Nils Farstad - Sideversjonshistorikk

Toro Andersen på 6. jun. 2018 kl. 19:31

2018-06-06T19:31:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2018 kl. 19:31
Linje 15:		Linje 15:

	== Gunnja-Nils-motoren ==		== Gunnja-Nils-motoren ==
	I 1957 ble "120 HK Gunnja-Nils Diesel", som i prinsippet var en rotasjonsmotor ikke ulik Wankelmotoren, testet ved Nogva Motorfabrikk. Selv kalte Nils den for en "Semi-diesel med roterende stempel". De hadde montert en en elektromotor for å rotere motoren, som under testen ble rotert med ca 60 omdreininger i minuttet. Under testen oppsto det en skade på et lager, og testen ble avbrutt. Nils ville gjerne foreta justeringer på konstruksjonen, men det var trangt med ressursene og prosjektet ble avsluttet. Nils fortsatte med ideen på egenhånd, og søkte støtte til motoren utover 1960-tallet. Av de vi har klart å finne som har bidratt til utviklingen finner vi Sunnmøre og Romsdal Fiskarlag med 2000 kroner i 1949, Norges Sildesalgslag 2000 kroner i november 1950, og Fiskeridirektoratet. Norges Råfisklag avslo en søknad på 2000 kroner i april 1954. Fiskeribedriftenes forskningsfond ga et lån på 12000 kroner i mars 1955 ~~og hadde tidligere gitt lån på 25000~~ kroner. I 1966 søkte han Tiltaksrådet i Haram kommune om 75000 kroner.		I 1957 ble "120 HK Gunnja-Nils Diesel", som i prinsippet var en rotasjonsmotor ikke ulik Wankelmotoren, testet ved Nogva Motorfabrikk. Selv kalte Nils den for en "Semi-diesel med roterende stempel". De hadde montert en en elektromotor for å rotere motoren, som under testen ble rotert med ca 60 omdreininger i minuttet. Under testen oppsto det en skade på et lager, og testen ble avbrutt. Nils ville gjerne foreta justeringer på konstruksjonen, men det var trangt med ressursene og prosjektet ble avsluttet. Nils fortsatte med ideen på egenhånd, og søkte støtte til motoren utover 1960-tallet. Av de vi har klart å finne som har bidratt til utviklingen finner vi Sunnmøre og Romsdal Fiskarlag med 2000 kroner i 1949, Norges Sildesalgslag 2000 kroner i november 1950, og Fiskeridirektoratet. Norges Råfisklag avslo en søknad på 2000 kroner i april 1954. Fiskeribedriftenes forskningsfond ga et lån på 15000 kroner i 1952, 12000 kroner i mars 1955, 2000 kroner i 1956, 5000 kroner i 1957. I 1966 søkte han Tiltaksrådet i Haram kommune om 75000 kroner, men vi vet ikke om det kom til noe.

	I et intervju i Aftenposten i 1966, sier den da 73 år gamle Nils at tabben hans var å lage prototypen for stor, da han begynte med prototypen i 1952. Forøvrig var han intervjuet i forbindelse med at Vestre Orgel og Pianofabrikk på Haramsøy (naboøya til Lepsøya) startet opp import av NSU wankelmotorer for båtbruk.		I et intervju i Aftenposten i 1966, sier den da 73 år gamle Nils at tabben hans var å lage prototypen for stor, da han begynte med prototypen i 1952. Forøvrig var han intervjuet i forbindelse med at Vestre Orgel og Pianofabrikk på Haramsøy (naboøya til Lepsøya der Nils var fra) startet opp import av NSU wankelmotorer for båtbruk.

	== Gunnar M 14 H ==		== Gunnar M 14 H ==
Linje 26:		Linje 26:
	* Stavanger Aftenblad		* Stavanger Aftenblad
	* Bergens Tidende		* Bergens Tidende
			* Stortingsforhandlingene 1952, 1955, 1956, 1957

	[[Norske_motorprodusenter\|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]		[[Norske_motorprodusenter\|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]
	[[Kategori:Norske motorprodusenter]]		[[Kategori:Norske motorprodusenter]]
	[[Kategori:Møre og Romsdal]]		[[Kategori:Møre og Romsdal]]

Toro Andersen på 31. mai 2018 kl. 13:40

2018-05-31T13:40:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2018 kl. 13:40
Linje 8:		Linje 8:
	Nils. G. Farstad		Nils. G. Farstad

	Nils var opptatt av å utvikle en båtmotor som var mer effektiv, og etter at han kom tilbake til Amerika i 1929, ~~startet~~ han ~~arbeidet~~ med ~~å utvikle en rotasjonsmotor (som lignet på Wankelmotorprinsippet)~~. Mange mekaniske bedrifter på Sunnmøre var med på å utvikle prototypen. De som er nevnt på skiltet der prototypen står er [[Nogva]], Hjelseth, [[Knut Haahjem\|Haahjem]], Grepa, [[Volda mek. verksted\|Volda]]. Norges tekniske Høgskole var med på arbeidet og sto for de tekniske beregningene, som viste at ytelsen ville ligge et sted mellom 120 og 175 HK. De første patent-søknadene ble innlevert i 1943, og produksjon av deler startet på 1950-tallet. Prototypen var tenkt montert ombord i Farstad-familiens fiskebåt Gunnar, som erstatning for den daværende 60 HK Rekord-motoren fra [[Ole Synnes\|Synnes]]. Farstad mente at om man klarte å finne riktig form på forbrenningskammeret, så ville man får en motor med tilnærmet fullkommen spyling, og et drivstofforbruk tilsvarende dieselmotoren. Ved å bruke kulelager i konstruksjonen ville den mekaniske virkningsgraden også bli relativt høy. Volda Mek. var tidlig ute og støttet Farstad, og var tiltenkt rollen som produsent på slutten av 1940-tallet.		Nils var opptatt av å utvikle en båtmotor som var mer effektiv, og etter at han kom tilbake til Amerika i 1929 drev han som fisker, og ideen kom i følge ham selv under fiske på Grønland i 1938, da han kom over et amerikansk tidsskrift. En konstruksjon i bladet ble "snudd" litt på og i årene som kom tegnet og utviklet han ideen, med hjelp av ingeniører og andre kloke hoder i motorindustrien. Mange mekaniske bedrifter på Sunnmøre var med på å utvikle prototypen. De som er nevnt på skiltet der prototypen står er [[Nogva]], Hjelseth, [[Knut Haahjem\|Haahjem]], Grepa, [[Volda mek. verksted\|Volda]]. Norges tekniske Høgskole var med på arbeidet og sto for de tekniske beregningene, som viste at ytelsen ville ligge et sted mellom 120 og 175 HK. De første patent-søknadene ble innlevert i 1943, og produksjon av deler startet på 1950-tallet. Prototypen var tenkt montert ombord i Farstad-familiens fiskebåt Gunnar, som erstatning for den daværende 60 HK Rekord-motoren fra [[Ole Synnes\|Synnes]]. Farstad mente at om man klarte å finne riktig form på forbrenningskammeret, så ville man får en motor med tilnærmet fullkommen spyling, og et drivstofforbruk tilsvarende dieselmotoren. Ved å bruke kulelager i konstruksjonen ville den mekaniske virkningsgraden også bli relativt høy. Volda Mek. var tidlig ute og støttet Farstad, og var tiltenkt rollen som produsent på slutten av 1940-tallet.

	Nils G. Farstad slet med å finne støtte økonomisk for å videreutvikle ideen sin, og han søkte støtte der det var mulig å søke støtte. I et utdrag av søknaden i Moss avis i november 1949 står det følgende;		Nils G. Farstad slet med å finne støtte økonomisk for å videreutvikle ideen sin, og han søkte støtte der det var mulig å søke støtte. I et utdrag av søknaden i Moss avis i november 1949 står det følgende;

	''"Det primære med denne motoren er at den ikke har opp-nedgående stempler. Motoren vil etter beregningene føre til mindre forbruk av brenn-, og smøreoljer. For smøreoljens vedkommende blir det færre lager og hele smørningen kan med letthet gjøres automatisk, ved bruk av rullelager i stedet for glidelager. Det mekaniske tap blir også mindre. Når det gjelder brennselet er det vanskelig å beregne sparingen. Kan en finne en heldig form til brennrommet vil en med den nesten fullkomne spylingen en her har, komme minst like lavt med forbruket som ved en dieselmotor. Ved at stemplene er roterende vil en få en bedre mekanisk virkningsgrad. Utbrenning av veivlager og veivakselbrudd vil være helt utelukket. Volda motorfabrikk har sagt seg villig til å lage motoren når tegningene blir endelig ferdige."''		''"Det primære med denne motoren er at den ikke har opp-nedgående stempler. Motoren vil etter beregningene føre til mindre forbruk av brenn-, og smøreoljer. For smøreoljens vedkommende blir det færre lager og hele smørningen kan med letthet gjøres automatisk, ved bruk av rullelager i stedet for glidelager. Det mekaniske tap blir også mindre. Når det gjelder brennselet er det vanskelig å beregne sparingen. Kan en finne en heldig form til brennrommet vil en med den nesten fullkomne spylingen en her har, komme minst like lavt med forbruket som ved en dieselmotor. Ved at stemplene er roterende vil en få en bedre mekanisk virkningsgrad. Utbrenning av veivlager og veivakselbrudd vil være helt utelukket. Volda motorfabrikk har sagt seg villig til å lage motoren når tegningene blir endelig ferdige."''


	== Gunnja-Nils-motoren ==		== Gunnja-Nils-motoren ==
	I 1957 ble "120 HK Gunnja-Nils Diesel", som i prinsippet var en ~~Wankelmotor~~ testet ved Nogva Motorfabrikk. De hadde montert en en elektromotor for å rotere motoren, som under testen ble rotert med ca 60 omdreininger i minuttet. Under testen oppsto det en skade på et lager, og testen ble avbrutt. Nils ville gjerne foreta justeringer på konstruksjonen, men det var trangt med ressursene og prosjektet ble avsluttet.		I 1957 ble "120 HK Gunnja-Nils Diesel", som i prinsippet var en rotasjonsmotor ikke ulik Wankelmotoren, testet ved Nogva Motorfabrikk. Selv kalte Nils den for en "Semi-diesel med roterende stempel". De hadde montert en en elektromotor for å rotere motoren, som under testen ble rotert med ca 60 omdreininger i minuttet. Under testen oppsto det en skade på et lager, og testen ble avbrutt. Nils ville gjerne foreta justeringer på konstruksjonen, men det var trangt med ressursene og prosjektet ble avsluttet. Nils fortsatte med ideen på egenhånd, og søkte støtte til motoren utover 1960-tallet. Av de vi har klart å finne som har bidratt til utviklingen finner vi Sunnmøre og Romsdal Fiskarlag med 2000 kroner i 1949, Norges Sildesalgslag 2000 kroner i november 1950, og Fiskeridirektoratet. Norges Råfisklag avslo en søknad på 2000 kroner i april 1954. Fiskeribedriftenes forskningsfond ga et lån på 12000 kroner i mars 1955 og hadde tidligere gitt lån på 25000 kroner. I 1966 søkte han Tiltaksrådet i Haram kommune om 75000 kroner.

	~~Prosjektet hadde fått støtte fra Sunnmøre og Romsdal Fiskarlag med 2000 kroner~~ i ~~1949~~, ~~Norges Råfisklag~~, ~~Norges Sildesalgslag 2000 kroner~~ i ~~november 1950,~~ og ~~Fiskeridirektoratet~~.		I et intervju i Aftenposten i 1966, sier den da 73 år gamle Nils at tabben hans var å lage prototypen for stor, da han begynte med prototypen i 1952. Forøvrig var han intervjuet i forbindelse med at Vestre Orgel og Pianofabrikk på Haramsøy (naboøya til Lepsøya) startet opp import av NSU wankelmotorer for båtbruk.

	== Gunnar M 14 H ==		== Gunnar M 14 H ==

Toro Andersen på 31. mai 2018 kl. 13:05

2018-05-31T13:05:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2018 kl. 13:05
Linje 8:		Linje 8:
	Nils. G. Farstad		Nils. G. Farstad

	Nils var opptatt av å utvikle en båtmotor som var mer effektiv, og etter at han kom tilbake til Amerika i 1929, startet han arbeidet med å utvikle en rotasjonsmotor (Wankelmotorprinsippet). Mange mekaniske bedrifter på Sunnmøre var med på å utvikle prototypen. De som er nevnt på skiltet der prototypen står er [[Nogva]], Hjelseth, [[Knut Haahjem\|Haahjem]], Grepa, [[Volda mek. verksted\|Volda]]. Norges tekniske Høgskole var med på arbeidet og sto for de tekniske beregningene, som viste at ytelsen ville ligge et sted mellom 120 og 175 HK. De første ~~patentsøknadene~~ ble innlevert i 1943, og produksjon av deler startet på 1950-tallet. Prototypen var tenkt montert ombord i Farstad-familiens fiskebåt Gunnar, som erstatning for den daværende 60 HK Rekord-motoren fra [[Ole Synnes\|Synnes]].		Nils var opptatt av å utvikle en båtmotor som var mer effektiv, og etter at han kom tilbake til Amerika i 1929, startet han arbeidet med å utvikle en rotasjonsmotor (som lignet på Wankelmotorprinsippet). Mange mekaniske bedrifter på Sunnmøre var med på å utvikle prototypen. De som er nevnt på skiltet der prototypen står er [[Nogva]], Hjelseth, [[Knut Haahjem\|Haahjem]], Grepa, [[Volda mek. verksted\|Volda]]. Norges tekniske Høgskole var med på arbeidet og sto for de tekniske beregningene, som viste at ytelsen ville ligge et sted mellom 120 og 175 HK. De første patent-søknadene ble innlevert i 1943, og produksjon av deler startet på 1950-tallet. Prototypen var tenkt montert ombord i Farstad-familiens fiskebåt Gunnar, som erstatning for den daværende 60 HK Rekord-motoren fra [[Ole Synnes\|Synnes]]. Farstad mente at om man klarte å finne riktig form på forbrenningskammeret, så ville man får en motor med tilnærmet fullkommen spyling, og et drivstofforbruk tilsvarende dieselmotoren. Ved å bruke kulelager i konstruksjonen ville den mekaniske virkningsgraden også bli relativt høy. Volda Mek. var tidlig ute og støttet Farstad, og var tiltenkt rollen som produsent på slutten av 1940-tallet.

			Nils G. Farstad slet med å finne støtte økonomisk for å videreutvikle ideen sin, og han søkte støtte der det var mulig å søke støtte. I et utdrag av søknaden i Moss avis i november 1949 står det følgende;

			''"Det primære med denne motoren er at den ikke har opp-nedgående stempler. Motoren vil etter beregningene føre til mindre forbruk av brenn-, og smøreoljer. For smøreoljens vedkommende blir det færre lager og hele smørningen kan med letthet gjøres automatisk, ved bruk av rullelager i stedet for glidelager. Det mekaniske tap blir også mindre. Når det gjelder brennselet er det vanskelig å beregne sparingen. Kan en finne en heldig form til brennrommet vil en med den nesten fullkomne spylingen en her har, komme minst like lavt med forbruket som ved en dieselmotor. Ved at stemplene er roterende vil en få en bedre mekanisk virkningsgrad. Utbrenning av veivlager og veivakselbrudd vil være helt utelukket. Volda motorfabrikk har sagt seg villig til å lage motoren når tegningene blir endelig ferdige."''


Linje 14:		Linje 18:
	I 1957 ble "120 HK Gunnja-Nils Diesel", som i prinsippet var en Wankelmotor testet ved Nogva Motorfabrikk. De hadde montert en en elektromotor for å rotere motoren, som under testen ble rotert med ca 60 omdreininger i minuttet. Under testen oppsto det en skade på et lager, og testen ble avbrutt. Nils ville gjerne foreta justeringer på konstruksjonen, men det var trangt med ressursene og prosjektet ble avsluttet.		I 1957 ble "120 HK Gunnja-Nils Diesel", som i prinsippet var en Wankelmotor testet ved Nogva Motorfabrikk. De hadde montert en en elektromotor for å rotere motoren, som under testen ble rotert med ca 60 omdreininger i minuttet. Under testen oppsto det en skade på et lager, og testen ble avbrutt. Nils ville gjerne foreta justeringer på konstruksjonen, men det var trangt med ressursene og prosjektet ble avsluttet.

	Prosjektet hadde fått støtte fra Sunnmøre og Romsdal Fiskarlag, Norges Råfisklag, Norges Sildesalgslag, og Fiskeridirektoratet.		Prosjektet hadde fått støtte fra Sunnmøre og Romsdal Fiskarlag med 2000 kroner i 1949, Norges Råfisklag, Norges Sildesalgslag 2000 kroner i november 1950, og Fiskeridirektoratet.

	== Gunnar M 14 H ==		== Gunnar M 14 H ==
	Gunnar ble bygget av Stenødegård i Tresfjorden i 1914. Ved stabelavløp var den 44 fot, og var utstyrt med en 14 HK Dan motor. Båten ble bygget til brødrene Andreas G, Nils G, og Gustav G. (ser du et mønster?) Farstad. Både Nils G, og Gustav G. reiste senere til Amerika, og Andreas G overtok da båten. Gunnar ble ombygget i 1936, motoren ble byttet ut med en 60 HK Synnes, og båten ble forlenget til 62 fot. I forbindelse med ombyggingen kjøpte Gunnar N Farstad seg inn. I 1952 kjøpte Gunnar N en part i Nolsøy, og Andreas drev vidre alene frem til han døde. Da overtok Martin Farstad båten, som senere ble solgt til Trøndelag.		Gunnar ble bygget av Stenødegård i Tresfjorden i 1914. Ved stabelavløp var den 44 fot, og var utstyrt med en 14 HK Dan motor. Båten ble bygget til brødrene Andreas G, Nils G, og Gustav G. (ser du et mønster?) Farstad. Både Nils G, og Gustav G. reiste senere til Amerika, og Andreas G overtok da båten. Gunnar ble ombygget i 1936, motoren ble byttet ut med en 60 HK Synnes, og båten ble forlenget til 62 fot. I forbindelse med ombyggingen kjøpte Gunnar N Farstad seg inn. I 1952 kjøpte Gunnar N en part i Nolsøy, og Andreas drev vidre alene frem til han døde. Da overtok Martin Farstad båten, som senere ble solgt til Trøndelag.

			== Kilder ==
			* Nordlandsposten 8. desember 1949
			* Stavanger Aftenblad
			* Bergens Tidende
	[[Norske_motorprodusenter\|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]		[[Norske_motorprodusenter\|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]

	[[Kategori:Norske motorprodusenter]]		[[Kategori:Norske motorprodusenter]]
	[[Kategori:Møre og Romsdal]]		[[Kategori:Møre og Romsdal]]

Toro Andersen på 29. mai 2018 kl. 10:24

2018-05-29T10:24:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2018 kl. 10:24
Linje 3:		Linje 3:
	[[Fil:1949 Nils G Farstad.png\|miniatyr\|Nils G. Farstad 1949]]		[[Fil:1949 Nils G Farstad.png\|miniatyr\|Nils G. Farstad 1949]]
	[[Fil:1949 Kysten rundt - Nils Farstad.png\|alt=Avisnotis i Fiskaren 1. desember 1949\|miniatyr\|Avisnotis i Fiskaren 1. desember 1949]]		[[Fil:1949 Kysten rundt - Nils Farstad.png\|alt=Avisnotis i Fiskaren 1. desember 1949\|miniatyr\|Avisnotis i Fiskaren 1. desember 1949]]
			[[Fil:1954 Nils G. Farstad.png\|alt=Arbeidet med motoren går fremover\|miniatyr\|Arbeidet med motoren går fremover (1954)]]

Toro Andersen på 29. mai 2018 kl. 10:22

2018-05-29T10:22:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2018 kl. 10:22
Linje 1:		Linje 1:
			[[Fil:Norge Flagg.jpg\|rammeløs\|48x48px\|høyre]]

	[[Fil:1949 Nils G Farstad.png\|miniatyr\|Nils G. Farstad 1949]]		[[Fil:1949 Nils G Farstad.png\|miniatyr\|Nils G. Farstad 1949]]
	[[Fil:1949 Kysten rundt - Nils Farstad.png\|alt=Avisnotis i Fiskaren 1. desember 1949\|miniatyr\|Avisnotis i Fiskaren 1. desember 1949]]		[[Fil:1949 Kysten rundt - Nils Farstad.png\|alt=Avisnotis i Fiskaren 1. desember 1949\|miniatyr\|Avisnotis i Fiskaren 1. desember 1949]]
	~~[[Fil:Norge Flagg.jpg\|rammeløs\|48x48px\|høyre]]~~

Toro Andersen på 29. mai 2018 kl. 10:19

2018-05-29T10:19:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2018 kl. 10:19
Linje 6:		Linje 6:
	Nils. G. Farstad		Nils. G. Farstad

	Nils var opptatt av å utvikle en båtmotor som var mer effektiv, og etter at han kom tilbake til Amerika i 1929, startet han arbeidet med å utvikle en rotasjonsmotor. Mange mekaniske bedrifter på Sunnmøre var med på å utvikle prototypen. De som er nevnt på skiltet der prototypen står er [[Nogva]], Hjelseth, [[Knut Haahjem\|Haahjem]], Grepa, [[Volda mek. verksted\|Volda]]. Norges tekniske Høgskole var med på arbeidet og sto for de tekniske beregningene, som viste at ytelsen ville ligge et sted mellom 120 og 175 HK. De første patentsøknadene ble ~~innlbevert~~ i 1943, og produksjon av deler startet på 1950-tallet. Prototypen var tenkt montert ombord i Farstad-familiens fiskebåt Gunnar, som ~~erstattning~~ for den daværende 60 HK Rekord-motoren fra [[Ole Synnes\|Synnes]].		Nils var opptatt av å utvikle en båtmotor som var mer effektiv, og etter at han kom tilbake til Amerika i 1929, startet han arbeidet med å utvikle en rotasjonsmotor (Wankelmotorprinsippet). Mange mekaniske bedrifter på Sunnmøre var med på å utvikle prototypen. De som er nevnt på skiltet der prototypen står er [[Nogva]], Hjelseth, [[Knut Haahjem\|Haahjem]], Grepa, [[Volda mek. verksted\|Volda]]. Norges tekniske Høgskole var med på arbeidet og sto for de tekniske beregningene, som viste at ytelsen ville ligge et sted mellom 120 og 175 HK. De første patentsøknadene ble innlevert i 1943, og produksjon av deler startet på 1950-tallet. Prototypen var tenkt montert ombord i Farstad-familiens fiskebåt Gunnar, som erstatning for den daværende 60 HK Rekord-motoren fra [[Ole Synnes\|Synnes]].


