble da satset på andre båtprodukter.
Sleipner produserte hovedsakelig innenbords bensinmotorer i mange varianter, men de produserte også noen diesel- og påhengsmotorer, påhengsmotorene ble markedsført under navnet "Sleipner Taifun".
 
En protokoll viser at bedriften i november 1967 hadde produsert til sammen 18.421 motorer. I 1976 var det slutt på motorproduksjonen når bedriften gikk konkurs. Slepner startet opp igjen noen måneder senere, men det ble da satset på andre båtprodukter. Sleipner lever enda i dag som utstyrsprodusent, du finner dem på https://sleipner.no/
 
== Eksperimentering ==
Den første Sleipner hadde sk. Snøfteventil, dvs at kun eksosventilen var styrt med kamaksel. Innsugsventilen åpnet seg pga vakuum i sylinderen og lukket seg pga trykket og hjulpet av en svak fjær. Etterhvert fikk de låne en enkel firetakter konvensjonell sideventil motor, som de kopierte under påskudd av at de skulle renovere motoren.<ref>Per-Øistein Andreassen i Sleipner boka "I båtfolkets tjeneste i 100 år"</ref>
 
Under 1910 og 20 tallet eksperimenterte motorfabrikkene med forskjellige konstruksjoner, blant annet i toppens utforming. Mens FM hadde sin T-topp, bygde Sleipner en toppventilert 5 eller 6 hk motor, med åpne vippearmer og støtstenger. Byggehøyden ble stor, og det var neppe stor gevinst effektmessig på grunn av det lave turtallet. Etterhvert fokuserte Sleipner derfor på den konvensjonelle konstruksjonen med helstøpt topp med begge ventilene på en side av sylinderen. Sleipner var en av de første som så omkonstruerte toppen med løst topplokk, noe som debuterte rett før krigen. Under 50-tallet kunne man til tider velge mellom helstøpt klassisk topp eller den nymoderne delte toppen.
 
De første motorene med ventilene på samme side hadde kamakselen på styrbord side, noe som ble sett på som ugunstig, kanskje på grunn av eksosen da kom ut på styrbord side og kunne komme i veien i forbindelse med fiske. Sleipner la derfor om til kamaksel på babord side sent på 20-tallet. Også tverrstilt kamaksel er kjent på den store 7-hesteren, selv om dette er et trekk som vanligvis kjennes best fra konkurrenten FM og lilleputt verkstedet Færd.
 
Sleipner lagde også i mange år en liten totakter på 2,5 -3 hk. 
 
I senere tid var det de konvensjonelle motorene med kam på babord og hel eller delt topp, i størrelsene 3 hk, 3,5 hk, 4,5 hk og 5-6 hk som var storselgerne. Sleipner lagde også mange gode tosylindrede motorer. 
 
== Påhengsmotoren Aldell / Taifun ==
Sleipner begynte i 1955 å produsere en svensk påhengsmotor på lisens. Markedsføringen av motoren gikk under navnet Aldell. Motoren var ikke spesielt holdbar, og Sleipner satte i gang flere tiltak for å forsøke å forbedre motoren. Den fikk et nytt tennings-system, og den utenpåliggende startsnoren ble erstattet med startsnormekanisme med returfjær. Effekten ble øket fra ca 2,5 HK til 3 HK. Siden nå motoren fremsto som en helt ny og muligens bedre motor, ble den omdøpt til Taifun. Etter tre års produksjon, i 1958, var det produsert nesten 1700 motorer. 
 
Da importrestriksjonene ble løftet, klarte ikke lenger de norske påhengsmotor-produsentene å konkurrere med de Svenske og Amerikanske, og produksjonen ble sterkt redusert og til slutt lagt helt ned.  


