Mandals Motorfabrik: Forskjell mellom revisjoner
(Lagt ved manglende data i tabell over bensinmotorer.) |
(Ryddet tekst og fullført tabeller over modeller.) |
||
Linje 13: | Linje 13: | ||
== Modeller == | == Modeller == | ||
Hos Marna Motorfabrikk ble det først bare produsert bensinmotorer. I 1934 started de også produksjon av dieselmotorer, da de introduserte modellen ACRO. | Hos Marna Motorfabrikk ble det først bare produsert bensinmotorer. I 1934 started de også produksjon av dieselmotorer, da de introduserte modellen ACRO. Alle motorene fra Mandals Motorfabrikk var 4-taktere: | ||
=== Bensinmotorer === | |||
{| class="wikitable" | {| class="wikitable" | ||
|+ | |+ | ||
!Model | !Model | ||
!Sylindre | !Sylindre | ||
!Ytelse | !Ytelse | ||
i HK | |||
!Turtall | !Turtall | ||
!Boring x Slag | !Boring x Slag | ||
!Volum | !Volum | ||
!Produksjonsår | !Produksjonsår | ||
!Notater | |||
|- | |- | ||
| rowspan="2" |Type A | | rowspan="2" |Type A | ||
Linje 79: | Linje 35: | ||
| | | | ||
|1932 - | |1932 - | ||
| rowspan="2" |Begge versjoner hadde helstøpt sylinder med skråstilt manifold og tennmagnet. | |||
|- | |- | ||
|4,5 | |4,5 | ||
Linje 93: | Linje 50: | ||
| | | | ||
|1928 - 1950 | |1928 - 1950 | ||
|Hadde separat topp og sylinder og ble levert med tennmagnet. Kunne leveres med | |||
lukket eller åpen kobling. [http://semidiesel.no/Sm%C3%B8reapparater/bauer%20nielsen%20%5Bnorge%5D/galleri.html Bauer-Nilsen]trykksmøreapparat var også et alternativ. | |||
|- | |- | ||
|Type C | |Type C | ||
Linje 100: | Linje 59: | ||
|90 x | |90 x | ||
| | | | ||
|1925 - | |||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 108: | Linje 68: | ||
| | | | ||
| | | | ||
| | |1939 - 1959 | ||
|Tennmagnet. | |||
|- | |- | ||
|Type FF | |Type FF | ||
Linje 117: | Linje 78: | ||
| | | | ||
| | | | ||
|Tennmagnet. | |||
|- | |- | ||
| rowspan="3" |Type H | | rowspan="3" |Type H | ||
Linje 125: | Linje 87: | ||
| | | | ||
| rowspan="3" |1932 - 1960 | | rowspan="3" |1932 - 1960 | ||
| rowspan="3" |Hadde separat topp og sylinder og var utstyrt med tennmagnet og vertikal manifold. | |||
Koblingshus var uten egne festelabber. Basismodell hadde vekesmøring men | |||
trykksmøreapparat var også tilgjengelig (ikke Bauer-Nilsen). | |||
|- | |- | ||
|4,5 | |4,5 | ||
Linje 143: | Linje 109: | ||
| | | | ||
| rowspan="2" |1932 - 1960 | | rowspan="2" |1932 - 1960 | ||
| | |||
|- | |- | ||
|8-11 | |8-11 | ||
| | | | ||
|100 x | |100 x | ||
| | |||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 156: | Linje 124: | ||
| | | | ||
|1947 - 1951 | |1947 - 1951 | ||
|Tennmagnet. | |||
|- | |- | ||
|Type R1 | |Type R1 | ||
Linje 164: | Linje 133: | ||
| | | | ||
| rowspan="2" |1958 - 1970 | | rowspan="2" |1958 - 1970 | ||
|HK-antallet ble bestemt av hvorvidt den hadde reduksjonsgir eller ikke. | |||
|- | |- | ||
|Type R2 | |Type R2 | ||
Linje 171: | Linje 141: | ||
|90 x 100 | |90 x 100 | ||
| | | | ||
|Utstyrt med sveivstart, tennmagnet og Zenith-forgasser. | |||
|- | |- | ||
|Type RG12 | |Type RG12 | ||
Linje 179: | Linje 150: | ||
| | | | ||
|1969 - 1972 | |1969 - 1972 | ||
|Oppgradert versjon med dynastart og tenningssystem med batteri og coil. | |||
|- | |- | ||
|Type S | |Type S | ||
Linje 184: | Linje 156: | ||
|10 / 15 | |10 / 15 | ||
| | | | ||
|88,9 x | |||
| | | | ||
| | |1970 - | ||