	== Gunnja-Nils-motoren ==		== Gunnja-Nils-motoren ==
	I 1957 ble "120 HK Gunnja-Nils Diesel" testet ved Nogva Motorfabrikk. De hadde montert en en elektromotor for å rotere motoren, som under testen ble rotert med ca 60 omdreininger i minuttet. Under testen oppsto det en skade på et lager, og testen ble avbrutt. Nils ville gjerne foreta justeringer på konstruksjonen, men det var trangt med ressursene og prosjektet ble avsluttet.		I 1957 ble "120 HK Gunnja-Nils Diesel", som i prinsippet var en Wankelmotor testet ved Nogva Motorfabrikk. De hadde montert en en elektromotor for å rotere motoren, som under testen ble rotert med ca 60 omdreininger i minuttet. Under testen oppsto det en skade på et lager, og testen ble avbrutt. Nils ville gjerne foreta justeringer på konstruksjonen, men det var trangt med ressursene og prosjektet ble avsluttet.

	Prosjektet hadde fått støtte fra Sunnmøre og Romsdal Fiskarlag, Norges Råfisklag, Norges Sildesalgslag, og Fiskeridirektoratet.		Prosjektet hadde fått støtte fra Sunnmøre og Romsdal Fiskarlag, Norges Råfisklag, Norges Sildesalgslag, og Fiskeridirektoratet.

Toro Andersen på 29. mai 2018 kl. 10:15

2018-05-29T10:15:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2018 kl. 10:15
Linje 1:		Linje 1:
			[[Fil:1949 Nils G Farstad.png\|miniatyr\|Nils G. Farstad 1949]]
			[[Fil:1949 Kysten rundt - Nils Farstad.png\|alt=Avisnotis i Fiskaren 1. desember 1949\|miniatyr\|Avisnotis i Fiskaren 1. desember 1949]]
	[[Fil:Norge Flagg.jpg\|rammeløs\|48x48px\|høyre]]		[[Fil:Norge Flagg.jpg\|rammeløs\|48x48px\|høyre]]

Toro Andersen på 28. mai 2018 kl. 07:10

2018-05-28T07:10:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2018 kl. 07:10
Linje 18:		Linje 18:

	[[Kategori:Norske motorprodusenter]]		[[Kategori:Norske motorprodusenter]]
			[[Kategori:Møre og Romsdal]]

Toro Andersen på 28. mai 2018 kl. 06:59

2018-05-28T06:59:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2018 kl. 06:59
Linje 11:		Linje 11:

	Prosjektet hadde fått støtte fra Sunnmøre og Romsdal Fiskarlag, Norges Råfisklag, Norges Sildesalgslag, og Fiskeridirektoratet.		Prosjektet hadde fått støtte fra Sunnmøre og Romsdal Fiskarlag, Norges Råfisklag, Norges Sildesalgslag, og Fiskeridirektoratet.

			== Gunnar M 14 H ==
			Gunnar ble bygget av Stenødegård i Tresfjorden i 1914. Ved stabelavløp var den 44 fot, og var utstyrt med en 14 HK Dan motor. Båten ble bygget til brødrene Andreas G, Nils G, og Gustav G. (ser du et mønster?) Farstad. Både Nils G, og Gustav G. reiste senere til Amerika, og Andreas G overtok da båten. Gunnar ble ombygget i 1936, motoren ble byttet ut med en 60 HK Synnes, og båten ble forlenget til 62 fot. I forbindelse med ombyggingen kjøpte Gunnar N Farstad seg inn. I 1952 kjøpte Gunnar N en part i Nolsøy, og Andreas drev vidre alene frem til han døde. Da overtok Martin Farstad båten, som senere ble solgt til Trøndelag.

	[[Norske_motorprodusenter\|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]		[[Norske_motorprodusenter\|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]

	[[Kategori:Norske motorprodusenter]]		[[Kategori:Norske motorprodusenter]]

Toro Andersen på 28. mai 2018 kl. 06:39

2018-05-28T06:39:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2018 kl. 06:39
Linje 4:		Linje 4:
	Nils. G. Farstad		Nils. G. Farstad

	Nils var opptatt av å utvikle en båtmotor som var mer effektiv, og etter at han kom tilbake til Amerika i 1929, startet han arbeidet med å utvikle en rotasjonsmotor. Mange mekaniske bedrifter på Sunnmøre var med på å utvikle prototypen. De som er nevnt på skiltet der prototypen står er [[Nogva]], Hjelseth, [[Knut Haahjem\|Haahjem]], Grepa, [[Volda mek. verksted\|Volda]]. Norges tekniske Høgskole var med på arbeidet og sto for de tekniske beregningene, som viste at ytelsen ville ligge et sted mellom 120 og 175 HK.		Nils var opptatt av å utvikle en båtmotor som var mer effektiv, og etter at han kom tilbake til Amerika i 1929, startet han arbeidet med å utvikle en rotasjonsmotor. Mange mekaniske bedrifter på Sunnmøre var med på å utvikle prototypen. De som er nevnt på skiltet der prototypen står er [[Nogva]], Hjelseth, [[Knut Haahjem\|Haahjem]], Grepa, [[Volda mek. verksted\|Volda]]. Norges tekniske Høgskole var med på arbeidet og sto for de tekniske beregningene, som viste at ytelsen ville ligge et sted mellom 120 og 175 HK. De første patentsøknadene ble innlbevert i 1943, og produksjon av deler startet på 1950-tallet. Prototypen var tenkt montert ombord i Farstad-familiens fiskebåt Gunnar, som erstattning for den daværende 60 HK Rekord-motoren fra [[Ole Synnes\|Synnes]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2018 kl. 10:24
Linje 3:		Linje 3:
	[[Fil:1949 Nils G Farstad.png\|miniatyr\|Nils G. Farstad 1949]]		[[Fil:1949 Nils G Farstad.png\|miniatyr\|Nils G. Farstad 1949]]
	[[Fil:1949 Kysten rundt - Nils Farstad.png\|alt=Avisnotis i Fiskaren 1. desember 1949\|miniatyr\|Avisnotis i Fiskaren 1. desember 1949]]		[[Fil:1949 Kysten rundt - Nils Farstad.png\|alt=Avisnotis i Fiskaren 1. desember 1949\|miniatyr\|Avisnotis i Fiskaren 1. desember 1949]]
			[[Fil:1954 Nils G. Farstad.png\|alt=Arbeidet med motoren går fremover\|miniatyr\|Arbeidet med motoren går fremover (1954)]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2018 kl. 10:22
Linje 1:		Linje 1:
			[[Fil:Norge Flagg.jpg\|rammeløs\|48x48px\|høyre]]

	[[Fil:1949 Nils G Farstad.png\|miniatyr\|Nils G. Farstad 1949]]		[[Fil:1949 Nils G Farstad.png\|miniatyr\|Nils G. Farstad 1949]]
	[[Fil:1949 Kysten rundt - Nils Farstad.png\|alt=Avisnotis i Fiskaren 1. desember 1949\|miniatyr\|Avisnotis i Fiskaren 1. desember 1949]]		[[Fil:1949 Kysten rundt - Nils Farstad.png\|alt=Avisnotis i Fiskaren 1. desember 1949\|miniatyr\|Avisnotis i Fiskaren 1. desember 1949]]
	~~[[Fil:Norge Flagg.jpg\|rammeløs\|48x48px\|høyre]]~~