== Sleipner-modeller ==
== Sleipner-modeller ==
Linje 52: Linje 71:
|Kopi av Regal
|Kopi av Regal
|-
|-
|2,5
|
|1
| rowspan="9" |1
|2,5
|
|
|
|2
| rowspan="2" |2
|83
|83
|83
|83
|0,448 L
|448 cm³
|Bensin
| rowspan="12" |Bensin
|Før 1945
| rowspan="10" |Før 1945
|
|
|-
|-
|3
|3
|1
|3
|3
|
|
|2
|90
|90
|90
|90
|0,573 L
|573 cm³
|Bensin
|Før 1945
|
|
|-
|-
|3
|3
|1
|3
|3
|
|
|4
| rowspan="10" |4
|90
|90
|110
|110
|0,7 L
|0,7 L
|Bensin
|Før 1945
|
|
|-
|-
|3,5
|
|1
|
|3,5
|
|
|4
|95
|95
|120
|120
|0,85 L
|0,85 L
|Bensin
|Før 1945
|
|
|-
|-
|4,5
|
|1
|
|4,5
|
|
|4
|105
|105
|120
|120
|1,03 L
|1,03 L
|Bensin
|Før 1945
|
|
|-
|-
|5
|5
|1
|5
|5
|
|
|4
|110
|110
|120
|120
|1,14 L
|1,14 L
|Bensin
|Før 1945
|
|
|-
|-
|6
|6
|1
|6
|6
|
|
|4
|120
|120
|140
|140
|1,58 L
|1,58 L
|Bensin
|Før 1945
|
|
|-
|-
|7
|7
|1
|7
|7
|
|
|4
|127
|127
|150
|150
|1,9 L
|1,9 L
|Bensin
|Før 1945
|
|
|-
|-
|6/7
|6/7
|1
|7
|7
|
|
|4
|105
|105
|150
|150
|1,29 L
|1,29 L
|Diesel
|Før 1945
|
|
|-
|-
|5/6
|5/6
|2
| rowspan="3" |2
|6
|6
|
|
|4
|80
|80
|100
|100
|1 L
|1 L
|Bensin
|Før 1945
|
|
|-
|-
|6/9
|6/9
|2
|9
|9
|
|
|4
|90
|90
|120
|120
|1,52 L
|1,52 L
|Bensin
|fra 1929
|fra 1929
|
|
|-
|-
|8/12
|8/12
|2
|12
|12
|
|
|4
|105
|105
|140
|140
|2,42 L
|2,42 L
|Bensin
| rowspan="2" |Før 1945
|Før 1945
|
|
|-
|-
Linje 205: Linje 184:
|3,6 L
|3,6 L
|Parafin
|Parafin
|Før 1945
|
|
|}
|}


{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
|+Sleipner motorer eter 1945
|+Sleipner motorer etter 1945
!Modell
!Modell
!Sylindre
!Sylindre
Linje 221: Linje 199:
!Drivstoff
!Drivstoff
!Byggeår
!Byggeår
!Vekt
!Produksjonstall
!Notat
!Notat
|-
|-
|-
|3
|3
|1
| rowspan="7" |1
|3
|3
|
|
|4
| rowspan="11" |4
|90
|90
|110
|110
|0,7 L
|700 cm³
|Bensin
| rowspan="5" |Bensin
|Etter 1945
| rowspan="11" |Etter 1945
|
|
|
|
|-
|-
|3,5
|
|1
|
|3,5
| rowspan="4" |700
|95
| rowspan="2" |120
|851 cm³
|190
|
|
|4
|95
|120
|0,85 L
|Bensin
|Etter 1945
|
|
|-
|-
|4,5
|
|1
|
|4,5
|105
|1039 cm³
|200
|
|
|4
|105
|120
|1,03 L
|Bensin
|Etter 1945
|
|
|-
|-
|5/6
|5/6
|1
|5
|6
|
|4
|110
|110
|130
|130
|1,23 L
|1235 cm³
|Bensin
|220
|Etter 1945
|
|
|
|-
|-
|7/8
|7/8
|1
|8
|8
|
|4
|125
|125
|150
|150
|1,84 L
|1,84 L
|Bensin
|345
|Etter 1945
|
|
|
|-
|-
|8
|8
|1
|8
|8
|
|
|4
|105
|105
|140
| rowspan="2" |140
|1,21 L
|1,21 L
|Diesel
| rowspan="2" |Diesel
|Etter 1945
|
|
|
|
|-
|-
|8/10
|8/10
|1
|10
|10
|
|
|4
|120
|120
|140
|1583 cm³
|1,58 L
|
|Diesel
|
|Etter 1945
|
|
|-
|-
|6/7
|6/7
|2
| rowspan="4" |2
|7
|7
|
|700 / 1000
|4
|80
|80
|105
|105
|1,16 L
|1055 cm³
|Bensin
| rowspan="5" |Bensin
|Etter 1945
|205
|
|
|
|-
|-
|7/9
|7/9
|2
|9
|9
|
| rowspan="3" |700 / 900
|4
|90
|90
|120
|120
|1,52 L
|1527 cm³
|Bensin
|235
|Etter 1945
|
|
|
|-
|-
|8/11
|8/11
|2
|11
|11
|
|4
|95
|95
|120
|120
|1,7 L
|1701 cm³
|Bensin
|235
|Etter 1945
|
|
|
|-
|-
|10/14
|10/14
|2
|14
|14
|
|4
|110
|110
|140
|140
|2,66 L
|2661 cm³
|Bensin
|385
|Etter 1945
|
|
|
|-
|-
|Taifun
|Taifun
|1
| rowspan="2" |1
|2,5
|
|
|
|2
|2
|46
|46
|46
|46
|76 cm³
|1956 - 1958
|
|
|Bensin
|ca 1700
|Etter 1945
|Påhengsmotor
|Påhengsmotor
|-
|-
|Acro
|Acro
|1
|
|
|
|
Linje 377: Linje 334:
|
|
|Diesel
|Diesel
|
|
|
|
|
|
|}
|}
'''3,5HK:''' 1-sylindret, 4-takt bensinmotor med helstøpt sylinder og ventiler på styrbord side.  
'''3,5HK:''' 1-sylindret, 4-takt bensinmotor med helstøpt sylinder og ventiler på styrbord side.  


Linje 388: Linje 348:
'''10-14HK:''' 2-sylindret, 4-takt bensinmotor.
'''10-14HK:''' 2-sylindret, 4-takt bensinmotor.


'''ALDELL:''' lisensproduksjon.
'''ALDELL:''' Lisensproduksjon av en Svensk påhengsmotor, ble til Taifun.  


[[Norske motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]
== Personer ==
* [[Ole Klemsdal]]
* Hans Johansen


== Fargekoder ==
{| class="wikitable float-right"
! style="text-align:center; color:#000; background:#597A47;" | NCS S 6520-G35Y
|-
|}
*


== Referanser ==
== Referanser ==
<references />''Første oppføring 3. aug. 2015 kl. 11:42‎'' 
<references />
 
 
[[Norske motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]
 
[[Kategori:Norske motorprodusenter]]
[[Kategori:Norske motorprodusenter]]
[[Kategori:Fredrikstad]]
[[Kategori:Fredrikstad]]
[[Kategori:Østfold]]
[[Kategori:Østfold]]
''Første oppføring 3. aug. 2015 kl. 11:42‎'' 

Nåværende revisjon fra 4. okt. 2024 kl. 20:41

Norge Flagg.jpg
Reklame fra 1915
Reklame for Sleipner 6/9 fra 1929
1933 Sleipner 2 sylindret bensinmotor
Sleipner Taifun 1957
Familiens ønskedrøm, en påhenger fra Sleipner

Sleipner ble etablert i Sarpsborg i 1908 av Ole Klemsdal og Hans Johansen. De 40 første motorene ble laget her.

Bedriften hadde etter noen år behov for større lokaler, og flyttet til en tomt ved Trosvikberget i Fredrikstad i 1912.

Den første motoren Sleipner produserte var en 4-takt 3,5 Hk etter danske maler, med "snøfteventil" på innsuget. Det ble laget omtrent 20 motorer i 1908 og det samme i 1909. Motorene ble solgt hovedsakelig til små lystbåter og fiskebåter. Etter hvert som Sleipner ble mere kjent rundt om økte etterspørselen, og det ble klart for eierne at de måtte utvide fabrikken.

De fant ingen passende tomt i Sarpsborg, og valgte å forpakte en tomt i Fredriksstad, der de i 1910 gikk i gang med å oppføre en ny motorfabrikk. De tok i bruk den nye fabrikken i 1912, og i 1917 ble det bygget et nytt støperi og det gamle støperiet ble omgjort til monteringsverksted. I følge en egenomtale ble det i året 1919 produsert 400 motorer i størrelsen 3, 4, og 5 HK.

Sleipner produserte hovedsakelig innenbords bensinmotorer i mange varianter, men de produserte også noen diesel- og påhengsmotorer, påhengsmotorene ble markedsført under navnet "Sleipner Taifun".

En protokoll viser at bedriften i november 1967 hadde produsert til sammen 18.421 motorer. I 1976 var det slutt på motorproduksjonen når bedriften gikk konkurs. Slepner startet opp igjen noen måneder senere, men det ble da satset på andre båtprodukter. Sleipner lever enda i dag som utstyrsprodusent, du finner dem på https://sleipner.no/

Eksperimentering

Den første Sleipner hadde sk. Snøfteventil, dvs at kun eksosventilen var styrt med kamaksel. Innsugsventilen åpnet seg pga vakuum i sylinderen og lukket seg pga trykket og hjulpet av en svak fjær. Etterhvert fikk de låne en enkel firetakter konvensjonell sideventil motor, som de kopierte under påskudd av at de skulle renovere motoren.[1]

Under 1910 og 20 tallet eksperimenterte motorfabrikkene med forskjellige konstruksjoner, blant annet i toppens utforming. Mens FM hadde sin T-topp, bygde Sleipner en toppventilert 5 eller 6 hk motor, med åpne vippearmer og støtstenger. Byggehøyden ble stor, og det var neppe stor gevinst effektmessig på grunn av det lave turtallet. Etterhvert fokuserte Sleipner derfor på den konvensjonelle konstruksjonen med helstøpt topp med begge ventilene på en side av sylinderen. Sleipner var en av de første som så omkonstruerte toppen med løst topplokk, noe som debuterte rett før krigen. Under 50-tallet kunne man til tider velge mellom helstøpt klassisk topp eller den nymoderne delte toppen.

De første motorene med ventilene på samme side hadde kamakselen på styrbord side, noe som ble sett på som ugunstig, kanskje på grunn av eksosen da kom ut på styrbord side og kunne komme i veien i forbindelse med fiske. Sleipner la derfor om til kamaksel på babord side sent på 20-tallet. Også tverrstilt kamaksel er kjent på den store 7-hesteren, selv om dette er et trekk som vanligvis kjennes best fra konkurrenten FM og lilleputt verkstedet Færd.

Sleipner lagde også i mange år en liten totakter på 2,5 -3 hk.

I senere tid var det de konvensjonelle motorene med kam på babord og hel eller delt topp, i størrelsene 3 hk, 3,5 hk, 4,5 hk og 5-6 hk som var storselgerne. Sleipner lagde også mange gode tosylindrede motorer.

Påhengsmotoren Aldell / Taifun

Sleipner begynte i 1955 å produsere en svensk påhengsmotor på lisens. Markedsføringen av motoren gikk under navnet Aldell. Motoren var ikke spesielt holdbar, og Sleipner satte i gang flere tiltak for å forsøke å forbedre motoren. Den fikk et nytt tennings-system, og den utenpåliggende startsnoren ble erstattet med startsnormekanisme med returfjær. Effekten ble øket fra ca 2,5 HK til 3 HK. Siden nå motoren fremsto som en helt ny og muligens bedre motor, ble den omdøpt til Taifun. Etter tre års produksjon, i 1958, var det produsert nesten 1700 motorer.

Da importrestriksjonene ble løftet, klarte ikke lenger de norske påhengsmotor-produsentene å konkurrere med de Svenske og Amerikanske, og produksjonen ble sterkt redusert og til slutt lagt helt ned.

Sleipner-modeller

Sleipner motorer før 1945
Modell Sylindre Ytelse Turtall Takt Boring Slag Volum Drivstoff Byggeår Notat
1908 - Kopi av en dansk motor
A 1911 - 1923 Kopi av Regal
1 2 83 83 448 cm³ Bensin Før 1945
3 3 90 90 573 cm³
3 3 4 90 110 0,7 L
95 120 0,85 L
105 120 1,03 L
5 5 110 120 1,14 L
6 6 120 140 1,58 L
7 7 127 150 1,9 L
6/7 7 105 150 1,29 L
5/6 2 6 80 100 1 L
6/9 9 90 120 1,52 L fra 1929
8/12 12 105 140 2,42 L Før 1945
PM 1 10 2 160 180 3,6 L Parafin
Sleipner motorer etter 1945
Modell Sylindre Ytelse Turtall Takt Boring Slag Volum Drivstoff Byggeår Vekt Produksjonstall Notat
3 1 3 4 90 110 700 cm³ Bensin Etter 1945
700 95 120 851 cm³ 190
105 1039 cm³ 200
5/6 5 110 130 1235 cm³ 220
7/8 8 125 150 1,84 L 345
8 8 105 140 1,21 L Diesel
8/10 10 120 1583 cm³
6/7 2 7 700 / 1000 80 105 1055 cm³ Bensin 205
7/9 9 700 / 900 90 120 1527 cm³ 235
8/11 11 95 120 1701 cm³ 235
10/14 14 110 140 2661 cm³ 385
Taifun 1 2 46 46 76 cm³ 1956 - 1958 ca 1700 Påhengsmotor
Acro 4 Diesel

3,5HK: 1-sylindret, 4-takt bensinmotor med helstøpt sylinder og ventiler på styrbord side.

4,5HK: 1-sylindret, 4-takt bensinmotor med separat sylinder og topp med ventiler på styrbord side.

6-7HK: 2-sylindret, 4-takt bensinmotor.

10-14HK: 2-sylindret, 4-takt bensinmotor.

ALDELL: Lisensproduksjon av en Svensk påhengsmotor, ble til Taifun.

Personer

Fargekoder

NCS S 6520-G35Y

Referanser

  1. Per-Øistein Andreassen i Sleipner boka "I båtfolkets tjeneste i 100 år"


Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter


Første oppføring 3. aug. 2015 kl. 11:42‎