Baltic-Eriksen: Forskjell mellom revisjoner
m (Kategori) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| (Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Fil:Norge Flagg.jpg|rammeløs|48x48px|høyre]] | [[Fil:Norge Flagg.jpg|rammeløs|48x48px|høyre]] | ||
[[Fil:Nidaros Stasjonærmotor.jpg|miniatyr|Nidaros stasjonærmotor (Foto: Wikipedia Commons)]] | |||
[[Fil:1918 Baltic Eriksen.jpg|miniatyr|1918 Baltic Eriksen søker folk]] | [[Fil:1918 Baltic Eriksen.jpg|miniatyr|1918 Baltic Eriksen søker folk]] | ||
[[Fil:1919 Baltic Eriksen brann.jpg|miniatyr|1919 - Baltic Eriksen opplevde brann i lageret.]] | [[Fil:1919 Baltic Eriksen brann.jpg|miniatyr|1919 - Baltic Eriksen opplevde brann i lageret.]] | ||
Nåværende revisjon fra 14. apr. 2018 kl. 22:14
A/S Eriksens Mekaniske Verksted
A/S Baltic & Eriksens Verksted
Started produksjon av stasjonære bensinmotorer (såkalt "Hit n miss" - motorer) i 1910. De tidligste motorene hadde ikke serienummer, noe de først startet systematisk med rundt 1912. Motorene var et plagiat av en amerikansk motor kalt Waterloo Boy, produsert i delstaten Iowa. Rundt 1923 ble fabrikken saksøkt av innehaverne til patenten, noe som første til opphør i produksjonen av Nidaros samme år. Totalt leverte fabrikken rundt 2000 maskiner.
Nidaros-motoren
Motoren produsert ved Baltic-Eriksen var en horisontal 4-takt bensinmotor med åpen veivhus. Motoren arbeidet etter hit n miss-prinsippet. Dette innebar at turtall på motoren ikke var styrt av forgasseren men heller i form av en setrifugalregulator påhengt tannhjulsregisteret. Når vektene på regulatoren slang seg ut mot fjærbelastning ville løfteren på støtstaget til eksosventilen bli satt ut av drift. Dette gjorde også at tennapparratet på siden av sylinderen stoppet opp. Deretter ville motoren bare gå på fysisk treghet i svinghulene til regulatoren trakk seg samme og motoren tente på nytt. Denne motoren hadde heller ingen løfter på innsugsventilen, som bare åpnet seg på vakuum. Farten og belastningen på motoren ble styrt i en kombinasjon av større eller mindre fjærbelastning på regulatoren sammen med justering av en nåleventil på forgasseren. De fleste motorene ble kjørt med batteri og spole i stedet for magnetdrift på tenningssystemet. Motorene kunne leveres på kjerre med hjul, slede eller med støpejernsbase.
Fabrikken kunne levere flere modeller. Alle motorene arbeidet etter samme prinsipp:
| Ytelse | Ca. Vekt
Kg |
Turtall | Reimskive
Diameter x Bredde |
Pris i Kr. | Notat |
|---|---|---|---|---|---|
| 2,5 HK | 300 | 350 | 260 x 150 | 400,00 | |
| 4 HK | 425 | 350 | 320 x 150 | 600,00 | 4 toppbolter |
| 6 HK | 650 | 340 | 320 x 210 | 900,00 | |
| 8 HK | 850 | 325 | 370 x 210 | 1100,00 | |
| 12 HK | 1300 | 270 | 470 x 210 | 1600,00 |
Relaterte firma
- Waterloo Gasoline Engine Company
Referanser
Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter
Første bidrag 26. jun. 2016 kl. 13:22