| | |Denne modellen er også kalt Volvo Penta MB10A eller Marna MB10A. | ||
|- | |- | ||
|Type T | |Type T | ||
|4 | |4 | ||
|12 / 17 | |||
| | | | ||
| | |88,9 x | ||
| | | | ||
|2001 - | |2001 - | ||
|Dette var en oppgradert versjon av type S. Den har samme boring som type S | |||
men har lengre slaglengde og litt større brennkammer. | |||
|} | |} | ||
=== Dieselmotorer === | |||
{| class="wikitable" | {| class="wikitable" | ||
!Model | !Model | ||
!Sylindre | !Sylindre | ||
!Ytelse | !Ytelse | ||
i HK | |||
!Turtall | !Turtall | ||
!Boring x Slag | !Boring x Slag | ||
Linje 213: | Linje 192: | ||
| | | | ||
|1934 - 1942 | |1934 - 1942 | ||
| | |En av de første kommersielle dieselmotorene produsert i Norge. | ||
Ble levert både som båt- og stasjonærmotor. | |||
|- | |- | ||
|DV1 | |Type DV1 | ||
|1 | |1 | ||
|11 | |11 | ||
Linje 224: | Linje 204: | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
|DV2 | |Type DV2 | ||
|2 | |2 | ||
|16 | |16 | ||
Linje 232: | Linje 212: | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
|L2 | |Type L2 | ||
|2 | |2 | ||
|18 | |18 | ||
Linje 241: | Linje 221: | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
|M1 | |Type M1 | ||
|1 | |1 | ||
|12 | |8 / 12 | ||
| | | | ||
| | | | ||
Linje 250: | Linje 230: | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
|M2 | |Type M2 | ||
|2 | |2 | ||
|24 | |16 / 24 | ||
| | | | ||
| | | | ||
Linje 259: | Linje 239: | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
|M3 | |Type M3 | ||
|3 | |3 | ||
|36 | |24 / 36 | ||
| | | | ||
| | | | ||
Linje 267: | Linje 247: | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
|M4 | |Type M4 | ||
|4 | |4 | ||
|48 | |48 | ||
Linje 275: | Linje 255: | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
|M42 | |Type M42 | ||
|4 | |4 | ||
|42 | |42 | ||
Linje 282: | Linje 262: | ||
| | | | ||
|1972 - 1974 | |1972 - 1974 | ||
|Uten turbo. | |||
|- | |||
|Type M58T | |||
|4 | |||
|58 | |||
| | |||
| | |||
| | |||
| | | | ||
|Med turbo. | |||
|- | |- | ||
| | |Type Y | ||
|4 | |4 | ||
| | |200 | ||
| | |||
| | |||
| | |||
|1962 - 1963 | |||
|Største motor levert fra fabrikken. | |||
|- | |||
|Type 8D | |||
|1 | |||
|8 | |||
| | |||
| | | | ||
| | | | ||
| | | | ||
| | | | ||
|} | |} | ||
Revisjonen fra 8. apr. 2018 kl. 17:14
Mandals Motorfabrik Klemsdal og Søstrand Mantek AS
Marna Motor AS
Mandals Motorfabrik ble etablert i 1918. Historien skal ha det til at Ole Klemsdal, som da drev Sleipner i Fredrikstad, engang på høsten 1917 gikk og vandret rundt i Kristiansand, på utkikk etter en billig tomt, der han kunne bygge et serviceverksted for Sleipner. Han fant ikke noen tomt der, men ble fortalt at han burde reise til Mandal, for der var det billige tomter å få. Det endte med at han fikk kjøpt en tomt på Malmø i Mandal, som frem til da hadde tilhørt båtbygger Malmø. Oles sønn, Johan Klemsdal fikk til sutt ansvaret for serviceverkstedet, og de økonomiske realitetene var slik at de ikke kunne leve bare av å ha service på Sleipner, og han begynte å tegne en motor, som de skulle produsere selv. Og dermed ble det til produksjonen av motorer, som startet i 1923 under navnet Marna. Den første motoren var den etterhvert så berømte 3,5 HK, som det enda finnes eksemplarer av. Navnet på motorene kommer fra et lokalt navn for Mandalselva, Marna.
