Toro Andersen på 27. jul. 2026 kl. 10:21

2026-07-27T10:21:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jul. 2026 kl. 10:21
Linje 358:		Linje 358:

	Ovenstående redegjørelse er ikke nogen fullstendig oversikt over alle norske motorfabrikker og de av disse fremstilte motorer; der finnes adskillig flere sådanne, som der for nærværende ikke er anledning til å vie nogen omtale.		Ovenstående redegjørelse er ikke nogen fullstendig oversikt over alle norske motorfabrikker og de av disse fremstilte motorer; der finnes adskillig flere sådanne, som der for nærværende ikke er anledning til å vie nogen omtale.
			[[Kategori:Teknisk]]

Toro Andersen på 27. jul. 2026 kl. 09:47

2026-07-27T09:47:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jul. 2026 kl. 09:47
Linje 314:		Linje 314:
	Verkstedet bygger råoljemotoren «Stabil», en 2-takt glødehodemotor. Den er en helt igjennem solid bygget motor, der fremstilles efter moderne prinsipper. Der er i konstruksjonen lagt særlig an på enkelhet. Fabrikken bygger maskiner op til ca. 300 HK. Fig. 18 viser en 2-cylindret 125 HK. «Stabil»-motor, og i fig. 19 ser man en 4-cylindret maskin direkte omstyrbar med trykkluft. I fig. 20 ser man en større farkost forsynt med 160 HK. «Stabil»-motor. Fabrikkens konstruksjoner adskiller sig forøvrig ikke særlig fra andre førsteklasses maskiner. Foruten motorer fabrikerer verkstedet en rekke maskindeler, som aksler, tannhjul og lignende, hvor på den har spesialisert sig.		Verkstedet bygger råoljemotoren «Stabil», en 2-takt glødehodemotor. Den er en helt igjennem solid bygget motor, der fremstilles efter moderne prinsipper. Der er i konstruksjonen lagt særlig an på enkelhet. Fabrikken bygger maskiner op til ca. 300 HK. Fig. 18 viser en 2-cylindret 125 HK. «Stabil»-motor, og i fig. 19 ser man en 4-cylindret maskin direkte omstyrbar med trykkluft. I fig. 20 ser man en større farkost forsynt med 160 HK. «Stabil»-motor. Fabrikkens konstruksjoner adskiller sig forøvrig ikke særlig fra andre førsteklasses maskiner. Foruten motorer fabrikerer verkstedet en rekke maskindeler, som aksler, tannhjul og lignende, hvor på den har spesialisert sig.

	==== ''A/S De Forenede motorbabrikker, Bergen'' ====		=== ''A/S De Forenede motorbabrikker, Bergen'' ===
	Fabrikken fremstiller den velanskrevne «Union»-motor. En begeistret mann fra Lofoten skriver til verkstedet:		Fabrikken fremstiller den velanskrevne «Union»-motor. En begeistret mann fra Lofoten skriver til verkstedet:

Toro Andersen på 27. jul. 2026 kl. 09:46

2026-07-27T09:46:56Z

Vis endringer

Toro Andersen på 27. jul. 2026 kl. 08:22

2026-07-27T08:22:53Z

Vis endringer

Toro Andersen på 26. jul. 2026 kl. 20:24

2026-07-26T20:24:00Z

Vis endringer

Toro Andersen på 26. jul. 2026 kl. 19:52

2026-07-26T19:52:41Z

Vis endringer

Toro Andersen: Ny side: Norske motorer. Av maskiningenior Ulf Worm-Petersen. I. Oversikt over norske motorer og motorfabrikker, deres utvikling og utbredelse samt konkurransen fra utlandet. Det var omkring arene 1904/05 vi her i landet optok fabrikasjonen av forbrenningsmotorer av 2- takttypen, den type som idag praktisk talt er enerädende innen var fiskerinæring. Tidligere var det 4-takttypen som var enerädende pa värt dengang sterkt begrensede marked Disse blev for en meget stor del dels impo…

2026-07-26T19:32:40Z

Ny side: Norske motorer. Av maskiningenior Ulf Worm-Petersen. I. Oversikt over norske motorer og motorfabrikker, deres utvikling og utbredelse samt konkurransen fra utlandet. Det var omkring arene 1904/05 vi her i landet optok fabrikasjonen av forbrenningsmotorer av 2- takttypen, den type som idag praktisk talt er enerädende innen var fiskerinæring. Tidligere var det 4-takttypen som var enerädende pa värt dengang sterkt begrensede marked Disse blev for en meget stor del dels impo…

Ny side

Norske motorer.

Av maskiningenior Ulf Worm-Petersen.

I.

Oversikt over norske motorer og motorfabrikker, deres utvikling og utbredelse samt konkurransen fra utlandet.

Det var omkring arene 1904/05 vi her i landet optok fabrikasjonen av forbrenningsmotorer av 2-

takttypen, den type som idag praktisk talt er enerädende innen var fiskerinæring.

Tidligere var det 4-takttypen som var enerädende pa värt dengang sterkt begrensede marked

Disse blev for en meget stor del dels importert fra

utlandet, kanskje vesentlig fra Danmark, og dels blev de bygget eller ofte kun sammensatt under

licens fra utenlandske fabrikker. Vär fiskerfläte var

da vesentlig en fläte under seil, og selv om maskinkraften allerede forlengst hadde begynt à vinne terreng i farkostene med de tungtbyggede og voluminose 4-taktmotorer, sä blev der dog ikke noen fart

i avlosningen fra seil til motor.

Det var forst da den enkle ventillose norskbyggede 2-taktmotor blev fremstillet fabrikkmessig, at

maskinkraften begynte sin seiersgang i vär fiskerflâte — en fläte som idag teller ca. 22 300 merkepliktige fiskefarkoster, hvorav ca. 17 500 eller omtrent 80 % er motordrevne med tilsammen over

200 000 hk., og hvor vel à merke det helt dominerende antall motorer er levert av norske verksteder

med norsk kapital og norske arbeidere og bragt pả

markedet gjennem de norske verksteders egne folk,

for endelig à bli montert i farkostene av norske

montorer for väre norske fiskere.

Det kan muligens ha sin betydning à ha dette for diet, at en sà vidt ung industri som altsà nu kan

feire sitt 25 ars jubileum, i skarp konkurranse med

utenlandsk, har vart i stand til & tilfredsstille de

strenge krav, som selvsagt stilles og mã stilles av

en sả farefull naringsvei som fiskeribedrift langs

vär varhärde og stormfulle kyst. (I ovenstäende

opgave er ikke medregnet alle de mindre farkoster,

som ikke er merkepliktige samt tallrike andre for

forskjellige piemed).

Det helt forsvinnende antall ulykker som ảr om annet finner sted i form av forlis taler ogsà sitt

tydelige sprog om en motor, som er fortrinlig avpasset for den norske kyst og for den norske fisker.

Det har gjennem ärene kanskje ikke vært for

mange omräder hvor vi har vært selvhjulpne, men

forskjellige omstendigheter har her truffet forholdsvis heldig sammen. — En sjofarende nasjon med litt av en sjomannssjel i hver kropp, en kystbefolkning som kjenner havet og dets luner — den smale

strand hvor verksted og motorkonstruktoren er inn

pả livet av sjomannen og fiskeren, hvor konstruktoren inngäende kjenner fiskerens virke og hans

krav, har alt sammen vært faktorer, som i forbindelse med planmessige forsok og, undersokelser

under dyktige ingeniprers ledelse har fremelsket vàr

fiskerimotortype av idag.

Den medfodte sjomannsmessige ansvarsfolelse

under fremstilling av motorene har kanskje, med

fiskerens tarv for die, ofte dominert pa bekostning

av det for fabrikkene rent forretningsmessig sett

gunstigste i gieblikket, idet fabrikkene ofte har hatt

vanskelige kär, men takket være ovenfor nevnte omstendigheter, har vi idag pa dette omräde en industri hvis marked, under forutsetning av en mere

gjennemfort utenriks-handelsrepresentasjon, nảr

som helst kan utvides til langt storre felter pả det

utenlandske marked.

Begynnelsen er allerede gjort av bedriftene selv,

idet flere av väre motorfabrikker eksporterer motorer, men der er ennu ikke kommet det nodvendige system i vär offentlige handelsrepresentasjon i utlandet, og bedriftene mangler ennu den nódvendige orientering for à kunne dra nytte av de utenlandske

markeder.

Det er dog ikke bare som fiskerimotorer at den

norske 2-taktmotor er slätt gjennem. Man kan

imidlertid kanskje med en viss rett si, at det var pả

grunn av sukcessen her, at den ogsä fikk anvendelse og utbredelse pa tallrike andre omräder, til stasjonært bruk som landbruksmotorer, til motor- lokomotiver, winsher og spill etc. etc., og man kan

kanskje ogsa si, at dens seiersgang i fiskerfläten

var en medvirkende arsak til at 4-taktmaskinen

efterhvert fant sig nye felter, hvor den rettelig og bedre horer hjemme, og hvor den heller ikke fullt

ut kan erstattes av 2-taktmotoren, f. eks. som mindre forgassermaskiner.

I värt lands jubileumsãr 1914 kunde vi da ogsa

mote op pa jubileumsutstillingen med en samling

motorer, som vakte beundring i alle kretser, og

med forbrukstall som var helt uovertrufne. Her

blev provet motorer med sa lave forbrukstall som 230 gr. pr. HK.t. for en 12 HK. «Levahn»-motor 0g 227 gr. pr. HK.t. for en 50 HK. «Grei»-motor. Samtlige provede motorer blev underkastet inn- gãende prover pả en provestasjon under en jury bestäende av väre dyktigste ingeniprer pả omrâdet.

Hertil kom inngaende sjopróver (prover i bảt),

hvorunder inngikk sävel fullkraftsprover som tomgangsprover samt varighets- og manoverprover etc.

Norske motorer - Sideversjonshistorikk

Toro Andersen på 27. jul. 2026 kl. 10:21

Toro Andersen på 27. jul. 2026 kl. 09:47

Toro Andersen på 27. jul. 2026 kl. 09:46

Toro Andersen på 27. jul. 2026 kl. 08:22

Toro Andersen på 26. jul. 2026 kl. 20:24

Toro Andersen på 26. jul. 2026 kl. 19:52