Mandals Motorfabrik

1918 Stiftelse av Mandals Motorfabrik

1933 - Marna - Ingen over, ingen ved siden.

Mandals Motorfabrik Klemsdal og Søstrand Mantek AS / Marna Motor AS:

Mandals Motorfabrik ble etablert i 1918. Historien skal ha det til at Ole Klemsdal, som da drev Sleipner i Fredrikstad, engang på høsten 1917 gikk og vandret rundt i Kristiansand, på utkikk etter en billig tomt, der han kunne bygge et serviceverksted for Sleipner. Han fant ikke noen tomt der, men ble fortalt at han burde reise til Mandal, for der var det billige tomter å få. Det endte med at han fikk kjøpt en tomt på Malmø i Mandal, som frem til da hadde tilhørt båtbygger Malmø. Oles sønn, Johan Klemsdal fikk til sutt ansvaret for serviceverkstedet, og de økonomiske realitetene var slik at de ikke kunne leve bare av å ha service på Sleipner, og han begynte å tegne en motor, som de skulle produsere selv. Og dermed ble det til produksjonen av motorer, som startet i 1923 under navnet Marna. Den første motoren var den etterhvert så berømte 3,5 HK, som det enda finnes eksemplarer av. Navnet på motorene kommer fra et lokalt navn for Mandalselva, Marna.

Marnamotoren ble etterhvert et ikon for hele øst- og sørlandskystens fiske- og fritidsflåte, både med sitt grønne farge og sin karakteristiske lyd. Det ble produsert over 30.000 motorer fra 3 til 48 hestekrefter før Marna gikk konkurs i 1984. Etter konkursen ble Mantek AS startet opp. Mantek produserte og solgte reservedeler til de fleste Marna-motorer. I 1994 endret firmaet navn til Marna Motor AS. I dag foregår produksjon og salg av reservedeler og en beskjeden produksjon av en 10-15 hestekrefters motor, MB 10 A. Bedriften levde videre med begrenset produksjon, service og vedlikehold.

Modeller

Hos Marna Motorfabrikk ble det først bare produsert bensinmotorer. I 1934 started de også produksjon av dieselmotorer, da de introduserte modellen ACRO. Alle motorene fra Mandals Motorfabrikk var 4-taktere:

Marna bensinmotorer

Model	Sylindre	Ytelse i HK	Turtall	Boring x Slag	Volum	Vekt	Produksjonsår	Notater
Type A	1	3,5	850	95 x			1932 -	Begge versjoner hadde helstøpt sylinder med skråstilt manifold og tennmagnet.
		4,5	850	105 x			1925 -
Type B	1	3	800
	1	5	925
	1	6					1928 - 1950	Hadde separat topp og sylinder og ble levert med tennmagnet. Kunne leveres med lukket eller åpen kobling. Bauer-Nilsentrykksmøreapparat var også et alternativ.
Type C	2	6-8		90 x			1925 -
Type F	4	16-24					1939 - 1959	Tennmagnet.
Type FF	4	24-32	1500	95 x 110	3119 cm³	450		Tennmagnet.
Type H	1	3,5	850				1932 - 1960	Hadde separat topp og sylinder og var utstyrt med tennmagnet og vertikal manifold. Koblingshus var uten egne festelabber. Basismodell hadde vekesmøring men trykksmøreapparat var også tilgjengelig (ikke Bauer-Nilsen).
		4,5	850	100 x
		5	800	110 x			1932 - 1970?
Type K	2	6-9		90 x			1932 - 1960
		8-11		100 x
Type K1	1	4	900				1947 - 1951	Tennmagnet.
Type R1	1	4 / 6	1500	90 x 100	636 cm³	180	1958 - 1970	HK-antallet ble bestemt av hvorvidt den hadde reduksjonsgir eller ikke.
Type R2	2	8 /12	1500	90 x 100	1272 cm³	235		Utstyrt med sveivstart, tennmagnet og Zenith-forgasser.
Type RG12	2	12		90 x 100			1969 - 1972	Oppgradert versjon med dynastart og tenningssystem med batteri og coil.
Type S	2	10 / 15		88,9 x			1970 -	Denne modellen er også kalt Volvo Penta MB10A eller Marna MB10A.
Type T	2	12 / 17		88,9 x			2001 -	Dette var en oppgradert versjon av type S. Den har samme boring som type S men har lengre slaglengde og litt større brennkammer.

Marna dieselmotorer

Model	Sylindre	Ytelse i HK	Turtall	Boring x Slag	Volum	Vekt	Produksjonsår	Notater
ACRO	1	5-7					1934 - 1942	En av de første kommersielle dieselmotorene produsert i Norge. Ble levert både som båt- og stasjonærmotor.
Type DV1	1	11					1954 - 1957
Type DV2	2	16
Type L2	2	18	1800	95 x 105	1488 cm³	300	1965 - 1972
Type M1	1	8 / 12					1958 - 1969
Type M2	2	16 / 24	1600	105 x 125	2165 cm³	520	1958 - 1974
Type M3	3	24 / 36	1600	105 x 125	3247 cm³	670
Type M4	4	48	1600	105 x 125	4329 cm³
Type M4T	4	60	1600	105 x 125	4329 cm³	860
Type M42	4	42					1972 - 1974	Uten turbo.
Type M58T	4	58						Med turbo.
UE 400 M	6	87	1800	107,19 x 120,65	6532 cm³	790
UE 680 M	6	156	1800	127 x 146	11097 cm³	1150
Type Y	4	200					1962 - 1963	Største motor levert fra fabrikken.
Type 8D	1	8

Nøkkelpersoner

• Ole Fritjof Klemsdal (1923 - 2008) var sønn av fabrikkeier Johan Klemsdal (1897 - 1981) og husmor Borghild Flemming (1895-1975). Foruten eierskap i bedriften var han også engasjert i politikken som representant for Høyre i Vest-Agder.
• Ole Søstrand

Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter

Kilder

http://marna.no/motorer/

Skipsfartens årbøker