Marnamotoren ble etterhvert et ikon for hele øst- og sørlandskystens fiske- og fritidsflåte, både med sitt grønne farge og sin karakteristiske lyd. Det ble produsert over 30.000 motorer fra 3 til 48 hestekrefter før Marna gikk konkurs i 1984. Etter konkursen ble Mantek AS ble startet opp. Mantek produserte og solgte reservedeler til de fleste Marna-motorer. I 1994 endret firmaet navn til Marna Motor AS. I dag foregår produksjon og salg av reservedeler og en beskjeden produksjon av en 10-15 hestekrefters motor, MB 10 A.Bedriften levde videre med begrenset produksjon, service og vedlikehold.
Modeller
Hos Marna Motorfabrikk ble det først bare produsert bensinmotorer. I 1934 started de også produksjon av dieselmotorer, da de introduserte modellen ACRO. Alle motorene fra Mandals Motorfabrikk var 4-taktere:
Bensinmotorer
Model | Sylindre | Ytelse
i HK |
Turtall | Boring x Slag | Volum | Produksjonsår | Notater |
---|---|---|---|---|---|---|---|
Type A | 1 | 3,5 | 850 | 95 x | 1932 - | Begge versjoner hadde helstøpt sylinder med skråstilt manifold og tennmagnet. | |
4,5 | 850 | 105 x | 1925 - | ||||
Type B | 1 | 6 | 1928 - 1950 | Hadde separat topp og sylinder og ble levert med tennmagnet. Kunne leveres med
lukket eller åpen kobling. Bauer-Nilsentrykksmøreapparat var også et alternativ. | |||
Type C | 2 | 6-8 | 90 x | 1925 - | |||
Type F | 4 | 16-24 | 1939 - 1959 | Tennmagnet. | |||
Type FF | 4 | 24-32 | Tennmagnet. | ||||
Type H | 1 | 3,5 | 850 | 1932 - 1960 | Hadde separat topp og sylinder og var utstyrt med tennmagnet og vertikal manifold.
Koblingshus var uten egne festelabber. Basismodell hadde vekesmøring men trykksmøreapparat var også tilgjengelig (ikke Bauer-Nilsen). | ||
4,5 | 850 | 100 x | |||||
5 | 110 x | ||||||
Type K | 2 | 6-9 | 90 x | 1932 - 1960 | |||
8-11 | 100 x | ||||||
Type K1 | 1 | 4 | 900 | 1947 - 1951 | Tennmagnet. | ||
Type R1 | 1 | 4 / 6 | 1958 - 1970 | HK-antallet ble bestemt av hvorvidt den hadde reduksjonsgir eller ikke. | |||
Type R2 | 2 | 8 | 90 x 100 | Utstyrt med sveivstart, tennmagnet og Zenith-forgasser. | |||
Type RG12 | 2 | 12 | 90 x 100 | 1969 - 1972 | Oppgradert versjon med dynastart og tenningssystem med batteri og coil. | ||
Type S | 4 | 10 / 15 | 88,9 x | 1970 - | Denne modellen er også kalt Volvo Penta MB10A eller Marna MB10A. | ||
Type T | 4 | 12 / 17 | 88,9 x | 2001 - | Dette var en oppgradert versjon av type S. Den har samme boring som type S
men har lengre slaglengde og litt større brennkammer. |
Dieselmotorer
Model | Sylindre | Ytelse
i HK |
Turtall | Boring x Slag | Volum | Produksjonsår | Notater |
---|---|---|---|---|---|---|---|
ACRO | 1 | 5-7 | 1934 - 1942 | En av de første kommersielle dieselmotorene produsert i Norge.
Ble levert både som båt- og stasjonærmotor. | |||
Type DV1 | 1 | 11 | 1954 - 1957 | ||||
Type DV2 | 2 | 16 | |||||
Type L2 | 2 | 18 | 1965 - 1972 | ||||
Type M1 | 1 | 8 / 12 | 1958 - 1969 | ||||
Type M2 | 2 | 16 / 24 | 1958 - 1974 | ||||
Type M3 | 3 | 24 / 36 | |||||
Type M4 | 4 | 48 | |||||
Type M42 | 4 | 42 | 1972 - 1974 | Uten turbo. | |||
Type M58T | 4 | 58 | Med turbo. | ||||
Type Y | 4 | 200 | 1962 - 1963 | Største motor levert fra fabrikken. | |||
Type 8D | 1 | 8 |
Nøkkelpersoner
- Ole Fritjof Klemsdal (1923 - 2008) var sønn av fabrikkeier Johan Klemsdal (1897 - 1981) og husmor Borghild Flemming (1895-1975). Foruten eierskap i bedriften var han også engasjert i politikken som representant for Høyre i Vest-Agder.[1]
- Ole Søstrand
Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter